Etter terroren i Oslo ba politiet om at overvåkingsvideoer fra store deler av Oslo sentrum skulle lagres i lang tid. Men Olav Thon Gruppen har slettet sine bilder.
Les artikkelen. Etterlever krav fra datatilsynet, politiet hadde ikke kontaktet Thon-gruppen med anmodning om noe annet, som de har gjort i andre saker tidligere. Holder ikke å si at de burde ha forstått at datatilsynets regler nå skulle brytes inntil videre.
Det skal betydelig mengde harddiskplass for å lagre kameradata fra 80-90 overvåkingskameraer med god kvalitet og 25 bilder/sek for ei uke. Det dimensjoneres typisk ikke at du plutselig skal ha plass til 3 ganger så mye.
Holder på med et tilsvarende case.
Blir omlag 500 kameraer, fullhd, mesteparten 24/7. Blir designet for 1 uke, men med litt extra lagring. Ja, det blir litt data, men med dagens disksystemer er det ikke noe stort problem.
I tillegg kommer en liten arkiveringsfunksjon tiltenkt de tilfellene hvor en skal lagre unna sekvenser. Det siste er det fra Datatilsynet ganske strenge kriterier for å kunne gjennomføre.
Det må en vel nesten spørre politiet om, men kapasitet kan være en ting. Er ikke sikkert de har såå mange som fikser å dra rundt for å hente inn store mengder video (?)
Det må en vel nesten spørre politiet om, men kapasitet kan være en ting. Er ikke sikkert de har såå mange som fikser å dra rundt for å hente inn store mengder video (?)
Nja, hvis en ser på det som skjedde i Oslo, så ønsket de egentlig alt av bilder og video fra et ganske stort område. Jeg tviler på at de har oversikt over hvem som har kameraer og i hvilken posisjon. Kan nok hende det ble ganske mye som skulle hentes inn (?)
En annen sak er at det er strenge krav til oppbevaring utover de 7 dagene som ligger i regelverket. Slik jeg forstår dette, så skal det faktisk foreligge en rettsordre på det.
Da kan en havne i et dillema. Skal en følge politiets anmodning (hvis politiet ikke har en rettsordre på dette) og risikere å komme i en konflikt med Datatilsynet (?)
Nja, hvis en ser på det som skjedde i Oslo, så ønsket de egentlig alt av bilder og video fra et ganske stort område. Jeg tviler på at de har oversikt over hvem som har kameraer og i hvilken posisjon. Kan nok hende det ble ganske mye som skulle hentes inn (?)
Politiet har vel en innsatsgruppe som rykker ut hver gang det er en alvorlig hendelse - altså noe som skjer hver uke. Og i alle disse sakene må man jo forvente at de ønsker å hente ut overvåkingsbilder. Rettsorde skal vel heller ikke være noe problem - her må det jo foreligge prosesser som er på plass.
Det er vel en del forskjell på å få ut bilder fra 2-3 kameraer ved en konkret hendelse, til å få ut bilder fra en reiserute (?)
Men som sagt, det er politiet som nesten må svare ut dette...
Her ønska man vel at hele Oslo(sentrum) skulle sitte på data i 8 uker i tilfelle de ville hente ut noe. Det er absurd mye data. Det viser jo bare hvor nedsnødd man er. Her burde man som OMF sier prompte reist rundt i nærområdet å henta relevant materialet.
Har ikke fulgt med på den saken, men ønsket de at feks 2 bestemte timer med bilder / video skulle oppbevares i inntil 8 uker (?) Hvis ja, så er de slik jeg forstår det i konflikt med det generelle regelverket til Datatilsynet.
Det å lagre unna et par timer med bilder / video fra en total på 168 timer (for en uke) burde vel de fleste kunne håndtere rent teknisk (?) Hvis de derimot ber om å få lagret unna lengre tidsrom, så kan det godt tenkes at det er en del systemer som ikke har kapasitet til det (?)
Om alle har kompetanse til å lagre unna - tja, si det (?)
Og ja, jeg antar det er veldig mange aktører med mange kameraer i Oslo sentrum, så det er nok ikke en liten jobb å hente inn alt sammen (?)
I dette tilfellet var det 7 timer med video i 8 uker i et veldig stort geografisk området, og politiet forventet at alle som styrer med video fikk det med seg i media.
