Politikk, religion og samfunn Hva har gått galt i Norge?

[weld77]

SV på vippen raserer norsk næringsliv med sin sosialistiske symbolpolitikk og kaller det «dugnad».

Det kan være verdt å minne om at SV ikke har den fjerneste ide om hva nasjonen skal leve av. De har kollokviert seg frem til at det i alle fall må være noe grønt og politisk støttet, men utover det har de ingen anelse. Fra partiprogrammet. Det artigste er min uthevning

• At staten skal bruke eierskapet aktivt i å sikre tempo og gjennomføringskraft i det grønne skiftet.
• Sikre forutsigbare kraftpriser til prosessindustrien. Norsk prosessindustri skal være verdensledende på klimaløsninger.
• Stille krav til sirkulær økonomi i industrielle prosesser.
• Redusere tempoet i olje og gassindustrien for å skape kapasitet til store investeringer i omstillingen og frigjøre kapital og arbeidskraft til ny grønn industri.
• Åpne nye dører for norsk industri. Norske eksportordninger skal stimulere til ny anvendelse av norsk teknologi og ferdigvareindustri, og søke nye markeder der norsk teknologi og produkter kan komme til anvendelse.
• Styrke garanti- og finansieringsordninger til norske eksportbedrifter, og vri dem mot grønn omstilling.
• Sikre risikoavlastning for ny grønn industri gjennom offentlige kapitalvirkemidler som vekstlån og egenkapitalordninger.
• Bruke offentlige anskaffelser til å skape etterspørsel etter grønne løsninger levert av norsk industri.
• Legge til rette for romindustrien gjennom nye støtteordninger, mer utdanning og forskning, samt økt støtte til nasjonale romprosjekter som Andøya Spaceport.
• Sikre verftsindustri gjennom oppkjøp, støtteordninger og oppdrag.
• Legge til rette for storskala produksjon av hydrogen i Norge.
• Styrke nettolønnsordningen for å stimulere til at flere skip registreres i NORregisteret.
• Støtte utvikling og utbygging av flytende havvind.
• Utrede muligheten for karbonfangst og lagring fra biomasse.
• Legge til rette for storskala batteriproduksjon i Norge.
• Opprette et statlig mineralselskap som kan drive utforskning og utvinning av mineraler hvor det sikres lokale arbeidsplasser og verdiskapning.

Av de 16 punktene har de altså funnet plass til å utheve ett punkt som knappest noen, meg selv inkludert, har hørt om før jeg las om det i SVs program. I følge SV skal altså Norge satse på romindustri eksemplifisert ved Andøya Spaceport. Hvordan disse idiotene kom frem til akkurat det er jeg genuint nysjerrig på. Storskala batteriproduksjon skal vi også ha, de fleste andre har vel sett sånn ca hvor bra det gikk. Andøya Spaceport omsatte for ca i underkant av 9 millioner kroner i 2023.

 

[Hønndjevelen]

SV på vippen raserer norsk næringsliv med sin sosialistiske symbolpolitikk og kaller det «dugnad».

Nå satt jo SV med finansministeren gjennom finanskrisa.
Norge var et av de landene som kom best ut.

 

[weld77]

Nå satt jo SV med finansministeren gjennom finanskrisa

Det er vel sånn ca ingen ting som minner om klassisk SV-politikk i Halvorsens virke som finansminister. Siv Jensen får også gode skussmål, for øvrig. Inntil Vedum var embetet større enn populisten. De siste tre årene har det etter sigende vært hemme-alene-fest i Fin. Dep. Vedum fremstår som en dust, i motsetning til Halvorsen og Jensen.

Grunnen til at norske banker klarte seg langt bedre enn de fleste den gang var at de ikke eide noe av det som gikk åt skogen, ikke at det var en finansminister i stolen som gjorde geniale grep.

 

[I_L]

Hvorfor det er slik er ganske åpenbart. Det ville være politisk særdeles upopulært å skattelegge folk flest sin faktiske boligformue, som er den eneste formuen av betydning de samme folk flest faktisk har. Det er såpass liten andel av nasjonens befolkning som har en betydelig finansiell formue i tillegg så å skulle ta disse plager man ikke så veldig mange velgere med.

All den tid mye av hensikten med å ha en fordelingspolitikk er å forebygge store motsetninger som destabiliserer samfunnet, så er jo det et relevant hensyn sett opp mot målsetningen. Å lage reformer som rammer brede lag av befolkningen er å åpne døra på vidt gap for en norsk Trump eller Putin in spe. Så noen tverrpolitisk reform som verdsetter formuesverdien av bolig til 100% blir neppe å se i overskuelig fremtid. Selv om den konsistente tankerekka skulle tilsi det.

