Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Pink_Panther]

Fra min bransje har jeg virkelig sett eksempler som jeg kunne skrevet mye om.

Fra min livserfaring har jeg virkelig sett eksempler som jeg kunne skrevet mye om.

 

[Aurora]

Nå har jeg aldri jobbet i offentlig sektor, men kommer fra en bedrift som gikk fra 20 til 200+ ansatte ila mine 47 år til jeg ble pensjonist for et par år siden, - vi lå konstant på et sted rundt 4% i alle de åra. Det er vel kjent at offentlig sektor står for de største tallene, - der hvor man i flere tiår har drevet nedskjæring etter ostehøvel og "løpe fortere og jobbe smartere" prinsippet, noe som uten tvil er sterkt medvirkende til problemet. Det bør være innlysende for både politikere, debattanter og øvrige naustgubber at det er en grense for både hastighet og smartness. Rapportene om både fortvilte, sterkt frustrerte og utslitte ansatte finner man omtrent daglig i media, - samtidig som antall administrativt ansatte i i kommuner og fylker fører til stadig økende plasssmangel i omtrent samtlige råd- og kommunehus. Stadig flere, - også store, kommuner sliter med fullstendig nedkjørt økonomi og mange er faktisk langt under smertegrensen både innen skole og helse... Det virker ikke som noen politikere med millionlønn bryr seg om å se etter faktiske årsaker til at det er blitt slik, og er villige til å ta konsekvensene av det....

 

[Asbjørn]

Det gjelder jo åpenbart ikke alle som mottar penger fra NAV.
Det er ikke tunge diagnoser Wara sikter til, om han nå sikter. Men det er etterhvert ganske stor politisk enighet om at noe må gjøres, selv på venstresiden har det gått opp for mange at vi nå må ta oss litt sammen.

Fra min bransje har jeg virkelig sett eksempler som jeg kunne skrevet mye om.

Siden jeg har personalansvar for både norske og svenske ansatte er det nokså åpenbart for meg hvor systemene skiller seg fra hverandre. I Sverige vil en sykemeldt ansatt fortest mulig komme tilbake i en eller annen stillingsprosent. Deretter er det primært arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for at vedkommende etterhvert kommer tilbake i full stilling. I Norge er hovedregelen at vedkommende er det offentliges problem etter et par uker og at arbeidsforholdet kan avsluttes uten videre seremoni etter et år. Hva som skjer etter det er fortsatt det offentliges problem.

Det er ikke noe mystisk ved at sykefravær og uføretrygd blir ca det dobbelte. Det er nesten rart at forskjellen ikke blir enda større. Jeg ser nokså parallelle tilfeller ende opp med helt ulikt utfall. Jeg tror kanskje de som har blitt halt tilbake i full jobb får et bedre liv videre enn de som ramler ut i tidlig uføretrygd, selv om intensjonen bak putesyingen var aldri så gode.

 

[Pink_Panther]

Siden jeg har personalansvar for både norske og svenske ansatte er det nokså åpenbart for meg hvor systemene skiller seg fra hverandre. I Sverige vil en sykemeldt ansatt fortest mulig komme tilbake i en eller annen stillingsprosent, mens det er arbeidsgivers ansvar å tilrettelegge for at vedkommende etterhvert kommer tilbake i full stilling. I Norge er hovedregelen at vedkommende er det offentliges problem etter et par uker og at arbeidsforholdet kan avsluttes uten videre seremoni etter et år.

Det er ikke noe mystisk ved at sykefravær og uføretrygd blir ca det dobbelte. Jeg ser nokså parallelle tilfeller ende opp med helt ulikt utfall.

Den svenske modellen er noe i likhet med den norske IA-avtalen, antar jeg? Selv om bedriftene er bundet opp i denne avtalen så er det ikke så mange som helhjertet jobber for å etterfølge den. Effektivitet og økonomi trumfer avtalen.

 

[Aurora]

Det er jo forsåvidt riktig, men det er vel i stor grad akkurat denne tilretteleggingen det ofte skorter på, - både i privat og offentlig sektor.. Nå er det faktisk ikke like enkelt, hvilket også bør være innlysende,, Som et eksempel, - hvordan tilrettelegger man for en renholder eller en hjelpepleier med belastningsskader, i feks et sykehjem som allerede er underbemannet? Det er faktisk slett ikke enkelt, selv om det kan finnes enkelte løsninger......
Har selv vært der som mellomleder og hatt det ansvaret innen egen avdeling

 

[Asbjørn]

Den svenske modellen er noe i likhet med den norske IA-avtalen, antar jeg? Selv om bedriftene er bundet opp i denne avtalen så er det ikke så mange som helhjertet jobber for å etterfølge den. Effektivitet og økonomi trumfer avtalen.