Selv 7 timer burde kunne være innafor, men jeg tar for gitt at det er stor variasjon i alder og kapasitet på anleggene, rutiner og kompetanse mellom aktørene her. Så at noen får problemer med å etterfølge dette, det tar jeg for gitt.
Som sagt, det å lagre unna bilder og video utover gjeldende regelverk blir et dillema.
Utifra beskrivelsen, så virker det som om politiet kom med en anmodning, og det burde de ha forstått ikke er iht Datatilsynet sitt regelverk.
godt at det er strenge regler på dette slik at det ikke kan misbrukes.
Kjipt hvis man har en paranoid politimann som tror at kona er utro og anmoder om at alle utsteder i oslo skal lagre overvåkning for feks lørdag slik at han kan sjekke.
Selv om i dette tilfellet er det jo åpenbart at det har skjedd noe straffbart og det har fått mye media dekning, så er det bra systemet fungerer (for en gangskyld)
Én femmer gjorde at Marcus ikke kom inn på medisinstudiet til høsten. Nå vil han og Unge Høyre skrote alderspoeng.
www.vg.no
Det er vel få som syns synd på en med en femmer og resten seksere fra gymnasiet, det går nok bra til slutt. Men de voldsomme karakterkravene gjelder ikke bare toppstudier, selv lengre ned i rankingen er kravene meget høye.
Dagens karakterkrav hadde luket ute stor andel av mine siving kolleger, inkludert meg selv. Og jeg mener selvsagt at jeg er allikevel ble en god ingeniør iallefall syns arbeidsgiveren min det, men med dagens krav kunne jeg toppen blitt en Audiolog!( men trenger man 3 årig Bachelor for å betjene en hørselstestapparat?)
At man får opptil nesten en hel karakter opp i snitt bare for å bli eldre virker ikke riktig (+0.8 karakter snitt=8 alderspoeng ).
Eller er det slik at selve karaktersystemet lettere gir toppkarakter enn før?
Da jeg gikk ut for 40+ år siden var det kanskje 2-3% som hadde bedre enn 5,0 i snittkarakter fra gymnasiet. 5.0 i snitt holder bare unntaksvis for å bli Siv ing idag ser jeg…50+4 realfagspoeng =54. , (det er nesten en hel karakter mer enn i gamle dager)
Jeg ville jo helst bli flyger, men siving var en meget bedre trøstepremie. Mange flinke unge som får ikke får drømmen oppfylt nå om dagen. Kan ikke forestille meg hvordan det må være å ta en utdannelse man ikke drømmer om og eller yrke man ikke liker,
Men kanskje det går an å lære seg å like det man ender med?
Må bare konkludere med min mors motto,
«Framtiden var bettre før»
PS, studieplassen det er flest søkere på pr plass er ikke medisin,jus, eller annen prestisje utdanning,men Tollbetjent!
I gamle dager, ca 50 år siden, var karakteren 6 ganske sjelden. Gikk man på real-linje og fikk 5 i alle fag, fikk man 100 poeng og kom inn på alle studier.Mulig man måtte ha en sekser for medisin i Oslo. (101 poeng) På medisin i Bergen var det nok om man hadde to firere også, 98 poeng. Mulig det er inflasjon i denne 6-eren. nå i dag.?
Om det har gagnet landet at så mange flinke 19 åringer er blitt leger, tannleger og veterinærer i flere generasjoner, er en annen sak.
Etter å ha hatt to avkom gjennom videregående, og forsåvidt undervist selv ( teknisk fag), så er jeg rimelig sikker på at nivået ut fra allmenfag i dag er nokså mye lavere enn for 50 år siden... Det er tildels store forskjeller på det gamle gymnaset og dagens videregående. særlig hva angår realfag.....
Det tror jeg også, og en rektor-venn. Ikke helt slik som før. I min tid hadde ingen 14 -20 seksere på vitnemål. Jeg kjenner også en utlending som fikk 6 i norsk både skriftlig og muntlig men han kan ikke norsk i det hele tatt. Men NTNU og indøk og god jobb i PWC rett etter utdanning.Men klok gutt er det.
Inflasjon kan det vel ikke være, et av problemene her er at blivende studenter bruker årevis på privat gymnas for å få disse 6erne, det er dyrt tidkrevende og unødvendig. Det bør være en begrensing på hvor mange ganger man kan ta opp fag, samt fjerne alderspoengene. Da vil poengene, spesielt i ordinært opptak gå ned på rimelig nivå.