Det er en særdeles krevende øvelse å lage en konsistent tankerekke for at skattesystemet nærmest skal oppfordre folk til å sylte med mulig penger ned i egen bolig fremfor å putte den mer produktive steder.

For dette stemmer jo, det er vanskelig å konstruere en konsistent logikk for at bolig skal ha store skattefradrag sammenliknet med andre formuesobjekter. Så logisk sett har du rett, men allikevel ikke nødvendigvis med hensyn på samfunn og demokrati. Mennesker er ikke logiske aktører.

 

[weld77]

All den tid mye av hensikten med å ha en fordelingspolitikk er å forebygge store motsetninger som destabiliserer samfunnet, så er jo det et relevant hensyn sett opp mot målsetningen. Å lage reformer som rammer brede lag av befolkningen er å åpne døra på vidt gap for en norsk Trump eller Putin in spe. Så noen tverrpolitisk reform som verdsetter formuesverdien av bolig til 100% blir neppe å se i overskuelig fremtid. Selv om den konsistente tankerekka skulle tilsi det

Kanskje den største feilen i det norske skattesystemet er at de langt fleste betaler mye mindre skatt enn de tror. Folk med lavere inntekter i Norge betaler i realiteten omtrent ikke skatt, men har en følelse av det siden det står et tall på lønnsslippen som gir de en illusjon av at de betaler kanskje 20-25% skatt etter fradrag osv. Har man et par barn i barnehange er den faktiske skatteprosenten etter hvert ganske tungt negativ, men det fjerner uansett ikke følelsen av at man er skattebetaler (det er man ikke) og veien er ganske kort til å mene at noen andre med mer å rutte med burde bidra mye mer. Eller sagt på en annen måte, folk tror at de har betydelig "skin in the game" mens de i relaiteten har nesten ingen ting, om noe i det hele. MVA er ryddigere sånn sett, det betaler man uansett.

Etter hvert som inntekten i en eller annen form, enten i form av kaptial- eller lønnsinntekt stiger så blir etter hvert disse effektene mindre relevante siden ytelser ikke opptjenes over 6G men disse effektene er ganske godt skjult og langt fra opplagte med mindre man tenker ganske grundig gjennom hva som faktisk foregår. Det er enormt mye progressivitet i det norske skattesystemet som er skjult inne i dette sakskomplekset, men det er det ingen som snakker om.

 

[Hardingfele]

Naturligvis festlig med norsk romforskning og -satsing. Men denne er det altså Høyre som har vært pådriver for, med god støtte fra de fleste partiene. Ikke mange ting det ellers er bred politisk enighet om på steinrøysa.

Man kan lese litt om dette her, fra den grundige behandlingen dette ble til del under Erna Solbergs tid som statsminister.

Innstilling fra næringskomiteen om Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet

Innst. 350 S (2019–2020)

www.stortinget.no

SVs bidrag til den omstendelige komitébehandlingen som Næringskomitéen gjennomførte var å få protokollført at den norske romforskningen burde sikte mot selvstendighet i forhold til andre lands ditto. Sikkert gøy å gjøre seg lystelig over at dette dukker opp i SVs partiprogram, men akkurat romforskning på Andøya bør gå fri for latterbølgene.

Norske virksomheter bidrar i betydelig grad til avansert teknologi innen romforskning og man ser området som lovende. SINTEFs robotslanger, f.eks., er i utvikling som potensielle utforskingsenheter på Mars, må vite! Og norske øyne ser på vegne av marsroboter alt idag.

Her er den skjellsettende kommentaren fra SVs representant i komitéen.
For at rommet ikke skal bli en ny arena for spenning mellom stormaktene, mener komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti det er viktig at Norge også innehar egne kapabiliteter, slik at vi er mindre avhengige av stormaktene for utnyttelse av viktig teknologi. Dette medlem vil samtidig advare mot at Norge blir en del av et nytt rustningskappløp i rommet, og mener at å være langt fremme innen romvirksomhet vil kunne bidra til å hindre en slik utvikling.

 

[weld77]

Naturligvis festlig med norsk romforskning og -satsing. Men denne er det altså Høyre som har vært pådriver for, med god støtte fra de fleste partiene. Ikke mange ting det ellers er bred politisk enighet om på steinrøysa.