Nei, den store forskjellen er bruken av gradert sykemelding og den direkte tydeligheten fra Försäkringskassan ovenfor meg som nærmeste leder at det er mitt ansvar å ta vare på vedkommende. Økonomien i det er også annerledes, kan ikke bare overlate hele problemet til det offentlige og se en annen vei.

Sjukdom och skada

För arbetsgivare: Allt om sjukdom och skada. Läs om regler för sjuklön, läkarintyg och anmälan vid arbetsskador. Stöd och information från Försäkringskassan.

www.forsakringskassan.se

Jeg kan bekrefte det siste, «…och då kontaktar vi dig.» Det gjør de, og da er det jeg som må gå gjennom planen med dem og få den akseptert. I motsatt fall kutter de sykepengene, og da er vedkommende tilbake på mitt budsjett, sykemeldt eller ikke.

 

[Pink_Panther]

Ok, da lærte jeg noe om Sverige. Dette virker jo greit for arbeidstagere som er sykemeldte, men hvordan stiller du som personalansvarlig deg til en som er 100% trygdet men ønsker (og kan utføre) en 20% stilling og være 80% trygdet?

 

[4-string]

Jeg har også arbeidsgiveransvar i både Norge og Sverige, mitt inntrykk er først og fremst at svenskene er mye flinkere til å bruke gradert sykmelding. Jeg har vært borti, riktignok for en del år siden, arbeidstakere som var i 100% sykmelding et fullt år for så å returnere til full jobb når sykmeldingsperioden utløp, det virker jo litt rart for å si det forsiktig.

 

[Asbjørn]

Ok, da lærte jeg noe om Sverige. Dette virker jo greit for arbeidstagere som er sykemeldte, men hvordan stiller du som personalansvarlig deg til en som er 100% trygdet men ønsker (og kan utføre) en 20% stilling og være 80% trygdet?

Hjertelig velkommen. Been there, done that, ihvertfall et tilfelle med en såpass grundig sykemelding at det ville blitt uføretrygd i Norge. Vedkommende får selv diskutere med legen hvor mye som er medisinsk forsvarlig, men jeg tar heller to halve dager pr uke enn ingen ting. Deretter får vi diskutere for hver ny måned om det er mulig å øke til 25 %, 30 % osv, eller om det kanskje er nødvendig å bakke litt ned igjen en periode, og hvilken tilrettelegging som er nødvendig. Målet er å få vedkommende tilbake for fullt hvis overhodet mulig. Jeg fikk en fra 100 % sykemelding til 100 % jobb på halvannet år, og var vel innom de fleste mulige og umulige prosentsatser på veien.

Sist jeg hadde en langtidssykemeldt prutet vedkommende selv ned varigheten av sykemeldingen pga en jobb hen absolutt ville være med på. Det var en 100 % sykemelding, og det skal litt til for å få det. Da var det jeg som insisterte på å få den legeerklæringen først. Ville helst ikke pådra meg papirarbeidet med en død ansatt på tjenestereise i utlandet. Til slutt signerte legen på at det var forsvarlig både å jobbe og å reise, og back in business, flere uker før tiden. Gikk helt fint, heldigvis.

Edit: Forutsetningen i svaret er at dette er en av «mine» som av en eller annen grunn har blitt slått ut og vil tilbake. Jeg ville nok ikke ansatt noen utenfra på de premissene. Kost/nytte av opplæring vs utbytte ville bli for dårlig i det som er nokså smale kunnskapsnisjer.

 

[4-string]

Ok, da lærte jeg noe om Sverige. Dette virker jo greit for arbeidstagere som er sykemeldte, men hvordan stiller du som personalansvarlig deg til en som er 100% trygdet men ønsker (og kan utføre) en 20% stilling og være 80% trygdet?

Spørsmålet var ikke til meg, men vi har faktisk en som ligner for øyeblikket. 50% ufør og 50% sykmeldt fra den stillingen igjen. Fungerer helt greit det, og vi forsøker å legge til rette så godt det går. Jeg ville imidlertid aldri ansatt henne under de forutsetningene, såpass ærlig må jeg være. Og det er vel det som er problemet for mange som ønsker å bidra noe, men må gjøre det på egne premisser.