Det er vel få som syns synd på en med en femmer og resten seksere fra gymnasiet, det går nok bra til slutt. Men de voldsomme karakterkravene gjelder ikke bare toppstudier, selv lengre ned i rankingen er kravene meget høye.
Dagens karakterkrav hadde luket ute stor andel av mine siving kolleger, inkludert meg selv. Og jeg mener selvsagt at jeg er allikevel ble en god ingeniør iallefall syns arbeidsgiveren min det, men med dagens krav kunne jeg toppen blitt en Audiolog!( men trenger man 3 årig Bachelor for å betjene en hørselstestapparat?)
Ser ut som grensene du har der er for kvoten med alt mulig av tilleggspoeng, for ordineært opptak på førstegangsvitnemål er kravene, rimelig nok, lavere siden det ikke er mulig å ha så mange poeng som det der (66.9 for eksempel) kun på førstegangsvitnemål. Maks da er vel 64.
Med mindre jeg har misforstått noe vesentig om hvordan poeng beregnes så ser det ved første øyekast ut til å ha gått en viss inflasjon i hvilke karakterer folk har nå om dagen. Da jeg gikk ut av videregående ville jeg med stor margin kommet inn på absolutt alle studier i Norge i kvoten for førstegagsvitnemål, nå ville jeg kommet inn på det jeg gikk på (ind. øk) med et kukhårs margin i 2021 men eksempelvis ikke kommet inn på medisin i 2020 eller 2021.
Jepp, det er to grenser en for «rett fra videregående « og en med alderdomspoeng og pluss pluss. Hadde ikke plass til komplett tabell, man kan få opptil 4 fagpoeng og 8 alderspoeng . Dvs maks 72 poeng med bare 6ere, så da gjelder det å ha 6 i «skriftlig gymnastikk» også,( ironi ) irrelevant fag å ha med i snittet for teoretiske studier.
,,,,
så et skremmende forslag i VG idag ang kvotering på både geografi og etnisitet, kvotering fra kjønn har vi fra før…
Jeg synse det lukter for mye identitetspolitikk og brudd med demokratiske prinsipper om pressgrupper og særinteresser får skape enda flere kvoter for inntak.
«Kjønn er ein viktig dimensjon som kanskje bør bli lagt sterkare vekt på, og etnisk eller regional tilhøyre kan også vere alternativ.»
Mistenker inflasjon i karakterer også, da man gikk fra toppkarakter 1.0 (bunn 6) til A til F fra universitet ( rar endring) ble det ikke lengre krav til absolutt 100% riktig=1.0 for å få A, men A tilsvarer er spenn fra 1-2.1 eller noe sånt( tallgrensene for A B osv ble publisert i en studentavis i Stavanger da karakterreformen kom, husker at jeg var sjokkert over at en A ikke var en ren 1.0 på oppgaver som har en eksakt løsning) . Kan ka skjedd noe med dette siden da .. I gamle dager rotet Juss studiet med desimalkarakterer 2.1-2.3 for å sette Laud osv, mens NTH brukte hele spennet 1.0-1.5-…6.0 . Ikke lett å sammenligne karaktersnitt da. .
Noen sier at karakterer fra Universitet ikke teller så mye mht jobb , jeg tror nå det fortsatt det jeg.Kanskje fordi jeg fikk første jobb i et selskap med absolutte krav til karakterer, Ingen søknader med dårligere enn 2.0 i snitt ble vurdert. Og deretter var det rangering og karakterer ( med tvungen gaussfordeling) på jobbutførelse hvert år, karakterjaget tar aldri slutt for noen…
Noen sier at karakterer fra Universitet ikke teller så mye mht jobb , jeg tror nå det fortsatt det jeg.Kanskje fordi jeg fikk første jobb i et selskap med absolutte krav til karakterer, Ingen søknader med dårligere enn 2.0 i snitt ble vurdert. Og deretter var det rangering og karakterer ( med tvungen gaussfordeling) på jobbutførelse hvert år, karakterjaget tar aldri slutt for noen…
Min noe begrensede erfaring tilsier at det for første jobb er omtrent det eneste som teller, med mindre man allerede har en fot innafor i form av sommerjobb, masteroppgave eller lignende. Søknadsbunken er fort såpass høy at første sortering blir svært grov og det knapt er noen som gidder å lese selve søknaden i det hele.
Etter at man først har fått seg en jobb derimot er det ingen som bryr seg stort sett.
