pedal skrev:
Tverrsnitt: Jeg påpekte en gang at skinneffekten kunne være en faktor hvorfor tykke ledere låter annerledes enn tynne, og at dette var målbart. Det ble parert med at forskjellene var for små i det hørbare området.
Ledere: Når vi kommer inn på hvorfor sølvkabler ofte låter bedre enn kobber, så blir det bortforklart med at det er bare snakk om "10%" forskjellig lederevne, og at man da kan kappe ned kabelens lengde med 10% og få samme effekt.
Geometri: Det er mange måter å fordele lederne på. Tynne, tykke, flettede, tvinnede, rette, flate, runde, ovale, etc. Dette blir også forsøkt latterliggjort.
Mekanikk/mikrofoni: At signalkabler kan plukke opp vibrasjoner, og at lederne kan vibrere i forhold til hverandre. -Latterliggjort og avskrevet til "ikke-målbart". (se over).
Dielektrikum: Det er en kjent sak at isolasjonsmaterialet påvirker lyden. Ikke bare på kabler, men også på småkomponenter og kretskort, hvor Teflon regnes blant det best. Men neida, det blir sikkert avskrevet av KJ og Rhesus som en knappenål i kanondrønn, under den teoretiske målegrense.
---------
Nå er det strengt ikke noe "must" å finne en forklaring. At et fåtall kabelfornektere ikke vil være med på leken, er jo ikke til hinder for resten av bransjen og alle entusiaster som tar kabelforskjeller på alvor.
Hva om disse effektene faktisk er i størrelesorden "fluefis i kanondrønn"(*) eller lignende? Selv om noen presenterte et fint sett med beregninger, målinger osv som viste at disse effektene er så minimale - ville du da forkaste disse kandidatene og se deg om andre steder for en forklaring? Don't think so.
Denne delen av hobbyen er først og fremst kjennetegnet av en tilnærmet total mangel på forsåelse for proporsjoner. Det diskuteres ledninger med avvik i frekvensresponsen på kanskje 0.02dB mindre enn hva det absolutt billigste man kan få tak i på den dårlig dag. De samme eierene av disse kostbare ledningsstumpene har åpenbart ingen problemer med å bruke høyttalerelementer med avvik i kurven som er mange, mange ganger større - ei heller å plassere disse i en vanlig norsk stue hvor responsen som når lytteren har fått avvik som er enda mange, mange, mange, mange, mange ganger større. Om man etterlyser en teknisk/ingeniørmessig forklaring på effektene av elektriske/fysiske parametere ved kablagen så er svaret ganske enkelt: Det blir bare for dumt, effektene er så små og så perifere at det ikke er vits å bruke noe energi på, ressursene kan med fordel settes inn helt andre steder. Når man velger å bruke begreper som skineffekt, mikrofoni, propagasjonshastihet, båndbredde, støy, frekvensgang, dynamikk osv, osv så har man beveget seg over i den tekniske sfære, om man ikke liker de svarene rådende teori og praksis på områdene gir, så får man heller dikte opp noen egne begreper det ikke finnes noen teori for - alternativt vise hvorfor rådende teori på området er feil eller har hull - en praksis jeg ikke vil anbefale. "Fot", "godfølelse", "musikalsk", "engasjerende" er eksempler på flotte altnernative begreper i så måte. De er ikke definerte og enhver kabeleier kan legge akkurat hva han måtte føle for i de.
Man trenger faktisk ikke et eneste vekttall teknisk utdannelse for å komme frem til den konklusjonen, det holder lenge med en liten dose sunn fornuft. Av de lydmessige utfordringene folk har spurt om på dette forum, så tror jeg det knapt er noen som ikke av en eller annen har blitt forsøkt løst med å bytte en eller annen kabel. For lite bass? Prøv en annen kabel. Slank mellomtone? Prøv en annen kabel. Skrikende topp? Prøv en annen kabel. Låter anlegget daft og uengasjerende? Prøv en annen kabel.
Fra min tid på universitetet så var hardcore-HiFi-miljøet en standig joke blant de som studerte elektronikk, digitalteknikk og andre relevante tema. Det er muligens en grunn til det.
Jeg vedder mye på at avvikene mellom to ulike eksemplarer av samme produkt er større enn hva som er tilfelle mellom to tilfeldig valgte HiFi-kabler som er noenlunde egnet til bruksområdet. Hvorfor er det ingen som diskuterer jakten på "gulleksemplaret" av det produktet man har sett seg ut? Toleransene på de aktive komponentene som brukes er gjerne oppgitt i +/- ganske mange % i forhold til spesifisert verdi, det ser ikke ut til å plage noen nevneverdig.
*) Fritt etter hukommelsen fra min tid i Feltartilleriet mener jeg å huske at smellet en(?) meter til siden fra kanonmunningen på en M155 selvdreven howitzer er 160dB. Det er en sak som er i stand til å sende en 155 millimeter kalliber 43 kilo tung granat ca 30 kilometer bort.