Nei, ble sikkert en tåpelog setning. Men hvis du leser artikkelen får de kritikk for å vise barn døde dyr.. da må jo poenget til de som kritiseter være at dem _ikke_ skal vite hvordan maten egentlig blir til. Evt at man ikke skal spise kjøtt i det hele tatt.
Nei, ble sikkert en tåpelog setning. Men hvis du leser artikkelen får de kritikk for å vise barn døde dyr.. da må jo poenget til de som kritiseter være at dem _ikke_ skal vite hvordan maten egentlig blir til. Evt at man ikke skal spise kjøtt i det hele tatt.
Ikke ta min kommentar som kritikk. Jeg forsøkte bare å lage en humoristisk kommentar om dette med dobbel negasjon i en setning.
Jeg for min del spiser døde dyr hver dag og jeg er veldig glad i vilt. Jeg vet også hvor de kommer fra og jeg kan ikke se noe galt i omtalte bilder.
Det er et moralsk ansvar å drepe og spise dyr. Jeg har for meg selv formulert det slik at hvis man ikke selv er villig til å ta livet av dyret, så har man ingen rett til å spise det.
Bønder har et naturlig og avslappet forhold til dette. Det er en god holdning. De tar frem øksen eller slaktemasken når det er tid for det, selv om jobben i praksis ofte blir utsatt til andre grunnet stordrift og industrialisering. Og selv om de er glade i dyrene sine ...
Men de som får dype alvorlige kvaler med å ta et liv bør holde seg til vegetarkost. Det er helt uproblematisk å leve godt av på dette.
Byfenomen og ilandsproblem. Folk som i fullt alvor tror at naturen er en idyll. Har man vokst opp i rurale strøk har man gjerne et noe mer realistisk syn på slikt.
Byfenomenet og ilandsproblemet er overforbruk av- og distansen folk har til animalske varer. Utfordringen er at folk tror kjøttdeigpakka kommer fra naturen, og ikke et liv som ble oppdrettet kun for å dø noen få måneder etter. Fler og fler tar et oppgjør med sin egen posisjon i denne kabalen og adapterer et ressursforbruk som minner mer om rurale strøk, globalt sett. Det kan kanskje se rart ut fra utkant-norge.
Byfenomenet og ilandsproblemet er overforbruk av- og distansen folk har til animalske varer. Utfordringen er at folk tror kjøttdeigpakka kommer fra naturen, og ikke et liv som ble oppdrettet kun for å dø noen få måneder etter. Fler og fler tar et oppgjør med sin egen posisjon i denne kabalen og adapterer et ressursforbruk som minner mer om rurale strøk, globalt sett. Det kan kanskje se rart ut fra utkant-norge.
I en by kan man ikke drive landbruk, det er vel åpenlyst. Slik har det alltid vært. Mennesker bor i byer og er avhengig av forsyninger utenfra. Mange som vokser opp i store nok bysamfunn har liten kontakt med landbruket. Menge av dem tenker ikke en gang over det annet enn å ha en vag anelse om at det kommer råvarer fra landet inn til industrien som gjør råvarene om til mat ... mat som de kan spise.
En gulrot eller en pakke kjøttdeig, eller en hamburger på boks er kommersielle produkter = mat. Hva mat er og hvordan de oppstår er en gåte for mange. Det er ikke helt så ille her hjemme, men tendensene er ikke helt ulike storbyer i f.eks. USA.
Paradoksalt nok kan fort industrien bli løsningen på problemet med å bruke levende dyr som mat, og oppdrette dyr kun for å spise dem, selv om dyr ikke mangler evnen til å tenke.
Kjøtt og "animalske" produkter vil om ikke så lenge bli produsert i fabrikker med å dyrke vev fra ymse organismer. Forskjellen på kjøtt og planter vil bli visket ut og snart ikke relevant.
Virkeligheten til de uopplyste urbane vil derfor bli realiteten. "Kjøtt" vil komme fra fabrikken og ikke fra kuen. De er bare litt forut for sin tid.
Om ikke så alt for mange år vil kan kunne dyrke kjøtt hjemme på kjøkkenet, slik man dyrker urter i dag. 3D-printet mat med fri tilgang på modifiserbare proteiner til bli en selvfølge.
Vi er ikke der helt ennå, så i mellomtiden får vi heller gjøre det vi kan for at dyrene som skal bli til mat har det best mulig så lenge de lever. De er av de siste generasjoner av matdyr.
Et lite spørsmål til vegetarianere og veganere. Trenger ikke å svare om man ikke vil eller har noen mening.
