Juss og økonomi Hva er spareraten din?

Hva er din sparerate?

  • Negativ

    Stemmer: 9 19.6%
  • 0-10%

    Stemmer: 7 15.2%
  • 10-20%

    Stemmer: 9 19.6%
  • 20-30%

    Stemmer: 12 26.1%
  • 40-50%

    Stemmer: 4 8.7%
  • 50% +

    Stemmer: 5 10.9%

  • Totalt antall stemmer
    46
  • Avstemningen er stengt .

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • C

    Cyber

    Gjest
    Spørsmålet da er når du trenger pengene. 10 år? aksjefond er garantert vinner. 5 år? aksjefond er trolig vinneren, men kombinasjonsfond er tryggere. Skal du ha pengene om 2 år så er bankinnskudd kurant, alternativt obligasjoner hvis du tåler en viss risiko.
    Det er ikke så vanskelig å finne 10-års perioder hvor banksparing har slått aksjefond, men da har gjerne rentenivået vært betydelig høyere enn i dag også. Så "garantert" er nok å ta litt sterkt i, men ikke veldig langt fra sannheten om man ser på hva som har skjedd historisk.
    Aksjefond er best over tid historisk, men på spørsmålet om å gå inn i markedet nå så tilsier et blikk på grafen for SP500 fra 1985 til i dag at vi er "veldig høyt oppe", spesielt det siste racet fra januar 2019 til januar 2020. Ser man på P/E multiplene som Amazon handles på nå f.eks. så er det ikke sunne nivåer.

    Jeg tror det er fornuftig å stå utenfor litt til nå, men det har jeg trodd en stund så ikke stol på meg. :)
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.295
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Utfordringen er at over tid så vil de som sitter i aksjefond tjene bedre selv med disse krakkene og korreksjonene enn de med bankinnskudd.
    Det er et udiskutabelt faktum som gjelder for regelmessig sparing. Dillemmaet er jo dersom man allerede har en en liten sum.
    Spørsmålet da er når du trenger pengene. 10 år? aksjefond er garantert vinner. 5 år? aksjefond er trolig vinneren, men kombinasjonsfond er tryggere. Skal du ha pengene om 2 år så er bankinnskudd kurant, alternativt obligasjoner hvis du tåler en viss risiko.
    Spørsmålet er jo alltid "når trenger man pengene"? Det er ikke alltid så lett å vite på forhånd. Jeg hadde i utgangspunket kort tidshorisont da jeg hadde tenkt å kjøpe både bil og hytte. Lysten på dette har dabbet av i takt med økt innhold på sparekontoen. Problemstillingen min er derfor "når skal jeg sette dette inn i indeksfond?" I en slik situasjon blir timingen litt mer vesentlig og jeg føler meg ikke trygg på at verdensøkonomien kan vokse inn i himmelen. Uten å være en ekspert på dette er jeg allerede veldig overrasket over hvor bra det har gått med impulsive gærninger ved roret både i USA og Europa, handelskrig, Brexit, kapring av oljetankere, bombing av raffinerier og økt politisk spenning.

    Forøvrig er det klart beste sparetipset å ikke bruke opp hele inntekten. Om man klarer å unngå livsstilsinflasjonen er mye gjort og man har da i praksis "aldri" behov for disse pengene.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Vi kan jo se på hvordan det ville gått med Bob The Worst Market Timer. Bob har spart 2000 dollar i året i banken siden 1970. Han har puttet alt han har banken i aksjemarkedet fire ganger siden, men aldri solgt (det siste er viktig). Bob tør kun å investere etter en massiv, langvarig oppgang i markedet.

    Han sparte frem til 1972 og puttet så i akjser, rett før markedet fallt 50%
    Han sparte så i banken til 1987, da investerte han igjen like før markedet fallt 30%.
    Så sparte han i banken frem til 1999 og puttet alt i marked like før det fallt 50%
    Deretter sparte han videre i banken frem til 2007 før han igjen puttet alt inn rett før markedet på ny trynet 50%

    Han ville i 2014 hatt ca 1.1 millioner dollar. Det ville vokst videre til ~2 milloner dollar i dag. Hadde han heller kjøpt jevnt og trutt hvert år ville han hatt over dobbelt så mye, riktig nok. Men selv absolutt worst case historisk er ikke så ille.

    https://awealthofcommonsense.com/2014/02/worlds-worst-market-timer/


    Hadde han istedenfor plassert 500 dollar i kvartalet i 3 månedes amerikansk statsgjeld ville han etter 50 år (dvs i dag) hatt ca 305.000 dollar forutsatt at renteinntektene hadde vært skattefrie.
     
    Sist redigert:
    S

    Slubbert

    Gjest
    Hvis jeg hadde kjøpt leilighet da jeg var 25 så ville jeg vært langt på vei mot nedbetalt bolig nå. I stedet, siden jeg er fra bygda, var min første impuls da jeg fikk fulltidsjobb i 2005 så klart å kjøpe bil. Alt for dyr bil. Så jeg var 34 år før jeg kom meg inn på boligmarkedet med langt over 90% belåningsgrad (heldigvis før den 15%-regelen kom, ellers hadde jeg vel ikke eid bolig ennå). Har spart opp en god del egenkapital siden den gang, men det kunne vært fryktelig mye mer siden prisveksten fra 2005-15 var formidabel. Jeje, jeg kunne latt være å legge igjen mellom fem og ti tusen i måneden på restauranter, utesteder og konsertbilletter også, men det viktigste er å leve mens man kan. Største risikoen er at du kan bli påkjørt og dø i morra, da er alt du har spart opp verdt null.
     
    Sist redigert:

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.184
    Antall liker
    1.243
    Sted
    '
    Vi kan jo se på hvordan det ville gått med Bob The Worst Market Timer. Bob har spart 2000 dollar i året i banken siden 1970.

    Han ville i 2014 hatt ca 1.1 millioner dollar. Det ville vokst videre til ~2 milloner dollar i dag.
    Etter å ha holdt det gående i 50 år han har i det minste råd til en verdig begravelse.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    ^ det overordnede poenget er at dersom man tar tiden til hjelp så trenger man ikke sette til siden allverdens pr. måned før man kan ha det ganske behagelig etter yrkeslivet (subsidiært avslutte yrkeslivet en del år tidligere). En tusenlapp eller to i måneden er ikke veldig mye for en stor andel av befolkningen og trenger ikke engang medføre særlig merkbar reduksjon av livskvalitet i nåtiden. Det er mye enklere om man starter tidlig enn om man venter med denslags til man er 50 år gammel.

    Så lenge man ikke inflaterer livvsttil til å hele tiden matche lønningsposen og putter differansen et sted det gir grei forventet avkastning så går det stort sett bra.

