Men tenker du at problemet i disse eksemplene er at transpersoner får bekreftelse og får leve som den de føler seg, eller at problemet kan være hvordan man blir møtt av verden rundt seg når man kommer ut som trans? Mener du at man heller skal 'suck it up' og leve som en man ikke er, enn å risikere ubehageligheter ved å komme ut og få hjelp til kjønnsbekreftende behandling om man ønsker det? "Bli i skapet og ikke fortell noen hvem du er, det er nok tryggest".
La oss holde noen ting adskilt her -når det gjelder hvem man har sex med så har jeg ingen synspunkter til det så lenge det er innenfor lovens regler.
Hvordan man kler seg spiller heller ingen rolle.
Og når det gjelder kjønnsindentitet så snakker jeg nå om de som er født normale (Altså ikke den lille gruppen som er uavklart ved fødsel)
Men når du skriver "
Mener du at man heller skal 'suck it up' og leve som en man ikke er" - så er det i min verden et merkelig spørsmål. Du argumenterer jo for det motsatte - å leve som en man ikke er, og gjøre endringen med kniv og medisiner.
Slik jeg kjenner ungdommen - så er det veldig mye i livet de er usikre på, problemene er veldig akutte, de er altoppslukende og de må løses nå. De fleste utfordringene må de løse selv, fordi det er ingen løsning. Stryker man på eksamen, så må man ta den opp igjen, er man dårlig i sport, så er man det. Og er de andre i dusjen bedre utstyrt, så må man leve med det også. Og da kommer vi til poenget - om man føler seg som det motsatte kjønn av det man er - så tenker jeg at det må man også leve med - fordi det er faktisk slik man er født. Jeg jeg tror at det beste for denne gruppen er at de får vite at slik er det, da er det lettere å finne roen med hvem man er. Kanskje går det seg til når kroppen utvikler seg mer? Det er uansett ikke noe som tyder på at de får det bedre ved ved å begynne et løp med kjønnsskifte.
Så er det jo slik at det lar seg ikke gjøre å få gode forskningsstall på dette - nettopp fordi ingen kan gjøre begge deler. Men jeg synes uansett at det er et poeng at problemstilling var "ikke-eksisterende" for noen tiår siden og at det nå anslås å være 20 000 transpersoner i denne gruppen som har så dårlig livskvalitet.
Ser du ingen grunn til at å stille spørsmål om vi har rett tilnærming til dette?
Man kan jo gjerne trekke en parallell til solarium, silikon, botox, filler og doping. Synes du det har hatt en positiv utvikling for ungdommen at de nå har fått flere muligheter til å se ut slik de ønsker/føler seg?