Ville du spist laboratoriedyrket muskelmasse? Kjøtt som ikke kommer fra et dyr, men som bare låner genetisk informasjon fra dem om hvordan proteinene dannes.
Jeg spør av genuint vitebegjær. (Jeg var selv 100% vegetarianer i 6 år (jeg nektet å kjøpe brød om det var maritim olje i dem) og har full forståelse for dyrevelferdsargumenter rundt mat).
Jeg har nok ikke en fullt så mørk fremtidsutsikt på hvor fabrikkbasert fremtidig matproduksjon blir.
Men uansett; jeg har ingen større etisk betenkelighet mot laboratoriekjøtt. Jeg ser dette stadig er fremme i media, gjerne samtidig med alternative proteinkilder som gresshopper, mark, larver evt.
Til sammenligning ser jeg ikke helt poenget med noen av dem; animalske proteinkilder har ingen store fordeler mot vegetabilske, heller tvert i mot. 100kcal inntatt energi fra bønner/linser har gjerne større mengde protein, jern osv, men er strippet for mettet fett, kolesterol og dette totalt unødvendige oppdrettede og tapte livet bak seg.
Man bruker enorme ressurser på å finne alternativer til dagens animalske matvarer, mens vi har svaret to hyller lenger ned på supermarkedet.
Matvarekjedene tar stadig inn flere og flere vegetabilske alternativer til kjøtt, Coop har fremstilt sine egne (skal være ufyselige har jeg hørt, obsobs), Meny/Kiwi har tatt inn stadig vegetarvarer, eksempelvis flere varianter av svenske "Oumph", samt at det står flere på ventelisten. Beyond Meat og Gardein har kommet til noen nisjesjapper, og de jeg har smakt har vært lovende.
Vi er nok ikke der enda at alle de vegetabilske eller laboratorie-produserte erstatningene faktisk erstatter alle smaks og bruksområder, men velger man med omhu er det faktisk noen riktig så velsmakende og brukbare altnernativer der ute/på vei. Selv fokuserer jeg på helst tradisjonsrik vegetarmat uten slike analoger fra india og østen ellers, middelhavet og søramerika, men tar meg gjerne en fettete soyaburger eller kebab om lysten skulle være der.
En slice med levende kamskjell dyppet i en lett soyasaus, en supermør biff med stekt utside, kraften du får av å koke skrotter og margbein, sprøsteikt andefett og skinn, sprøslafsingen av en perfekt pattegris, sjøkreps bare så vidt stekt under grillen med smør og brød, fettlaget helt utsiden av et krabbeskjell, en god østers med eddik og løk, årets nye lam mørkokt med kål og pepper, knaskende og lekker svinesvor med fettunderlag og tilbehør, slikke bena av en nydelig blåkveite, -- og så videre.
En bønnestuing eller soyaburger vil aldri kunne konkurrere med dette på sikt.
Enten må man ha produkter som kan konkurrere på smak og tekstur, eller så er man henvist til å spille på føleri og skamfølelse, eller prøve å smiske med folks gryende godhetsidentitet.
Ser ikke helt hva du sikter til, jeg skrev jo nettopp at analogene ikke full ut vil, og kanskje aldri kan, erstatte alle de fett-dryppende og barbariske matvanene dine. Poenget var at det i verdens matfat og matkultur finnes et enormt utvalg av tradisjonsrike vegetariske retter, i tillegg til at man i stor grad kan tilpasse andre favoritter med analoger.
Når man diskuterer de virkelige grunnene til å forfekte overgang mot et mer vegetarisk basert kosthold fremstår man ikke så veldig sofistikert når man bare stutrer "men...men.....bacon".
I dag ble det relativt enkelt; den vanlige okra, forskjellige ferske grønne bønner, vårløk og pak choi-wok'en med kokosmelk, soya, ingefær, hvitløk etc. Thai-ris til, strødd med sesam og nori-flaksalt.
I morgen blir det denne versjonen av Chana Masala, tror jeg lager store puffy nan til denne i steden for Roti, som jeg vanligvis lager:
I dag ble det relativt enkelt; den vanlige okra, forskjellige ferske grønne bønner, vårløk og pak choi-wok'en med kokosmelk, soya, ingefær, hvitløk etc. Thai-ris til, strødd med sesam og nori-flaksalt.
