Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

  • Trådstarter Desillusjonert
  • Startdato

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.695
    Antall liker
    8.089
    Torget vurderinger
    0
    Nedover på kontinentet har jeg sett i flere såkalte naturskoger at de ikke bare legger kvist igjen men også hele stammer når de sager ned gamle/syke trær. Ble fortalt at det ikke var nok å bare legge igjen kvist som gjødsel om man ønsket å bevare mest mulig av skogens naturlige biomangfold.

    Men da snakker vi ikke om "skogsdrift". Det du viser til er "skogpleie" som er noe annet.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.827
    Antall liker
    7.895
    Joda, skal ikke påstå at jeg kan særlig mye om verken skogsdrift eller -pleie, bare stusset litt de første gangene jeg så svære eikestammer sagd ned bare for å råtne rett ved turstien gjennom skogen.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    Nedover på kontinentet har jeg sett i flere såkalte naturskoger at de ikke bare legger kvist igjen men også hele stammer når de sager ned gamle/syke trær. Ble fortalt at det ikke var nok å bare legge igjen kvist som gjødsel om man ønsket å bevare mest mulig av skogens naturlige biomangfold.
    Det er også et av prinsippene i de vernede skogsområdene i Oslomarka, alt blir liggende når det av en eller annen grunn faller ned.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.147
    Antall liker
    18.435
    Torget vurderinger
    2
    Joda, skal ikke påstå at jeg kan særlig mye om verken skogsdrift eller -pleie, bare stusset litt de første gangene jeg så svære eikestammer sagd ned bare for å råtne rett ved turstien gjennom skogen.
    Veldig viktig for at både insekter og mengder av ulike soppslag skal få noe å "sette tennene i". Levende biotoper trenger forråtningsprosesser og snauhogg uten store trestammer som har falt ned og blitt liggende gir ikke denne føden til skogorganismene.
    Innsikten er egentlig gammel, men er blitt gjeninnført i stort monn nå.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    Joda, skal ikke påstå at jeg kan særlig mye om verken skogsdrift eller -pleie, bare stusset litt de første gangene jeg så svære eikestammer sagd ned bare for å råtne rett ved turstien gjennom skogen.
    Dersom et tre faller ned av en eller annen årsak kan det ligge kun en gitt tidsperiode før det ikke er lov til å fjerne det, med unntak fra å åpne veier og stier. Samme gjelder trær som dør på rot, de skal stå til de faller av seg selv, dersom de ikke er til fare for noen. Store trær, hule trær, gamle trær-..ligg unna.
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.695
    Antall liker
    8.089
    Torget vurderinger
    0
    Rent biologisk er det beste for skogen at man driver "plukkhogst" og tar ut ett og ett tre. Gjerne vinterhogst og utkjøring med snøscooter eller hest. Men problemet er jo at kundene ikke vil betale det trevirket da koster. Derfor er det at man driver flatehogst med skogsmaskiner.
    En mann kan få fram til vei mere enn 15 mann får til på samme tid. Det er jo arbeidskraften som koster penger her.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    Rent biologisk er det beste for skogen at man driver "plukkhogst" og tar ut ett og ett tre. Gjerne vinterhogst og utkjøring med snøscooter eller hest. Men problemet er jo at kundene ikke vil betale det trevirket da koster. Derfor er det at man driver flatehogst med skogsmaskiner.
    En mann kan få fram til vei mere enn 15 mann får til på samme tid. Det er jo arbeidskraften som koster penger her.
    Ikke heeelt sant. Moderne hogstmaskiner er meget dyre, og tørste. De blir ofte kjørt på døgnkontinuerlig skift. 15 mann skal nok slite med å holde følge med disse maskinene.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    Ikke heeelt sant. Moderne hogstmaskiner er meget dyre, og tørste. De blir ofte kjørt på døgnkontinuerlig skift. 15 mann skal nok slite med å holde følge med disse maskinene.
    Det er jo er fint eksempel på hvor misvisende det er når arbeidtakerorgansisjonener og andre snakker om arbeid vs kapital. Det er fremfor alt kapital som står for den enorme økningen i produktivitet. Man trenger selvsagt arbeidskraft, men uten tung kapitalinnsars blir det litt såder og lønninger ville vært enormt mye lavere siden verdien av arbeidet ville fallt dramatisk.