 

[Asbjørn]

Spørsmålet var ikke til meg, men vi har faktisk en som ligner for øyeblikket. 50% ufør og 50% sykmeldt fra den stillingen igjen. Fungerer helt greit det, og vi forsøker å legge til rette så godt det går. Jeg ville imidlertid aldri ansatt henne under de forutsetningene, såpass ærlig må jeg være. Og det er vel det som er problemet for mange som ønsker å bidra noe, men må gjøre det på egne premisser.

Ja, det vil være mye vanskeligere å komme inn igjen på et nytt sted med behov for tilrettelegging enn å bite seg fast i bordkanten der man er. Det forstår Försäkringskassan tydeligvis veldig godt.

 

[Polka]

Fra min livserfaring har jeg virkelig sett eksempler som jeg kunne skrevet mye om.

Jeg lever selvsagt i min egen boble, og har aldri snakket med andre om erfaringer, eller lest om det. Jeg har aldri vært på møter eller konferanser og møtt folk fra andre deler av landet. Mine eksempler er helt enestående.

 

[PederP]

Får parkeringsbøter på egen tomt: - Veldig, veldig tullete

Hanne Bjerknes og familien ble pålagt å lage parkeringsplasser, nå får de bøter når de bruker dem.

www.tv2.no

 

[Polka]

At vi ikke har gjort som Danmark, som har forstått at å sage over greina man sitter på er dumt, kommer til å skape større og større utfordringer.

Danmarks statsminister: – JD Vance har et poeng om migrasjon

Danmarks statsminister Mette Frederiksen advarer om trusselen fra masseinnvandring, men ser fortsatt Russland som den største utfordringen.

www.vg.no

 

[Figge]

?
VÄRLDENS 10 LYCKLIGASTE LÄNDER 2024
1. Finland
2. Danmark
3. Island
4. Sverige
5. Nederländerna
6. Costa Rica
7. Norge
8. Israel
9. Luxemburg
10. Mexico
Källa: The World Happiness Report

 

[Pink_Panther]

Spørsmålet var ikke til meg, men vi har faktisk en som ligner for øyeblikket. 50% ufør og 50% sykmeldt fra den stillingen igjen. Fungerer helt greit det, og vi forsøker å legge til rette så godt det går. Jeg ville imidlertid aldri ansatt henne under de forutsetningene, såpass ærlig må jeg være. Og det er vel det som er problemet for mange som ønsker å bidra noe, men må gjøre det på egne premisser.

Jeg ser at jeg stilte spørsmålet litt feil, jeg burde spurt om viljen til ansettelse.
Takker for et ærlig svar og tror ikke du er alene om standpunktet. I slike tilfeller nytter det ikke å skylde på den trygdede, men arbeidsgivere.

 

[bambi]

Det er kanskje ikke så veldig realistisk at man som ufør skal klare å finne en deltidsstilling eller tilrettelagt arbeidsplass hvor man kan komme og jobbe som man selv vil og føler for. Og er det snakk om å skvise de siste dråpene ut av sitronen sånn at den som er ufør skal presse seg til å gjøre noe som koster flere dager med restitusjon etterpå bare for å kunne si at de "bidrar"?

 

[OMF]

Selvfølgelig er det endel 100% trygdede som kunne ha jobbet litt, men hvem vil ansette dem?

Det er et interessant poeng og det er jo på en måte medaljens bakside med å gi arbeidstakere veldig strenge rettigheter.

Dette er et krevende felt, men når stillingsvernet er så strengt som det er i Norge - så er det nok mange arbeidsgivere som vil velge å ikke ansatte arbeidstakere hvor det er usikkerhet rundt arbeidsevne.

Jeg tror et system hvor de som var inne i NAV systemet kunne fått en midlertidig ansettelse, hvor stillingsvernet var redusert og hvor de fikk lønn for timene de jobbet (NAV kunne kompensere de timene som ikke jobbes) - så ville det være et system som kunne få mange ut i arbeid.

Og hvis man ser på hvorfor folk faller ut av arbeidslivet - så er det altså ikke "å være lam fra nakken og ned" som er hovedårsaken. Jeg tror at det å gå på jobb, treffe kollegaer, gjøre noe meningsfullt og ha faste rutiner og plikter kan være veldig positivt for mange som sliter med disse plagene.

 

[MML]

Når man i tillegg vet at diagnosesystemet som benyttes (ICDC-2) er en funksjonsdiagnose, så kunne i praksis 8 av disse diagnosekodene for 2024 vært slått sammen i en. Så da sitter man igjen med uspesifikk psykisk sykdom, skulder og ryggsmerter.