    Hvor i livet man velger å ta disse enorme ofrene får man nesten finne ut av selv, men det er stort sett ganske mye lavthengende frukt å ta av om man tilhører den middelaldrende hvite middelklassen i Norges land.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.295
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Fint at det løste seg for Bob allikevel. Får sikkert noen gode år i et gated community i Florida.

    For oss som ikke ønsker å gjenta bragden om historiens dårligste timing, er det jo ikke så lett om dagen. Dersom man har en større sum stående, mener dere at dette uansett bør settes i aksjer nå pga empirien? Etter historiens lengste oppgangsperiode i USA, er jeg skeptisk til grunnlaget for videre vekst. Allikevel tar jeg som regel feil og ser at Tesla, Apple og Amazon har knust forventningene og trekker børsene mot nye høyder.
     
    Sist redigert:

    otare

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.04.2007
    Innlegg
    14.572
    Antall liker
    10.818
    Sted
    Trondheim
    Ja. 10 000 NOK i Apple-aksjer for ca 20 år siden ville gitt deg ca 1000 aksjer (risikabel investering - Apple var nære ved konkurs i 1997). Det ville nå, etter flere splits, vært 64 000 (litt usikker - det kan være at du bare ville hatt 32 000 aksjer) aksjer verdt 323$ pr. aksje = 20 672 000$. Med en kurs på 9,11 ville de være verdt i overkant av 188 millioner kr. I tillegg ville du fått utbytte hvert år.
    Ikke ille for en investering på 10 000 kr :)

    Treffer du den rette aksjen på rett tidspunkt kan du bli veldig rik (men om du blir lykkelig er en annen sak).
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    For oss som ikke ønsker å gjenta historien om historien dårligste timing, er det jo ikke så lett om dagen. Dersom man har en større sum stående, mener dere at dette uansett bør settes i aksjer nå pga historikken? Etter historiens lengste oppgangsperiode i USA, er jeg skeptisk til grunnlaget for videre vekst. Allikevel tar jeg som regel feil og ser at Tesla, Apple og Amazon har knust forventningene og trekker børsene mot nye høyder.
    Empirien sier at det beste er å kaste det inn med en gang, det lønner seg stort sett i lengden, men det hjelper jo ikke så mye om "din" gang er ett av unntakene. Men som jeg nevnte for en tid tilbake er også alternativkostnaden ved å vente i Norge ganske høy, spesielt om man er i posisjon for formueskatt. Tradeffen er en direkteavkastning på ca 3% (dividendeyielden til MSCI world - indeksen) + tilbakehold inntjening og utsatt skatt på avkastningen og 75% vekt for formueskatt vs en direkteavkastning på ~1,5% etter skatt og så 100% vekting for formueformål på bankplassering. Rentefond er noe gunstigere skattemessig (utsatt skatt) men direkteavkastningen er veldig lav.

    Før eller siden kommer det nok en stor korreksjon eller et krakk, men om det skjer i morgen, om en måned, om et år eller om 5 år er umulig å vite. Det er mellom annet derfor forventet avkastning er høyere - risikoen er høyere.

    Det som er av relativt ny dato er den noe nær totale mangelen på alternativer - avkastningen på alternativene er veldig, veldig dårlig om i det hele positiv etter skatt og inflasjon.

    Jeg har ikke 100% aksjer selv bare for å presisere det. Jeg holder en meningsfull prosentandel cash som buffer - går glipp av en potensiell oppside men en nedtur vil ikke gjøre like vondt og uansett er den en fin buffer for uforutsette hendelser som kan komme. Om det skulle komme et skikkelig krakk så vil jeg nok øke eksponeringen min en del, så sånn sett driver jeg også med "market timing". Og i tillegg er avkastningen på obligasjoner elendig om dagen, samt at utvalget av obligasjonsfond som er valutahedget i Norge er ganske begredelig, og skal man ha rentefond må de enten være norske eller så må de være valutasikret, ellers gir det relativt liten mening da valutakursbevegelser vil totalt dominere avkastningen, hvilket er mot hensikten ved å ha slike fond i utgangspunktet.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    kan du bli veldig rik (men om du blir lykkelig er en annen sak).
    Empirien er vel ganske klar på at å bli stinking rich ikke gir særlig lykke, snarere motsatt. Å ha nok, derimot, er den veldig fin følelse. Å vite at om man mister jobben, ikke vil drive med det man driver med lengre, ta seg et friår eller hva det måtte være så har man fint råd til det. Det gir velbehag og trygghet og fravær av bekymringer, i alle fall på det økonomiske plan. Det er heller ikke så vanskelig, det mest sentrale er å innse at å kjøpe seg stadig større hus, hytte, bil, båt og HiFi og andre kostbare kapitalvarer ikke gir spesielt mye varig glede og ta konsekvensene av det. Da kan man ha det riktig så fint på en relativt moderat inntekt. Dette forum, om noe, burde være det beste eksempelet på at i forhold til en del ting er det sannsynligvis best å være lykkelig ignorant. Jeg har veldig, veldig, veldig vanskelig for å identifisere meg med meningen i å finlytte til underlag, kabler, filtre eller hva det måtte være. Om man begrenser sin interesse til å lytte til musikk så kan det løses veldig enkelt. Og rimelig. Å drive med HiFi kan bli, vel, komplisert. Å kle seg etter vær og føre er ikke spesielt komplisert. Å være trendy er betydelig mere arbeid. Ogsåvidere.
     

    Latentfreak

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    15.08.2012
    Innlegg
    324
    Antall liker
    339
    I overgang fra ytelsespensjon til innskudd gav bedriften en kompensasjon for redusert verdi. Jeg kunne sette pengene på fond eller få utbetalt, men tok da et verdivalg: få bittelitt mer som gammal, eller bruke pengene på noe gøy nå. Valget ble ny parkett, ny forsterker og nye høyttalere. Angrer ikke, livet er nå :)
     

    Fosse

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.08.2003
    Innlegg
    11.540
    Antall liker
    27.366
    Torget vurderinger
    26
    Optimal sparerate, når er det fornuftig å legge til side og når er det hensiktsmessig å «cashe ut» avhenger av en rekke faktorer: Har du barn? Skal du arve noen? Har du noe av stor verdi du kan selge dersom du en gang skulle trenge det?

    Jeg har vokst opp i en familie med god økonomi til tross for begrenset inntekt (lærer og hjelpepleier, tidvis misjonærer). Den gode økonomien kom(mer) ene og alene av lavt forbruk og høy sparerate. Ville jeg hatt større glede av om mine foreldre hadde forbrukt litt (mer) tidligere enn at de gir nå når jeg ikke trenger? Jeg tror det.

