Hvis man er delvis ufør så stiller man jo ikke likt som alle andre, det er et ganske vesentlig poeng. Selv om man har kompetanse og erfaring. Men man skal allikevel få dårligere timebetalt? Merkelig at noen ikke skjønner hvor urettferdig det virker.
Dersom man har normal produktivitet i arbeidslivet så er man vel neppe heller ikke helt eller delvis ufør? Det er en avgrunn mellom en arbeidstaker som mener at de kan yte normalt når de selv føler seg pigge nok til det og en arbeidsgiver som aldri helt kan vite når arbeidstaker faktisk føler seg pigg nok til det og må planlegge og ha backup deretter.
I den offentlige debatten så fokuseres det stort sett på hvordan dette ser ut for arbeidstakerens side og ikke så mye hvordan arbeidsgiver ser på det hele. Du kan jo selv prøve å se for deg at du f.eks hadde vaskehjelp hjemme, der kan du være arbeidsgiver under den ordningen som er etablert. Du har noen som kanskje dukker opp, med mindre en eller annen helsesituasjon tilsier at vedkommende plutselig ikke kan komme som avtalt. Vedkommende skal ha sykepenger så du må fortsatt betale i inntil 14 dager, selv om du ikke får utført noen vasking som var hva du faktisk ansatte vedkommende for å gjøre. Jeg vedder ganske mye på at de aller, aller fleste - deg inkludert - ville sett seg om etter en annen person ganske fort, også de som liker å sette seg på den høyeste hesten og mene at arbeidsgivere må gjøre alt mulig for å legge til rette.
Jeg hadde inntil for et par år siden en polsk dame som vasket hjemme hos oss. I løpet av de 2-3 årene hun var "ansatt" hos meg så var det en enkelt uke der jobben ikke ble utført. Normalt var søsteren fast supervikar i periodene hun reiste hjem til Polen eller noe annet dukket opp, men en enkelt gang så skar det seg. Jeg betalte da likevel den avtalte betalingen siden det var min plikt i inntil to uker. Da hun kom tilbake uken etterpå sa hun at jeg var den eneste av "arbeidsgiverene" som faktisk hadde betalt henne selv om ingen jobb var utført.
Hvor sugen ville du vært på å innimellom betale la oss si en tusenlapp i uken for ingen verdens ting?