Man kan lese litt om dette her, fra den grundige behandlingen dette ble til del under Erna Solbergs tid som statsminister.

Innstilling fra næringskomiteen om Høytflyvende satellitter – jordnære formål – En strategi for norsk romvirksomhet

Innst. 350 S (2019–2020)

www.stortinget.no

SVs bidrag til den omstendelige komitébehandlingen som Næringskomitéen gjennomførte var å få protokollført at den norske romforskningen burde sikte mot selvstendighet i forhold til andre lands ditto. Sikkert gøy å gjøre seg lystelig over at dette dukker opp i SVs partiprogram, men akkurat romforskning på Andøya bør gå fri for latterbølgene.

Norske virksomheter bidrar i betydelig grad til avansert teknologi innen romforskning og man ser området som lovende. SINTEFs robotslanger, f.eks., er i utvikling som potensielle utforskingsenheter på Mars, må vite! Og norske øyne ser på vegne av marsroboter alt idag.

Her er den skjellsettende kommentaren fra SVs representant i komitéen.
For at rommet ikke skal bli en ny arena for spenning mellom stormaktene, mener komiteens medlem fra Sosialistisk Venstreparti det er viktig at Norge også innehar egne kapabiliteter, slik at vi er mindre avhengige av stormaktene for utnyttelse av viktig teknologi. Dette medlem vil samtidig advare mot at Norge blir en del av et nytt rustningskappløp i rommet, og mener at å være langt fremme innen romvirksomhet vil kunne bidra til å hindre en slik utvikling.

Nå var altså dette listet som et av seksten punkter på essensielt hva vi skal leve av etter oljen her i landet. Den skiller seg ut i kraft av at den ikke inneholder ordene "grønn" eller "grønn omstilling" eller noe i den retning, men SV ser ut til å ha politisk vedtatt at det skal utvikles masse gode ideer i Norge innen ett eller annet som har med ett eller annet grønt å gjøre. Klokketroen på f.eks batterifabrikker deles med store deler av det politiske spekteret. Antagelsen ser ut til å være at så lenge noe er "grønt" eller i det minste kan males grønt så er det da shit og noe som vil gi gull og grønne skoger (phun intended).

SV har ingen ide om hva som skal skape verdier i Norge. Det mangler ikke på ideer om å inndra privat kapital for å dele den ut til ymse fagre formål, men hva som skal gjøres for å sørge for at det er mest mulig å fordele har de ingen ide om og det er heller ikke noe det er spesielt lett å se kan vedtas politisk. Det er ikke så lenge siden det var datasentere og batterifabrikker. Her om dagen kom nyheten om at Equinor skal kvitte seg med 20% av de ansatte innen fornybar. Nå har de fleste som følger litt med forhåpentligvis skjønt for lenge siden at selskapet aldri hadde noen spesielt stor ide om å bli en stor aktør innen fornybart, men de har sagt hva politikere og andre aktører vil høre. Om man ser presentasjonene deres fra kapitalmarkedsdagene og ligenende så er tonearten i pipa en ganske annen.

AP har ikke et ord om dette romfartssenteret i sin industripolitikk, ikke Høyre heller. Begge de store partiene snakker også om ting som er grønne. Dagens største parti, FrP, har - neppe til noens overraskelse - knappest en eneste formulering om at ting skal og må være grønt. Om man skal ta partiprogrammet for god fisk så er de av de nevnte de eneste som erkjenner at politikere ikke har noen evne til å forutset hva som blir fremtidens vinnernæringer.

 

[weld77]

Ref størmpristråden så la jeg uten noen jobbannonser som er en direkte konsekvens av sikkert velmente politiske vedtak i Norge og/eller i EU. En til i sjangeren sakset fra finn.no



Uavhengig av hvor mye eller lite man er opptatt av kliima & sånn så vil nok de fleste mene at løsnignen på den problemstillingen neppe er å finne i Eik&Friends restauranter/barer eller andre norske småbedrifter som legger beslag på en forsvinnende liten del av planetens ressurser. Alle vet hva de store punktutslippskildene er og hva de store utfordringene er (energiproduksjon, transport osv) men like forbannet så skal åpenbart enhver virksomhet ha ansatt(e) som er ansvarlig for bærekraftrapportering. Hva politikere eller andre faktisk har tenkt å gjøre med denne rapporteringen må foglarna veta. Mest sannsynelig vil rapporteringen fra dette selskapet aldri bli lest av noen utenfor virksomheten. Som det fremgår av annonsen skal det også hyres inn eksterne ESG-konsulenter i denne prosessen og det skal rapporteres til investorer og "andre interessenter" hvorav de første nok gir faen og det ikke finnes noen av sistnevnte.