    prøv å grave ut en hustomt med begrenset kapital, feks kun spade og kanskje en trillebår. Siste jeg leide fyr med gravemaskin, riktig nok ca 10 år siden og en liten maskin kostet en arbeidstime kanskje 500 kroner pluss moms og en tusenlapp for samme fyr på inkludert gravemaskin.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    ^Og likevel er arbeidskraft og dens kostnad som først reduseres når profitten skal opp..... Iveren i å investere i dyrt maskineri er stor dersom antallet ansatte kan reduseres.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    Selvsagt. Og mer jo dyrere det er å ha ansatte eller jo strammere arbeidsmarkedet er.
    En bussjåfør koster ikke mye, men likevel sikler mange på autonome busser som er mye dyrere enn "manuelle" busser. Som et eksempel.
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.695
    Antall liker
    8.089
    Torget vurderinger
    0
    Ikke heeelt sant. Moderne hogstmaskiner er meget dyre, og tørste. De blir ofte kjørt på døgnkontinuerlig skift. 15 mann skal nok slite med å holde følge med disse maskinene.
    Meget mulig, men jeg tok bare et tall som ikke virket helt urimelig. Men uansett, jo flere gubb du setter inn jo bedre illustrerer det mitt poeng.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    Meget mulig, men jeg tok bare et tall som ikke virket helt urimelig. Men uansett, jo flere gubb du setter inn jo bedre illustrerer det mitt poeng.
    Har hatt noen av beistene rundt omkring her de siste årene. Hyperavanserte maskiner som feller, kvister, måler og kutter en stokk på noen sekunder. I samme øyeblikk er stokken registrert for oppkjøper av den type tømmer stokken gir. GPS så naboen ikke behøver å være redd for tjuvhogst. Fremkommelighet som en hest og nesten støyfri. Maskinen som frakter tømmeret ut av skogen og til leggeplass er nesten like imponerende. Disse maskinene kjøres ofte av ungutter som ikke har så veldig mye mer skolegang enn ungdomsskole.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    En bussjåfør koster ikke mye, men likevel sikler mange på autonome busser som er mye dyrere enn "manuelle" busser. Som et eksempel.
    Dersom en gitt buss er i drift 18 timer i døgnet så er det ca 6500 timer i året, eller nesten fire heltidsstillinger. Pluss en del for ymse former for planlagt og ikke planlagt fravær og alt det andre som følger med ved å ha noen ansatt. Uten at jeg skal mene mye om hvor det punktet er så fremstår det på ett eller annet punkt som mer lukrativt å prøve å redusere behovet for ansatte og heller ta mer cap ex. Da Paris fikk sin første autonome t-banelinje mener jeg at streiking som lammet trafikken var en sentral del av vurderingen, de er som kjent godt over snittet hissige på denslags i Frankrike.

    Det meste av regler og regulering arbeidsliv og ansattegoder og retiggheter er en avveiing mellom den enkelte arbeidstakers retter og tilvære på den ene siden og arbeidsgivers kostnader / eieres ønske om størst mulig overskudd / konkurransesituasjon på den andre siden og gnerelle samfunnsbetraktninger angående hvordan man vil ting stort sett skal fungere. Hvordan avveiingen mellom disse hensynene vurderes er et politisk spørsmål og så kan man alltids diskutere om og når noe bikker for mye den ene eller andre veien.

