Er på vei gjennom kategorien «klassisk i samlingen jeg ikke har lyttet til ennå», nå går det i Beethoven Romanze für Violine und Orchester Nr.1 (G-dur, op. 40). (Det blir så meget bedre orden på ting når man får det på tysk!) DG-utgivelse fra 1975, London Philharmonic Orchestra.
Uten at jeg er noen kjenner av materialet, er jeg dypt fascinert av hvordan Beethoven klarer å spinne på og transformere et tema. Dette er vel knapt hans mest kjente (eller anerkjente) verk, men synes likevel det er verdt å utforske det.