Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[Asbjørn]

Det er du som mener at det skal være differanse mellom lønn og trygd, ikke jeg. Det jeg snakker om er at noen som kanskje ikke burde jobbe gjør det allikevel hvis de får veldig lite penger hvis de ikke gjør det, eller som i ditt eksempel veldig mye penger hvis de gjør det.

Vel, du skrev:

det godt kan hende at noen som egentlig ikke burde jobbe klarer å presse seg til å gjøre det allikevel hvis lønna er på en million eller mer.

Da er vi tydeligvis enige om at forskjellen mellom trygd og lønn har en effekt på sykefraværet.

 

[bambi]

Vel, du skrev:

Da er vi tydeligvis enige om at forskjellen mellom trygd og lønn har en effekt på sykefraværet.

Hvis du velger å tolke det jeg skrev på den måten, og se helt bort fra biten om at "noen som egentlig ikke burde jobbe klarer å presse seg til å gjøre det allikevel". I noen tilfeller kan det bare gjøre at man blir enda mer syk enn man var i utgangspunktet, og enda lenger borte før man eventuelt kommer tilbake i jobb. Jeg er ikke noe fan av denne tanken om at pisk og straff og tvang gjør folk friske.

 

[Asbjørn]

Hvis du velger å tolke det jeg skrev på den måten, og se helt bort fra biten om at "noen som egentlig ikke burde jobbe klarer å presse seg til å gjøre det allikevel". I noen tilfeller kan det bare gjøre at man blir enda mer syk enn man var i utgangspunktet, og enda lenger borte før man eventuelt kommer tilbake i jobb. Jeg er ikke noe fan av denne tanken om at pisk og straff og tvang gjør folk friske.

Vel, hvem er nærmere til å bedømme det enn vedkommende selv? Evt i dialog med nærmeste leder fra uke til uke om vi kan gå litt opp eller må gå litt ned, inntil det hele er stabilt og en høyt verdsatt medarbeider er tilbake i full jobb (om enn såpass permanent fysisk redusert at jeg tror de fleste leger nok ville signert på søknaden om uføretrygd).

 

[OMF]

I noen tilfeller kan det helt sikkert være sant. Men det er ikke en universalløsning som kan implenteres overalt, på alle. Det er ikke alle som er borte på grunn av nerver eller angst, eller som egentlig mangler livsglede. Det kan være andre ting som gjør at man ikke kan jobbe.

Det er gjerne du som snakker i absolutter her. Men jeg poster denne på nytt, og jeg tror fortsatt at for mange av disse så vil det være veldig positivt å ha en jobb med rutiner, kollegaer og føle seg nyttig.

 

[bambi]

Vel, hvem er nærmere til å bedømme det enn vedkommende selv? Evt i dialog med nærmeste leder fra uke til uke om vi kan gå litt opp eller må gå litt ned, inntil det hele er stabilt og en høyt verdsatt medarbeider er tilbake i full jobb (om enn såpass permanent fysisk redusert at jeg tror de fleste leger nok ville signert på søknaden om uføretrygd).

Igjen blir dette veldig anekdotisk, og igjen kan det hende vedkommende kanskje ikke ville presset seg like hardt hvis han var en vanlig knycker med årslønn på skarve 500k istedenfor en million. For all del, det er kjempeflott hvis det funker og det går bra for han, men det er ikke sånn for alle. Og hvis vedkommende er så permanent redusert som du sier er det vel heller ingen garanti for at det ikke kan skje et eller annet litt fram i tid som viser at det ikke var riktig allikevel.

 

[Aurora]

Det er noen mekelige argumenter her, særlig blant de argeste motstanderne av sykelønnsordningen, og uføretrygden......
Hvis vi tar det siste først, så er uføretrygd basert på opptjente poeng fra ditt arbeidsliv, hvor kun inntekt opptil 6G er tellende... all inntekt over 6G - idag i underkant av 800.000.... om lønna har vært såpass høy at snittet konstant har vært over nevnte 6G, så blir uføretrygd 66% av 6G, - tilsv ca 490.000... om du har hatt 1 eller 10 mill, får du fortsatt max 490.000.... om det er en "straff" å få inntekten såpass redusert blir for dumt, - men det er sikkerhetsnettets funksjon...
Selvsagt er dette mer enn mange har i normal lønn, men har du dette maksbeløpet så har du også betalt en betydelig trygdeandel i skatt i de årene i jobb..

Når det gjelder sykepenger, så er regelen full lønn i ett år.. deretter følger betydelige reduksjoner i form av andre ordninger.....alt annet enn lukrative ordninger..
så er det interessant at man nokså konsekvent unnlater å se på forskjellen mellom privat og offentlig sektor, forskjell i ordninger mellom Sverige og Norge som Asbjørn er så opphengt i, - forskjell i sysselsetting som er tildels mye høyere i Norge enn i Sverige.. Så er det også i hovedsak langtidsfravær hvor Norge ligger en god del høyere enn i Sverige...