    Jeg er selvsagt helt enig i at sikkerhet er viktig. Det at ikke livet snus på hode om markedet faller, du mister jobben eller skulle bli syk.

    Jeg er helt enig i at det viktigste for god økonomi er å ikke få livsstilsinflasjon. Men det interessante er jo hvor skjæringspunktet går? Er du god for store summer og har god og sikker jobb så er det ikke nødvendig å bo i toroms og spise kneip, med mindre det er det du ønsker.

    For egen del så har min samboer og jeg bestemt oss for å ikke ha barn. Det blir uansett plenty igjen til nevøer og nieser, men jeg har ikke tenkt å legge begrensninger på eget liv for at det kan bli litt mer på onkelbarn som uansett arver sine foreldre. Hensikten må jo være å sørge for tilstrekkelig med sikkerhet for et godt liv, men ikke legge opp til at alt skal brennes unna på aldersheimen. Ikke er det sikkert at man har like lyst til å seile jorden rundt som åttiåring heller.

    Hvordan anser dere investering i boligmarkedet som pengeplassering? Små leiligheter i Oslo sentrum gir relativt høy leieinntekt, og selv om prisene har flatet ut så er det vel med sentrumsnære boliger som aksjer, de stiger uansett på lang sikt. Samtidig gir det mulighet for å ta ut leieinntekter til forbruk eller videre sparing.
     

    ernie70

    Hi-Fi entusiast
    Ble medlem
    18.02.2007
    Innlegg
    411
    Antall liker
    37
    Sted
    Sandnes
    Torget vurderinger
    1
    Empirien er vel ganske klar på at å bli stinking rich ikke gir særlig lykke, snarere motsatt.
    Aldri en regel uten unntak, Jeg er verken rik eller stinking rich. Men at rike alltid skal være så ulykkelige forstår jeg ikke.
    Hvor mange lykkelige, fattige har en hørt om? Ca ingen? Er en "mer lykkelig" med penger enn uten? Ja, det tror jeg.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    penger gir deg ikke lykke, så det er meget mulig å ha nok av penger og være dybt ulykkelig ja.

    Det hjelper selvsagt på å ikke ha økonomiske bekymringer, men rike folk pleier jo ofte å ha en del av det også grunnet skyhøyt forbruk, investeringer som går opp og ned osv. Men ikke økonomiske bekymringer som om de har råd til mat på bordet.

    Det er mange personer med lite penger som lever et bra liv og har det godt. Er de lykkelige? deler av tiden. Må de derimot snu på hver krone og velge mellom å ha mat på bordet og sko på føttene, så sier det seg selv at det er vanskelig å være lykkelig.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Jeg er helt enig i at det viktigste for god økonomi er å ikke få livsstilsinflasjon. Men det interessante er jo hvor skjæringspunktet går? Er du god for store summer og har god og sikker jobb så er det ikke nødvendig å bo i toroms og spise kneip, med mindre det er det du ønsker.
    Ja, enhver får finne en miks av nåtidig og fremtidig konsum som funker. Det burde være ganske greit om man har god inntekt og følgelig muligheten til å sette en del til side og samtidig ha det behagelig her og nå. Men om man for eksempel ønsker å slutte å jobbe før 62-67 år så bør man ha en plan, og ditto om man har tenkt å være veldig aktiv pensjonist - da faller inntekten dramatisk, men samtidig er man forhåpentligvis ferdig med å betale på bolig og eventuelle barn har forlatt redet for godt. Det er også ganske risky å være avhengig av vedvarende høy inntekt for at hverdagen skal gå rundt sånn noenlunde. For meg er det ganske åpenbart at en del er i den situasjonen med store "faste" kostnader til bolig, hytter, båt, fritidsaktiviteter for barna, fjonge ferier og så videre. Om det er galt eller riktig får en finne ut av selv, men det skader ikke å ha tenkt gjennom konsekvensene av det i alle fall.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    penger gir deg ikke lykke, så det er meget mulig å ha nok av penger og være dybt ulykkelig ja.

    Det hjelper selvsagt på å ikke ha økonomiske bekymringer, men rike folk pleier jo ofte å ha en del av det også grunnet skyhøyt forbruk, investeringer som går opp og ned osv. Men ikke økonomiske bekymringer som om de har råd til mat på bordet.
    Jepp, har man veldig mye penger blir fort pengene i seg selv en stor kilde til bekymring. Det er gjort noen interessante studier på det og selv folk som har formue på titalls millioner dollar føler seg ofte ikke "financially secure" selv om de selvsagt lett hadde vært det med en annen livsstil. Den kjipeste posisjonen å være i er visstnok å bare være litt rik, men henge i miljøer hvor folk er betydelig rikere - da er det fryktelig dyrt å holde følge.

    Nå er jeg ikke veldig velstående (en sosiolog ville beskrive det som øvre middelklasse eller noe slikt), men en ting jeg etter hvert har innsett er at "everything gets old" etter en stund. Om man kjøper seg ditt eller datt og oppgraderer ditt eller datt så blir det etter hvert helt normalt og den umiddelbare gleden ved det går over, det eneste man har oppnådd er fort å ha etablert et høyere prispunkt for hva som oppleves som eksklusivt eller å unne seg noe ekstra.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Hvordan anser dere investering i boligmarkedet som pengeplassering? Små leiligheter i Oslo sentrum gir relativt høy leieinntekt, og selv om prisene har flatet ut så er det vel med sentrumsnære boliger som aksjer, de stiger uansett på lang sikt. Samtidig gir det mulighet for å ta ut leieinntekter til forbruk eller videre sparing.
    Det er dårlig yield (avkastning etter alle kostnader delt på initiell investering), så det er i praksis et rent veddemål på økte boligpriser. Om man ser stort på det så har eiendom som aktivaklasse gjort det bedre enn aksjer i Europa (i USA er det omvendt). Men om du allerede bor i en stor, dyr bolig du kanskje en eller annen gang skal flytte ut av for å få et enklere liv, så er det også verdt å tenke over om mer eksponering mot eiendom er hva livet ditt trenger. Det er også potensielt forbundet med en del hassle om du er uheldig med leietakere. Det kan også være vanskelig å realisere investeringen om du trenger pengene en gang og markedet er trått og det er heller ikke mulig å realisere deler av den eller å realisere litt og litt over tid. Du kan ikke selge et bad eller et soverom om du vil ha ut pengene av en eller annen grunn. Uten barn trenger dere heller ingen steder å bosette de etter hvert.

    Den store saken til utleieboliger er at det er den letteste måten for privatpersoner å få gearing siden kjøpet kan belånes. Men etter de nye reglene må man vel ha 40% egenkapital så da bllir effekten litt mindre. Akkurat den kan sikkert lett omgås ved heller å øke lånet på boligen man selv bor i om det er mulig.