I morgen blir det denne versjonen av Chana Masala, tror jeg lager store puffy nan til denne i steden for Roti, som jeg vanligvis lager:
Ser ikke helt hva du sikter til, jeg skrev jo nettopp at analogene ikke full ut vil, og kanskje aldri kan, erstatte alle de fett-dryppende og barbariske matvanene dine. Poenget var at det i verdens matfat og matkultur finnes et enormt utvalg av tradisjonsrike vegetariske retter, i tillegg til at man i stor grad kan tilpasse andre favoritter med analoger.
Når man diskuterer de virkelige grunnene til å forfekte overgang mot et mer vegetarisk basert kosthold fremstår man ikke så veldig sofistikert når man bare stutrer "men...men.....bacon".
Masse god vegetarmat som jeg gjerne spiser. Mange vil vegre seg mot å lage eller bestille mat hvis den er frontet som vegetarisk eller vegansk. Ikke fordi de ikke vil like det, men det blir lett politisert mat når folk bare er sultne. Litt som halal i så måte.
Hadde risengrynsgrøt blitt fremstilt som en ovo-lakto-vegetariansk-godkjent rett så ville sikkert mange vært skeptisk til å spise det hvis ikke de måtte.
Bedre å la folk bare oppdage de mange gode rettene og velge dem naturlig og fordi de liker dem enn at de ikke inneholder kjøtt, fisk, melk, appelsiner fra Israel, langreist kanel, avokado fra mexico, importert cheddar, ikke økologisk urkorn, gmo mais, palmeolje etc. etc.
I et ressursperspektiv lønner det seg åpenbart å spise langt nede i næringskjeden, det trengs vel rundt 10kg vegatabilsk fôr for å lage 1kg kjøtt. Nå kan man, spesielt i Norge, innvende at mye av beitegrunnlaget til en del kjøttmat ikke er egnet som menneskefôr uansett. Fjellbeite for lam, vilt, vilfisk osv spiser ikke noe som heller kunne vært lagt på matfatet direkte og fortrenger ikke noe dyrkningsareal. Men de langt færreste av oss har tid, råd eller mulighet til å basere sitt animalske kosthold på ting som ikke i varierende grad er produsert industrielt eller i alle fall noe i nærheten av det.
Som nevnt tidligere i tråden har vi (dvs samboeren først og fremst) en liten kjøkkenhage. Vi dyrker i totalt 13 kvadratmeter dyrkekasser, har et lite drivhus på 9 kvadrat og så har vi et par kvadratmeter jordskokker. Vi dyrker squash, agurk, tomater, chili,paprika, poteter, gulrot kålrot, løk, rødløk, hviløk, forskjellige salater, krydderurter, kålrot, gulrot, purre og sikkert noe til. Vi er ikke veldig langt unna å være selvforsynte med grønnsaker rundt halve året. Da skal det dog sies at for oss er dette oftest tilbehør/garnityr og ikke selve hovedkomponenten i måltidene rent næringsmessig. Moralen er dog at det skal overraskende lite areal til for å få en ganske kurant avling av grøntfôr.
Jeg var ordstyrer på et infomøte/diskusjonsmøte om Klimaendringer og norsk landbruk forleden. Der orienterte høgskolelektor i landbruksfag (og gårdbruker) Thomas Cottis om hva vi må gjøre for å sikre norsk matproduksjon i årene som kommer. Han har skrevet rapporten "En framtid du ikke vil ha" for Framtiden i våre hender, der han vurderer ulike klimabaner (temperaturterskler) og konsekvenser.
PDF: http://www.framtiden.no/rapporter/rapporter-2015/774-en-framtid-du-ikke-vil-ha/file.html
Han kunne tydelig vise hvordan vi kan få sytten ganger så mange kalorier ut av terrenget om vi går over til å dyrke grønnsaker i stedet for grasfôr/korn til husdyr, og han mener at fokus på fôrproduksjon er en blindvei for matsikkerhet og selvforsyningsgrad. Å ha dyr i utmark og på fjellbeite er forsvarlig, men den kjøttproduksjonen det er lagt opp til (i driftsbygninger og nå med importert fôr) er et sjansespill, gitt endrede dyrkingsbetingelser pga klimaendringene. Vi har ingen garanti for fortsatt tilgang på fôr-komponenter fra utlandet dersom det blir avlingssvikt i leverandørland.
