Men kva fekk du ut av septologien?
Diverse Hva leser du i dag.
- Trådstarter rolfozzy
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Jeg likte den svært godt, som nevnt er det min første Fosse og det er stilmessig ulikt stort sett alt annet jeg har lest opp gjennom årene. Suggererende, i mangel av et bedre ord, kanskje. Tematisk er det også storslått - livet, døden, havet (bokstavlig talt endatil!), kunst, alkoholisme, gud, religion, samliv, ensomhet, savn, vennskap, de små gleder og store sorger.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Har du noen videre Fosse-tips? Som nevnt leser jeg ganske lite skjønnlitteratur, eneste jeg leser noenlunde fast er Kjartan Fløgstad og det er jo ikke så ofte han er ute med en ny roman heller.Jeg er heller ingen stor skjønnlitteraturleser men har lest Roy Jacobsens siste romaner med glede, særlig Nordlandstrilogien, samt Oslotrilogien til Lars Saabye Christensen, og likte de godt. Særlig Jacobsens bøker fra Barrøy.
Men kanskje mer relevant, Jenny Erpenbech. Østtysk bakgrunn med et unikt syn på murens fall, det Europa som var og de utfordringene det har skapt. Har lest hennes 3 siste hvorav særlig Hjemsøkelse og Alle Dagers Ende anbefales sterkt. Gode historer og veldig relevante bøker.
Har lest Myttings Søsterklokkene men det var treige greier og en kamp å komme gjennom. Stusser litt over disse bøkenes popularitet. Og Terje Tvedts bok om vannets historie, innsiktsfull men ikke revolusjonerende.
Vil man ha noe spenning i hverdagene synes jeg Helene Flood har skrevet noen ekstremt veldreide og troverdige psykotrillere.
Vi har oppdaget bibliotekets velsignelser. Har et hus fult av bøker og er lei av å kaste ting selv om vi prøver å gi bort mest mulig.
Har sett Delacdroix' Medusas Flåte i Louvre men kjente ikke historien, Takk for den.Sist redigert:
En bok jeg jeg på sett og vis føler er litt beslektet med Medusas Flåte er Tyll, med handling som utspiller seg under 30-års krigen. Jeg likte den ihvertfall.
Jeg har ikke lest noe av Fosse, men såvidt jeg vet har Fosse hentet noe inspirasjon fra Thomas Bernhard og også oversatt noe selv.
Jeg syntes Havarist var veldig god da jeg leste den for lenge siden, og også litt relevant da Glenn Gould, pianisten, har en sentral plass i romanen
Havaristen av Thomas Bernhard
"Havaristen" av Thomas Bernhard - Se omtaler, sitater og terningkast. Se hva andre mener om denne boka, og fortell hva du mener selv!bokelskere.no
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Den har jeg faktisk lest en gang i tiden, det var den gang da jeg gikk på videregående og las mye romaner. Tror jeg tok den på tysk endatil, men husker ikke helt.Jeg har ikke lest noe av Fosse, men såvidt jeg vet har Fosse hentet noe inspirasjon fra Thomas Bernhard og også oversatt noe selv.
Jeg syntes Havarist var veldig god da jeg leste den for lenge siden, og også litt relevant da Glenn Gould, pianisten, har en sentral plass i romanen
Havaristen av Thomas Bernhard
"Havaristen" av Thomas Bernhard - Se omtaler, sitater og terningkast. Se hva andre mener om denne boka, og fortell hva du mener selv!
Du skriver innlegg helt i tråd med Høyre i en del andre tråder her. Og dermed er jeg positivt overrasket over at du kommer med mye boktips om bakgrunnen for sosial og økonomisk ulikhet. Ta det positivt, og takk for en del titler som skal sjekkes ut.
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.909
- Antall liker
- 1.194
Selv en virkelig og ekte høyre-mann kan interessere seg for sosiale og økonomiske ulikheter i samfunnet, like mye som andre.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Nå har jeg forsåvidt innimellom stemt på Høyre - kanskje også på majoriteten av sedler jeg har stappet i boksen, men om man skal være <fyll inn partinavn>-mann så synes jeg at man helst bør være medlem av partiet og som et minimum i alle fall stemme på det på autopilot ved ethvert valg men det er mulig andre har andre kriterier - det er uansett heller ikke så fryktelig viktig forsåvidt.
Men om jeg måtte velge mellom å være økonom eller høyremann så ville jeg valgt høyremann
For meg er begrepet høyremann mest et state of mind. En måte å tenke på, se verden. Har mange slike i slekta, noen stemmer forresten venstre, men er fremdeles ‘høyremann’ i hodet. Bekymringer for økende sosial og økonomisk ulikhet, hva det kommer av og hva det kan lede til er normalt ikke det de tenker særlig mye på. Formueskatten derimot....