Men selvsagt - det har vært god Høirepolitikk i flere tiår få torpedert både sykelønn og uføretrygd....

 

[bambi]

Det er gjerne du som snakker i absolutter her. Men jeg poster denne på nytt, og jeg tror fortsatt at for mange av disse så vil det være veldig positivt å ha en jobb med rutiner, kollegaer og føle seg nyttig.

Jeg trodde jeg prøvde å nyansere ting her ved å si at en løsning eller sannhet ikke er allmenngyldig. Og jeg er enig i at for mange er det positivt å ha en jobb å gå til og et formål i livet, også for de som faktisk ikke klarer å gå på jobb. Det kan være mye som skjuler seg i de grønne rubrikkene f.eks. som ikke bare handler om vilje og insentiver for å klare og jobbe.

 

[4-string]

Litt interessant at langt de fleste diskusjoner om sykefravær handler om sykelønn, og forslag om å redusere denne. Dersom det
virkelig er viljen folk har vondt i kanskje man heller skulle se på systemet som sykmelder? Det blir litt rart å hevde at mange av disse sykmeldte
faktisk kunne jobbet om de bare ville, og samtidig la hele legestanden og betingelsene legene jobber under gå fri.

 

[weld77]

feilsitering

 

[weld77]

Litt interessant at langt de fleste diskusjoner om sykefravær handler om sykelønn, og forslag om å redusere denne. Dersom det
virkelig er viljen folk har vondt i kanskje man heller skulle se på systemet som sykmelder? Det blir litt rart å hevde at mange av disse sykmeldte
faktisk kunne jobbet om de bare ville, og samtidig la hele legestanden og betingelsene legene jobber under gå fri.

Norge har et temmelig høyt lønnsnivå og ikke minst et tårn av rettigheter som ansatt som gjør det ganske dyrt å ansette eller ha noen ansatt. Følgelig er det fort en liten avgrunn mellom hva noen selv mener å være i stand til å gjøre og hva en arbeidsgiver vil være interessert i å betale for gitt alt som følger med på lasset. En person som "aldri" er syk har, litt avhengig av forutsetninger rundt 20 dager mer i presumtivt produktivt arbeid enn noen som årlig tar ut maks egenmeldingsdager (flere om man er IA-bedrift, færre om man ikke er det). Eventuelt legemeldt sykefravær kommer i tillegg. Regningen havner hos arbeidsgiver, eventuelt hos staten om ting blir langvarig.

Det ligger også i sakens natur at en arbeidsgiver er villig til å strekke seg lengre for spesialisert arbeidskraft som er vanskelig å erstatte fremfor noe man kan lære seg innen rimelig kort tid og arbeidstagers største "asset" er at man faktisk klarer å komme seg på jobb og gjøre det man skal. Det er - enten man vil det eller ei - derfor disse mekanismene slår ulikt ut i ulike deler av stillingshierarkiet. I disse moderne tider er det også gjerne i den nedre del av dette det av åpenbare årsaker er et krav at man faktisk kommer seg på jobb og ikke kan ha ymse fleksible løsninger som gjerne er tilgjengelige i de mer eleverte klasser - som å ha hjemmekontor et par-tre dager i uken, jobbe litt mer når man selv vil og litt mindre andre ganger så lenge ting faktisk blir gjort og denslags.

Etter hvert som man blir en aller annen variant av senior innen et område så får man gjerne en del privilegier. Et av disse, som er sterkt undervurdert, er å i alle fall til en viss grad kunne styre sin egen tid innenfor rimelighetens grenser. Dersom man vil komme litt sent en dag, gå tidlig en dag eller noe slikt så lar det seg stort sett ordne - ditto om man trenger korte intervaller fri i løpet av dagen fordi ett-eller-annet. I ymse former for serciveyrker så er slikt rent praktisk mye vanskeligere å organsiere, eller tilrettelegge om du vil. Behovet for å ikke kalle en spade for spade avtar. Eksempelvis har jeg selv svært stor autonomi innenfor planlangt og ikke-planlagt fravær - så lenge funksjonen til envher tid er dekt av noen så er det ingen som bryr seg nevneverdig. Det betyr i praksis at det aldri er nødvendig å si at man er syk fordi ett eller annet skjer. Om det er noe familiedrama i en eller annen form så kan det stort sett løses med hjemmekontor, riktig nok en nyvinning fra covid-tiden, før det hadde jeg ikke muligheten til det.

 

[Asbjørn]

Men selvsagt - det har vært god Høirepolitikk i flere tiår få torpedert både sykelønn og uføretrygd....