    Jeg mener også at det forventes ting fra arbeidsgiversiden som man aldri ville godtatt på privaten dersom man selv betalte for gildet. Dersom man f.eks hadde en vaskehjelp hjemme som stadig var syk men likevel skulle ha betalt er jeg rimelig sikker på at de fleste etter hvert ville sett seg om etter noen andre for å få den avtalte tjenesten utført og også slippe å betale for noe som ikke ble gjort. .
     
    • Liker
    Reaksjoner: MML

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.296
    Antall liker
    10.229
    Sted
    Oslo
    Vi skal være glad for mekanisering og automatisering.
    Om korn fortsatt ble skåret med sigd, og i annenhver bygd kobla telefondamer samtaler manuelt
    Da hadde brød og telefonsamtaler vært grysla dyrt.
    Problemet er, som Marx som økonomisk filosofisk tenker påpekte ( og ikke de tullingene som har kalt seg " marxister") :
    Hvordan kontrollen over og eierskapet til produksjonsmidlene er fordelt.
    Små og mellomstore bedriftseiere burde være mere bekymra over hvordan de store stadig blir større og rikere på bekostning av dem, enn å løpe til Høyre for noen sølvpenger mindre i skatt.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    Problemet er, som Marx som økonomisk filosofisk tenker påpekte ( og ikke de tullingene som har kalt seg " marxister") :
    Hvordan kontrollen over og eierskapet til produksjonsmidlene er fordelt.
    Nå, i motsetning til på Marx sin tid så er det svært enkelt å få et visst innpass på andre siden av bordet. Dersom man vil eie en flik av et et selskap i Norge eller en liten del av et tårn av selskaper så er det temmelig grei skuring gjennom akjsemarkedet eller aksjefond, minsteinvesteringen i fond er typisk rundt 100 kroner. Det forutsetter at man har en viss overskuddslikvidtet tilgjengelig rimelig nok. De langt fleste svært store selskaper har også en svær diversifisert eierbase så en stor dominant eier er ikke normalen rundomkring. Oljefondet, som eier ca 1.5% av alle børsnoterte selskaper i verden er normalt svært langt oppe på listen over største aksjonærer i et selskap og de langt fleste andre store er ymse typer fond og klinetkontoer hos banker som da ikke eier aksjene selv men holder de på vegne av andre. Det er ikke spesielt lett å peke på hvem som "eier og kontrollerer produksjonsmidlene" - for sistnevnte er man fort hos adminsitrasjonen, altså C-suiten siden eierne er svært tynt spredt utover og fryktelig mye er passivt eid.

    Dette er de 10 største eierene i verdens mest verdifulle børsnoterte selskap - Apple. Alle disse er fond i ymse former. Klareste unntaket er Berkshire hvor Warren Buffet har 30% av stemmene og 16.5% av verdiene. Så Buffet kan da stemme for rundt 2% av totale stemmer i Apple og dette er en av hans virkelig store enkeltinvesteringer og langtfra normalen.

    1681493777473.png
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.776
    Antall liker
    39.915
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Det morsomme er at eierne via ganske mange av de fondene er «vanlige folks» pensjonssparing, mens ansatte med fjonge titler i selskapet skummer fløten i form av høye lederlønner og bonuser på eiernes bekostning.

    Marx’ hode ville eksplodert i forsøket på å rede ut klassetilhørighetene der.
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.296
    Antall liker
    10.229
    Sted
    Oslo
    Det morsomme er at ganske mange av de fondene er «vanlige folks» pensjonssparing, mens ansatte med fjonge titler i selskapet skummer fløten i form av høye lederlønner og bonuser på eiernes bekostning.