Deltok også på Anders Nordrums kurs i beredskapshager i høst. Han er gartner og driver forsøk med dyrking vha grønngjødsel og gamle metoder, fremfor å basere seg på tilgang av kunstgjødsel. Med en forholdsvis liten grønnsakshage er han mer enn selvforsynt og utforsker nå preserveringsmetoder for grønnsaker og frukt. Han henter inspirasjon fra Russland, der han har vært i flere runder for å se på hvordan befolkningen der arbeider med kjøkkenhager og preservering for bruk utover vinteren. Veldig interessant -- mange av metodene var i bruk i Norge før, men er nå glemt.
Anders har en meget informativ blogg: www.datsja.no
Kurs i fermenteringsteknikker er blitt populært, mye drevet av Gry Hammers innsats. Når butikken avholder slike er det alltid stinn brakke. Men Anders har vist hvordan vi kan bruke gamle preserveringsmetoder for å bevare grønnsakene i opprinnelig tilstand. Idag la han ut noen erfaringer fra langtidsoppbevaring. Perfekte rødbeter etter 14 måneders lagring i fruktkasser, vha mose om vinteren, etc: https://www.datsja.no/blogg/2016/11/20/rdbete-lettdyrket-nringsrik-og-lagringsssterk
Dagens kjøttproduksjon er ikke bærekraftig og vi vil bli nødt til å justere inntaket i årene som kommer. I tillegg er det utrolig mye godt man kan lage med grønnsaker, frø, korn, linser og bønner som base, eller også eneste ingredienser. Og det uten at vi behøver å gå tilbake til gamle dagers velling.
Her legger Anders avkapp, kjøkkenavfall, avispapir, halm o.a. i en hvitløksgrop, før han setter hvitløk. Han har innført en hvitløkssort fra Russland som trives her i Norge, og som gir fantastiske hvitløker. Den grønne grasørkenen folk flest har som hage kan fort bli en ressurs.
Får vi husdyrene ut på beite igjen, i stedet for å stenge dem inne i driftsbygninger, så vil man kunne forsvare kjøtt i kostholdet, men ikke på dagens nivåer.
Bestilte meg en slik (men gå inn på den internasjonale siden og ikke på USA elle EU. Prisen var $129 + $15 i frakt. Kommer vel norsk MVA på toppen men totalen blir da 1544 kr. Inkludert MVA.
Vi gjødsler med kompost (varmkompost fra matavfallet). Største problemet vårt er snegler - de er hissige på salaten. Jeg høster fortsatt fra hagen - svartkål tåler fint snø og frost, det samme gjør purren. Jordskokkene tåler fint å overvintre i jorden - høstet mye da frosten gikk i våres. Lagde store batcher med jordskokksuppe og fryste i porsjonsstøørelser, har vel fortsatt er par poser igjen.
Har syltet en del grønnsaker og har også kjøpt en dehydrator som er fin for å konservere ved tørking. Neste sesong skal vi se mer på fermentering som konserveringsmetode. For oss er er dette selvsagt kun en hobby og ikke ideologisk motivert med et ønske om å redde verden men selv for en ingeniør som meg er det fascinerende å følge veien fra frø til plante til mat og smaken er fantastisk. Det er veldig tilfredsstillende å lage en salat basert på råvarer som var levende ti minutter før den spise eller gå i drivhuset og plukke noen tomater til en bruschetta eller friske krydderurter til en mengde retter. Men avlingene varierer - i år fikk vi nesten ikke dill, i fjor fikk vi så mye at jeg fortsatt spiser av den vi fryste ned for over ett år siden.
Dette er lett gjennomførbart for alle som har eget hus med en tomt. Vår er ikke spesielt stor, ligger i Oslo og investeringen i penger er ikke allverden. Drivhuset kostet riktig nok ca 30k men ellers er det brukt materialer for noen få tusenlapper (sibirsk lerk) for å bygge plantekassene. Med vanlig plank er det mye billigere. Frø koster nesten ingen ting og renovasjonsetaten i Oslo selger topp jord i sekker - mye bedre og billigere enn det overprisede torvskitet man får på hagesenteret.
Her er en morsom test av matjorden, for å sjekke om man har godt med mikroorganismer i den. Kunstgjødsel og moderne produksjonsmetoder i landbruket tar livet av disse.
Ser ikke helt hva du sikter til, jeg skrev jo nettopp at analogene ikke full ut vil, og kanskje aldri kan, erstatte alle de fett-dryppende og barbariske matvanene dine. Poenget var at det i verdens matfat og matkultur finnes et enormt utvalg av tradisjonsrike vegetariske retter, i tillegg til at man i stor grad kan tilpasse andre favoritter med analoger.