Det popper opp et tårn av slike stillinger, som stort sett alle er nyopprettede, fordi det har kommet krav om å rapportere dette. Slike jobber har ingen verdens ting med arbeidsgivers kjernevirksomhet, i dette tilfelle servere mat og drikke til gjester å gjøre og er i så måte en rent fordyrende og kompliserende faktor.

I samme sjanger. Stillingen er selvsagt nyopprettet. Som @Pink_Panther kommenterte er det et relevant spørsmål om jobbannonsene er laget av en svadagenerator.



Her er EUs CO2 utslipp etter kilde i 2022. Utrolig nok er ikke serveringsbransjen beæret med en egen post i kakediagrammet. Men ESG-rapportering skal man ha (stusser på at agriculture er så lav som 0.3%, kyr i EU slipper vel ut metan de også som andre kyr). Uansett burde det være ganske åpenbart hvor eventuelle støt burde settes inn.

 

[I_L]

Interessant. Jeg antar at de som vet ikke har lov til å si noe, men dette lukter av skjeletter som ramler ut av skapene i due diligence-prosessen.

Vet ikke om det var noen skjeletter, kanskje mer det klassiske tilfellet av dyktige ingeniører som utvikler teknologi uten helt å vite hva den skal brukes til (satt veldig på spissen så klart). De har laget god teknologi, men det kommersielle nedslagsfeltet for teknologien synes nokså begrenset. Selv om de landet en bra design win hos Lenovo med sensoren som automatisk setter laptopen i sleep når du går fra den. Men det er kanskje ikke det som får folk til å gå mann av huse for å kjøpe en ny PC fra Lenovo.

 

[Disqutabel]

Man behøver tross alt ikke innføre noen særskatt på bolig, prinsipielt sett er vel det enkleste å gjøre antatt salgsverdi til formuesverdi, i stedet for den kunstige boligprisen som står på selvangivelsen i dag.
Det sagt; det har vært en ønsket politikk å få folk til å investere i egen bolig, og det er da også slik at primærbolig behandles veldig snilt i selvsangivelsen, mens sekundærbolig(er) verdisettes helt annerledes i selvangivelsen, og får tydelige utslag på skattleggingen.

Videre har vi sett spesielt høyresiden komme trekkende med "den stakkars minstepensjonistenka som sitter alene igjen i et stort hus" som visstnok blir så forferdelig beskattet grunnet formueskatten. Dette blir jo mye verre dersom bolig skal beskattes som en ren verdiformue. Så jeg kan faktisk se at det er enkelte argumenter for dagens praksis med "formuesubsidiering" på akkurat primærbolig.

 

[Aurora]

"den stakkars minstepensjonisten som sitter alene igjen i et stort hus" er faktisk et helt reelt problem... mange av dagens pensjonister har omtrent akkurat til salt i grøten, da mange av de tilhrører en aldersgruppe som har svært dårlig pensjon, - utenom de som var heldige nok til å være offentlig ansatt og derved har en grei tjenestepensjon... jeg kjenner personlig flere som var privatansatte i forskjellige jobber uten pensjonsordninger, - feks kvinnelige butikkansatte hvor de fleste er eller blir mer eller mindre minstepensjonister. Når man nå også jobber for å fjerne etterlattetillegg i offfentlige ordninger, blir det slett ikke noe bedre...
Min lengst avdøde mor ( hjemmeværende og seinere butikkansatt) var nokså klar på at uten etterlattepensjon etter min far, som var statsansatt, hadde det vært betydelig mer enn stusselig...

 

[I_L]

Det er flere og mer tungveiende grunner til at en enslig pensjonist kanskje ikke bør ha et stort hus. Det tok noen år med overtalelse, men da helsa begynte å skrante fikk vi til slutt mora mi til å selge den 300 kvadratmeter store eneboligen med diger hage som hun bodde alene i, og kjøpe et 100 kvadratmeters rekkehus i stedet. Det har hun ikke angret en dag på siden.

Det skal dog tilføyes at siden eneboligen lå på bygda og rekkehuset i nærmeste by gikk flytteprosjektet over en million kroner i minus, men pga alder fikk hun avdragsfritt lån.