    Marx’ hode ville eksplodert i forsøket på å rede ut klassetilhørighetene der.
    Som de "almennyttige" energi selskapene i Danmark som stod til å betale 500 millioner til 3 TRE av sine meglere i bonus.
    Ifølge E24 har den rikeste prosenten fått halvparten av formues utviklingen de siste 10 år og 2/3 av formues utviklingen de siste 3åra.
    At det forekommer en akkumulasjon av rikdom på toppen av pyramiden er uomtvistelig.
    Og med økonomisk makt kommer også politisk og sosial makt.
    Å stille spørsmål ved dette burde ikke være på en høyre/venstre akse men heller et spørsmål om hva slags humanistisk og verdig samfunn vi ønsker.
     

    Dr Dong

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.01.2011
    Innlegg
    14.505
    Antall liker
    14.006
    Sted
    landskapet uten motstand
    Torget vurderinger
    1
    en skal ikke være engstelig for marx' hode; det ville nok kunne ha gitt en god analyse av dagens rådende strukturer, og kanskje noe forskjellig fra det han kom frem til den gang da. men kapitalen er her jo ennå.

    det som er trist at vi ikke har hoder med slik kapasitet. den dypeste tanke en del av de fremste har greid å få ut av synapsevirksomheten er trickle-down og at de rike skaper verdiene.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    Som de "almennyttige" energi selskapene i Danmark som stod til å betale 500 millioner til 3 TRE av sine meglere i bonus.
    Ifølge E24 har den rikeste prosenten fått halvparten av formues utviklingen de siste 10 år og 2/3 av formues utviklingen de siste 3åra.
    At det forekommer en akkumulasjon av rikdom på toppen av pyramiden er uomtvistelig.
    Og med økonomisk makt kommer også politisk og sosial makt.
    Å stille spørsmål ved dette burde ikke være på en høyre/venstre akse men heller et spørsmål om hva slags humanistisk og verdig samfunn vi ønsker.
    I slike selskaper er det stort sett mye mer lønnsomt å være ansatt enn kapitaleier. De fleste store amerikanske banker har vært elendig butikk for eierene de siste 20ish årene mens en rekke nøkkelansatte og ledelsen har tjent et fjell av penger.

    lykke til å forklare det mer marxistisk analyse av eiere av produksjonsmidler og kapital. De høyest gasjerte bringer sin intellektuelle kapital, sitt kontaktnett eller hva det nå er og trenger ikke eie en skit av virksomheten.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    At det forekommer en akkumulasjon av rikdom på toppen av pyramiden er uomtvistelig.
    Og med økonomisk makt kommer også politisk og sosial makt.
    Å stille spørsmål ved dette burde ikke være på en høyre/venstre akse men heller et spørsmål om hva slags humanistisk og verdig samfunn vi ønsker.
    At formue akkumuleres over tid er ren matematikk og har, i motsetning til hva politikere prøver å innbille velgere,fint lite med politikk eller skatt å gjøre. På et sted, avhengig av forutsetninger, mellom 10 og 15 millioner kroner i investerbar formue så jobber penger like hardt som en gjennomsnittelig arbeidstaker - målt i evne til å generere penger.- uten at man trenger å gjøre noesomhelst. Deretter baller det stort sett på seg fortere og fortere og forskjellen bare øker og øker.Det er slik eksponensialfunksjoner fungerer.
     
    • Liker
    Reaksjoner: cox

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.111
    Antall liker
    10.776
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Sist redigert:

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.997
    Antall liker
    10.515
    At formue akkumuleres over tid er ren matematikk og har, i motsetning til hva politikere prøver å innbille velgere,fint lite med politikk eller skatt å gjøre. På et sted, avhengig av forutsetninger, mellom 10 og 15 millioner kroner i investerbar formue så jobber penger like hardt som en gjennomsnittelig arbeidstaker - målt i evne til å generere penger.- uten at man trenger å gjøre noesomhelst. Deretter baller det stort sett på seg fortere og fortere og forskjellen bare øker og øker.Det er slik eksponensialfunksjoner fungerer.
    Da burde alle ha hatt 10-15 mill. til å jobbe for seg.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.776
    Antall liker
    39.915
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Da burde alle ha hatt 10-15 mill. til å jobbe for seg.
    Absolutt, men det har de ikke. Det er derfor noen av oss er litt opptatt av at skattlegging av arv er et viktig virkemiddel for å unngå at formue akkumuleres og konsentreres altfor mye over flere generasjoner. Sosial mobilitet må være mulig uten å måtte gifte seg til gamle penger.
     