Det er så feil at det nesten må kalles løgn. Høyre innførte syketrygd lenge før AP var oppfunnet. Spørsmålet er hva som er rett risikofordeling, og hva som er best for å få flest mulig tilbake i arbeid (i den tro at dette også er bedre for vedkommende selv)

Høyre er et velferdsparti

hoyre.no

 

[Hønndjevelen]

Bare i det siste har det vært skrevet om 3 forskjellige bedrifter, sykehus i Østfold, barnehage i Bergen og en matvare bedrift i Vestfold, som ved målretta tiltak ang skiftplaner, psykososiale forhold oa, har fått sykefraværet drastisk ned.
Virker for meg mye mere produktivt enn å fokusere på ytelser ved fravær.

 

[Aurora]

Det er vel riktig - og Venstre innførte parlamentarismen... men det er lenge siden... I de seinere år er det i hovedsak H, V og tildels FRP som vil "omorganisere" sykelønnsordningen....

I løpet av de nokså mange siste sidene er det merkelig nok ingen som feks differensierer mellom korttids og langtidsfravær, offentlig og privat sektor osv..
Da blir det nærliggende at man er mer interessert i å torpedere ordningen som helhet enn å finne løsninger på grunnleggende forskjellige problemer...

 

[Asbjørn]

Det ligger også i sakens natur at en arbeidsgiver er villig til å strekke seg lengre for spesialisert arbeidskraft som er vanskelig å erstatte fremfor noe man kan lære seg innen rimelig kort tid og arbeidstagers største "asset" er at man faktisk klarer å komme seg på jobb og gjøre det man skal. Det er - enten man vil det eller ei - derfor disse mekanismene slår ulikt ut i ulike deler av stillingshierarkiet.

Som daværende HR-sjef sa da jeg troppet opp på krykker med leggen knekt på tre steder: «Det er hodet ditt vi er interessert i, ikke kroppen din.»

 

[Asbjørn]

Det er vel riktig - og Venstre innførte parlamentarismen... men det er lenge siden... I de seinere år er det i hovedsak H, V og tildels FRP som vil "omorganisere" sykelønnsordningen....

I løpet av de nokså mange siste sidene er det merkelig nok ingen som feks differensierer mellom korttids og langtidsfravær, offentlig og privat sektor osv..
Da blir det nærliggende at man er mer interessert i å torpedere ordningen som helhet enn å finne løsninger på grunnleggende forskjellige problemer...

Nei, ut fra egen erfaring fokuserer jeg på de delene som er ulike mellom Norge og Sverige, og som tydeligvis driver en stor forskjell i sykefravær og uføretrygd. Om skillet mellom kort- og langtidsfravær er 14 eller 16 dager er en detalj. At det er karensdager vs ikke karensdager ser ut til å gjøre en forskjell, pr def på korttidsfraværet, men den effekten er nokså liten. Gradert sykemelding og arbeidsgiveransvar for «attføring» er langt viktigere for å unngå at korttids blir til langtids blir til uførhet.

Og jeg mener oppriktig at det er bedre for den enkelte å bli halt tilbake i jobb med en passe blanding av gulrot og pisk enn å bli støtt ut som ubrukelig, selv om den økonomiske konsekvensen kompenseres fullt ut. Dagens sykelønnsordning, verdens gunstigste som tydeligvis produserer verdens høyeste sykefravær, er ikke ideell der.

 

[weld77]

Bare i det siste har det vært skrevet om 3 forskjellige bedrifter, sykehus i Østfold, barnehage i Bergen og en matvare bedrift i Vestfold, som ved målretta tiltak ang skiftplaner, psykososiale forhold oa, har fått sykefraværet drastisk ned.
Virker for meg mye mere produktivt enn å fokusere på ytelser ved fravær.

Det opplagte spørsmålet er ikke hva du stiller - men snarere "hvorfor gjøres ikke mer av slikt"? Om man skal tro på de som forsker på slikt så er en av de sentrale faktorene at ansatte har, eller i det minste opplever, en reell medbestemmelse over egen arbeidshverdag, eller eierskap til jobben, om du vil. Så kan man selv vurdere hvor godt det harmoniserer med politisk detaljstyring av alt mulig rundtomkring. Det er også mye tilrettelegging og fleks som kolliderer med fremforhandlede rettigheter fra relevant fagforening - turnusplaner på helseinstitusjoner som det mest opplagte eksempelet. Det er også en del sukseshistorier med institusjoner som har fått disp til å avvike fra slikt og tilpasse planene etter individuelle behov. Folk i ulike aldersgrupper og livssituasjoner er rimelig nok på svært ulike steder i livet og har ulike ønsker og behov.

Dersom jeg f.eks hadde tilbrakt fem år på universitetet for å bli lærer i den norske skole for så å oppleve et sted rundt null frihet eller tillit fra øvrigheita og detaljstyring av alt mulig avhengig av hva som er i vinden akkurat nå så tipper jeg at jeg ville blitt ganske demotivert temmelig kjapt. Da på toppen av at man også politisk har blitt strippet for alt som kan minne om autoritet og sanksjonsmidler, noe som var en selvfølge for ikke så langt tilbake.