 

[Disqutabel]

"den stakkars minstepensjonisten som sitter alene igjen i et stort hus" er faktisk et helt reelt problem... mange av dagens pensjonister har omtrent akkurat til salt i grøten, da mange av de tilhrører en aldersgruppe som har svært dårlig pensjon, - utenom de som var heldige nok til å være offentlig ansatt og derved har en grei tjenestepensjon... jeg kjenner personlig flere som var privatansatte i forskjellige jobber uten pensjonsordninger, - feks kvinnelige butikkansatte hvor de fleste er eller blir mer eller mindre minstepensjonister. Når man nå også jobber for å fjerne etterlattetillegg i offfentlige ordninger, blir det slett ikke noe bedre...
Min lengst avdøde mor ( hjemmeværende og seinere butikkansatt) var nokså klar på at uten etterlattepensjon etter min far, som var statsansatt, hadde det vært betydelig mer enn stusselig...

Jeg forstår problemet, samtidig som det er mange grunner for gamle, enslige mennesker til å klare å skille seg fra sitt store hus, og heller nyte sitt otium i en lettstelt leilighet i nærheten av legekontoret. Og igjen; ettersom poenget er å omfordele, så er det faktisk mulig å låne penger på et stort hus, og leve helt greit til det er over, med det resultat at arvingene får litt mindre når den tid kommer.

 

[Aurora]

Der var navlebeskuelsen igjen.... over store deler av landet er det knapt leiligheter å oppdrive, - langt mindre i nærheten av et legekontor..

 

[MML]

Det er en pussig argumentasjon her. Dersom man sitter på et stort og kostbart hus, er det ikke synd på deg selv om du har lav pensjon. Man har jo faktisk formue og det er nok en fordel at det også er et økonomisk insentiv om å flytte fra slike steder da det allerede er alt for mange som tviholder på å bo i store hus med store hager. Mine foreldre inkludert, selv om jeg i flere år har ønsket at de skulle ha noe mer praktisk. Det eneste riktige er at man faser ut den ekstremt lukrative beregningen av boligformue.

Dette er for øvrig helt sammenliknbart med formueskatten som kan være stor selv med lav inntekt.

 

[Aurora]

Problemet med ditt og flere andres resonnement er at dere legger priser og tilgang fra sentrale østland til grunn for resonnementene.... oriser på boliger og leiligheter varierer vilt utover landet, og mange steder vil feks selv en liten relativt nybygd leilighet koste opptil flere ganger det man kan få for en enebolig i 80-90-talls stil.. I tillegg er det mange enslige pensjonister, feks tidlig i 70-årene som er både friske og rørlige, - det lokale boligmarkedet stemmer bare ikke med patentløsningene dere serverer....

 

[Disqutabel]

Der var navlebeskuelsen igjen.... over store deler av landet er det knapt leiligheter å oppdrive, - langt mindre i nærheten av et legekontor..

Ok, da har jeg et alternativt forsag: Lån penger med pant i huset, bygg om det store huset til 3 leiligheter, bo i den ene selv, og lei ut de to andre, den ene til redusert pris mot at de som bor der vedlikeholder hus og hage.

 

[Disqutabel]

Problemet med ditt og flere andres resonnement er at dere legger priser og tilgang fra sentrale østland til grunn for resonnementene.... oriser på boliger og leiligheter varierer vilt utover landet, og mange steder vil feks selv en liten relativt nybygd leilighet koste opptil flere ganger det man kan få for en enebolig i 80-90-talls stil.. I tillegg er det mange enslige pensjonister, feks tidlig i 70-årene som er både friske og rørlige, - det lokale boligmarkedet stemmer bare ikke med patentløsningene dere serverer....

Dersom huset du beskriver har så himla lav verdi, kan neppe skattleggingen av det heller være så umulig å leve med. Hver enkelt sak er forskjellig, og poenget var at fenomenet med den gamle minstepensjonisten med stor formueskatt grunnet nedbetalt hus, kanskje ikke er et så uoverstigelig problem som enkelte vil ha det til.

 

[Aurora]

Jeg kan godt se at det kan være et problem på Frogner, Majorstuen og lignende steder, men ude i provinserne går det stort sett greit, - trur eg, - men om man feks skulle endre skattetaksten til markedsverdi, vil nok svært mange flere få store problemer....

 

[I_L]

Der var navlebeskuelsen igjen.... over store deler av landet er det knapt leiligheter å oppdrive, - langt mindre i nærheten av et legekontor..

