Som yrkesaktiv har man også en del tilleggskostnader, alt fra arbeidsreiser til ferdigmat. Lik månedlig utbetaling vil allerede gjøre det økonomisk gunstig å ikke jobbe. Hvis man først er i den situasjonen er det vanskeligere å komme tilbake som yrkesaktiv senere om man skulle ønske det, så man kan også diskutere hva som er den største «straffen». Jeg har ihvertfall valgt å holde kloa godt festet i «mine» selv om de bare kan jobbe 10 % en periode, for så å hale dem tilbake i båten etter hvert som det blir mulig.
Referansen til andre land var ment som nettopp det, en henvisning til hvor eksotisk den norske diskusjonen og sykelønns/trygdemodellen er sett fra hvor som helst ellers i verden. Det er virkelig ingen selvfølge at det skal være et samfunnsansvar å ta hele den økonomiske risikoen for folk som av en eller annen grunn faller ut av yrkeslivet.
Om du syntes jeg mistenkeliggjorde kan vi bruke meg selv som eksempel: Jeg er så heldig å ha en gunstig tjenestepensjonsordning, hvor jeg har latt den stå på max aksjeandel siden 2001. Det har ballet på seg. Jeg tjener også bra på jobb, men om ikke så lenge tilsier prognosen at jeg vil få mer utbetalt som pensjon enn hva jeg får i lønn. Hva gjør jeg da, tenker du?
Man har også reisefradrag som yrkesaktiv, og jeg er litt usikker på hva du mener med at ferdigmat er en særutgift for yrkesaktive. Som ufør er man kanskje fortsatt avhengig av å forflytte seg rundt med bil, men hverken forsikring eller årsavgift eller verkstedregninger er noe lavere selv om man er ufør. Det er ikke så mye mindre kostnader man har som ufør, mat og strøm, klær og fritidsaktiviteter koster fortsatt det samme. Å reise på ferie kan man ofte bare glemme. Som ufør blir man parkert utenfor samfunnet på ganske mange måter, ikke minst økonomisk på en måte som gjør at man ikke kan delta lenger på lik linje med de fleste andre.
Jeg er helt enig i at det ikke er noen selvfølge at samfunnet skal regningen når man blir syk, og jeg syns Norge er et fantastisk godt land å bo i, sånn sett. La det ikke være noen tvil om det. Men man vil alltid klare å finne andre land hvor noe er verre eller dårligere samme hva man vil sammenligne eller relativisere, så det føles fortsatt ikke veldig relevant for min del.
Det er hyggelig at du både har en god lønn og kan vente deg en enda bedre pensjon, men på hvilken måte tenker du det er sammenlignbart med noen som ufrivillig havner utenfor arbeidslivet og ikke kan velge selv? Det virker som du argumenterer ut fra et premiss om at uføretrygd er noe selvvalgt, og ikke noe man blir tvunget til og må ta til takke med.