 

[Hønndjevelen]

Som daværende HR-sjef sa da jeg troppet opp på krykker med leggen knekt på tre steder: «Det er hodet ditt vi er interessert i, ikke kroppen din.»

Tror jeg skjønner at du hverken er lagerarbeider eller buss sjåfør.
Er du litt klein med influensa kan du sikkert svare noen mails eller ta et Teams møte, men hen som kjører guttungen til skolen ser jeg helst er klar både i kropp og sinn.
Så de som hevder at dette lett blir et klasse spørsmål skjønner jeg godt.

 

[OMF]

Bare i det siste har det vært skrevet om 3 forskjellige bedrifter, sykehus i Østfold, barnehage i Bergen og en matvare bedrift i Vestfold, som ved målretta tiltak ang skiftplaner, psykososiale forhold oa, har fått sykefraværet drastisk ned.
Virker for meg mye mere produktivt enn å fokusere på ytelser ved fravær.

Ja, en av tiltakene som gav best effekt var at arbeidstaker måtte ringe to ganger hver dag for å informere om sykdommen. Støtter du det?

 

[weld77]

Så de som hevder at dette lett blir et klasse spørsmål skjønner jeg godt.

Jeg aner ikke hva min kontorplass koster i faste kostnader - men det er veldig mye. En veldig stor faktor er programvarelisenser som, gunnet lisensmodellene, er personlige. Never mind at noen fremmende som ble hanket inn knappest ville ha den fjerneste anelse om hva man skulle gjøre med denne programvaren om man så fikk tilgang til det med min lisens. Noen som har gjort noenlunde det samme et annet sted ville innen rimelig tid skjønne greia, det er ikke at det er rakettforskning akkurat, men det er ganske mye lokale quirks og interne ting det er greit å ha en viss koll på. Slikt tar tid å lære seg. Mellom annet av sike grunner så er man langt mer interessert i å beholde arbeidskraft som er jobbigt å ersatte og ting som å jobbe deltid er helt uaktuelt. Ymse variasjoner over samme tema vil man finne over alt - det er store kostnader ved å ha flere folk gående i reduserte stillingsbrøker fremfor å ha fulltids arbeidskraft.

En ren fysisk/manuell jobb, eventuelt noe der kravet er mer formalia - tenk "vi har ansatt noen med nødvendige formelle kvalifiksjoner, ergo er stillingen besatt" så er den arbeidsgivers investering i individer mye mindre og en individuell ansatt i langt mindre grad sett på som en viktig ressurs - og selv der man gjør det så er frihetsgradene begrenset. Det finnes alltids noen andre som kan gjøre det osv.

I det store landet utlandet er denne modellen nær perfeksjonert. Hos Amazon så får man vel fyken om man kommer litt for sent tre ganger eller hva det nå er - det finnes alltids noen andre som er i stand til å lære seg noen rutiner og traske rundt på et gigantisk lager for å plukke varer.

 

[Hønndjevelen]

Ja, en av tiltakene som gav best effekt var at arbeidstaker måtte ringe to ganger hver dag for å informere om sykdommen. Støtter du det?

At bedriftene følger opp sykemeldte er da bare positivt.
Selv hadde jeg en jobb som delvis var å være ute i allslags vær med kunder og delvis jobbe inne på cellekontor.
En dag jeg skulle jobbe ute våkna jeg med forkjølelse/små feber og ringte og ba om å få jobbe inne.
Nei! var svaret fra arbeidsleder, så da ble det sykemelding

 

[Bx]

Det er viktig å ha i mente. Det mest interessante spørsmålet er kanskje om arbeidet gjev nok inntekt til å forsørga seg sjølv og dei ein har ansvar for.

Eg har alltid vore skeptisk til den liberal-venstre parola om samfunnsløn. Ikkje fordi eg har særleg sansen for den moralistiske «komme sæ opp om morran»-linja som Ap liker å slå om seg med, men fordi eg trur at det å utføra arbeid som andre oppfattar som nyttig er ein viktig del av det å vera menneske og samfunnsmedlem. Løn er jo ein slags mål på den nytten.

Men: når eg ser kor mykje ressursar som går med for å lura, lirka, tilpassa og utreia folk som av ulike grunnar ikkje heilt fiksar å stå i normal jobb i det moderne arbeidslivet, så lurer eg på om det er verd det. Kor mykje «restarbeidsevne» er det eigentleg å henta? Kanskje ei enklare catch-all løysing kunne fungert like bra.

Jeg tenker det er verdt svært mye innsats på å støtte og hjelpe folk til å kunne arbeide.