Når man diskuterer de virkelige grunnene til å forfekte overgang mot et mer vegetarisk basert kosthold fremstår man ikke så veldig sofistikert når man bare stutrer "men...men.....bacon".
Masse god vegetarmat som jeg gjerne spiser. Mange vil vegre seg mot å lage eller bestille mat hvis den er frontet som vegetarisk eller vegansk. Ikke fordi de ikke vil like det, men det blir lett politisert mat når folk bare er sultne. Litt som halal i så måte.
Hadde risengrynsgrøt blitt fremstilt som en ovo-lakto-vegetariansk-godkjent rett så ville sikkert mange vært skeptisk til å spise det hvis ikke de måtte.
Bedre å la folk bare oppdage de mange gode rettene og velge dem naturlig og fordi de liker dem enn at de ikke inneholder kjøtt, fisk, melk, appelsiner fra Israel, langreist kanel, avokado fra mexico, importert cheddar, ikke økologisk urkorn, gmo mais, palmeolje etc. etc.
Synes ikke den argumentasjonsrekken stiller seg inntill eller veldig sterkt sett opp mot det du normalt forfekter i tråden her inne om norsk landbruk. Informasjon er nøkkel, og folk som omfavner et mer grønt kosthold er sterkt økende hvert år i vestlige, pengesterke land. Dette på tross av at informasjonsflyten i stor grad er ensidig, utgitt og styrt av subsidierte "informasjonsorgan" (i virkeligheten bransjen selv), de generelle landbruksinteressene og en eller annen absurd naivitet overfor hvor flott norsk landbruk og utvalg er.
Folk tar (noe overdrevet) for gitt at norske animalske varer er kortreiste, kommer fra smilende dyr på solfylte åkre som legger seg frivillig ned og dør, eller enda bedre bare dukker opp i en pakke i butikken. Et produkt uten forhistorie eller millioner av antall importerte tonn soya fra regnskog, store transportregninger og overforbruk av vannressurser. Da har vi enda ikke startet å diskutere dyrs naturlige behov, levealder, bortsortering og destruksjon ved fødsel, utnyttelse osv. Dette viser seg ofte for "far out" å ta inn over seg, miljø er liksom litt mer perifært men likevel spiselig.
Den kognitive dissonansen er sterk, men ikke umulig å løse opp i. Jeg tror ikke på at du mener at den beste løsningen er at man skal fortsette status quo og la være å gi riktig informasjon og tilrettelegge for bedre valg.
I et ressursperspektiv lønner det seg åpenbart å spise langt nede i næringskjeden, det trengs vel rundt 10kg vegatabilsk fôr for å lage 1kg kjøtt. Nå kan man, spesielt i Norge, innvende at mye av beitegrunnlaget til en del kjøttmat ikke er egnet som menneskefôr uansett. Fjellbeite for lam, vilt, vilfisk osv spiser ikke noe som heller kunne vært lagt på matfatet direkte og fortrenger ikke noe dyrkningsareal. Men de langt færreste av oss har tid, råd eller mulighet til å basere sitt animalske kosthold på ting som ikke i varierende grad er produsert industrielt eller i alle fall noe i nærheten av det.
Som nevnt tidligere i tråden har vi (dvs samboeren først og fremst) en liten kjøkkenhage. Vi dyrker i totalt 13 kvadratmeter dyrkekasser, har et lite drivhus på 9 kvadrat og så har vi et par kvadratmeter jordskokker. Vi dyrker squash, agurk, tomater, chili,paprika, poteter, gulrot kålrot, løk, rødløk, hviløk, forskjellige salater, krydderurter, kålrot, gulrot, purre og sikkert noe til. Vi er ikke veldig langt unna å være selvforsynte med grønnsaker rundt halve året. Da skal det dog sies at for oss er dette oftest tilbehør/garnityr og ikke selve hovedkomponenten i måltidene rent næringsmessig. Moralen er dog at det skal overraskende lite areal til for å få en ganske kurant avling av grøntfôr.
Du har selvsagt helt rett selvom tallene dine er basert på storfe som er værstingen, tallene ser annerledes ut for andre dyr. Jeg baserer vår families kosthold på lokale sesongbaserte råvarer med lite klimaavtrykk, ja det koster både tid og penger men det gjør jaggu også veganerkosthold. Begge deler er aktive valg.
I et ressursperspektiv lønner det seg åpenbart å spise langt nede i næringskjeden, det trengs vel rundt 10kg vegatabilsk fôr for å lage 1kg kjøtt. Nå kan man, spesielt i Norge, innvende at mye av beitegrunnlaget til en del kjøttmat ikke er egnet som menneskefôr uansett. Fjellbeite for lam, vilt, vilfisk osv spiser ikke noe som heller kunne vært lagt på matfatet direkte og fortrenger ikke noe dyrkningsareal. Men de langt færreste av oss har tid, råd eller mulighet til å basere sitt animalske kosthold på ting som ikke i varierende grad er produsert industrielt eller i alle fall noe i nærheten av det.
Som nevnt tidligere i tråden har vi (dvs samboeren først og fremst) en liten kjøkkenhage. Vi dyrker i totalt 13 kvadratmeter dyrkekasser, har et lite drivhus på 9 kvadrat og så har vi et par kvadratmeter jordskokker. Vi dyrker squash, agurk, tomater, chili,paprika, poteter, gulrot kålrot, løk, rødløk, hviløk, forskjellige salater, krydderurter, kålrot, gulrot, purre og sikkert noe til. Vi er ikke veldig langt unna å være selvforsynte med grønnsaker rundt halve året. Da skal det dog sies at for oss er dette oftest tilbehør/garnityr og ikke selve hovedkomponenten i måltidene rent næringsmessig. Moralen er dog at det skal overraskende lite areal til for å få en ganske kurant avling av grøntfôr.
Du har selvsagt helt rett selvom tallene dine er basert på storfe som er værstingen, tallene ser annerledes ut for andre dyr. Jeg baserer vår families kosthold på lokale sesongbaserte råvarer med lite klimaavtrykk, ja det koster både tid og penger men det gjør jaggu også veganerkosthold. Begge deler er aktive valg.
Joda, regneskapet er både viktig og interessant det, selv om miljøaspektet for min del ikke var største årsaken til å velge denne måten å leve på.
Det jeg fant på korte søk som tar med supply chain (transport frem til utsalgspunkt) er dette:
Data er per energienhet. Jeg tipper frukt får såpass høye verdier pga transport og at det er lite energitett mat. Likevel er jeg ikke redd for at mitt måltid med importerte grønnsaker og kokosmelk fra Asia skal kommer dårligere ut enn norsk kylling og meierivare, langt fra.
Jeg er selvfølgelig med på at å kjøpe kylling av naboen som forer dyra sine med eget korn og mais, og melk fra de tre kuene på beite på egen eiendom gir et annet bilde, men denne type forbruk er forsvinnende lite.
Til info bruker jeg lite tid og penger på mat. Går en del til matlagning, men ønsker man kvalitetsmat kommer man ikke unna dette uansett råvarer.
Men de kommer betydelig dårligere ut en mine villfisk måltid med lokale økologiske grønnsaker. Det er mye imellom daglige industrielle kjøttdeigmåltid og vegan.
Forøvrig så er den plansjen du viser til ikke nødvendigvis representativ for Norge basert på klima og avstander.. ved bevisste valg så er gapet mellom vegan og no beef betydelig mindre
Men så er jo mine måltider med importerte grønnsaker meget begrensede i antall. Spiser du villfisk og økologiske grønnsaker hver dag, alle måltid? Aldri pålegg på brødskiva fra supermarkedet? Aldri varer fra Tine eller Q-meieriene? Totalavstand fra Nortura? Det er totalen som teller, ikke enkeltmåltider.
Helt enig, men det var nå den plansjen som var tilgjengelig. Jeg er også forkjemper av at kvaliteten må opp, forbruket dertil ned - supplert med bevisste valg på alle plan.
Det som er synd, her på berget, er at mesteparten av de grønnsakene og den frukten vi får inn er produsert med metoder som man kan sette spørsmålstegn ved. Jeg rører ikke en kinesisk hvitløk, for eksempel, og klorgassbleket mel får du ha for deg selv.
Selv økologisk produksjon skjer med industrielle metoder, og det fuskes en del med sertifiseringer. Skal man være sikker, må man også være bevisst. Det meste som selges under GoGreen er "non-EU origin" og det betyr Kina/India. Førstnevnte er verdensmestere i matfusk og slikt vil jeg ikke ha på tallerkenen. En del døpes også om i transittland, så om det står at Nederland eller Belgia er opprinnelsesland kan det lønne seg å være skeptisk.
Der er det mye som pakkes om.
Likevel er det få spor etter sprøytemidler i det som importeres av økologisk frukt&grønt, sammenlignet med konvensjonelt. Men jeg syns det er en uting å skulle ha mat fra alle verdenshjørner tilgjengelig hver dag, året rundt. Flytransport av brekkbønner fra Peru og Indonesia kan jeg ikke helt se bærekraften i.