    erato

    Æresmedlem
    Ble medlem
    15.03.2003
    Innlegg
    20.111
    Antall liker
    10.776
    Sted
    Bergen
    Torget vurderinger
    1
    Jeg skjønner virkelig ikke hva som er problemet med arveskatt, og i hvert fall ikke om man ser den opp mot alternativene.
     

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    22.011
    Antall liker
    14.572
    Da burde alle ha hatt 10-15 mill. til å jobbe for seg.
    Ja,det kan man si. Men poenget var strengt tatt bare å illustrere logikken i hvorfor slikt over tid har en tendens til å akkumuleres og så lenge det over tid er positv avkastning på relevante aktivaklasser det kan investeres investert i så er det ikke allverdens man kan gjøre med det egentlig. Derfor er det ikke rødgrønn eller blå politikk at formueforskjell har økt over tid, det er matematikk og eventuell politikk til eller fra er stort sett kosmetikk som endrer ting litt i den ene eller andre retningen uten å gjøre noe med det underliggende fenomenet.

    Men 8% årlig avkastning må man over 20 år putte inn ca 1700 kroner i måneden for at man skal ha 1 million etter 20 år. Så å få seg en god del armslag har, sett i ettertid, vært langt innenfor mulighetsrommet til veldig mange i Norge men det har inntil ganske nylig ikke vært så mye kultur for denslags her i landet. Det tilsvarer et sted rundt hva det koster å røyke 10 sigg om dagen.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.776
    Antall liker
    39.915
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Regelen om 70 er ganske hendig: Kapitalen fordobler seg etter 70/avkastning år. Med 10 % avkastning etter 70/10 = 7 år, med 7 % etter 70/7 = 10 år.

    Problemet er å skaffe seg den første millionen, ikke den andre eller fjerde. Hvis man sitter med f eks 20 MNOK og har noenlunde stabile 8 % er det 1,6 MNOK i året. Trekk fra 3 % eller så for å opprettholde realverdien over tid, og man har en pen million i året uten å løfte en finger. Hvis man greier seg på mindre vil formuen øke over tid, fortsatt uten at man løfter en finger. Hvis man i tillegg har en jobb med litt lønnsinntekt kan formuen lett akkumulere med mer penger pr år enn lønnsinntekten. Arvinger har en kjempefordel med «flying start».

    Det eksempelet illustrerer kanskje også hvorfor inflasjon er en effektiv utjevningsmekanisme i seg selv. Passive formuer vil gradvis inflateres bort om man ikke bruker dem til noe fornuftig som skaper ny verdi. Det er nok en av grunnene til at de fleste land styrer mot 2-3 % inflasjon heller enn 0 %.
     
    Sist redigert:

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.131
    Antall liker
    12.738
    Sted
    Ytterst i havgapet...

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.147
    Antall liker
    18.435
    Torget vurderinger
    2
    Vg
    Et helsevesen i oppløsning....

    Foregår hele tiden, der "privatsykehuset" booker seg plass på det offentlige, for å gjennomføre operasjonen. Privatsykehusene har "kvoter" på offentlige ressurser.
     

    MML

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    19.02.2010
    Innlegg
    2.292
    Antall liker
    1.828
    Torget vurderinger
    1
    Nå har jeg ikke tilgang på artikkelen, men denne nevrokirurgen har lang erfaring i å finne pasienter i sin offentlige stilling som kan opereres privat. Systemet er slik at forsikringen betaler dersom en offentlig ansatt lege har bekreftet behandlingsbehovet. Da er det svært praktisk å arbeide på begge steder.
     