Det viktigste er kanskje det du er inne på, at det å bety noe for andre er viktig for et godt liv.

Så er det også sånn at de som faller utenfor i ung alder blir svært kostbare for samfunnet … helse og kriminalitet … i tillegg til at de får et stusselig liv.

Jeg tror jeg hadde hatt problemer med å akseptere døgnkontinuerlig assistanse hvis jeg var i 20-årene og multihandikappet. Jeg hadde neppe følt meg som en bidragsyter selv om hjelpen gjorde meg istand til å studere og jobbe. Men det var meg og mine tanker og følelser den gangen.

Nå vurderer jeg slik assistanse fra det offentlige som lønnsomt. Og jeg heier på de som har store handicap og krever sin rett til å få nok hjelp til å kunne ta utdannelse, jobbe, ha et fullverdig liv.

 

[OMF]

At bedriftene følger opp sykemeldte er da bare positivt.

Jeg tror vel poenger her var at man måtte ringe både styrer og avdeling og fortelle på telefon at man var syk og ikke kunne jobbe.

 

[Pink_Panther]

Det er så feil at det nesten må kalles løgn. Høyre innførte syketrygd lenge før AP var oppfunnet. Spørsmålet er hva som er rett risikofordeling, og hva som er best for å få flest mulig tilbake i arbeid (i den tro at dette også er bedre for vedkommende selv)

Høyre er et velferdsparti

hoyre.no

I 1918 var det vel en Venstre-regjering?

 

[Stein 99]

Litt sidesprang fra en en ellers aktuell debatt.
2 unge uføre jenter under 30 år har fått kommunal leilighet på landet for de må ha ro, 500 m fra meg. I fjor klaget de på bråk fra traktor, min motorsag og noen sauer som breket så kommunen fant et roligere sted å bo i nærheten men der klaget de nå på ei gravemaskin som bråket men den er ferdig med arbeidet foreløpig.
De kan ikke arbeide selv men tåler heller ikke å høre lyden fra andre som arbeider.
Litt morro synes jeg, uten å blande meg i den seriøse delen av videre debatt.

 

[Hønndjevelen]

Litt sidesprang fra en en ellers aktuell debatt.
2 unge uføre jenter under 30 år har fått kommunal leilighet på landet for de må ha ro, 500 m fra meg. I fjor klaget de på bråk fra traktor, min motorsag og noen sauer som breket så kommunen fant et roligere sted å bo i nærheten men der klaget de nå på ei gravemaskin som bråket men den er ferdig med arbeidet foreløpig.
De kan ikke arbeide selv men tåler heller ikke å høre lyden fra andre som arbeider.
Litt morro synes jeg, uten å blande meg i den seriøse delen av videre debatt.

Støyreduserende hodetelefoner?
En forholdsvis beskjeden engangs investering

 

[4-string]

Norge har et temmelig høyt lønnsnivå og ikke minst et tårn av rettigheter som ansatt som gjør det ganske dyrt å ansette eller ha noen ansatt. Følgelig er det fort en liten avgrunn mellom hva noen selv mener å være i stand til å gjøre og hva en arbeidsgiver vil være interessert i å betale for gitt alt som følger med på lasset. En person som "aldri" er syk har, litt avhengig av forutsetninger rundt 20 dager mer i presumtivt produktivt arbeid enn noen som årlig tar ut maks egenmeldingsdager (flere om man er IA-bedrift, færre om man ikke er det). Eventuelt legemeldt sykefravær kommer i tillegg. Regningen havner hos arbeidsgiver, eventuelt hos staten om ting blir langvarig.

Det ligger også i sakens natur at en arbeidsgiver er villig til å strekke seg lengre for spesialisert arbeidskraft som er vanskelig å erstatte fremfor noe man kan lære seg innen rimelig kort tid og arbeidstagers største "asset" er at man faktisk klarer å komme seg på jobb og gjøre det man skal. Det er - enten man vil det eller ei - derfor disse mekanismene slår ulikt ut i ulike deler av stillingshierarkiet. I disse moderne tider er det også gjerne i den nedre del av dette det av åpenbare årsaker er et krav at man faktisk kommer seg på jobb og ikke kan ha ymse fleksible løsninger som gjerne er tilgjengelige i de mer eleverte klasser - som å ha hjemmekontor et par-tre dager i uken, jobbe litt mer når man selv vil og litt mindre andre ganger så lenge ting faktisk blir gjort og denslags.