Når jeg tenker meg om så leser de heller ikke bøker.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Kan du ikke bare kalle en spade for en spade og si at folk som er opptatte av mellom annet andre ting enn deg politisk og endatil kunne være så fæle at de stemmer til høyre for hva du selv gjør generelt har dårlig personlighet, ikke skjønner hva som betyr noe her i livet og stort sett tar feil? Du trenger ikke pakke det inn, alle skjønner jo hva du egentlig mener.
Bøker leser man heller ikke, i alle fall ikke noe som er verdt å lese.
Fint noen tar opp stafettpinnen på dette etter Larson nå som han er borte fra forumet.
^Der satte du ord på det!
- Ble medlem
- 27.03.2003
- Innlegg
- 3.697
- Antall liker
- 6.452
Si meg hvem du stemmer på, og jeg skal si deg hvem du er.
"Og stemte du ikke på meg er du innbygger i Sibir, det er hvem du er! " Hilsen Putin!
Selv leser jeg som oftest uten Doritos (men noen ganger med Weirdos). I dag leser jeg denne:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Noe av langhelgens lektyre
Velskrevet kulturkoloritt fra et USA som er betydelig, man som ikke vet allverdens om. Tar for seg hans egen familiehistorie og store klassereise fra Hillbilly med en oppvekst preget av fattigdom, familevold, familedrama, et lass av "fedre" som var innom den narkomane moren til at han ved et mirakel (og besteforeldre) uvanlig nok fullførte high school og enda mer uvanlig endte opp med å studere juss ved Yale.
Han beskriver en dyp dysfuksjonell kultur arvet ned fra gammelt av som reproduserer problemene gjennom generasjoner mens det kollektivt skyldes på samfunnet, politikere og stort sett alle andre enn ens egen kultur - som i følge forfatteren er hvor det fundamentale problemet ligger. Greit eksemplifisert ved en kollega med gravid kone, han fikk seg en god jobb med stabil inntekt men fikk etter hvert sparken fordi vedkommende stort sett kom for sent og hadde tre-fire dasspauser i løpet av dagen som hver varte mellom en halvtime og en time. Hvorpå vedkommende gikk på Facebook og forbannet seg over Obama-økonomien.
Kanskje lett utrolig sett med norske øyne, men han forklarer også i stor grad den gradvise dreiingen fra å være en demokratisk høyborg til bli stadig mer republikanske med at alle som klarte seg selv og forsørget familen hadde til dels betydelig dårligere levestandard enn folk som snyltet på velferdesstaten og ikke gadd jobbe. En påfallende mangel av vilje til å få en jobb og klare å beholde den forhindrer ikke at "hard work" fremheves som en av de store idealene i livet. Menn her har veldig klare ideer om hva som er "kvinnfolkarbeid" men hva som er "mannfolkarbeid" er litt mer uklart, ofte er det å gjøre ingen ting.
De som ved et eller annet mirakel mot alle odds klarer å skaffe seg en utdannelse og løsrive seg fra samfunnet, f.eks ved å gifte seg med noen "utenfor" forlater gjerne hjemstedet for aldri å komme tilbake og lokalsamfunnene forfaller gradvis og blir verre og verre.Sist redigert:
Birger Amundsens "Spillet om Svalbard"... aktuell bok om Russlands fusk og fanteri i fortid og nåtid..
- Ble medlem
- 05.11.2009
- Innlegg
- 1.909
- Antall liker
- 1.194
^^Dolly Parton er vel derfra. Hun driver vel business i Appalachene også, Dollywood tror jeg.
Fabelaktig resymé. Ser føre meg filmen "Winter's Bone".
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Las gjennom denne rett før langhelga: Henrik H. Langeland: Makten og æren. Det tok ikkje særleg lang tid. Bilete frå Facebook-sida til forfattaren, diverre ikkje frå meg.
Reiarkrøniker er tydelegvis det norske forfattarar går for nett no (han og Aslak Nore). Det skjønar eg godt. Skal du skriva lange historier om makt og pengar, er det ein nesten unorsk schwung over desse reiarane: stor forteneste, høg risiko, djupe nedturar osb.
Eg har berre lese to bøker av Langeland før: siste boka i Wonderboy-serien og Francis Meyers lidenskap. Akkurat som Nore er han ein forfattar som kan fortelja, i eit tempo som får meg til å tenkja på moderne fjernsynsseriar. Begge to er også gode på å skriva miljøskildringar som gjev lesarkompetanse; utan å slakka ned på tempo sit ein plutseleg med veldig klare førestillingar om livsverda for både reiarar og tenestefolk i 1917. Den store styrken til Langeland er at han greier å bruka bedriftsøkonomi og forretningsjus som element i historia. Nore prøvde på det i nyaste band i historia si, og etter det eg kan forstå gjekk han på nasen.
