For tredje gang DET VAR IKKE SPESIFIKK DENNE SVINDELEN SOM VAR POENGET, men det hopper du lett over. Som gruppe vi vil slite med de i årtier for akkurat som sigøynere viser de liten interesse for å delta/bidra til samfunnet de vil kun høste
Akkurat som Sigøynere??? Du kan ikke sammenligne menneskeslag sånn. Det er uspiselig, og rasistisk.
Norske Sigøynere er ikke noe mer relevant enn samer, sørlendinger og vestlendinger.
Når det gjelder det tilreisende Rom-folket. Så er drømmen min at DU og sånne som ditt slag prøver å bytte tilværelsen med en sånn person i ca 6mnd... Bare for å skaffe deg litt livserfaring før du hakker på folkeslag som vemmer deg.
Sent fra min VTR-L29 via Tapatalk
Nå bor jo du i et koko-land der sannheten ofte er rasistisk og du er tydeligvis infisert av den mentale kollapsen
For et samfunn er gruppetenking helt nødvendig og politikk er å sette grupper og deres behov opp mot hverandre at du ikke skjønner det er ditt problem.
Nå er det vel ikke folkeslaget men oppførsel og holdninger jeg finner problematisk
Dersom du sammenligner Sigøynere særlig norske, med andre folkegrupper og kaller de late osv liten interesse til å bidra, så er dette in facto et rasistisk utsagn.
Det at jeg lever i Sverige har ingenting med saken å gjøre, annet enn at jeg har emigrert på tvang fra Norge.
Du burde lese litt om historien til gruppen du kaller Sigøynere isteden, særlig rasehistorien til Praktlandet Norge og hvordan de gikk fram med rasehygiene mot norske Tatere og Sigøynere, en historie som omhandlere tvansterilisering, tvangslobotomi og stjeling av barn. De stod ikke langt unna tankegangen til Adolf Hitler som virkelig viste hvordan sånn tenking og politikk kan få av grufulle konsekvenser.
Dersom du seriøst mener at norske sigøynere ikke har særlig lyst til å bidra bare høste osv I DE SISTE TIÅRENE, så blir det på trynet.
Du kan like gjærne si at Trøndere og nordlendinger bare drikker hjembrent og går på trygd.
At Sunnmøringer er gjerrige alle sammen,
At Bergensere skråler og er høylydte alle sammen.
At sørlenninger alle er ekstreme kristne.....
Da vil jeg si at du må være mer nyansert og se på individene istedenfor å slenge alle i samme hop.
Somaliere har sef et dårlig rykte i Norge som gruppe, men det betyr ikke at alle Somaliere er sånn.
Skandinaviske romanifolk levde historisk særlig på landsbygda, der de ofte hadde et nært forhold til bygdesamfunnet og jobbet som håndverkere og lignende. Deres forhold til storsamfunnet har vært preget av varierende grad av assimilasjon og forfølgelse, spesielt på 1900-tallet. Selv om en del romanifolk har holdt fast på sin egen kultur opp til vår tid er det lang tradisjon for at romanifolk har gått opp i det skandinaviske storsamfunnet, bl.a. gjennom ekteskap med nordmenn/svensker. Ikke alle etterkommerne kjente til sine romanirøtter. Romanifolk/sigøynere var ved siden av jøder en av to etniske grupper som ble forfulgt i Holocaust.
Assimileringspolitikken i Norge[rediger | rediger kilde]
På Regional- og kommunaldepartementets offisielle nettsider, skrev de i 2004: «Romanifolkets historie er ikke noe norske myndigheter har grunn til å være stolt av. Den omhandler tvangssterilisering, tvangsplassering av barn i fosterhjem og kriminalisering av romanifolkets livsform. Politikken som har vært ført har bidratt til å undergrave romanifolkets levesett og kultur, og har ført til at mange selv i dag ikke ønsker å vedkjenne seg sin identitet og kulturbakgrunn. Norske myndigheter har ved flere anledninger de siste årene tatt et moralsk oppgjør med tidligere tiders politikk overfor gruppen, og ba i 1998 offisielt om unnskyldning for de grove overgrep romanifolket ble utsatt for».[10]
I senere tid har det vært mye og berettiget fokus på den måten romanifolk og tatere har blitt behandlet på i Norge, og det har så langt blitt avdekket mange grusomme skjebner.