Etter hvert som man blir en aller annen variant av senior innen et område så får man gjerne en del privilegier. Et av disse, som er sterkt undervurdert, er å i alle fall til en viss grad kunne styre sin egen tid innenfor rimelighetens grenser. Dersom man vil komme litt sent en dag, gå tidlig en dag eller noe slikt så lar det seg stort sett ordne - ditto om man trenger korte intervaller fri i løpet av dagen fordi ett-eller-annet. I ymse former for serciveyrker så er slikt rent praktisk mye vanskeligere å organsiere, eller tilrettelegge om du vil. Behovet for å ikke kalle en spade for spade avtar. Eksempelvis har jeg selv svært stor autonomi innenfor planlangt og ikke-planlagt fravær - så lenge funksjonen til envher tid er dekt av noen så er det ingen som bryr seg nevneverdig. Det betyr i praksis at det aldri er nødvendig å si at man er syk fordi ett eller annet skjer. Om det er noe familiedrama i en eller annen form så kan det stort sett løses med hjemmekontor, riktig nok en nyvinning fra covid-tiden, før det hadde jeg ikke muligheten til det.

Jeg har selv en såkalt «ledende og særskilt uavhengig stilling» og har hatt det de siste 25 år, så jeg er vel i grunnen godt kjent med dette. I tillegg har jeg fulltids hjemmekontor, så fleksibiliteten klager jeg ikke på.

 

[Asbjørn]

I 1918 var det vel en Venstre-regjering?

Loven om ulykkesforsikring for industriarbeidere, Emil Stangs andre regjering, 1894.
(Rett skal være rett: Sverdrup hadde vært pådriver, men det ble vedtatt og gjennomført av en Høyre-regjering.)

Utviklingen av folketrygden og andre sosiale trygder i Norge

Artikkelen beskriver utviklingen av folketrygden og andre sosiale trygder i Norge mellom 1894 og 1967. Samfunn og økonomi 2/2022.

www.samfunnogokonomi.no

løpet av denne tiden skiftet oppfatningen av sosialtrygdens oppgaver og hvilke prinsipper de bør ordnes etter. Til å begynne med var trygdene sterkt preget av prinsipper hentet fra den private forsikring.

Etter hvert som samfunnsforholdene og de økonomiske vilkår endret seg, har samfunnet i stigende grad erkjent sitt ansvar for borgernes økonomiske trygghet. Målsettingen ble etter hvert i størst mulig utstrekning å trygge alle borgere en minstestandard ved uforskyldt inntektsbortfall.

 

[Aurora]

En anekdote... min salige far var SF-er på sin hals på 60-tallet.. han hadde bl.a to søskenbarn som var drosjeeiere, pluss en til i deres bekjentskapskrets.. Pappa irriterte seg mørkegrønn over denne drosjegjengen som alle var nullskattytere, til tross for at de tydelig hadde det nokså greit økonomisk... et interessant utslag av dette var at da jeg begynte å reise bort på skole, fikk jeg redusert stipend fordi faren min hadde inntekt, mens en av kompisene mine fikk max, fordi faren hans var drosjeeier og nullskattyter....
Så kom folketrygden, og det gikk opp for gubbene at denne flotte nye pensjonen var avhengig av egen inntekt... da ble det jaggu fart i både inntekt og påfølgende skatt....

 

[Hønndjevelen]

En anekdote... min salige far var SF-er på sin hals på 60-tallet.. han hadde bl.a to søskenbarn som var drosjeeiere, pluss en til i deres bekejntskapskrets.. har irriterte seg mørkegrnn over denne drosjegjengen som alle var nullskattytere, til tros for at de tydelig hadde det nokså greit økonomisk...
Så kom folketrygden, og det gikk opp for gubbene at denne flotte nye pensjonen var avhengig av egen inntekt... da ble det jaggu fart i både inntekt og påfølgende skatt....

Som en del av mine håndverker bekjentskaper.
Opptil en viss alder tenker de hverken på pensjon, sykerettigheter eller annet.
Men de hadde hele tiden mye bedre råd og større forbruk enn meg.
Så går det plutselig opp for de at de som alle andre har en kropp som slites og at òg blir pensjonister en dag.

 

[Pink_Panther]

En anekdote... min salige far var SF-er på sin hals på 60-tallet.. han hadde bl.a to søskenbarn som var drosjeeiere, pluss en til i deres bekjentskapskrets.. Pappa irriterte seg mørkegrønn over denne drosjegjengen som alle var nullskattytere, til tross for at de tydelig hadde det nokså greit økonomisk... et interessant utslag av dette var at da jeg begynte å reise bort på skole, fikk jeg redusert stipend fordi faren min hadde inntekt, mens en av kompisene mine fikk max, fordi faren hans var drosjeeier og nullskattyter....
Så kom folketrygden, og det gikk opp for gubbene at denne flotte nye pensjonen var avhengig av egen inntekt... da ble det jaggu fart i både inntekt og påfølgende skatt....

Naboen var drosjeeier med liten skattbar inntekt, men desto høyere inntekt. Før han fylte 50 måtte han kaste inn håndkledet på grunn av kronisk migrene. Den trygden han har er ikke rare greiene, gitt. Enda verre nå som han fylte 67....