    Om man vil ha noe traust som gir løpende utbetaling så er norske sparebanker et alternativ. De betaler 5-8% utbytte stort sett og med aksjesparekonto er det nå også utsatt skatt på utbytte. Om du vil sammenligne direkteavkastning så betaler hovedindeksen på Oslo Børs over 4% i utbytter hvert år, men om man kjøper fond blir den automatisk reinvestert så da må man evt selge noe for å få ut den løpende avkastningen.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.295
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Den store saken til utleieboliger er at det er den letteste måten for privatpersoner å få gearing siden kjøpet kan belånes. Men etter de nye reglene må man vel ha 40% egenkapital så da bllir effekten litt mindre.
    Dette er den enkle forklaringen på hvorfor eiendom blir ansett som det soleklart beste investeringsformen av "folk flest". De samme ville garantert ikke forstått den siterte setningen eller hvorfor det har betydning.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Den store saken til utleieboliger er at det er den letteste måten for privatpersoner å få gearing siden kjøpet kan belånes. Men etter de nye reglene må man vel ha 40% egenkapital så da bllir effekten litt mindre.
    Dette er den enkle forklaringen på hvorfor eiendom blir ansett som det soleklart beste investeringsformen av "folk flest". De samme ville garantert ikke forstått den siterte setningen eller hvorfor det har betydning.
    Ja, som jeg tror jeg har nevnt tidligere så har nå en hel generasjon lært at gjeld ikke er skummelt men noe man bør ha mest mulig av. En eller annen gang finner de det kanskje ut. Da vil det gjøre veldig, veldig, veldig vondt. Verdens mest legendariske investor, Warren Buffet, skyr gjeld som pesten selv om han gladelig innrømmer at det kan hjelpe for å "juice the returns" (les: gearing) og han kunne lånt veldig billig om han ville. Men innimellom, uten at det er mulig å forutse, så blir gjeld katastrofalt. Når man spiller på lang sikt (dvs sitt eget liv) så bør man ikke ha for mye gjeld. Når det gjelder bolig så kan man dekke sitt bobehov på mange ulike prispunkter, om målet i livet er å få størst mulig og mest mulig bolig så må man låne mye og så langt har det stort sett gått greit. Det er en risk jeg personlig ikke er villig til å ta. Nedsiden er stor, oppsiden er større bokostnader, store fyringsutgifter, store vedlikeholdskostnader og jeg har ikke noe mål om å få en artikkel om meg i et interiør- eller arkitetkurmagasin. For å igjen sitere den store filosofen Warren Buffet "why borrow to buy something we don't need?". Jeg pleide å ville ha større bolig, nå vil jeg ha mindre. Vi får se hva som skjer når ungene flytter ut.

    Det skilles forsåvidt mellom "god gjeld" (boliglån,studielån) og "dårlig gjeld" (kredittkort, forbrukslån osv) men også "god gjeld" kan bli svært smertefullt om flere ugunstige ting inntreffer samtidig. Om man har kjøpt en bolig med 80% belåning så holder det at boligprisene faller 20% for at all egenkapital er borte. Om man da grunnet uheldige omstendigheter må selge, og til en dårlig pris, så er man fort tilbake på eller under null. Har man betalt altfor mye for boligen i utgangspunktet fordi boligprisene alltid stiger så er det enda verre..

    Og enda en Buffet: "If I owned eight horses, my life would be significantly worse". Det er liten grunn til å strebe etter ting man ikke trenger. Lykkelig kan man fint bli innenfor egne forutsetninger.
     
    Sist redigert:

    Fosse

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.08.2003
    Innlegg
    11.540
    Antall liker
    27.366
    Torget vurderinger
    26
    Litt usikker på om jeg følger deg helt. Kjøper du boliger som investering så er det da mulig å ta ut investeringen etterhvert, det er bare å selge en nå og en da? Avhenger bare av at man kjøper flere små heller enn én stor. Det er jo heller ikke sikkert man sparer kun i bolig, kan hende bolig og fond?

    I mitt hode er det slik at om jeg er sikker på at jeg skal bo der jeg bor lenge, og til jeg blir gammel, så spiller det mindre (men ikke uten betydning) rolle hva jeg sitter igjen med den dagen jeg må flytte. Mulig jeg tar feil, men i mitt hode er det slik at så lenge jeg sitter godt i det når jeg kommer på gamlehjem så trenger jeg ikke da å sitte veldig godt i det. Jeg er mye mer opptatt av å kunne slutte å jobbe når jeg er 60 uten å måtte endre livsstil eller reise mye som 65 åring om jeg ønsker.

    Men nå er ikke økonomi mitt fag.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Litt usikker på om jeg følger deg helt. Kjøper du boliger som investering så er det da mulig å ta ut investeringen etterhvert, det er bare å selge en nå og en da? Avhenger bare av at man kjøper flere små heller enn én stor. Det er jo heller ikke sikkert man sparer kun i bolig, kan hende bolig og fond?

    I mitt hode er det slik at om jeg er sikker på at jeg skal bo der jeg bor lenge, og til jeg blir gammel, så spiller det mindre (men ikke uten betydning) rolle hva jeg sitter igjen med den dagen jeg må flytte. Mulig jeg tar feil, men i mitt hode er det slik at så lenge jeg sitter godt i det når jeg kommer på gamlehjem så trenger jeg ikke da å sitte veldig godt i det. Jeg er mye mer opptatt av å kunne slutte å jobbe når jeg er 60 uten å måtte endre livsstil eller reise mye som 65 åring om jeg ønsker.

    Men nå er ikke økonomi mitt fag.
    Har du flere utleieboliger så kan du selvsagt selge en nå og en da. Men du kan aldri selge deler av en bolig. Det er rimelig nok alt eller intet for en konkret bolig. Og om du i tillegg bor i et hus og kjøper noen leiligheter så er aktivaallokeringen din 100% eiendom (endatil konsentret i Norge, i Oslo). Det er ikke spesielt god diversifisering. Det kan gå veldig bra, det kan gå temmelig dårlig. Om realverdien av bolig holder seg ganske konstant (dvs boligprisutvikling lik inflasjon) så kan man når man er gammel hente ut svært mye egenkapital kun ved å flytte til et rimeligere sted. Om jeg var villig til å gå ned en 30-40 kvadratmeter boareal og flytte til Oppegård eller omegn en eller annen gang i tiden så kunne jeg og min samboer realisert et sted rundt 4-5 millioner i bytte mot marginalt lengre reisetid de få gangene vi skal til Oslo sentrum når vi en gang ikke lenger jobber der. Mer eiendomsrisk trenger ikke jeg i alle fall. I tillegg vil hun en eller annen gang arve halvparten av et nedbetalt hus i Oslo og jeg vil arve halvparten av et nedbetalt hus i Møre og Romsdal. Vi har evig nok eiendomsrisiko som det er.

    Om man ser på hva en av verdens største investorer - det norske oljefondet - har så er det ca 65% aksjer, 30% obligasjoner og 5% eiendom. Hvor stor aksjeandel man skal ha kan man alltids diskutere, men et sted mellom 80% og 50% er stort sett det som opereres med. Der jeg har min pensjon har de nylig endret valgene for tjenestepensjon - det mest defensive det er mulig å velge nå er 50% aksjer og 50% renter - det er en erkjennelse av at folk flest i Norge har altfor lav eksponering mot aksjer, og det bør man ha en del av når man er langsiktig som pensjonsordninger naturlig nok er.

    Aksje- og rentefond krever null takevirksomhet, null oppfølging, null kompetanse, har svært lave løpende kostnader, ingen transaksjonskostnader, er skattemessig gunstig og har for alle praktiske formål uendelig likviditet til enhver tid. Disse faktorene, kombinert med høyere løpende avkastning, gjør at jeg i alle fall ikke vurderer utleiebolig som en særlig attraktiv investering. Fremtiden kan godt vise at jeg tok feil, men det er nå en gang et valg jeg har tatt og som jeg neppe kommer til å endre på. Om jeg sluttet i jobben min så kunne jeg kanskje vurdert å forvalte en liten eiendomsportefølje som en lavintensiv bijobb, men på toppen av en vanlig jobb, barn og fritidsaktiviteter? Njet.
     

    Fosse

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.08.2003
    Innlegg
    11.540
    Antall liker
    27.366
    Torget vurderinger
    26
    Takk, det var god redegjørelse.

    Slik jeg ser det så er drøftingene vi har hatt rundt selve spareraten «studier» av hvor opptatt man er av sikkerhet, hvor stor glede man har av forbruk, sett mot hva man har og hva man vet man vil få. Det handler om å treffe rett kurve hva gjelder sparing og forbruk. Man vil jo ikke dø alene med alt for mye penger heller? Men jeg tror det er viktig å reflektere over at vi har ulik glede av ulike ting, opplevelser og ulikt behov for sikkerhet. Eksempel, min far er ikke opptatt av bil. Jeg er ikke opptatt av hverdagsbil, men det betyr mye for meg å eie en hobbybil. Jeg koser meg med den, også når jeg ikke bruker den. Den er ikke dyr, og det er ikke status, men det betyr noe for meg. Det er viktig, etter mitt skjønn, å forstå hvor mye glede/nytte man får av kronene. Det er blant folk flest akseptabelt å bruke mye penger på bil, båt og hus, men det er ikke gitt at det gir mye glede for alle.

    Når det gjelder hvor det er klokest å investere så må man enten basere seg på empiri eller evne til å forutse fremtiden. Jeg innser at jeg ikke har greie på dette, så svaret ditt over var god lesning. Pedagogisk og sakelig! Takk!
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Jeg er på ingen måte motstander av forbruk her og nå. Mitt overordnede poeng er at man bør gjør en liten vurdering av om trenger jeg dette / gjør dette meg lykkeligere over tid / osv før man tar store og små økonomiske valg her i livet. Jeg er "heldig" siden mine fritdsinteresser koster nesten ingen penger - jeg liker å gå på ski, sykle, gå på tur i skoen og på fjellet og den slags. Det betyr ikke at det er bedre enn din interesse for bil eller noen andres interesse for vin eller HiFi, kun at det er en billigere hobby (og med bedre helseeffekt, i alle fall helt til jeg har en ulykke på sykkel).

    Til syvende og sist er det ikke så forbannet viktig hvor man investerer så lenge det er i noe som gir en bra sannsynlighet for positiv realavkastning - altså avkastning utover inflasjon. Det viktigste er først og fremst og ikke hele tiden bruke opp enhver mengde penger man har tilgjengelig. Det er et høyst reelt valg man faktisk har etter at de basale behov er dekket. Da er det essensielt et valg mellom konsum nå og mer konsum i fremtiden - der "mer" kommer av at man heller putter pengene et sted hvor de genererer positiv realavkastning.

    Det er også greit å være klar over hvor mye små (u)vaner koster over tid. Om man legger en historisk avkastning på 6% reelt til grunn fra aksjefond så kan man ta enhver ukentlig utgift og gange den med 650 for å finne ut hva den koster over 10 år. Så en daglig kaffi fra kaffibar til 30 kroner sykket koster da over 130.000 kroner sett over 10 år. Det er mulig det er verdt det for den enkelte, men det er hva 30 kroner dagen faktisk koster over tid. Den samme øvelsen kan man gjøre for alle små og store ting man unner seg, så kan man deretter vurdere om det faktisk er verdt det. Hva svaret på det spørsmålet er må man veie mot egne behov, ønsker, gleder, inntekt og planer for fremtiden.

    At noen med god jobb og god lønn ikke blir et sted i området rundt relativt velstående etter hvert som årene går er ene og alenes deres egen feil. Systemet er ikke rigget, alt forsvinner ikke i skatter og avgifter (som man for øvrig for ganske mye tilbake for) og det er stort sett ikke slik at det ikke er noe til overs når måneden er over. Det er, så lenge man greit dekker grunnleggende behov for bolig, mat, transport og litt morro et spørsmål om valg man tar. Derfor er følelse av rikdom mye mer avhengig av hva man faktisk bruker enn hva man tjener. Det hjelper ikke veldig mye å tjene mye om man bruker opp alt hele tiden, da følger man seg aldri overpå rent økonomisk.

    Om noen så episoden av "I lomma på Silje" om Jon-Arne-Riise så er det et stjerneeksempel. Fyren driter penger og kan spontashoppe veske nr. 10 til kona til 70.000 kroner og spise ute 360 dager i året, men han hadde ikke egenkapital tilgjengelig en bolig til 8 millioner, altså ca 1.2 millioner.
     
    Sist redigert:

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.295
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Det handler om å treffe rett kurve hva gjelder sparing og forbruk. Man vil jo ikke dø alene med alt for mye penger heller?
    Jeg deler ikke helt denne frykten for å dø med "ræva full av penger". Tanken om at dette må optimaliseres baseres jo på flere antagelser, feks økt forbruk gir økt glede og at arbeid er et onde. Det er faktisk mulig å ikke bruke opp all inntekten, ønske å jobbe til pensjonsalder og fortsatt ha et supert liv. Med andre ord kan man allerede ha det optimalt matrielt sett og at sparingen derfor bare skjer uten noe reelt offer. I så fall er det jo ikke noe mål i seg selv at man skal dø uten formue?
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    vel, som en venn av meg sa: besteforedre har et stort ansvar for at barnebarna kommer inn på boligmarkedet. Dessverre ser vi at folk ønsker å forlate denne verden med null verdier. Som om at de selv ikke fikk noen fordeler av samfunnet da de i sin ungdom kom inn på boligmarkedet til rett tid og kunne ri kunjukturkurvene. Dagens unge kan drømme om noe tilsvarende.
     

    Fosse

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.08.2003
    Innlegg
    11.540
    Antall liker
    27.366
    Torget vurderinger
    26
    Det handler om å treffe rett kurve hva gjelder sparing og forbruk. Man vil jo ikke dø alene med alt for mye penger heller?
    Jeg deler ikke helt denne frykten for å dø med "ræva full av penger". Tanken om at dette må optimaliseres baseres jo på flere antagelser, feks økt forbruk gir økt glede og at arbeid er et onde. Det er faktisk mulig å ikke bruke opp all inntekten, ønske å jobbe til pensjonsalder og fortsatt ha et supert liv. Med andre ord kan man allerede ha det optimalt matrielt sett og at sparingen derfor bare skjer uten noe reelt offer. I så fall er det jo ikke noe mål i seg selv at man skal dø uten formue?
    Jeg satte det litt på spissen for å få frem et poeng. Jeg er helt enig med weld77 i hans seneste innlegg. Og jeg er helt enig i at det ikke er et mål i seg selv å slutte å jobbe tidlig eller å bruke opp alt. Poenget mitt var at man må vurdere om man forsaker noe opp mot sikkerhet for fremtiden. Dersom man har et ønske om å seile jorden rundt, eller prøve seg som forfatter et år, så må man vurdere kostnadene opp mot økt livskvalitet, behov for sikkerhet og mulig fremtidig økonomisk tap som følge av valget.

    Og så er jeg enig i at barn, barnebarn og familie selvsagt snur det hele på hodet. På sett og vis gjør jo dette livet uendelig langt når man skal vurdere kurven for sparing og uttak.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Magien ved rentes rente.

    La oss anta at lanksiktig realavkastning i aksjemarkedet er 5%. Det er lavere enn det har vært historisk så ikke et spesielt spenstig estimat sånn sett, selv om det er mulig å lage gode tankerekker for hvorfor man bør kunne forvente lavere fremover enn hva som har vært tilfellet før.

    Anta videre at du har 40 år i arbeidslivet og at du i dagens pengeverdi ønsker å ha ca 2 millioner tilgjengelig i tillegg til Folketrygden og tjenestepensjon.

    Hva man må sette til side pr måned i forhold til antall år man bruker på det blir da

    10 år - 12800 / mnd (1.536.000 innskutt, 461.000 avkastning)
    20 år - 4900 / mnd (1.176.000 innskutt, 825.000 avkastning)
    30 år - 2400 / mnd (864.000 innskutt, 1.103.000 avkastning)
    40 år - 1350 / mnd (648.000 innskutt, 1.362.000 avkastning)
     

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.184
    Antall liker
    1.243
    Sted
    '
    Magien ved rentes rente.

    La oss anta at lanksiktig realavkastning i aksjemarkedet er 5%. Det er lavere enn det har vært historisk så ikke et spesielt spenstig estimat sånn sett, selv om det er mulig å lage gode tankerekker for hvorfor man bør kunne forvente lavere fremover enn hva som har vært tilfellet før.

    Anta videre at du har 40 år i arbeidslivet og at du i dagens pengeverdi ønsker å ha ca 2 millioner tilgjengelig i tillegg til Folketrygden og tjenestepensjon.

    Hva man må sette til side pr måned i forhold til antall år man bruker på det blir da

    10 år - 12800 / mnd (1.536.000 innskutt, 461.000 avkastning)
    20 år - 4900 / mnd (1.176.000 innskutt, 825.000 avkastning)
    30 år - 2400 / mnd (864.000 innskutt, 1.103.000 avkastning)
    40 år - 1350 / mnd (648.000 innskutt, 1.362.000 avkastning)
    Som også er magien ved inflasjon.
    Hvor lenge må en jobbe om 40 år for å tjene 2 mill? 1 år ekstra, 2 år ekstra?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Magien ved rentes rente.

    La oss anta at lanksiktig realavkastning i aksjemarkedet er 5%. Det er lavere enn det har vært historisk så ikke et spesielt spenstig estimat sånn sett, selv om det er mulig å lage gode tankerekker for hvorfor man bør kunne forvente lavere fremover enn hva som har vært tilfellet før.

    Anta videre at du har 40 år i arbeidslivet og at du i dagens pengeverdi ønsker å ha ca 2 millioner tilgjengelig i tillegg til Folketrygden og tjenestepensjon.

    Hva man må sette til side pr måned i forhold til antall år man bruker på det blir da

    10 år - 12800 / mnd (1.536.000 innskutt, 461.000 avkastning)
    20 år - 4900 / mnd (1.176.000 innskutt, 825.000 avkastning)
    30 år - 2400 / mnd (864.000 innskutt, 1.103.000 avkastning)
    40 år - 1350 / mnd (648.000 innskutt, 1.362.000 avkastning)
    Som også er magien ved inflasjon.
    Hvor lenge må en jobbe om 40 år for å tjene 2 mill? 1 år ekstra, 2 år ekstra?
    Tallene mine er reelle, dvs målt i dagens pengeverdi (noe annet gir liten mening). Om lønnen din kun holder tritt med inflasjonen går jo aldri kjøpekraften din opp.

    Generelt når man regner på veldig lange ting så er det viktig å ha tunga rett i munnen mhp nominelle vs reelle verdier. Om man har en eller annen pensjonsavtale som gir et fast kronebeløp i året langt frem i tid så er den fort betydelig mindre gunsting enn hva den ser ut ved første øyekast, 100.000 kroner i året fra 67 til man dør høres jo ut som ganske mye, men om man er 37 år når man ser på en slik avtale så er nåverdien ved 2% inflasjon bare 55.000 / år når man er 67 og 45.000 / år når man er 77.

    Ytelsene fra Folketrygden er også oppgitte som kronebeløp, men de justeres i takt med lønnsveksten / G så de er i praksis beskyttet mot inflasjon.
     