Her tror jeg heller det er din tilsynelatende besettelse av å gjøre absolutt alle diskusjoner til en interessekamp mellom bygd og by, eller Østlandet og resten av landet om du heller vil, som slår inn. På steder hvor det hverken finnes leiligheter eller legekontor så har markedsverdien til hus en tendens til å være temmelig lav og vil ikke utløse noe særlig i formuesskatt. Og det er heller ikke umulig å øke bunnfradraget om man ser at det skulle bli et problem for mange.

Men igjen så har jeg heller ikke noen veldig store motforestillinger mot at primærbolig er skattebegunstiget sammenliknet med andre formuesobjekter. Særlig fordi hvor mye verdier man faktisk kan akkumulere i en primærbolig, i stor grad begrenser seg selv.

 

[Disqutabel]

Jeg kan godt se at det kan være et problem på Frogner, Majorstuen og lignende steder, men ude i provinserne går det stort sett greit, - trur eg, - men om man feks skulle endre skattetaksten til markedsverdi, vil nok svært mange flere få store problemer....

Inntil videre faller jeg vel ned på den forståelsen at dagens system med en "formuesubsidiert" primærbolig er en brukbar løsning, når alle hensyn veies opp mot hverandre.
Ja, det finnes helt sikkert en og annen som må finne løsninger for å ha råd til å sitte med et helt hus alene, men vil vel anta at strømregningen og vedlikeholdskostnadene er minst like problematisk som formuebeskatningen, i så fall.

Ute på landet kan du fort finne et hus som har markedsverdi som ligger under minstefradraget på formue, også (1,7 mill).

Trivelig enebolig med alt på ett plan // Frittstående garasje - Solrik beliggenhet med lekker utsikt

Velkommen til Svinesveien 26 - en sjarmerende enebolig med en landlig og idyllisk beliggenhet sentralt på Tjøtta. Boligen ligger i kort avstand til bå

www.finn.no

 

[MML]

Joda, derfor bør dette komme som en tverrpolitisk skattereform og fases inn ila 10-15 år.

Ellers er det slik at dersom dette store huset har så liten omsetningsverdi at det er umulig å selge, så vil det jo heller ikke ha noen stor formuesverdi da det da nettopp ikke har så stor verdi. At eldre folk med fordel kunne hatt noe enklere er jo en individuell vurdering. Om dette hadde vært meg, så hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter for å ta opp lån for å finansiere en behagelig alderdom.

 

[Tweedjakke]

Jeg forstår problemet, samtidig som det er mange grunner for gamle, enslige mennesker til å klare å skille seg fra sitt store hus, og heller nyte sitt otium i en lettstelt leilighet i nærheten av legekontoret.

Eg løfter jamleg dette for gamlingane (pensjonistar, men med rimeleg god helse), om enn med store dosar fingerspitzengefühl. Eg trur det er fleire årsaker til at dei ikkje vil, eller i det minste, utset ei slik avgjerd så lenge som mogleg.

Ei av dei (men kanskje den minst viktige) er, som @Aurora er innom, dei bur akkurat så langt utanfor næraste (stor)by at det er litt begrensa med leilegheiter, og dei som er, er dyre. Dersom det skal vera av ein slik standard dei kunne leva med, går dei i beste fall i null. Det betyr at formueskatten ikkje har noko å seia, frå eller til.

 

[Asbjørn]

Problemet med ditt og flere andres resonnement er at dere legger priser og tilgang fra sentrale østland til grunn for resonnementene.... oriser på boliger og leiligheter varierer vilt utover landet, og mange steder vil feks selv en liten relativt nybygd leilighet koste opptil flere ganger det man kan få for en enebolig i 80-90-talls stil.. I tillegg er det mange enslige pensjonister, feks tidlig i 70-årene som er både friske og rørlige, - det lokale boligmarkedet stemmer bare ikke med patentløsningene dere serverer....

Ser ikke helt problemet. Prinsippet bør være markedsverdi, enten den er høy eller lav. Her om dagen ble et hus lagt ut til salgs for én krone, og da burde vel formuesskatten på dette også være overkommelige greier og et godt stykke fra noe som tvinger folk til å selge huset.

 

[Jim I Hendriksen]

Om dette hadde vært meg, så hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter for å ta opp lån for å finansiere en behagelig alderdom.

Dette vil nok bli mer vanlig etterhvert som nye generasjoner blir pensjonister tipper jeg. Ikke lett å gi fra seg forbruket for de kommende eldre.

