Vonnegut bør lesast, spesielt "Slaktehus 5 eller barnekorstoget", "Gud velsigne dem, mr. Rosewater eller perler for svin". Og så Galapagos. Galapagos er tankevekkjande.
Sjølv les eg Hoem si bok om Olav Engelbrektson "Kom fram Fyrste. Og så strevar eg framleis med verdshistoria til Peter Frankopan: "Silkeveiene". Bra bøker, det også.
Fikk av en eller annen grunn ikke med meg denne da jeg hadde min kokette verdenslitteratur-epoke på gymnaset. Siden da har jeg nesten kun lest non-fiction. Ser av byttelappen i boka at jeg fikk denne i julegave i 2009 men den har blitt stående i hylla siden. Skjønner hvorfor dette er regnet som en av verdenslitteraturens største klassikere, men det var nesten ingen som las den da den kom ut og den ble kjent først lenge etter forfatterens død.
Alltid en glede å lese nye Vonnegut bøker etter å ha vadet gjennom flere generiske bøker fra middelmådige forfattere; man får rett og slett troen på bøker som medium igjen!
Vonnegut har virkelig forstått seg på hva som gjør en karakter menneskelig.
Har også akkurat begynt på Steinbecks "The grapes of wrath".
Den begynner i alle fall bra, men mangler kanskje det lille ekstra som gjør at man blir revet med og vil fortsette å lese uten pause.
Mother Night er strålende, jeg kan ikke tenke meg mange som skrev bedre enn Vonnegut.
Avataren min er forøverig "The Asshole" hentet fra Breakfast of Champions.
Niklas Natt och Dag; 1793 , 1794. De 2 to første bøkene i den såkalte Belmann Noir-trilogien.
Historisk krim, som for det meste utspiller seg i Stockholms skyggefulle og grusomme miljøer i tiden etter Gustav 3. ble skutt på maskeballet på Operaen i 1792.
Det er gode skildringer av bylivet i Stockholm. Detaljene bidrar til at en ser for seg hvordan det kunne se ut.
Det er stor forskjell på fattig og rik. Mye elendighet og politisk uro. Det er fyll , hor, syfilis, vold og perversiteter som gjenspeiler menneskenes levekår på denne tida. Fortellingene i bøkene er spennende, og man følger kriminalsaker som etter hvert både forklares og oppklares med en original tilnærming.
Mysterier, uhygge og råskap i spennet mellom krimlitteratur, Marki de Sade, og Carl Michael Bellmann.
Ble akkurat ferdig med "Pesten" av Camus. Den har kommet i ny oversettelse, men jeg leste den originale oversettelsen fra 1949. Boka er like relevant i dag som da den ble skrevet, dessverre.
Leser nå Roy Jacobsens fjerde bok om folket på Barrøy, "Bare en mor".
Dette er god litteratur fra en av våre aller beste norske samtidsforfattere, imo.
Next in line er Børre Haugstads nye, om vinylens historie i Norge 1970-1990.
Høsten er tid for gode bøker og god musikk og god vin og...
Aftenposten Historie formidler norsk og internasjonal historie, og viser deg hvordan fortiden og nåtiden henger sammen. Her kan du lese artiklene våre på nett >
historie.aftenposten.no
fikk et tilbud, siden jeg har aftenpoten, til 50%. har ikke sett på det før. noen meninger?
Jeg kjøpte med meg et nummer da jeg skulle tilbringe svært mange timer på å vente på sykehus. Det var terningkast 1-2 i alle fall. Riktig nok spinkelt datagrunnlag basert på ett nummer for mange år siden. Har også fått tilbud en del ganger men har alltid takket nei, forsåvidt delvis av prinsipp da jeg i utgangspunktet ikke kjøper noesomhelst på telefonsalg eller ambulerende salg.
Skal lese denne en gang til, noen år siden sist...
Norsk helsedebatt trenger Per Fugelli. 0-visjonen er et sjeldent skrift; inspirerende, alarmerende, muntert og godt forankret i bred litteratur.