    Sist redigert:

    jane

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    27.06.2004
    Innlegg
    3.184
    Antall liker
    1.243
    Sted
    '
    Generelt når man regner på veldig lange ting så er det viktig å ha tunga rett i munnen mhp nominelle vs reelle verdier. Om man har en eller annen pensjonsavtale som gir et fast kronebeløp i året langt frem i tid så er den fort betydelig mindre gunsting enn hva den ser ut ved første øyekast, 100.000 kroner i året fra 67 til man dør høres jo ut som ganske mye, men om man er 37 år når man ser på en slik avtale så er nåverdien ved 2% inflasjon bare 55.000 / år når man er 67 og 45.000 / år når man er 77.
    Jeg pensjonerer meg i år og slipper sånn sett å se langt fremover. Ønsker jeg den første tiden å øke kjøpekraften min har jeg mulighet til inntekt i tillegg til full pensjon.
    For 35 år siden, da jeg etablerte meg og stiftet familie hadde jeg behov for all den kjøpekraft jeg kunne oppnå, men ikke i dag. Økt kjøpekraft i dag vil stort sett ende opp i økt forbruk og nedsatt leverfunksjon.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    For 35 år siden, da jeg etablerte meg og stiftet familie hadde jeg behov for all den kjøpekraft jeg kunne oppnå, men ikke i dag.
    Det er neppe tilfelle for store deler av middelklassen i dag. Det burde være ganske enkelt å 1) sette litt til side hver måned over flere tiår og 2) putte de et sted hvor man kan ha en realistisk forventning om at pengene gjør noe produktivt, dvs blir til flere penger enn det var i utgangspunktet. Det er stort sett så enkelt som å kjøpe en bittelitt billigere bil, ha med seg matpakke nå og da og den slags. En tusenlapp i måneden er veldig lite for veldig mange så lenge man ikke lever i en eller annen variant av fra hånd til munn. Det burde være et knapt merkbart offer for å eksempelvis få total frihet på tampen av arbeidslivet og ha betydelig bedre økomi de siste 30-40% av livet. Bare å lære seg grunnleggende dagligvarehandel er fort verdt en 2-3 milloner over 30 år og burde ikke oppleves som å forsake noe.
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    For 35 år siden, da jeg etablerte meg og stiftet familie hadde jeg behov for all den kjøpekraft jeg kunne oppnå, men ikke i dag.
    Det er neppe tilfelle for store deler av middelklassen i dag. Det burde være ganske enkelt å 1) sette litt til side hver måned over flere tiår og 2) putte de et sted hvor man kan ha en realistisk forventning om at pengene gjør noe produktivt, dvs blir til flere penger enn det var i utgangspunktet. Det er stort sett så enkelt som å kjøpe en bittelitt billigere bil, ha med seg matpakke nå og da og den slags. En tusenlapp i måneden er veldig lite for veldig mange så lenge man ikke lever i en eller annen variant av fra hånd til munn. Det burde være et knapt merkbart offer for å eksempelvis få total frihet på tampen av arbeidslivet og ha betydelig bedre økomi de siste 30-40% av livet. Bare å lære seg grunnleggende dagligvarehandel er fort verdt en 2-3 milloner over 30 år og burde ikke oppleves som å forsake noe.
    Mao så har de også mulighet til å bidra til samfunnet slik at lavlønnede som nettopp lever fra hånd til munn får det litt bedre. Øk boligskattene. Øk avgiftene på luksusbiler. La Tesla-kjøpere betale moms på overskytende 400k. Bruk det til å senke momsen på mat og andre nødvendigheter (sanitærprodukter for kvinner inkludert). Reverser kuttene i støtteordninger til de som trenger det (f.eks gratis fysioterapi slik at folk kommer raskere tilbake til jobb)
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Mao så har de også mulighet til å bidra til samfunnet slik at lavlønnede som nettopp lever fra hånd til munn får det litt bedre. Øk boligskattene. Øk avgiftene på luksusbiler. La Tesla-kjøpere betale moms på overskytende 400k. Bruk det til å senke momsen på mat og andre nødvendigheter (sanitærprodukter for kvinner inkludert). Reverser kuttene i støtteordninger til de som trenger det (f.eks gratis fysioterapi slik at folk kommer raskere tilbake til jobb)
    Forsåvidt, men på ett eller annet skattenivå så fremstår mer fritid som et stadig mer lukrativt alternativ jo mer staten skal ha. Moxnes forslag om 100% skatt på inntekter over 1.5 mill må jo være noe av det dummeste en politiker noensinne har ytret. Hvor mange tror du ville tjene over 1.5 mill om staten tok alt det overskytende? Statens skatteinntekter ville gått ned med en slik ordning både i form av lavere direkte skatt, lavere arbeidsgiveravgift og lavere avgiftsinntekter fra forbruk og ikke minst lavere innbetaling i trygdeavgift.
     

    Larson

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.01.2014
    Innlegg
    11.476
    Antall liker
    4.215
    skjønner ikke hva Moxnes urealistiske forslag har med saken å gjøre. Siden du er innom temaet så hadde USA enorm vekst på 50-tallet hvor høyeste trinnskatten var på 90 %.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    skjønner ikke hva Moxnes urealistiske forslag har med saken å gjøre. Siden du er innom temaet så hadde USA enorm vekst på 50-tallet hvor høyeste trinnskatten var på 90 %.
    Det som er populært å unnlate fra den historien er at systemet var hullete som en sveitserost og svært få betalte disse enormt høye marginalsatsene. USAs skatteinngang som andel av BNP har vært relativt konstant over lang tid. Det er mellom annet påpekt av turbokapitalisten Pikkety mellom andre.

    Les f.eks her
    https://slate.com/business/2017/08/the-history-of-tax-rates-for-the-rich.html

    tax.JPG

    Uansett gidder jeg ikke diskutere skatt, fordelingsproblematikk og politikk i denne tråden så dette blir det siste jeg sier om dette.
     
    Sist redigert:

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.295
    Antall liker
    1.830
    Torget vurderinger
    1
    Utfordringen er at over tid så vil de som sitter i aksjefond tjene bedre selv med disse krakkene og korreksjonene enn de med bankinnskudd.
    Det er et udiskutabelt faktum som gjelder for regelmessig sparing. Dillemmaet er jo dersom man allerede har en en liten sum.
    Spørsmålet da er når du trenger pengene. 10 år? aksjefond er garantert vinner. 5 år? aksjefond er trolig vinneren, men kombinasjonsfond er tryggere. Skal du ha pengene om 2 år så er bankinnskudd kurant, alternativt obligasjoner hvis du tåler en viss risiko.
    Spørsmålet er jo alltid "når trenger man pengene"? Det er ikke alltid så lett å vite på forhånd. Jeg hadde i utgangspunket kort tidshorisont da jeg hadde tenkt å kjøpe både bil og hytte. Lysten på dette har dabbet av i takt med økt innhold på sparekontoen. Problemstillingen min er derfor "når skal jeg sette dette inn i indeksfond?" I en slik situasjon blir timingen litt mer vesentlig og jeg føler meg ikke trygg på at verdensøkonomien kan vokse inn i himmelen. Uten å være en ekspert på dette er jeg allerede veldig overrasket over hvor bra det har gått med impulsive gærninger ved roret både i USA og Europa, handelskrig, Brexit, kapring av oljetankere, bombing av raffinerier og økt politisk spenning.

