sånn i tilfelle...;
Kjetil Sigmundsen setter seg på knærne, bøyer seg framover og sjekker at alt ser greit ut.
Før jul var slike bevegelser nærmest utenkelige for den erfarne mekanikeren. Smertene ble for store.
Men nå har Kjetil fått et nytt liv.
– Jeg har hatt vondt i føttene og beina i over 15 år, og har verken klart å stå på tærne eller sette meg på kne. Nå kan jeg gå normalt, sitte på huk og reise meg opp igjen. Og ikke minst kan jeg jobbe skikkelig, utføre tungt arbeid og reise hjem til familien etterpå uten å være helt vrak, sier 59-åringen.
Han er én av 750.000 nordmenn som har helseforsikring. Hele 90 prosent får den dekket av arbeidsgiver.
I fjor sommer fikk han beskjed av overlege Roald Baardsen på Stavanger universitetssjukehus (SUS) om at han trolig kunne få operert inn en nervestimulator.
– Jeg hadde et håp om at den kunne redusere smertene mine. Men da jeg kom tilbake på kontroll i november – etter først å ha operert en nerve som lå i klem i ryggen – fikk jeg vite at jeg ikke kunne få den likevel. Det var en enorm nedtur, sier Sigmundsen.
Fortvilet etter å ha levd med nervesykdommen polynevropati siden 2007, gikk jærbuen tilbake til fastlegen sin på Bryne. Der ba han om å få en ny henvisning – denne gangen til privatsykehuset Aleris.
– Jeg var både skuffet og frustrert, og kunne egentlig bare se én utvei: Å bruke helseforsikringen jeg har via jobben, sier mekanikeren, som er født og oppvokst på Lura.
Rask effekt
Kort tid senere møtte han overlegen fra SUS igjen – denne gangen i Aleris-drakt.
– Etter en samtale med Baardsen ble operasjonen satt opp på Aleris allerede 5. januar. Og bare en halvtime etter at jeg fikk operert inn nervestimulatoren kjente jeg bedring. Det var nesten for godt til å være sant, sier Sigmundsen.
Han bærer ikke nag til overlege Roald Baardsen, men klandrer systemet og norske politikere for at det ikke finnes nok ressurser og penger i det offentlige helsevesenet til å gi syke nordmenn den behandlingen de trenger.
– Man er rett og slett ikke villige til å ta kostnaden ved å holde oss friske og i arbeid. I stedet betaler vi for svindyre sykemeldinger og uføretrygd. Det irriterer meg voldsomt, sier 59-åringen.
Fordi behandlingen han fikk ved Aleris viste seg å være en suksess, er han nå overført til SUS igjen for videre oppfølging.
Mange i kø
– Det skinner tydelig gjennom at dette handler om prioriteringer. Operasjonen kostet 150.000 kroner, og takket være forsikringsselskapet fikk jeg hjelp til slutt. Men hva med alle de som ikke har helseforsikring? Man skal ikke være lenge sykmeldt før vinninga går opp i spinninga, sier Sigmundsen.
Det er Roald Baardsen enig i. Han er avdelingssjef ved nevrosenteret og avdelingsoverlege i nevrokirurgi på SUS. I tillegg jobber han på fritiden på det private sykehuset Aleris i Stavanger.
– Etter at jeg diskuterte behandlingen med Sigmundsen i fjor sommer ble det publisert flere nye artikler som viste at han tilhører en pasientgruppe hvor 80 prosent ikke oppnår effekten vi krever for at de skal få implantert smertestimulatorene, sier Roald Baardsen.
Selv om Sigmundsen hadde så store smerter i beina at han knapt kunne gå, kunne overlegen derfor ikke prioritere å prøve ut en nervestimulator på ham.
– Forstår du at han ble skuffet?
– Ja. Men vi har en lang venteliste med pasienter med større smerter som behandlingen erfaringsmessig vil fungere på. Denne typen smertebehandling er dessverre også én av flere behandlinger som er nedprioritert på SUS for tiden, sier Baardsen.
Mangler personell
Han legger til at det blant annet handler om at det ikke er kapasitet på operasjonsstuene på grunn av stor mangel på operasjonssykepleiere og anestesipersonell.
– I tillegg har det selvsagt en økonomisk side. Ut fra dataene vi har i dag er det vanskelig å forsvare bruken av fellesskapets penger på utprøving av behandling for pasientgrupper med usikker effekt, sier Baardsen.
Avdelingsoverlegen forteller at spørsmålet om utprøving av smertestimulator dukket opp på nytt da Sigmundsen ble henvist til Aleris.
– Pasienten ønsket å prøve behandlingen uansett. På Aleris var også forsikringsselskapet villige til å betale for den. Derfor opererte vi ham, og han viste seg å være i gruppen på 20 prosent som fikk en overraskende rask og meget god effekt.
– Skulle du ønske du kunne sagt ja til å behandle ham på SUS?
– Jeg vil helst behandle alle som trenger det, men med dagens situasjon må noen dessverre få nei i det offentlige helsevesenet. Hadde vi hatt uante ressurser – og i hvert fall ressursene vi pleide å ha før pandemien – så er det absolutt en sjanse for at han hadde fått tilbudet på SUS, sier Baardsen.