I boka møter vi reiararving Herman Lauritzen (visstnok modellert etter Wilhelmsen-familien, sjølv om Langeland har dytta litt rundt på generasjonane). I 1917 kjem han heim etter eit lengre opphald i utlandet, og reiarlaget ligg nede for teljing. Vår mann legg ein dristig plan for å koma på høgdene igjen, og gjennomfører denne utan skruplar.
Hovudproblemet med boka er at det er alt. Ho er kort, i overkant av 200 sider, og framstår mest av alt som første del av noko mykje større. Sjølv om perspektivet skifter, vert eigentleg ingen av personane utover hovudpersonen utvikla noko særleg. Ikkje er plottet veldig spanande, heller, bortsett frå gysa over skruplane som manglar.
Problemet med Buick-en har eg skrive om ein annan stad.
Dette er en fabelaktig og rørende selvbiografi over samme tema som den weld beskriver.
Tara er sytten år gammel første gang hun setter sine ben i et klasserom. Hun vokser opp i fjellene i Idaho med foreldre som forbereder seg på dommedag: De bunkrer opp med mat, sover med fluktveske i senga og er motstandere av sykehus og leger. Som ungdom begynner Tara å utdanne seg selv og klarer opptaksprøven til universitetet. Her lærer hun om verdensbegivenheter hun aldri har hørt om før, som holocaust og den amerikanske borgerrettsbevegelsen. Suget etter å vite mer, lære mer, forstå mer, bringer henne til Harvard og Cambridge. Først da begynner hun å spørre seg selv om hun har reist for langt. Om det fortsatt finnes en vei hjem.
Ellers leser jeg for tiden Mikael Niemis siste om opprøret og etablering av fagbevegelsen i Pajala på 1930 tallet, samt "How They Broke Britain" som er en historie å full av løgner, korrupsjon, manglende transparens, grådighet, "cronyism" og "Entitlement" at man skulle ønske det var en fiksjon. Og lærerik som en liten advarsel om hva som kan skje i vår egen lille andedam. Særlig med en offentlighet som ikke i særlig grad bryr seg om fakta.Sist redigert:
For tiden "leser" jeg The Map of Blood and Fire, som viser konflikter i Mellom- og Syd-Amerika, gjennom århundrene.
Klikker man på hendelsene som dukker opp kan man lese om denne i grundig detalj. Fascinerende, spesielt når man ser på hva som har skjedd før dagens grenser ble "fastsatt". Fra 1491 til 2020.
Fasinerende historie om en fremtid vi allerede tråkker rundt i uten at vi helt har skjønt det.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 21.758
- Antall liker
- 14.379
Har vært sprø og lest mer skjønnlitteratur, denne gang ved Carl Frode Tiller basert på en "anbefalt" - lapp fra en av de ansatte på Deichman
Romanen er god og inspirasjonen fra Fosse åpenbar selv om, basert på ett datapiunkt fra Tiller og ett fra Fosse, Tiller når Fosse til et sted litt over storetåa. Bonuspoeng for et del åpenbare og midre åpenbare referanser til Bachs Goldbergvariasjoner her. Det er eksplitt ved at den kvinnligne hovedpoersonen er pianist og spiller Bach, mindre opplagt ved at boken nesten helt tilfeldig har 24 kapitler.
En del å ta tak i for alle som har levd lenge sammen med noen og opplevd samlivets opp- og nedturer. Selv om forhåpentligvis ikke så mange har opplevd bokens sentrale drama - tapet av et barn.
Skildringen av aktuelle barns identitesmessige og kjønnslige usikkerhet er alene verdt å lese boken.
Må kanskje lese bøkene om igjen. Hugser dei som gode.
Leser denne. Litt omstendelig skrevet (evt oversatt) men for en historie!
Lerser ikke bare bøker, det går også litt i tegneserier og grafiske romaner. Akkurat nå ligger denne klar:
Et spørsmål. Senere utgivere har forkortet boken. Opprinnelig var den på rundt 700 sider. Hvor lang er denne?
Ditto med Greven av Monte Christo, som var på 1200 til 1600 sider, avhengig av trykk og illustrasjoner. Aschehougs er på 472 sider.
^Dumas skrev og publiserte den som føljetong i avisa. Fikk betalt pr spaltemeter. Det var mye uttværing i originalteksten.
Standard, den gang, men ville ikke kalt det uttværing, god fortelling, hele veien. Dickens fikk samme betingelser og avisene ville at fortellingene skulle vare (og vare), de trakk lesere.
Deretter har forleggerne ønsket å redusere kostnadene ved utgivelser, og det skjæres med kjøttøks mer enn med skalpell. (Betaling var gjerne pr trykt linje eller hendelse i fortellingen, alt etter avtale. Dickens tror jeg fikk betalt for hvert ord.)
Min danske versjon er på 768 sider fordelt på to bind. Språket er godt og lettflytende med mye humor i detaljene. Den norske versjonen fra biblioteket var flat og uinspirert. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…