Asbjørn
Rubinmedlem
Spørsmålet er (som tidligere nevnt) om kongefamilien nå er i ferd med å skusle bort den grunnleggende tilliten som er nødvendig for å gjøre nettopp det. En og annen gær’n tremenning er til å leve med, men denne kombinasjonen av englevås, sjamanisme, kokainrus og partnermishandling i nærmeste familie er for drøyt. Arv og miljø har kortsluttet.Monarkene i Norge gjør en utmerket jobb med å representere Norge i ikke-politiske sammenhenger. De gjør også en god jobb i å samle landet i krisesituasjoner.
Vi greier jo ikke å stå samlet bak en statsminister, hvordan skal da en president eller lignende kunne greie å samle folket?
Da kan det være bedre å velge den best egnede til å gjøre den samlende oppgaven i hver ny generasjon, som i Finland eller på Island. Kan godt være en tidligere statsminister, men det kan ikke være et partipolitisk verv. Presidenten må tre ut av partipolitikken, nettopp for å være samlende. Hanna Kvanmo eller Kristin Halvorsen kunne vært helt utmerkede kandidater. Jeg nekter å tro at kun medlemmer av familien Schleswig-Holstein-Sonderburg-Glücksburg kan gjøre jobben. Se til Finland.
President of Finland - Wikipedia
en.wikipedia.org