Foten innafor hjelper. Det var slik jeg fikk jobb første gang. Siden da har jeg jobbet for flere av de veldig store aktørene i mitt fagområde uten noe mer enn videregående skole på CVen.
Jeg har vært med på grovsortering og screening av kandidater…
Lang søknadstekst = rett i søpla
Man ser kjapt på CVen, og magefølelsen bestemmer. De første 20 sek av det man ser avgjør egentlig.
De første 5-6 årene etter avsluttetutdannelse var jeg nysgjerrig og aktiv på jobbmarkedet og ble tilbudt alle jobber jeg søkte på ( byttet dog ikke jobb så ofte som jeg søkte) men deretter var det full stopp. Nesten som en usynlig aldersgrense.Etter 12 års yrkeserfaring fikk jeg jobb i dagens firma, helt klart pga en meget spesifikk faglig erfaring jeg brakte med meg.
Jeg har vært med på grovsortering og screening av kandidater…
Lang søknadstekst = rett i søpla
Man ser kjapt på CVen, og magefølelsen bestemmer. De første 20 sek av det man ser avgjør egentlig.
Heh - da det gikk mot slutten av mine studier i USA sendte jeg et brev til et utvalg mulige arbeidsgivere. Det var langt, og skisserte en ny kurs i virksomheten deres. Jeg fikk jobbtilbud fra åtte av dem, så de må ha tatt seg tid til å lese det som stod.
Skrevet med maskin, med aa og oe og ae, stakkars jaevler.
AFTENBLADET MENER: Kvinnene er i ferd med å utkonkurrere menn på høyere utdanning i Norge. Hadde det vært omvendt, ville det ha blitt sett på som en krise.
Jeg har vært med på grovsortering og screening av kandidater…
Lang søknadstekst = rett i søpla
Man ser kjapt på CVen, og magefølelsen bestemmer. De første 20 sek av det man ser avgjør egentlig.
Jeg har også drevet med ansettelser i mange år (varehandel) og min erfaring er at mange jobbsøkere "pumper ut" søknader, relativt ukritisk. De bruker alle noenlunde den samme sjablongmessige malen, gjør noen minimale endringer, og så sender de ut søknader i hytt og pine. Grovsorteringen gikk fort og skrellet vekk 70-80% av søkerne.
Jeg har også drevet med ansettelser i mange år (varehandel) og min erfaring er at mange jobbsøkere "pumper ut" søknader, relativt ukritisk. De bruker alle noenlunde den samme sjablongmessige malen, gjør noen minimale endringer, og så sender de ut søknader i hytt og pine. Grovsorteringen gikk fort og skrellet vekk 70-80% av søkerne.
Noe av årsaken ligger i at NAV forlanger et visst antall søknader pr. uke, og det er ikke alltid mulig å finne det antallet relevante jobber. Så for å tilfredsstille NAV, må man enkelte ganger bare sende ut "sjablongen" på noe som ser ut som om det kunne funke, slik at man oppfyller pålagte oppgaver.
Jeg har også drevet med ansettelser i mange år (varehandel) og min erfaring er at mange jobbsøkere "pumper ut" søknader, relativt ukritisk. De bruker alle noenlunde den samme sjablongmessige malen, gjør noen minimale endringer, og så sender de ut søknader i hytt og pine. Grovsorteringen gikk fort og skrellet vekk 70-80% av søkerne.
Samme inntrykk her. Det er en del søkere som helt tydelig sender inn noe fordi de har et pålegg fra NAV om å søke på et visst antall stillinger pr uke. De har åpenbart ikke lest eller forstått annonseteksten, ikke lest seg opp på hva bedriften holder på med, har ingen av kvalifikasjonene som etterspørres, og har ofte sendt et generisk søknadsbrev uten CV (eller motsatt - CV uten søknadsbrev). I noen tilfeller har de ikke engang endret navn på bedriften fra forrige gang de søkte på noe. Så er det en tilsvarende gruppe som er i Sør-Asia et sted, med varierende grad av faglige kvalifikasjoner, som blankt overser eventuelle krav i annonsen om å beherske skandinaviske språk, men som er mer enn villige til å «relocate», hvis bedriften ordner visum og arbeidstillatelse, selvsagt. Det tar ikke så lang tid å sortere vekk de to gruppene, og da står man igjen med den håndfullen som skal leses mer nøye og kanskje kalles inn til intervju. Enig i at ca 70-80 % i en typisk søknadsbunke bare er irriterende støy som skal filtreres ut.