 

[Disqutabel]

Eg løfter jamleg dette for gamlingane (pensjonistar, men med rimeleg god helse), om enn med store dosar fingerspitzengefühl. Eg trur det er fleire årsaker til at dei ikkje vil, eller i det minste, utset ei slik avgjerd så lenge som mogleg.

Ei av dei (men kanskje den minst viktige) er, som @Aurora er innom, dei bur akkurat så langt utanfor næraste (stor)by at det er litt begrensa med leilegheiter, og dei som er, er dyre. Dersom det skal vera av ein slik standard dei kunne leva med, går dei i beste fall i null. Det betyr at formueskatten ikkje har noko å seia, frå eller til.

Jeg ser den. Jeg har selv det problemet at jeg ikke klarer tanken på å skille lag med huset; det er en dårlig side av meg jeg har forstøkt å gjøre noe med siden jeg var 25 år, men foreløpig har jeg ikke hatt noen suksess i mitt forsett. Kanskje når jeg er 75, men dit er det heldigvis lenge til!

 

[MML]

Dette vil nok bli mer vanlig etterhvert som nye generasjoner blir pensjonister tipper jeg. Ikke lett å gi fra seg forbruket for de kommende eldre.

Det er mulig og må i så fall være et personlig valg. Selv er jeg ikke glad i forbruk, men heller å bruke penger på ting som faktisk betyr noe. Feks å lånefinansiere en leilighet eller mer passende bolig selv om jeg hadde vært pensjonist.

 

[Stein 99]

Jeg bor slik, 2 mil fra Molde. Ingen naboer og kan dra på skikkelig med musikk når jeg måtte ønske. 2 hus i god stand, vedhus, 2 garasjer og naust og 7 mål eiendom + fri adgang til vedhogst på hovedgården. Snart 72 og 1 hjerteinfarkt men bra form nå og Grier vedskogen til vinteren også. Jakt og fiske har jeg også.
Litt tung eiendom, spesielt om vinteren men jeg har utstyr nok til å takle det. Jeg er ikke moden for leilighet på 70 kvadrat ennå, happy med det jeg har og vil bli der helt til jeg ikke kan det lenger og hva jeg skal gjøre da er ikke besluttet. Kanskje gi til barna eller selge (verdi kanskje 4 mill) og leie meg leilighet.
Skatt og avgift er ca 12 000 pr år.
Det gode liv er ikke objektivt.

 

[Voff]

Joda, derfor bør dette komme som en tverrpolitisk skattereform og fases inn ila 10-15 år.

Ellers er det slik at dersom dette store huset har så liten omsetningsverdi at det er umulig å selge, så vil det jo heller ikke ha noen stor formuesverdi da det da nettopp ikke har så stor verdi. At eldre folk med fordel kunne hatt noe enklere er jo en individuell vurdering. Om dette hadde vært meg, så hadde jeg ikke hatt noen betenkeligheter for å ta opp lån for å finansiere en behagelig alderdom.

Skal du ta opp lån må du ha råd til å betale rentene....

 

[Hønndjevelen]

Frankrike hadde (har?) et system der eldre kunne selge boligen, selvfølgelig med en rabatt, mot at de kunne bli boende livet ut.
Leste om en advokat som brant seg litt, han kjøpte huset til en 80 år gammel enke, hun levde til hun ble godt over 100

 

[PederP]

- Konkurrerer om å bygge ned mest mulig natur

Kampen om arealene er i gang. Nå frykter ekspertene økologisk kollaps.

www.tv2.no

 

[weld77]

Frankrike hadde (har?) et system der eldre kunne selge boligen, selvfølgelig med en rabatt, mot at de kunne bli boende livet ut.
Leste om en advokat som brant seg litt, han kjøpte huset til en 80 år gammel enke, hun levde til hun ble godt over 100

Hun levde faktisk lengre enn han som kjøpte huset. Hun ble 116 eller hva det var til slutt.

 

[Jim I Hendriksen]

Det vanskeligste med hele pensjonsgreia er jo at man ikke vet når man kreperer, det kan være i morgen, i overimorgen eller om 20 år. Planen er å gå ut i null men det er ikke lett når man ikke vet. Så kjør på, det kan være at det faktisk er neste uke...

 

[Voff]

Unge meninger: Eg vil bli lege. Det kjennest umogeleg

Helt idiotisk. Det mangler leger, men dessverre er politikerne utelukkende opptatt av kvantitet i utdanningssystemet; utdanne flest mulig på kortest mulig tid uten hensyn til hva disse folka skal brukes til eller samfunnets behov. Og det skal være billigst mulig. Medisin er lik dyre studieplasser. Jeg er slett ikke overbevist om at folk med 6ere i alle fag nødvendigvis blir de beste legene....