- Jonas Gahr Støre i Tidsskrift for Den Norske Legeforening
.. Fugellis hovedpoeng er et gjennomresonnert felttog mot Nullvisjonen, mot den forestilling at helseproblemer, fra snue og utrygghet og ulykker og kreft, kan reduseres ned mot nullpunktets nærhet hvis vi bare er flinke og påpasselige nok og innfører tilstrekkelig med restriksjoner.
- Per Egil Hegge, Aftenposten
Ble akkurat ferdig med "Pesten" av Camus. Den har kommet i ny oversettelse, men jeg leste den originale oversettelsen fra 1949. Boka er like relevant i dag som da den ble skrevet, dessverre.
Skildring av miljøet på hjerte-kirurgisk avd på Rikshospitalet i tiden rundt den første hjerte-transplantasjonen i Norge.
Enkel og rask å lese, spesielt arbeidsmiljø, beskrevet av assistentlege som jobbet der.
Personene som er skildret er ikke så vanskelig å kjenne igjen, selv om forfatter sier i forord, at dersom slik er det utilsiktet.
Gjorde meg ferdig med Subutex-triolgien av Virginie Despentes for litt siden. Dette skal visstnok være noe av det hotteste på lenge innen fransk samtidslitteratur om man skal tro anmeldelsene. Kan ikke si at det var min første tanke etter å ha lest det, men det er forsåvidt et lesverdig portrett av en rekke karakterer på kanten av og utenfor det konforme i et moderne Paris.
Forfatteren er for øvrig kvinne. Jeg kan ikke huske sist jeg leste en skjønnlitterær bok skrevet av en kvinne (for øvrig et artig spørsmål å stille en kompis altså spørre om når vedkommende sist las en bok av en kvinnelig forfatter - menn leser nesten ikke bøker av kvinner men har ikke nødvendigvis tenkt over det.
Om noen husker tilbake da det var litt bråk rundt filmen "baise moi" (knull meg) så er den basert på debutromaen til forfatteren, som for øvrig selv har vært prostituert, jobbet i platebutikk, sunget i punkband og vært pornofilmanmelder.
Har brukt romjulen på å pløye gjennom Bengt Lindroths aldeles utmerkede «Vi som inte var med i kriget», som jeg fikk av en svensk kollega til jul.
Lindroth har mer enn femti års virke som journalist og samfunnskommentator, med et hovedfokus på Norden og Baltikum, og deres relasjoner til Europa og verden forøvrig.
I denne boken reflekterer Lindroth over hvorfor Sverige også i vår tid har valgt andre veier enn sine danske, finske og ikke minst norske naboer.
Lindroths utgangspunkt er at viktige politiske veivalg også i nyere tid, inklusive håndteringen av Koronaen, ikke kan fullt ut forstås om man ikke også ser dem i lys av nasjonale erfaringer med WWII, eller «Hitlerkrigen» som han og mange svensker kaller den.
Ved først å gjøre rede for WWII i Sverige som nøytralt, okkuperte Danmark og Norge (hvor danskene kapitulerte uten motstand) og et Finland i krig både før og etter WWII, så diskuterer Lindroth hvordan og i hvilken grad disse erfaringene var del av nasjonal diskurs i de nærmeste tiårene frem til Murens fall.
Han ser deretter på hvordan de ulike nordiske landene i 1989 forholdte seg til slutten på den lange og kalde fortsettelsen av WWII i Europa, og deres geopolitiske orientering siden da og frem til i dag.
Lindroth verken reflekterer eller skriver som historiker eller statsviter. Og for undertegnede, som regner seg som relativt belest i begge akademiske disipliner, så er det vel kanskje nettopp dette som gjør boken så frisk og lesverdig.
I tillegg til sitt journalistiske virke og intervjuer med sentrale politiske ledere gjennom mange tiår, så legger kulturmennesket og jazzelsker Lindroth like mye vekt på hvordan forfattere, filmskapere, komponister og andre kunstnere har bidratt til den offentlige diskurs om landenes WWII handlinger og erfaringer, og disses langsiktige konsekvenser mot vår egen tid.
Om mye rundt WWII i Norden burde være godt kjent for de mer enn gjennomsnittlig historisk beleste, så er det nettopp forsøkene på å trekke de lange linjer frem til vår egen tid som gjør boken interessant.
I hvilken grad var danskenes WWII historie medvirkende til at Anders Fogh Rasmussen var så hissig på å kaste seg på George W Bush sin katastrofale invasjon av Irak, for deretter å bli NATO Generalsekretær etter at den selvsamme katastrofe var et faktum? Handler svenskenes fokus på antisemittisme de 20 årene egentlig om avlat for aksept for «Nazi-gull» som lukrativ betaling for de malmleveransene som gjorde at den tyske krigsinnsatsen kunne fortsette lenger enn den behøvde? Hvorfor tok det så lang tid før Norge tok oppgjør med de mange titusener som ble straffet uten lov og dom i krigsoppgjøret, betydelig flere enn noe annet okkupert europeisk land? I hvilken grad forklarer finnenes nasjonalt institusjonaliserte og reproduserte krigstraumer hvorfor Pekka og Toivonen sliter mer med alkoholisme, og deres kvinner og barn med dem, enn deres nordiske naboer? Og, ikke minst, hvor ble det av det tidlige 90-talls drømmen om en (sosial)demokratisk «nordifisering» av EU og Europa, hvor et nordisk verdifellesskap som også inkluderte de østlige bredder av Østersjøen samlet kunne utgjøre en politisk, økonomisk og kulturell kraft i utformingen av et fritt, sikkert, inkluderende og velstående Europa for alle?
Disse og de mange andre spørsmål Lindroth reiser gjør at de historiske perspektiv rundt WWII og dens historie for oss og våre naboer også er relevante for dagens diskurs.
For egen del, som kjenner mye av den mer akademiske faglitteraturen på området og ellers har vært engasjert i og hatt en rekke førstehånds erfaringer med hvorfor og hvordan overgangen til demokrati øst for Jernteppet langt fra gikk som så mange av oss håpte og drømte om da vi så Muren falt, så har boken vært og vil være en kontinuerlig kilde gitt de rikholdige kulturelle referansene til danske, finske og svenske bøker og filmer jeg ikke kjente til men nå fikk lyst til å lese og se.
Så får det heller være at boken tidvis mangler en noe mer stringent akademisk disiplin mellom Lindroths rikholdige referanser og egne refleksjoner og konklusjoner. Det tar han igjen i det han ærlig fremstiller som sine høyst personlige og ikke autorative refleksjoner. Dette inkluderer egne feilsteg, som da han på førstesiden dagen M/S Estonia gikk ned spekulerte i at årsaken muligens hadde med estlendernes manglende kultur og rutiner for kvalitetsikring å gjøre.
Boken har vært litt av en vekker også fordi den har satt eget liv i et lengre perspektiv. Ikke minst gjennom erkjennelsen av at hendelsene rundt 1989, som for alltid vil sitte spikret fast i mitt minne, i år alt er lengre unna enn hva WWII var da jeg ble født. Jaja, som man blir eldre er heller ikke «gamle dager» som de pleide å være.
Leste denne for snart 15 år siden, og synes den er like ubehagelig å lese nå. Tiller er glimrende til å beskrive relasjoner som legges i syrebad og mekanismene bak.
Sterke historier fra Trønderrockens episenter, Namsos.
A Nordic Theory of Everything av Anu Partanen. En finsk journalist gifter seg med en amerikaner, flytter til USA og opplever personlig og gjennom venner og kjente en hel del trekk ved hvordan USA er organsiert som fremstår som temmelig bissarre for noen som kommer fra et sosialdemokrati i Norden. Tanker rundt ting som helseforsikring, å skaffe seg kabel-TV, barns oppvekst, skole, arbeidstakeres avhengighet av arbeidsgiver og så videre.