 

[weld77]

Som en del av mine håndverker bekjentskaper.
Opptil en viss alder tenker de hverken på pensjon, sykerettigheter eller annet.
Men de hadde hele tiden mye bedre råd og større forbruk enn meg.
Så går det plutselig opp for de at de som alle andre har en kropp som slites og at òg blir pensjonister en dag.

En barndomskompis av meg kjørte en annen variant. Han drev enkeltmannsforetak, av typen der han selv ikke hadde nevneverdige kostnader, og drev i flere år etter prinsippet "omsetning = lønn". Etter hvert ble Skatteetaten noe uenig i denne måten å drive butikk på og det kom et rimelig saftig krav på mva (som han ikke hadde betalt) og skatt (ditto). All omsetningen, altså lønnen, var stort sett brukt opp på livsnødvendigheter som bolig og mat, samt betydelige mengder tant & fjas og generell livsnytelse. Det var langt mindre morro de ørten årene etterpå da det skulle tilbakebetales.

 

[yellow]

 

[bambi]

På selveste nyttårsaften publiserte VG et intervju med Høyre-lederen med tittelen «Solberg vil ikke frata deg sykepenger».

I VG-intervjuet sa hun:

– Høyre vil ikke kutte i sykepengene folk får utbetalt. For gjør vi det, oppstår det en helt urimelig forskjellsbehandling mellom folk i ulike yrker.

Nå ser det ut til at Høyre åpner døra på gløtt for sykelønnskutt.

– Dette bekrefter bekymringen vi har hatt, om at sterke krefter i Høyre ikke vil frede sykelønnsordningen, skriver LO-leder Peggy Hessen i en epost til FriFagbevegelse.

– Vi kommer ikke til å gi oss på full lønn under sykdom. Ingen blir friske av å få mindre å rutte med. Det er andre tiltak som må gjøres for å få ned fraværet, og det er en del av IA-arbeidet for de neste fire årene.

Høyre åpner trolig for å endre sykelønna

Høyres landsmøte skal stemme over et forslag om å endre sykelønna. Forslaget fra Akershus Høyre, som støttes av redaksjonskomiteen, innebærer å sette ned en sykelønnskommisjon for å evaluere ordningen.

frifagbevegelse.no

 

[Pink_Panther]

Hjertelig velkommen. Been there, done that, ihvertfall et tilfelle med en såpass grundig sykemelding at det ville blitt uføretrygd i Norge. Vedkommende får selv diskutere med legen hvor mye som er medisinsk forsvarlig, men jeg tar heller to halve dager pr uke enn ingen ting. Deretter får vi diskutere for hver ny måned om det er mulig å øke til 25 %, 30 % osv, eller om det kanskje er nødvendig å bakke litt ned igjen en periode, og hvilken tilrettelegging som er nødvendig. Målet er å få vedkommende tilbake for fullt hvis overhodet mulig. Jeg fikk en fra 100 % sykemelding til 100 % jobb på halvannet år, og var vel innom de fleste mulige og umulige prosentsatser på veien.

Sist jeg hadde en langtidssykemeldt prutet vedkommende selv ned varigheten av sykemeldingen pga en jobb hen absolutt ville være med på. Det var en 100 % sykemelding, og det skal litt til for å få det. Da var det jeg som insisterte på å få den legeerklæringen først. Ville helst ikke pådra meg papirarbeidet med en død ansatt på tjenestereise i utlandet. Til slutt signerte legen på at det var forsvarlig både å jobbe og å reise, og back in business, flere uker før tiden. Gikk helt fint, heldigvis.

Edit: Forutsetningen i svaret er at dette er en av «mine» som av en eller annen grunn har blitt slått ut og vil tilbake. Jeg ville nok ikke ansatt noen utenfra på de premissene. Kost/nytte av opplæring vs utbytte ville bli for dårlig i det som er nokså smale kunnskapsnisjer.

Godt at ikke vedkommende var en fagarbeider på gulvet som lett kunne erstattes.

 

[Aurora]

Mulig jeg tar feil, men mener å ha sett en oversikt over fravær fordelt på yrkesgrupper, hvor yrker med kroppsbelastning ligger på topp.. renholdere, hjelpepleiere, fagarbeidere med kroppsbelastning, utearbeidende året rundt, osv...

 

[weld77]

Mulig jeg tar feil, men mener å ha sett en oversikt over fravær fordelt på yrkesgrupper, hvor yrker med kroppsbelastning ligger på topp.. renholdere, hjelpepleiere, fagarbeidere med kroppsbelastning, utearbeidende året rundt, osv...

Her er en ganske detaljertoversikt over langtidsfravær (over 14 dager), fordelt på arbeidsrelatert og ikke arbeidsrelatert.

Legemeldt sykefravær

Sykefravær er et sammensatt fenomen og påvirkes av sosiale, økonomiske og individuelle forhold samt arbeidsmiljøforhold.

noa.stami.no

Barnehage / SFO på topp.

 

[Spiralis]

En anekdote... min salige far var SF-er på sin hals på 60-tallet.. han hadde bl.a to søskenbarn som var drosjeeiere, pluss en til i deres bekjentskapskrets.. Pappa irriterte seg mørkegrønn over denne drosjegjengen som alle var nullskattytere, til tross for at de tydelig hadde det nokså greit økonomisk... et interessant utslag av dette var at da jeg begynte å reise bort på skole, fikk jeg redusert stipend fordi faren min hadde inntekt, mens en av kompisene mine fikk max, fordi faren hans var drosjeeier og nullskattyter....
Så kom folketrygden, og det gikk opp for gubbene at denne flotte nye pensjonen var avhengig av egen inntekt... da ble det jaggu fart i både inntekt og påfølgende skatt....

For en god del år siden, før Likningsnemda ble flyttet fra kommunene til fylket, satt jeg som nestleder i en slik nemd. I min kommune var det slik at drosjeeiere "sultet nesten i hjel" til det var ca 5 år igjen til de kunne gå av med pensjon. Fra det tidspunktet tjente de betydelig mere enn sine yngre
kolleger! Et litt spesiellt fenomen var at INGEN drosjer her hos oss var dieselbiler, før kilometeravgiften forsvant og avgiften ble betalt via dieselprisen.
Tidligere hadde dieselbiler en plombert kilometerteller som regsitrerte hvor langt bilen kjørte og tallene fra denne telleren ga grunnlaget for hvor mye kilometeravgift man måtte betale. Etter at avgiften ble innregnet i prisen på diesel byttet de fleste til dieselbil på grunn av mye lavere forbruk. Det var
ikke krav om bruk av taxameter så prisen ble regnet ut fra tripteller i bilen. Da jeg "ramlet inn i" likningsnemda kjørte skatteetaten en lansdekkende
"aksjon" mot fusk i drosjenæringen. Det var forsiktig sagt mange som ble tatt med "stumpen bar". Etter ganske kort tid ble det innført krav om taxameter
i hele landet og mye fusk ble borte.
Nå kunne jeg selvsagt satt meg å min "høye hest" og jamret om hvor umoralske drosjefolk er, men jeg vil heller si at dette kun viser at de fleste av oss
lurer til oss mer eller mindre smuler bare vi får muligheten. Det gjelde seg skatt, uføretrygd eller sykepenger! Eller reiseregninger eller pendlerboliger!
Vil ikke påstå at jeg er bedre enn andre, men for å si det enkelt så gidder jeg ikke gjøre meg til kjeltring for "småpenger"! Finner jeg en lommebok med
1000 kroner i vil jeg gjøre det jeg kan for å levere den tilbake til eieren. Men er det en gråpapirpose med 1 million vil jeg nok tenke litt over dette først.
Og slik er vi vel alle?

 

[Spiralis]

Mulig jeg tar feil, men mener å ha sett en oversikt over fravær fordelt på yrkesgrupper, hvor yrker med kroppsbelastning ligger på topp.. renholdere, hjelpepleiere, fagarbeidere med kroppsbelastning, utearbeidende året rundt, osv...

Vi hadde to faste renholdere ansatt direkte av bedriften og ikke innleide. En sak er nå at de gjorde en mye bedre jobb enn de som etter hvert be innleid
etter anbud. Men stundomtil, i influensasesongen og slikt, hadde jeg gjerne sett at de hadde holdt seg hjemme i stedet for å gå snufsende på jobb og spre bakterier.

 

[Asbjørn]

Godt at ikke vedkommende var en fagarbeider på gulvet som lett kunne erstattes.

Tja, det kan du si, men fagarbeidere er ikke så lette å erstatte, de heller. Det stopper seg likevel selv hvis man ikke lenger er fysisk i stand til å utføre jobben. Da får man forsøke å finne en annen jobb til vedkommende, men det er begrenset hvor mange slike som finnes.

På en fabrikk jeg kjenner til var det av prosesstekniske grunner nødvendig å innføre treskifts drift. Da var det ganske mange som påberopte seg helsemessige grunner til at de bare kunne jobbe dagtid. Da måtte man gi beskjed om at «det var jo synd, for denne fabrikken kommer til å gå treskift.» Det viste seg at det i mange tilfeller gikk helt fint.

Uansett, det er formodentlig høyere andel fagarbeidere i Sverige enn i Norge, og sykefraværet der er fortsatt halvparten.

 

[JMM]

Tre skift burde være ulovlig, det er uhorvelig mengder forskning som viser at det er noe av det mest slitende og nedbrytende man kan gjøre med en kropp. Skal man ha tre skift er faste nattevakter eneste farbare vei med mindre man drifter tynt i hva man gjør med helsa til sine ansatte.