På en konferanse der man gjorde et stort nummer av at maten var vegetarisk/vegansk var jeg slem gutt og påpekte at det meste var fra interkontinental transport. Vi er flinke til å være blinde for fakta, om de går mot våre fordommer. Er selv blind så det holder når det gjelder min forkjærlighet for godt kjøtt, men har lagt om til å kun spise kjøtt fra beitedyr som har gått i utmark/fjellbeite. (Gjelder også det jeg plukker med meg når jeg er i utlandet (! - blindspot). Ikke så vanskelig å finne, om man spør og leter).
Fra å være helgeluksus er kjøtt blitt hverdagsvare, og gjerne i flere måltider hver dag. Det kan man helt sikkert se på med nye øyne - og nå som min datter har vært tre år i Nepal, og har erfart hva man får til med grønt, har jeg lært mye, jeg også. (Selv om hun har et klart bud når hun er på besøk - "Jeg spiser hva som helst, så lenge det ikke er ris i det." Man kan få for mye av noe.)
emokid, disse oversiktene over CO2-belastning fra kjøtt tar utgangspunkt i dagens "feedlot" produksjon, gigantiske oppdrettsfarmer på flere kvadratkilometer, der dyrene fetes opp til slakt, med tilkjørt kraftfôr. Det ser annerledes ut om man får dyrene ut på beite, da kan de faktisk bidra til karbonfangst, med metoder som "holistic grazing"/målrettet beitebruk, for eksempel.
Dessverre vil folk ha kjøttet billigst mulig, det betyr oppdrettsmetoder som ikke tåler dagens lys, og som ville fått folk til å sette middagen fast i halsen om de kjente til dem. Så der velger vi også å være blinde, i mange tilfeller.
Men så er jo mine måltider med importerte grønnsaker meget begrensede i antall. Spiser du villfisk og økologiske grønnsaker hver dag, alle måltid? Aldri pålegg på brødskiva fra supermarkedet? Aldri varer fra Tine eller Q-meieriene? Totalavstand fra Nortura? Det er totalen som teller, ikke enkeltmåltider.
Helt enig, men det var nå den plansjen som var tilgjengelig. Jeg er også forkjemper av at kvaliteten må opp, forbruket dertil ned - supplert med bevisste valg på alle plan.
Jeg er jo ikke veganer så jeg spiser både kjøtt og pålegg, men ingenting av dette kommer fra supermarkedet, kjøper stort sett hele og halve dyr og lager det meste selv. Storfe spiser vi lite av men vi unner oss selvsagt en burger og biff i ny og ne. Fisk spiser vi nok 3-4 dager i uka. Vi bruker lite til ingenting importert frukt å grønt, noen unntakt er det f.eks der enkelte produkter krever mer energi å produsere her på berget enn i sydligere strøk. Norske rotgrønnsaker er fine å lagre andre konserveres, sylting, fermentering osv. Jeg tar heller ikke mine valg utelukkende basert på miljø(kjøper mye elektroniske importvarer, bil etc).. mattradisjoner, kvalitet, kultur, interesse etc er stikkord her
Denne livsstilen gir oss selvsagt mange begrensninger men samtidig mange gleder. Vi kan ikke spise akkurat det vi vil når vi vil.
Det er lite konstruktivt å karakterisere dine kjøttetende meddebatanter som barbariske konsumenter av industrimat.
Dessverre vil folk ha kjøttet billigst mulig, det betyr oppdrettsmetoder som ikke tåler dagens lys, og som ville fått folk til å sette middagen fast i halsen om de kjente til dem. Så der velger vi også å være blinde, i mange tilfeller.
Det behøver ikke nødvendigvis bety det. Rema f.eks. satser på Pampas serien sin med storfekjøtt fra Uruguay. Her snakker vi om dyr som beiter på gresslettene, og produksjonsmetoder jeg ikke kan se noe galt med i alle fall.
Prisen er gjerne lavere enn norske båsdyr på kraftfor. (Som gjerne også er basert på råvarer importert fra Søramerika)
Dessverre vil folk ha kjøttet billigst mulig, det betyr oppdrettsmetoder som ikke tåler dagens lys, og som ville fått folk til å sette middagen fast i halsen om de kjente til dem. Så der velger vi også å være blinde, i mange tilfeller.
Det behøver ikke nødvendigvis bety det. Rema f.eks. satser på Pampas serien sin med storfekjøtt fra Uruguay. Her snakker vi om dyr som beiter på gresslettene, og produksjonsmetoder jeg ikke kan se noe galt med i alle fall.