 

[Aurora]

I helsesektoren hvor alle i følge politikere og andre selvoppnevnte forståsegpåere er blant de som bare trenger å arbbeide raskerer og smartere, er slitasje / belastnings lidelser svært utbredt.. Det er nokså merkelig at arbeidsforhold og bemanning aldri nevnes som medvirkende årsak... heller ikke arbeidsmiljø som følge av konstant underbemanning som resultat at stadige nedskjæringer og også sykemeldinger og annet fravær...

 

[weld77]

helt hærlig, prisen på et relativt stort stykke norsk natur finnes i postboksene i Zug og andre utenlandske byer der det er lav eller ingen skatt, og det finnes åpenbart ingen postmann som henter ut posten.. men det behøves ikke, det sees på kontoutskriften

Eierene av slikt er stort sett pensjonskasser og lignende. Det er de som er interessert i langvarige, stabile kontantstrømmer stort sett. Samme gjelder for næringseiendom i Norge.

 

[weld77]

Det er et interessant poeng og det er jo på en måte medaljens bakside med å gi arbeidstakere veldig strenge rettigheter.

Dette er et krevende felt, men når stillingsvernet er så strengt som det er i Norge - så er det nok mange arbeidsgivere som vil velge å ikke ansatte arbeidstakere hvor det er usikkerhet rundt arbeidsevne.

Det er heller ingen som er særlig hypp på å ansette noen som f.eks er mye borte, ofte må kaste inn håndkleet på kort varsel osv. Eller ustabil arbeidskraft, om du vil. Ideen om å "tilrettelegge" fremstår temmelig ofte som en floskel siden det ikke er så lett å se hva denne tilretteleggingen skulle bestå i - stort sett er arbeidsgiver avhengig av at ansatte faktisk dukker opp på jobb og det er også i utgangspunktet ønskelig å ha flest mulig heltidsstillinger og minst mulig deltid, selvasgt med enkelte unntak.

 

[Tweedjakke]

Det er heller ingen som er særlig hypp på å ansette noen som f.eks er mye borte, ofte må kaste inn håndkleet på kort varsel osv.

Ja, det er det.

Ein ting er deltid dersom det er samla arbeidsbelastning, ein annan ting er det å tilsetja der det er lotto om vedkomande kjem eller ikkje. Korleis ein tilpassar butikkjobb, undervisingstimar eller vakter dersom det oftare enn ikkje vil utløysa behov for vikar på kort varsel? I mange tilfelle er det folk som sikkert kunne gjera ein verdifull nytte som «ekstrahjelp», men det er få, om nokon, arbeidsplassar (korkje i offentleg eller privat) der ein tilset ekstrapersonell for å ha for handa.

Altså: det er flott dersom det går, men det er kanskje lettare med dei som er i ei stilling og så vert delvis sjukemelde enn å putta inn nokon i ein slik posisjon frå null.

 

[Aurora]

Det virker også som om at svært mange innbiller seg at tilrettelegging og oppfølging av deltids sykemeldte er noe som går av seg selv, og ikke tar tid fra de som skal foreta oppfølgingen i en arbeidsdag som er stadig mer presset for de fleste.... Mange synes også å tro at dette er noe som HR tar seg av, der hvor man har en HR avdeling.... det funker kanskje der hvor alle har en kontorpult å aarbeide fra.... i praktisk fagarbeid ikke slik...

 

[OMF]

I helsesektoren hvor alle i følge politikere og andre selvoppnevnte forståsegpåere er blant de som bare trenger å arbbeide raskerer og smartere, er slitasje / belastnings lidelser svært utbredt.. Det er nokså merkelig at arbeidsforhold og bemanning aldri nevnes som medvirkende årsak... heller ikke arbeidsmiljø som følge av konstant underbemanning som resultat at stadige nedskjæringer og også sykemeldinger og annet fravær...

Men...

• Vi har betydelig høyere sykefravær i offentlig sektor enn i privat sektor.
• Vi har med god margin høyest andel sysselsatte i offentlig sektor i hele verden.
• Vi har gratis helsevesen så det er lett å komme til å få behandling for sine plager
• Og vi har vel også blant de landene som har best lovverk som skal sikre ryddige arbeidsforhold.

Så - hvorfor er sykefravær i offentlige sektor i Norge høyest i verden? Det er noe som ikke stemmer.