Den overordnede tesen er at den sosialdemokratiske måten å organsiere samfunnet på med offentlig gratis utdannelse til alle og offentlig helsevesen ironisk nok gir innbyggerene langt større individuell frihet enn et system som er basert på en a la carte - meny av valg mellom ulike tilbydere som i stor grad ligger i konkurranse med hverandre og er for-profit organsisasjoner.
Jeg leser en del og mest kriminallitteratur. Nå holder jeg på med den nyeste boken til Håkan Nesser om Gunnar Barbarotti. Hele serien kan anbefales til de som liker kriminalromaner av den mer tenksomme typen helt uten action hvor selve kriminalgåten er hovedsaken. Dette er nummer syv i rekken av bøker om Barbarotti.
Årstidene har noen faste bøker. Min vårbok er vanligvis My War Gone By I Miss It So av Anthony Loyd. Det er når det lysner og blir varmere jeg takler best å tenke over hvor dårlige vi er i flokk. Men denne gangen føltes det nødvendig å rykke om på leseplanen og plukke frem Kapuściński sin Imperium.
Boken starter med russland sin invasjon av den Polske byen han bor i som barn, og ender opp etter imperiets kollaps.
Jeg vet det er dårlig til anbefaling når jeg ikke beskriver hvorfor nettopp disse to bøkene er fryktelig aktuelle nå, men jeg evner ikke å finne de fornuftige ordene akkurat nå.
Kapuściński er nok min favorittutenrikskorrespondent, alt av ham anbefales.
The Ratline fikk jeg med meg som podcast. Har hatt litt å gjøre med Sands og holder på med et prosjekt nå der han er involvert. Imponerende person med et stort engasjement.
Ellers leser jeg nå The New Yorkers beskrivelse av Fintan O'Tooles bok om gale, gale Irland, som er i ferd med å løsrive seg fra den katolske kirkens grep om landet. Artikkelen anbefales.
Denne om ikke lenge. Den er bestilt fra Amazon.co.uk
halv pris = £10 + £4.44 i frakt (og ikke MVA på bøker til Norge)
Hardcover
The brilliant and provocative new book from one of the world’s foremost political writers
‘The anti-Western revisionists have been out in force in recent years. It is high time that we revise them in turn…’
In The War on the West, international bestselling author Douglas Murray asks: if the history of humankind is a history of slavery, conquest, prejudice, genocide and exploitation, why are only Western nations taking the blame for it?
It’s become, he explains, perfectly acceptable to celebrate the contributions of non-Western cultures, but discussing their flaws and crimes is called hate speech. What’s more it has become acceptable to discuss the flaws and crimes of Western culture, but celebrating their contributions is also called hate speech. Some of this is a much-needed reckoning; however, some of it is part of a larger international attack on reason, democracy, science, progress, and the citizens of the West by dishonest scholars, hatemongers, hostile nations and human rights abusers hoping to distract from their ongoing villainy.
In The War on the West, Douglas Murray shows how many well-meaning people have been lured into protests and polarisation by such lies and hypocrisy. A blistering and important polemic, Murray’s latest book carefully and methodically shows how far political discourse has strayed in Europe and America from its stated goals: justice and equality. Propelled by an incisive deconstruction of inconsistent arguments and activism, towards a clarion call for the defence of enlightenment values, The War on the West is one of the most important books for a generation, cementing Murray as one of the world’s foremost political writers.
Har nettopp lest ferdig denne. En god gjennomgang av hendelsene i Georgia og Ukraina frem til 2016, både på lokalplan, og opp til stormaktnivå. En god kritikk av Mearsheimer er det og.
Vår pris 410,-(portofritt). Before Russia invaded Ukraine, it invaded Georgia. Both states are part of Russia's "near abroad"-newly independent states that were once part of the Soviet..