Prisen er gjerne lavere enn norske båsdyr på kraftfor. (Som gjerne også er basert på råvarer importert fra Søramerika)
Frigorifico Pando er et slakteri og pakkeri. Kjøttproduksjon i både Argentina og Uruguay har gått inn i feedlot-systemer, gjerne med intensiv etterforing for å få opp kjøttvekten.
Siden jeg er halvt argentinsk og meget glad i kjøtt, har jeg også evnen til å se gjennom denslags tøysereklame Rema begår omkring dette kjøttet. Som du vil kunne se på Frigorifico Pandos sider, så har de noe produksjon av beitedyr, men de gjør også bruk av FEEDLOT, som de selv skriver med store bokstaver, og som de er snille og oversetter: Innhegning av beitedyr for å fete dem opp med korn).
Han som styrer dette for dem har god bakgrunn fra feedlotproduksjon.
Pga prispress er det ikke lenger økonomi i de gamle metodene for oppdrett av kjøttfé i stor skala. Feedlot korter ned oppveksttiden (med til dels tvilsomme metoder) og konsentrerer arbeidet på et relativt sett lite areale. Enkelte av disse kjøttfabrikkene dekker enorme arealer, og man bruker tiden på å stappe fôr i dyrene til de når slaktevekt.
Det er like mye sannhet i påstandene om at beitedyr går på pampas i Latin-Amerika som det er i Tines og Freias påstander om hvordan melken produseres, med idylliske bilder av beitedyr i utmark.
Idyllisk. Tilførselsveier for fôrtrucks skjærer gjennom det vakre landskapet, der dyr går fritt og koser seg.
Kan jeg få anbefale de ærede herrer å lese litt om Slow Food International og eventuelt vurdere et medlemskap. Det er en internasjonal organisasjon grunnlagt i Italia med avdelinger også i Norge som tar opp de problemstillingene som nylig er diskutert i denne tråden.
^Kjenner Slow Food godt, og de fortjener all mulig støtte og oppmerksomhet.
Ble hissig nå.
I våre dager sitter det tabellhuer og regner på hvordan de skal kunne korte ned kostnadene med noen øre pr 100 kilo ferdig vare. De er ubønnhørlige om de får utsikter til en bonusutbetaling fordi de har "spart inn" på prodkost. Lett å forstå når det skal produseres noen tusen tonn i løpet av året.
Litt som norske "craft" ølbryggerier som henter inn råvarer fra Kina, fordi de er billige. Freia/Marabou/Mondelez/Kraft driver f.eks. og roter med den brune smørjen de kaller sjokolade, for å få ned kostnadene og lure oss forbrukere. Ferdigpizzaprodusentene gjør tilsvarende, osv. Kunne vi reist i en tidsmaskin og sammenlignet favorittsjokolader i dagens versjon mot tilsvarende for 25 år siden, ville folk blitt forbannet. Samme med syltetøy og andre ferdigvarer.
Freia måtte riktignok krype til korset da de gjorde om på prodformel for "verdens beste sjokolade" - Melkesjokoladen. Freia hevder tørrmelken er produsert i Norge, det får man kanskje stole på, men kalkulatorhodene gjør jo hva de kan for å få ned prisene, og jeg velger å ha mine tvil.
Freia erkjenner i dag hva de gjorde med oppskriften på melkesjokoladen: Helmelk-pulver i sjokoladen ble erstattet med skummetmelk-pulver. Så tilsatt Freia smørolje i sjokoladen for å få samme fettprosent. Den samme endring skal være gjennomført hos flere Kraft-eide sjokoladeprodusenter i Europa, blant annet tyske Milka og sveitsiske Toblerone. Motivet for å forandre de klassiske oppskriftene kan være ønsket om enda større økonomisk gevinst. Kutt i råvareprisene har vært motivet for Freias søsterbedrifter i Kraft-konsernet i utlandet. Miksen av smørolje/skummetmelk-pulver er nemlig billigere enn helmelk-pulver med samme totale fettinnhold.
OK. Jeg gleder meg til kveldens middag og fokuserer på den. Har hentet litt purre ute i snøen. Skal grilles sammen med to garantert absolutt frittgående økologiske kyllinger som har hatt frigang ut i store områder, og som kun har spist det de har funnet der.
Ellers anbefaler jeg denne boken - om de gode norske råvarene: Kom Forlag: Sesongmat