 

[Asbjørn]

Det virker også som om at svært mange innbiller seg at tilrettelegging og oppfølging av deltids sykemeldte er noe som går av seg selv, og ikke tar tid fra de som skal foreta oppfølgingen i en arbeidsdag som er stadig mer presset for de fleste.... Mange synes også å tro at dette er noe som HR tar seg av, der hvor man har en HR avdeling.... det funker kanskje der hvor alle har en kontorpult å aarbeide fra.... i praktisk fagarbeid ikke slik...

Nei, det går absolutt ikke av seg selv, og det kommer rett ut av nærmeste leders tid og energi. HR kan i høyden gi gode råd på veien og eventuelt eksekvere papirarbeidet om det ikke lenger finnes håp.

Det er relativt enkelt å tilrettelegge for en pålitelig ansatt med nødvendig kompetanse. Hvis vedkommende bare kan jobbe hver tirsdag formiddag inntil videre er det sånn det er. Om vedkommende behøver bedre stol og bord til hjemmekontoret kan jeg fikse det. Hvis det behøves fysioterapi tre ganger i uken kan jeg blokkere tid i kalenderen for det, og om nødvendig betale regningen også. Men hvis jeg ikke aner om vedkommende vil dukke opp eller ikke blir det verre. Det er grenser for hvor mye tid og energi nærmeste leder kan forventes å mønstre også. Da blir det fort HR som får ta saken videre.

 

[JMM]

• Vi har gratis helsevesen så det er lett å komme til å få behandling for sine plager

Bare en liten kommentar til akkurat dette. Jeg har operert begge skuldre pga slitasje. Første gang var estimert ventetid frem til konsultasjon og vurdering på offentlig, lokalt sykehus 14 mnd, andre gang 16 mnd. Altså 14 og 16 mnd for å bli sett på, ikke frem til inngrep.

Da jeg ble operert første gang, noe som tok 5 mnd ved bruk av fritt sykehusvalg (som mange ikke engang vet eksisterer), fortalte kirurgen at om jeg hadde kommet 1 mnd senere ville jeg endt opp med en varig funksjonsnedsettelse.

Hadde jeg slått meg til ro med ventetiden i det offentlige ville jeg altså gått ut av arbeidslivet permanent for ~15 år siden.

 

[Asbjørn]

^ Det er også derfor mange arbeidsgivere gir ansatte en privat helseforsikring i tillegg. Det er ikke for å gi en bedre behandling enn i det offentlige, men for å sikre rask behandling og ditto retur. Man kan selvsagt diskutere om det er en god løsning for samfunnet som helhet, men for arbeidsgiver i en kunnskapsbedrift er det en no-brainer.

Eksempel:

Helseforsikring bedrift - få de ansatte raskt tilbake på jobb - If

Helseforsikring for bedrifter. også kalt behandlingsforsikring, garanterer rask operasjon eller time hos spesialist.

www.if.no

 

[JMM]

Ja, det burde være en no-brainer for bedrifter som har råd, gitt ståa i det offentlige helsevesenet. For oss som jobber i det offentlige derimot er det ikke en reell mulighet.

 

[weld77]

Altså: det er flott dersom det går, men det er kanskje lettare med dei som er i ei stilling og så vert delvis sjukemelde enn å putta inn nokon i ein slik posisjon frå null.

Det er også en litt merkelig ide at man forventer at arbeidgivere skal gjøre noe som man aldri ville godtatt selv. Jeg hadde inntil for en del år tid siden vaskehjelp under ordningen med "arbeid i hjemmet", dvs at jeg i praksis var arbeidsgiver om enn i en forenklet versjon. Nå var vedkommende særdeles pålitelig og når hun skulle hjem til Polen, ha ferie eller noe annet sendte hun søsteren som vikar og den ene gangen i løpet av 4-5 år hun var syk og søsteren ikke var tilgjengelig så betalte jeg lønna for de timene hun skulle vært hos meg, som jeg jo skal de første 14 dagene. Hun sa for øvrig at det ikke var noen andre som hadde gjort det.

Dersom dette hadde vært noe som skjedde ofte, så ville jeg rimelig nok avsluttet arbeidsforholdet da jeg ikke er spesielt hypp på å betale for en tjeneste jeg ikke får levert. Jeg vedder relativt mye på at alle som skriker høyest om behov for tilrettelegging, hvor slemt arbeidslivet er og så burtetter ville gjort akkurat det samme. Sannsyneligheten for at man selv ville forsette å betale, uten å få utført den avtalte tjenesten, av ren veldedighet er ca lik null.