Tjuedobling på 20 år
Tall fra Finans Norge viser at det har vært en eksplosiv vekst i antall nordmenn som har helseforsikring.
Faktisk er tallet mer enn tjuedoblet i løpet av 20 år, fra 34.000 i 2003 til over 748.000 ved utgangen av 2022. Økningen har vært på over en halv million bare siden 2010.
– Helseforsikring for ansatte blir stadig mer vanlig. Mange vil vise at de tar helse på alvor og ønsker at de ansatte skal være trygge, til stede og komme raskt tilbake hvis de blir syke, sier kommunikasjonsdirektør Margrethe Assev i Storebrand.
Kjetil Sigmundsens arbeidsgiver, Sirevåg Mekaniske AS, tegnet helseforsikring for alle sine 62 ansatte for sju år siden.
– Jeg mener det er galskap
ikke å ha helseforsikring. Det offentlige helsevesenet i Norge strekker ikke til, og helsekøene er altfor lange, sier daglig leder Jens Thomas Kleven.
Nevrokirurg Roald Baardsen forstår godt at hele 750.000 nordmenn har helseforsikring.
– Mange av oss som jobber i helsevesenet har helseforsikring selv. Både jeg og familien min er forsikret, og det har vi vært i mange år. Vi har benyttet oss av den også. Jeg mener at private behandlingstilbud er et viktig supplement til det offentlige, sier han.
Overlegen påpeker også at det er helsepersonellet som må ta støyten når pasientene ikke får behandlingen de ønsker eller har krav på.
– Vi har ikke nok midler til å gjøre alt vi vil og kan, men strekker oss så langt vi klarer for å gi pasientene våre et tilfredsstillende tilbud. Dessverre har avstanden mellom behandlingstilbudet og etterspørselen bare blitt større og større over tid, sier Baardsen.
Mange jobber privat
De siste 11 årene har han, i likhet med mange av kollegene, jobbet privat ved siden av SUS-jobben. Dette kan sykehusansatte gjøre så lenge de søker og får tillatelse – og så lenge det ikke får betydning for behandlingskapasiteten på SUS.
– Det er selvsagt viktig at vi klarer å skille mellom de to posisjonene, men akkurat nå gir det meg faktisk energi å jobbe privat. Der kan jeg i løpet av én dag operere nesten like mange pasienter som vi greier på en hel uke på SUS, sier Roald Baardsen.
Kjetil Sigmundsens ektefelle, Sara Frostadottir Sigmundsen, gleder seg over å ha fått en ny mann, men:
– Kjetil har levd med store smerter i 15 år uten å ha blitt tatt skikkelig på alvor av det offentlige helsevesenet. Hver gang vi har trodd at det finnes en løsning, har han måttet rykke tilbake til start, sier Frostadottir Sigmundsen.
Provosert
Hun forteller at de begge øynet håp da mannen møtte overlege Roald Baardsen.
– Han ga uttrykk for at en smertestimulator kunne være løsningen. Derfor var skuffelsen stor da Kjetil plutselig ikke var egnet for operasjonen likevel, sier hun.
Kona forteller om en mann som knapt har orket å gå på jobb, og som i hvert fall ikke har hatt mer å gi hjemme.
– Kjetil har ikke hatt overskudd til å gjøre noen ting, og har vært sliten, hatt smerter og sovet dårlig. Resten av familien – inkludert våre tre hjemmeboende barn – har også blitt skadelidende, sier Frostadottir Sigmundsen, som er glad for at mannen hadde helseforsikring i jobben sin.
– Samtidig er det provoserende. Jeg mener at vi i Norge skal ha like gode helsetjenester uansett hva vi heter og hvor tjukke lommebøker vi har, sier hun.
Har imponert
For Kjetil Sigmundsens arbeidsgiver var endringen hos 59-åringen merkbar etter operasjonen.
– Det var som han ble 10 år yngre. Enkelt og greit. Vi kunne se allerede dagen etter inngrepet at det hadde det skjedd noe. Han har fått et helt annet ganglag, sier daglig leder Jens Thomas Kleven i Sirevåg Mekaniske AS.
– Hva betyr det for dere?
– Vi har fått en ansatt som fungerer, og som har det bedre både i hverdagen og på jobb. Kjetil har imponert oss lenge og vært vanvittig sta. De fleste hadde nok for lengst kastet inn håndkleet med sånne smerter, sier Kleven.
Hos Storebrand helseforsikring er det tydelig at stadig flere tenker som Sirevåg Mekaniske. De har omtrent 150.000 personer i porteføljen sin – dobbelt så mange som for bare 10 år siden. 90 prosent er bedriftsbetalte.
– Jo lenger noen går sykmeldt, jo større blir risikoen for at den enkelte havner utenfor arbeidslivet. Det taper ikke bare enkeltmennesker og arbeidsgiverne deres på, men også samfunnet, sier kommunikasjonsdirektør Margrethe Assev.