La oss holde noen ting adskilt her -når det gjelder hvem man har sex med så har jeg ingen synspunkter til det så lenge det er innenfor lovens regler.
Hvordan man kler seg spiller heller ingen rolle.
Og når det gjelder kjønnsindentitet så snakker jeg nå om de som er født normale (Altså ikke den lille gruppen som er uavklart ved fødsel)
Men når du skriver "Mener du at man heller skal 'suck it up' og leve som en man ikke er" - så er det i min verden et merkelig spørsmål. Du argumenterer jo for det motsatte - å leve som en man ikke er, og gjøre endringen med kniv og medisiner.
Det tror jeg bare viser hvor forskjellig syn vi har på dette. Når jeg sier 'leve som en man ikke er', så mener jeg 'leve som det kjønnet man ikke identifiserer seg med'. Dessverre er kirurgi og medisiner det eneste vi egentlig har for å bøte på dette i dag, og i mange, mange tilfeller viser det seg altså at det kan være med å gi folk et bedre liv. Men det er en ganske ekstrem og dramatisk ting å gjøre hvis man starter på hormonbehandling eller legger seg under kniven, så jeg sier absolutt ikke at dette er noe man skal ta lett på. Men er man først der at dette virkelig er det man vil, ser jeg heller ingen grunn til at ikke voksne, mentalt friske mennesker skal få lov til å ta den avgjørelsen.
Slik jeg kjenner ungdommen - så er det veldig mye i livet de er usikre på, problemene er veldig akutte, de er altoppslukende og de må løses nå. De fleste utfordringene må de løse selv, fordi det er ingen løsning. Stryker man på eksamen, så må man ta den opp igjen, er man dårlig i sport, så er man det. Og er de andre i dusjen bedre utstyrt, så må man leve med det også. Og da kommer vi til poenget - om man føler seg som det motsatte kjønn av det man er - så tenker jeg at det må man også leve med - fordi det er faktisk slik man er født. Jeg jeg tror at det beste for denne gruppen er at de får vite at slik er det, da er det lettere å finne roen med hvem man er. Kanskje går det seg til når kroppen utvikler seg mer? Det er uansett ikke noe som tyder på at de får det bedre ved ved å begynne et løp med kjønnsskifte.
I noen tilfeller, med unge mennesker, så kan det godt hende du har rett. Noen ganger kanskje det går til seg etterhvert som man blir eldre. Men utfra hva jeg vet så er prosenten som angrer en transisjon veldig lav, så jeg syns egentlig ikke det er noen grunn till å holde tilbake alle de som det kanskje er riktig for å starte med behandling. Men igjen, dette er ikke noe jeg mener man skal ta lett på, det må utredes og den det gjelder må få god og kyndig veiledning gjennom prosessen, hvis man først skal gjøre noe som kan være irreversibelt. Akkurat det med transisjon hos yngre er et vepsebol jeg helst ikke stikker fingrene i, for det er så individuelt hva som er riktig for den enkelte. Men for de det er riktig for er det masse som tyder på at de får det nettopp bedre ved å starte et løp med behandling.
Så er det jo slik at det lar seg ikke gjøre å få gode forskningsstall på dette - nettopp fordi ingen kan gjøre begge deler. Men jeg synes uansett at det er et poeng at problemstilling var "ikke-eksisterende" for noen tiår siden og at det nå anslås å være 20 000 transpersoner i denne gruppen som har så dårlig livskvalitet.
Problemstillingen med kjønnsinkongruens har aldri vært ikke-eksisterende, det som har manglet har vært god kunnskap, behandlingstilbud, og oppmerksomhet rundt det i samfunnet generelt.
Ser du ingen grunn til at å stille spørsmål om vi har rett tilnærming til dette?
Selvsagt er det riktig å stille spørsmål ved om måten man gjør ting på er riktig. Vi vet at mye som har blitt gjort har vært direkte skadelig og feil, og da særlig sånnn Rikshospitalet med sitt behandlingstilbud har behandlet transpersoner ekstremt dårlig i flere år. Som at folk ble tvunget til å sterilisere seg for å få lov til å skifte juridisk kjønn helt fram til 2016. Hvis du ikke tror meg kan du google litt om 'rikshospitalet' og 'trans' så det dukker det opp den ene nyhettsaken etter den andre om hvor skandaløst dårlig tilbudet har vært.
Man kan jo gjerne trekke en parallell til solarium, silikon, botox, filler og doping. Synes du det har hatt en positiv utvikling for ungdommen at de nå har fått flere muligheter til å se ut slik de ønsker/føler seg?
Jeg syns ikke det er en parallell som henger helt på greip. Det er ganske stor forskjell på å ta solarium eller botox, og å starte opp på testosteron eller østrogen. Det ene handler vel mest om at man vil oppnå et slags skjønnhetsideal, mens det andre handler om en kjønnsidentitet som ikke stemmer med kroppen man har. Håper du evner å se at det er en vesentlig forskjell der?
heldigvis har jeg lært av erfaring, så legger meg ned slik at jeg ikke lenger detter av stolen.