 

[Tweedjakke]

Jeg er slett ikke overbevist om at folk med 6ere i alle fag nødvendigvis blir de beste legene....

Einig, og det same gjeld sannsynlegvis mange fag med skyhøge karakterkrav. Spørsmålet er korleis i all verda utdanningar då skal sila: Opptaksprøve? Intervju og tilrådingsbrev (spy)? Pliktår som hjelpepleiarassistent? Loddtrekning?

Veit psykologi ved UiB nokre år hadde ope grunnkurs (1. avdeling?), der opptak vidare vart avgjort av karakteren. Problemet (slik eg fekk det forklart) var at det var så mange med rein A at dei fekk enorme ventelister for å koma inn vidare.

 

[morbid]

Men, hu hadde jo drømt om det i hele 3 år stakkars

 

[MML]

Etter min mening er annen seleksjon enn karakterer helt håpløst. Det er opplagt det desidert billigste og enkleste. Ren matematikk for å fylle studieplassene. Dette med en personlig vurdering i tillegg er åpenbart helt lotto. Alle kan jo legge frem et overbevisende søknadsbrev så dette er meningsløst. Intervju er jo også helt tilfeldig om intervjuer liker kandidaten. Jeg gikk selv en skole der det var to opptak og den ene gruppen var spesielt vurdert. Tallene fra universitet viste at studentene som kom inn på karakterer klarte seg best. Om det er noen kvalitetsforskjell som lege tror jeg ikke og ser heller ingen grunn til det, men det rokker ikke ved at en slik seleksjon er helt meningsløs. Jeg tror også at de neste 100 på listen som altså ikke kom inn, helt sikkert ville vært veldig flinke om de ikke hadde blitt selektert vekk.

 

[MML]

Jeg har også vært involvert i turnuslegeendringene i Norge. Her har man gått fra en ordning med loddtrekning, til en søknadsprosess. Altså en ordning som kunne administreres av et årsverk på landsbasis, til en ordning med sikkert 50 årsverk. Turnuslegene sender søknader til 30 sykehus i snitt så papirmøllen dette skaper er altså antall legerx30. Så skal man lese alle disse flotte søknadene der den eneste kvalifikasjonen som egentlig etterspørres er at man faktisk har lisens. Deretter gjennomføre omfattende intervjuer og ende opp med at folk takker nei, da de har fått napp med en av sine 29 andre jobbsøknader. Alt dette for at det skal være mer rettferdig. Resultatet er jo at den mest rettferdige ordningen med trekning, er erstattet av et system som stort sett går på bekjentskap.

 

[Asbjørn]

Det amerikanske systemet med standardiserte opptaksprøver (SAT, GRE, GMAT, TOEFL, …) fungerer også ganske bra, spesielt når søkerne kommer fra helt forskjellige steder med ulike skalaer og ulik praksis for karaktersetting, større eller mindre grad av utenomfaglige hensyn (f eks en liten konvolutt med $$$) i karaktersettingen, osv.

Det siler bort ganske mye rart fra søkerbunken. Om man fikk høyere enn en viss sum på GRE eller SAT ville det også kvalifisere for MENSA-medlemsskap, om man var interessert i det.

 

[MML]

Det amerikanske systemet med standardiserte opptaksprøver (SAT, GRE, GMAT, TOEFL, …) fungerer også ganske bra, spesielt når søkerne kommer fra helt forskjellige steder med ulike skalaer og ulik praksis for karaktersetting, større eller mindre grad av utenomfaglige hensyn (f eks en liten konvolutt med $$$) i karaktersettingen, osv.

Det siler bort ganske mye rart fra søkerbunken. Om man fikk høyere enn en viss sum på GRE eller SAT ville det også kvalifisere for MENSA-medlemsskap, om man var interessert i det.

Det er jeg enig i og det er nesten utrolig at man fortsatt har standpunktkarakterer på VGS. Alle burde blitt vurdert av en standarisert prøve som var lik i hele Norge. Det er opplagt enorme forskjeller fra skole til skole og helt sikkert også mellom lærer på samme skole. Dette er en mye større trussel mot elever som kjemper om desimaler på karakterene. Det er vel også opplagt at det har gått hyperinflasjon i karakterskalaen. Fallende internasjonale resultater kombinert med en kraftig økning av toppkarakterer går bare ikke opp.