    Forøvrig er det klart beste sparetipset å ikke bruke opp hele inntekten. Om man klarer å unngå livsstilsinflasjonen er mye gjort og man har da i praksis "aldri" behov for disse pengene.
    Jeg var på nippet til å kjøpe indeksfond da jeg skrev dette. På den ene side kunne jeg ikke forstå hvordan verdensøkonomien virket å vokse til himmelen, samtidig som det er litt frustrerende å ikke ta del i denne verdiøkningen. Klassisk frykt vs grådighet? Heldigvis gjorde jeg ingen ting og har fortsatt pengene trygt i banken. Spørsmålet er imidertid fortsatt like aktuelt: Når skal man inn på børsen igjen? Jeg ser vel for meg at realøkonomien uansett får en vanskelig periode fremover, men det er jo ikke så godt å si hvor lenge det varer.

    Jeg hadde tenkt å begynne så smått med kjøp av indeksfon nå og fordele innskuddene over neste 10 mndr. Hvordan er deres strategi fremover?
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Spørsmålet da er når du trenger pengene. 10 år? aksjefond er garantert vinner. 5 år? aksjefond er trolig vinneren, men kombinasjonsfond er tryggere. Skal du ha pengene om 2 år så er bankinnskudd kurant, alternativt obligasjoner hvis du tåler en viss risiko.
    Spørsmålet er jo alltid "når trenger man pengene"? Det er ikke alltid så lett å vite på forhånd. Jeg hadde i utgangspunket kort tidshorisont da jeg hadde tenkt å kjøpe både bil og hytte. Lysten på dette har dabbet av i takt med økt innhold på sparekontoen. Problemstillingen min er derfor "når skal jeg sette dette inn i indeksfond?" I en slik situasjon blir timingen litt mer vesentlig og jeg føler meg ikke trygg på at verdensøkonomien kan vokse inn i himmelen. Uten å være en ekspert på dette er jeg allerede veldig overrasket over hvor bra det har gått med impulsive gærninger ved roret både i USA og Europa, handelskrig, Brexit, kapring av oljetankere, bombing av raffinerier og økt politisk spenning.

    Forøvrig er det klart beste sparetipset å ikke bruke opp hele inntekten. Om man klarer å unngå livsstilsinflasjonen er mye gjort og man har da i praksis "aldri" behov for disse pengene.
    Jeg var på nippet til å kjøpe indeksfond da jeg skrev dette. På den ene side kunne jeg ikke forstå hvordan verdensøkonomien virket å vokse til himmelen, samtidig som det er litt frustrerende å ikke ta del i denne verdiøkningen. Klassisk frykt vs grådighet? Heldigvis gjorde jeg ingen ting og har fortsatt pengene trygt i banken. Spørsmålet er imidertid fortsatt like aktuelt: Når skal man inn på børsen igjen? Jeg ser vel for meg at realøkonomien uansett får en vanskelig periode fremover, men det er jo ikke så godt å si hvor lenge det varer.

    Jeg hadde tenkt å begynne så smått med kjøp av indeksfon nå og fordele innskuddene over neste 10 mndr. Hvordan er deres strategi fremover?
    Samme som før, kjøper jevnt og trutt. Problemet nå er de ville svingingne i løpet av dagen og valutakursbevegelsene om man kjøper internasjonale ting. Sånn sett er ting på Oslo Børs enklere siden det ikke er annen valuta.

    Teorien tilsier at det optimale er å kaste alt inn i markedet med en gang og så la det stå til, men så lenge denne oppgangen hadde vart og hvordan verdsettingen var fikk jeg meg ikke til å gjøre det, og det er jeg glad for nå. Jeg tror det blir styggere før det blir bedre, men det vet jeg ikke. En ting er å komme seg ut i tide, det er også veldig vanskelig å komme seg inn i tide. Buy and forget har funket i over 100 år på lang sikt. Det er mulig det ikke funker denne gangen, men det har man trodd veldig mange ganger før også.

    Du bør strengt tatt være mye gladere for at det stuper enn at det stiger, du vil være netto kjøper i flere år fremover. Det verste som kunne skjedd deg er stadig stigende kurser og så et spekakulært fall rundt de tider du hadde tenkt å ta ut pengene.

    Om du lar være å kjøpe når noe faller så vil du grovt underprestere over tid. Det kan hende det er billigere i morgnen, om en uke eller et år, Men det kan også være mye dyrere.

    Jeg har muligens nevnt det før, men jeg kjøpte litt fond i studietiden. Verst mulig tidspunkt, like før asia-kirsen (den i 98 eller når det var - som i mindre enn en uke før det smallt). Så sprakk .com to år senere. Så var det finanskrisen. Jeg byttet de fondene inn i noe annet en gang i fjor - da var de verdt over 4 ganger så mye som jeg kjøpte de for til tross for alt som hadde skjedd i mellomtidenen. Oslo børs fallt med 50% give or take litt tre ganger i løpet av det tidsrommet.
     

    Voff

    Æresmedlem
    Ble medlem
    03.11.2006
    Innlegg
    11.312
    Antall liker
    8.758
    Torget vurderinger
    1
    Har 10 000kr på sparekontoen...
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.073
    Antall liker
    14.638
    Nå har i litt over et par måneder de langt fleste i Norge frivillig eller ufrivillig kraftig redusert forbruket sitt. Enten fordi mye har vært stengt, lite har skjedd som man kunne gått på, lite uteliv å snakke om og folk har i stor grad holdt seg uvanlig isolert som følge av pålegg og/eller personlig forsiktighet. Andre har plutselig fått stor økonomisk usikkerhet og et plutselig til dels alvorlig fall i disponibel inntekt grunnet uforutsett permisjon eller oppsigelse og med det en høyst rasjonell frykt for hva fremtiden vil bringe.

    Lurer litt på om noen ser annerledes på ting nå - altså hvor mye man faktisk trenger og hva man egentlig veldig fint klarer seg uten. Jeg er ganske spent på hva som skjer med privat konsum når ting en eller annen gang normaliserer seg - jeg er glad/redd for at en del av befolkningen nå kan få varig endrede vaner og det vil gå ganske hardt utover en del typer virksomhet. På en annen side bør mange også ha fått langt mer penger mellom hendene om man har behold jobben siden det ikke har vært spesielt mye å bruke de på og helgeturer, ferier og annet har blitt kansellert.

    På to måneder har jeg omtrent kun vært på matbutikken og på polet. Det har jo ikke vært så mye annet å bruke penger på. Merker det ganske godt på bunnlinjen måned til måned.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn