Vis vedlegget 394197
For andre dag på rad velger jeg dette tidlige albumet av Hall & Oates. Tror sannelig jeg har falt litt for det, og må nok spille gjennom den øvrige katalogen deres fra samme periode. Jeg fikk dem først med meg tidlig på åttitallet, og da var de ikke akkurat det hippeste du kunne høre på. Av den grunn har jeg ikke hørt så mye på dem før rundt årtusenskiftet, og noe særlig aktivt forhold til dem har jeg aldri hatt. Men nå overrasker jeg meg selv med å nesten være "umettelig", må ha en dose hver dag. Hva er det som skjer med meg?
Fleiper du baluba?
Greier ikke å la være, men disse gutta og deres musikk har jeg aldri likt, heller ikke ovenstående utgivelse. Rett og slett fæle saker. De synger under tvil OK, men barnslig i mine ører, det er lettvint, puslete melodier og passelig daft spilt. Koringen er håpløs. Og idiottekster. I det hele tatt totalt uengasjerende.
Jeg har vært på konsert med dem i NYC på tidlig 80-tall. Det var bare dritt. At Robert Fripp dro med seg Daryl Hall på
Exposure fikk meg nesten til ikke å kjøpe platen. Men, der synger faktisk Hall bra.
Spiller forøvrig ovenstående album mens jeg skriver dette. Ikke bra. Men, hver vår mening. Og bra er dét. Tar denne:
Robert Fripp - Exposure (EG, 1979)
Vis vedlegget 394233
Hall altså på mannlig vokal pluss Peter Hammill. Bra saker.
Her et album av Daryl Hall som Robert Fripp, av alle, produserte:
Daryl Hall - Sacred Songs (RCA,1980)
Vis vedlegget 394234
Fæle saker.
Artig å diskutere musikksmak, som det aldri blir noen enighet om.