god en i morgenbladet:
Eva Joly om habilitetssakene: – Nepotisme og egeninteresse
Ektefellers aksjekjøp eller tildelinger av styrejobber til venner og bekjente: for Eva Joly er begge nepotisme og egeninteresse. - Alt språk som går ut på at det ikke var meg, men min mann, er irrelevant.
– Du ble kjent i norsk offentlighet som den store korrupsjonsjegeren i Frankrike på nittitallet. Hva forteller disse fire inhabile statsrådene deg?
– De forteller om manglende profesjonalitet. Alvorlig mangel på profesjonell oppførsel, rett og slett, i alle fire sakene. Og når det gjelder utenriksminister Anniken Huitfeldt spesielt, så må hun være klar over hvor viktig funksjon hun har i den posisjonen. Når det er krig i Europa og du er Norges utenriksminister, tar du ikke risiko av denne typen. Du holder din sti ren, helt ren.
– Huitfeldt sier hun var ubevisst inhabil. Det samme gjelder visst Tonje Brenna, og det gjør at statsministeren lot Brenna bli sittende som statsråd, mens Anette Trettebergstuen måtte gå av siden hun angivelig var bevisst inhabil. Er dette en vesentlig forskjell?
– Nei, dette er retorikk. Fra kampen mot hvitvasking av penger har vi lang erfaring med at folk sier «det er ikke meg, men kona», eller de sier det var barna eller foreldrene. Når det gjelder hvitvasking, anser vi at det er hipp som happ om det er en minister eller en ministers mann som har gjort det. Dette prinsippet er over tyve år gammelt.
– Er dette gjeldende rett også i Norge?
– Ja. Dette er konvensjoner Norge har undertegnet. Jeg mener det samme prinsippet bør gjelde utenriksministeren i denne saken. Alt språk som går ut på at det ikke var meg, men min mann, er irrelevant. Det er uansvarlig å ta den risikoen hun har gjort her.
– Forklar oss godtroende én gang til hvorfor det er uansvarlig?
– Jo, fordi borgerne har rett til ikke å behøve å stille seg spørsmål ved sine folkevalgtes habilitet. Dette er også et prinsipp fra rettsvesenet. En domstol skal ikke bare være rettferdig, men også gi inntrykk av å være rettferdig. Apparence, på fransk, altså det som synes, er viktig.
– Det strider mot et grunnsyn om at det er de faktiske forhold som skal avgjøre, og ikke det «etterlatte inntrykk», som kommunikasjonsfolk snakker om?
– Altså, en statsråd skal opptre uklanderlig, slik at borgerne ikke skal måtte stille seg spørsmål om hun handler i sin manns eller i samfunnets interesse. Det er derfor vi har habilitetsregler.
– På nittitallet, da du var forhørsdommer i Frankrike, ble du kjent som korrupsjonsjeger etter avsløringer av korrupsjon i oljeselskapet Elf og i storbanken Credit Lyonnais. Hva er forholdet mellom habilitet og korrupsjon?
– Habilitet er stadiet foran. Habiliteten skal hindre at det oppstår fristelser. Og for å unngå at det blir reist spørsmål om korrupsjon. Det er viktig for tilliten.
– I vår utga du sammen med Nina Witoszek en bok som heter Det blåøyde riket. Med undertittel «Norske tillitspatologier». Dere skriver om tap i Equinor, om stortingsleiligheter, om utnevnelsen av Nicolai Tangen som oljefondssjef og mener disse sakene viser at vi har for stor tillit til hverandre i Norge, at det gjør oss sløve og naive.
– Ja, vi viser hvordan den nesten grenseløse tilliten til myndigheter og statlige institusjoner legger veien åpen for korrupsjon, nepotisme og maktmisbruk. Nå ser vi igjen denne kardemommebyen hvor en utenriksministers mann trodde han kunne gjøre som han ville. Det er uttrykk for den utrolige naiviteten Witozsek og jeg beskriver. Huitfeldtsaken kunne vært et kapittel i boken.
– Et av Norges fremste fortrinn er at vi er et «tillitssamfunn», sies det. Jeg tror de fleste statsministre i nyere tid har sagt noe sånt. Mens dere snakker om tillitspatologi – og patologi betyr sykdomslære. Har vi sykelig stor tillit til elitene?
– Ja, det er akkurat det nordmenn har. Du får lese boken, så ser du hvorfor vi mener det.
– I Håndbok for politisk ledelse, punkt 4.5 står det: «Politisk ledelse skal generelt utvise en betydelig grad av aktsomhet ved sine disposisjoner i aksjemarkedet, uavhengig av de formelle grensene som følger av verdipapirhandelloven. Det samme gjelder politikernes nærstående (...)». Er det strengt nok? Er det klart nok dette med «betydelig grad av aktsomhet»?
– Jeg tror det er klart nok. Men det vi ser nå, er det norske syndromet. Vi liker ikke sanksjoner, men sier i stedet «jeg blir sittende for å rydde opp», og så blir det laget et nytt avsnitt i regelverket. Som om regelen ikke var klar og tydelig allerede.
– I Dagsnytt 18 påpekte Peter Frølich fra Høyre, leder av kontroll- og konstitusjonskomiteen, at norske politikere har handlet aksjer siden 1814. Selv eier han aksjer i blant annet Kongsberggruppen. Synes du det er greit at de får kjøpe og selge enkeltaksjer, så lenge de er åpne om hvilke det er snakk om?
– Det er ikke ulovlig, men når du kommer i en posisjon som gjør at det du er med å bestemme, har innflytelse på aksjekursen, må du la andre, profesjonelle, bestyre aksjeporteføljen. Det er ikke vanskeligere enn som så. Det er ikke forbudt å fortsette å investere, men du bruker et firma.
– Hvordan vil du rangere habilitetssakene til Tonje Brenna, Anette Trettebergstuen, Ola Borten Moe og Anniken Huitfeldt, etter alvorlighetsgrad?
– Jeg vil ikke rangere dem. I politikken setter man ikke seg selv og sine venner i sentrum, men det felles beste. Det sjokkerende er at statsministeren gjør forskjell på disse statsrådene. Der ser vi problemet med de nære relasjonene i Norge, det som Nina og jeg kaller «kosefjøset». Nettopp fordi Støre har Huitfeldt som en nær rådgiver, mener jeg han ikke har noe annet valg enn å trekke tilbake den tilliten han har hatt til henne. Hun er Norges utenriksminister og det hefter en mistanke til henne. Problemet er ikke om hun har vært inhabil når hun har tatt beslutninger. Problemet er om hennes beslutninger har hatt betydning for hennes ektemanns investeringer.
– Hva anser du som mest graverende? Utnevnelse av venner til betalte styrejobber eller en statsråd og en statsråds ektefelles aksjehandel?
– Dette er to onder. Alt dette er nepotisme og egeninteresse. Det er det motsatte av politikk.
– Men mitt indre «folk flest-barometer» forteller at folk nå synes det er blitt for mye mas om inhabilitet. Det er ikke bare for strenge regler, da?
– Nei, det barometeret ditt tror jeg viser feil. Det er selvfølgelig ikke for strenge regler. De er i det hele tatt ikke strengere enn de må være. De er helt nødvendige i et demokratisk samfunn.
www.vg.no
www.svt.se
www.nrk.no
www.ba.no
www.dagsavisen.no
no.wikipedia.org
www.dagsavisen.no