På 1900-tallet ble en sterk assimileringspolitikk satt i verk. «Omstreifere», herunder både tatere, sigøynere og andre reisende folk, ble ansett som en moralsk trussel mot resten av samfunnet. Foreninger som Foreningen til Modarbeidelse av Omstreifervæsenet, senere Norsk misjon blant hjemløse, ble etablert. Foreningen startet i 1908 arbeidskolonien Svanviken arbeidskoloni, der omstreiferfamilier skulle lære å leve et fastboende liv.[11] Fra 1928 skulle embetsmenn som førte fødselsregistre og kirkebøker, registrere alle «omstreifere» samt bofaste av «omstreiferslekt» og sende oppgavene til misjonen og Statistisk sentralbyrå, og fra 1935 skulle politiet bistå vergerådene i bortsettingen av «omstreiferbarn».[12] Mellom 1900 og 1960 ble over 1500 barn tatt fra foreldrene sine og plassert på egne barnehjem.[13]
Fra slutten av 1920-årene ble også flere kvinner tvangssterilisert. Man mente «omstreiferkvinner» var uskikket som mødre. En lov om sterilisering av personer som var uskikket til å få barn kom i 1934, men denne nevnte ikke omstreifere spesielt. Under 2. verdenskrig kom det derimot et tillegg til denne loven med bestemmelser om omstreifere. Spesielt foreningen Norsk misjon blant hjemløse og legen Johan Scharffenberg var pådriver for sterilisering av omstreifere.[14] Målet med assimileringspolitikken var å få slutt på reisingen og de reisendes kultur, og gjøre omstreiferne fastboende. Assimileringspolitikken kom under kritikk fra 1970-årene, og avviklet i 1986.[12]
I 1935 ble det foreslått å forby tatere å holde hester, under dekke av en ny lov om dyrevern. Man mente omstreiferne mishandlet hestene sine. Det var likevel tydelig at forslaget var et forsøk på assimileringspolitikk. Forslaget ble da avvist av Stortinget. Under andre verdenskrig bestemte NS-regimet at taterne ikke skulle få lov til å ha hester. Etter krigen ble forslaget reist på nytt, med Norges Dyrebeskyttelsesforbund som initiativtaker. I 1951 ble forslaget vedtatt av Stortinget, selv om flere politikere var kritiske. Forbudet ble opphevet først i 1974.[15]
Selv om utallige romanifolk eller tatere vokste opp uten å kjenne til sine egne familier og sin kultur, og andre frivillig lot seg assimilere inn i majoritetsbefolkningen, har allikevel hele romani- og taterslekter blitt bevart forholdsvis urørt av assimilasjon. De har beholdt romanifolkets og taternes kultur, særegne livsformer og språkene. Romanisel og tatere er i høyeste grad levende folk i Norge.
I 1994 begynte romanifolket i Norge å organisere seg. De ble tett fulgt av tilsvarende forsøk i Sverige, der romanifolket har blitt utsatt for en forfølgelse lik den de fikk gjennomgå i Norge. I 1999 ble romanifolket anerkjent som nasjonal minoritet i Norge, på lik linje med jøder, kvener, rom (sigøynere) og skogfinner gjennom Norges tilslutning til Europarådets rammekonvensjon om beskyttelse av nasjonale minoriteter.[4] Romanifolk har en 500 år lang historie i Norge, med et eget språk og særpreget kultur.[4] Som en del av minoritetsgruppene ble også det mange romanifolk oppfattet som norske skøyerslekter medregnet. Den nasjonale minoriteten romanifolket/sinti ønsker ikke å bli forvekslet eller benevn tatere som igjen ikke ønsker å forveksles med romfolket/sigøynerne.