    Ble medlem
    06.04.2019
    Innlegg
    7.516
    Antall liker
    11.546
    sånn i tilfelle...;


    Kjetil Sigmundsen setter seg på knærne, bøyer seg framover og sjekker at alt ser greit ut.

    Før jul var slike bevegelser nærmest utenkelige for den erfarne mekanikeren. Smertene ble for store.

    Men nå har Kjetil fått et nytt liv.

    – Jeg har hatt vondt i føttene og beina i over 15 år, og har verken klart å stå på tærne eller sette meg på kne. Nå kan jeg gå normalt, sitte på huk og reise meg opp igjen. Og ikke minst kan jeg jobbe skikkelig, utføre tungt arbeid og reise hjem til familien etterpå uten å være helt vrak, sier 59-åringen.

    Han er én av 750.000 nordmenn som har helseforsikring. Hele 90 prosent får den dekket av arbeidsgiver.

    I fjor sommer fikk han beskjed av overlege Roald Baardsen på Stavanger universitetssjukehus (SUS) om at han trolig kunne få operert inn en nervestimulator.

    – Jeg hadde et håp om at den kunne redusere smertene mine. Men da jeg kom tilbake på kontroll i november – etter først å ha operert en nerve som lå i klem i ryggen – fikk jeg vite at jeg ikke kunne få den likevel. Det var en enorm nedtur, sier Sigmundsen.

    Fortvilet etter å ha levd med nervesykdommen polynevropati siden 2007, gikk jærbuen tilbake til fastlegen sin på Bryne. Der ba han om å få en ny henvisning – denne gangen til privatsykehuset Aleris.

    – Jeg var både skuffet og frustrert, og kunne egentlig bare se én utvei: Å bruke helseforsikringen jeg har via jobben, sier mekanikeren, som er født og oppvokst på Lura.

    Rask effekt
    Kort tid senere møtte han overlegen fra SUS igjen – denne gangen i Aleris-drakt.

    – Etter en samtale med Baardsen ble operasjonen satt opp på Aleris allerede 5. januar. Og bare en halvtime etter at jeg fikk operert inn nervestimulatoren kjente jeg bedring. Det var nesten for godt til å være sant, sier Sigmundsen.

    Han bærer ikke nag til overlege Roald Baardsen, men klandrer systemet og norske politikere for at det ikke finnes nok ressurser og penger i det offentlige helsevesenet til å gi syke nordmenn den behandlingen de trenger.

    – Man er rett og slett ikke villige til å ta kostnaden ved å holde oss friske og i arbeid. I stedet betaler vi for svindyre sykemeldinger og uføretrygd. Det irriterer meg voldsomt, sier 59-åringen.

    Fordi behandlingen han fikk ved Aleris viste seg å være en suksess, er han nå overført til SUS igjen for videre oppfølging.

    Mange i kø
    – Det skinner tydelig gjennom at dette handler om prioriteringer. Operasjonen kostet 150.000 kroner, og takket være forsikringsselskapet fikk jeg hjelp til slutt. Men hva med alle de som ikke har helseforsikring? Man skal ikke være lenge sykmeldt før vinninga går opp i spinninga, sier Sigmundsen.

    Det er Roald Baardsen enig i. Han er avdelingssjef ved nevrosenteret og avdelingsoverlege i nevrokirurgi på SUS. I tillegg jobber han på fritiden på det private sykehuset Aleris i Stavanger.

    – Etter at jeg diskuterte behandlingen med Sigmundsen i fjor sommer ble det publisert flere nye artikler som viste at han tilhører en pasientgruppe hvor 80 prosent ikke oppnår effekten vi krever for at de skal få implantert smertestimulatorene, sier Roald Baardsen.

    Selv om Sigmundsen hadde så store smerter i beina at han knapt kunne gå, kunne overlegen derfor ikke prioritere å prøve ut en nervestimulator på ham.

    – Forstår du at han ble skuffet?

    – Ja. Men vi har en lang venteliste med pasienter med større smerter som behandlingen erfaringsmessig vil fungere på. Denne typen smertebehandling er dessverre også én av flere behandlinger som er nedprioritert på SUS for tiden, sier Baardsen.

    Mangler personell
    Han legger til at det blant annet handler om at det ikke er kapasitet på operasjonsstuene på grunn av stor mangel på operasjonssykepleiere og anestesipersonell.

    – I tillegg har det selvsagt en økonomisk side. Ut fra dataene vi har i dag er det vanskelig å forsvare bruken av fellesskapets penger på utprøving av behandling for pasientgrupper med usikker effekt, sier Baardsen.

    Avdelingsoverlegen forteller at spørsmålet om utprøving av smertestimulator dukket opp på nytt da Sigmundsen ble henvist til Aleris.

    – Pasienten ønsket å prøve behandlingen uansett. På Aleris var også forsikringsselskapet villige til å betale for den. Derfor opererte vi ham, og han viste seg å være i gruppen på 20 prosent som fikk en overraskende rask og meget god effekt.

    – Skulle du ønske du kunne sagt ja til å behandle ham på SUS?

    – Jeg vil helst behandle alle som trenger det, men med dagens situasjon må noen dessverre få nei i det offentlige helsevesenet. Hadde vi hatt uante ressurser – og i hvert fall ressursene vi pleide å ha før pandemien – så er det absolutt en sjanse for at han hadde fått tilbudet på SUS, sier Baardsen.

    Tjuedobling på 20 år
    Tall fra Finans Norge viser at det har vært en eksplosiv vekst i antall nordmenn som har helseforsikring.

    Faktisk er tallet mer enn tjuedoblet i løpet av 20 år, fra 34.000 i 2003 til over 748.000 ved utgangen av 2022. Økningen har vært på over en halv million bare siden 2010.

    – Helseforsikring for ansatte blir stadig mer vanlig. Mange vil vise at de tar helse på alvor og ønsker at de ansatte skal være trygge, til stede og komme raskt tilbake hvis de blir syke, sier kommunikasjonsdirektør Margrethe Assev i Storebrand.

    Kjetil Sigmundsens arbeidsgiver, Sirevåg Mekaniske AS, tegnet helseforsikring for alle sine 62 ansatte for sju år siden.

    – Jeg mener det er galskap ikke å ha helseforsikring. Det offentlige helsevesenet i Norge strekker ikke til, og helsekøene er altfor lange, sier daglig leder Jens Thomas Kleven.

    Nevrokirurg Roald Baardsen forstår godt at hele 750.000 nordmenn har helseforsikring.

    – Mange av oss som jobber i helsevesenet har helseforsikring selv. Både jeg og familien min er forsikret, og det har vi vært i mange år. Vi har benyttet oss av den også. Jeg mener at private behandlingstilbud er et viktig supplement til det offentlige, sier han.

    Overlegen påpeker også at det er helsepersonellet som må ta støyten når pasientene ikke får behandlingen de ønsker eller har krav på.

    – Vi har ikke nok midler til å gjøre alt vi vil og kan, men strekker oss så langt vi klarer for å gi pasientene våre et tilfredsstillende tilbud. Dessverre har avstanden mellom behandlingstilbudet og etterspørselen bare blitt større og større over tid, sier Baardsen.

    Mange jobber privat
    De siste 11 årene har han, i likhet med mange av kollegene, jobbet privat ved siden av SUS-jobben. Dette kan sykehusansatte gjøre så lenge de søker og får tillatelse – og så lenge det ikke får betydning for behandlingskapasiteten på SUS.

    – Det er selvsagt viktig at vi klarer å skille mellom de to posisjonene, men akkurat nå gir det meg faktisk energi å jobbe privat. Der kan jeg i løpet av én dag operere nesten like mange pasienter som vi greier på en hel uke på SUS, sier Roald Baardsen.

    Kjetil Sigmundsens ektefelle, Sara Frostadottir Sigmundsen, gleder seg over å ha fått en ny mann, men:

    – Kjetil har levd med store smerter i 15 år uten å ha blitt tatt skikkelig på alvor av det offentlige helsevesenet. Hver gang vi har trodd at det finnes en løsning, har han måttet rykke tilbake til start, sier Frostadottir Sigmundsen.

    Provosert
    Hun forteller at de begge øynet håp da mannen møtte overlege Roald Baardsen.

    – Han ga uttrykk for at en smertestimulator kunne være løsningen. Derfor var skuffelsen stor da Kjetil plutselig ikke var egnet for operasjonen likevel, sier hun.

    Kona forteller om en mann som knapt har orket å gå på jobb, og som i hvert fall ikke har hatt mer å gi hjemme.

    – Kjetil har ikke hatt overskudd til å gjøre noen ting, og har vært sliten, hatt smerter og sovet dårlig. Resten av familien – inkludert våre tre hjemmeboende barn – har også blitt skadelidende, sier Frostadottir Sigmundsen, som er glad for at mannen hadde helseforsikring i jobben sin.

    – Samtidig er det provoserende. Jeg mener at vi i Norge skal ha like gode helsetjenester uansett hva vi heter og hvor tjukke lommebøker vi har, sier hun.

    Har imponert
    For Kjetil Sigmundsens arbeidsgiver var endringen hos 59-åringen merkbar etter operasjonen.

    – Det var som han ble 10 år yngre. Enkelt og greit. Vi kunne se allerede dagen etter inngrepet at det hadde det skjedd noe. Han har fått et helt annet ganglag, sier daglig leder Jens Thomas Kleven i Sirevåg Mekaniske AS.

    – Hva betyr det for dere?

    – Vi har fått en ansatt som fungerer, og som har det bedre både i hverdagen og på jobb. Kjetil har imponert oss lenge og vært vanvittig sta. De fleste hadde nok for lengst kastet inn håndkleet med sånne smerter, sier Kleven.

    Hos Storebrand helseforsikring er det tydelig at stadig flere tenker som Sirevåg Mekaniske. De har omtrent 150.000 personer i porteføljen sin – dobbelt så mange som for bare 10 år siden. 90 prosent er bedriftsbetalte.

    – Jo lenger noen går sykmeldt, jo større blir risikoen for at den enkelte havner utenfor arbeidslivet. Det taper ikke bare enkeltmennesker og arbeidsgiverne deres på, men også samfunnet, sier kommunikasjonsdirektør Margrethe Assev.
     

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.296
    Antall liker
    10.229
    Sted
    Oslo
    Privatiseringen av helsevesenet gir ikke en tøddel mer helse totalt sett. Bare rikere leger og mer ulikhet.
    Men se på arbeidsplassene da.
    Forsikringsbransjen, advokater som fører saker, revisorer, høyt gasjerte sykehus byråkrater og leger.......
    I USA står jo helseutgiftene for det dobbelte av BNP som i Norge.
    Like mye helse som i Norge, men genererer dobbelt så mye penger.
    En våt drøm for alle tilhengere av NPM!
    For ikke å si helt Epic!
     
    Sist redigert:

    Hønndjevelen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    12.04.2010
    Innlegg
    9.296
    Antall liker
    10.229
    Sted
    Oslo
    Og en bekjent av meg ble nektet stamcelle behandling i Norge.
    Etter å ha pantsatt alt, skrapt sammen og lånt det de kunne fikk han behandling i Tyskland.
    Etter noen måneder døde han, og familien satt igjen ruinert.
    Men det er vel ikke sånne sykehistorier som egner seg i weekend bilaget?
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn