ErosLoveking skrev:
baluba skrev:
Kjekt med korte plater, Eros. CD-ens lange spilletid missbrukes av artister til å lage middelmådige produkter med for mye fyllmasse. Det er en av grunnene til at jeg elsker Nashville. Kun unntaksvis skal en plate være lenger enn 30 min.
fordelen med vinyl, og enkle LPer. Slipper unna mye navlebeskuende dritt på den måten.
Selvsagt er jo en låt med spilletid på ca. 2:38 plassert på en singelside det ultimate, men noen ganger er det greit å være lat, og sette på en LP. :
Noen ganger sjokkerer du meg med din latskap, Eros.
Jeg er jo blitt cd-mann. Prisen av pop-en? Men det skal sies, det er sjelden jeg spiller bonusspor som kommer på slutten. Da foretrekker jeg den løsningen som er foretatt på Duffys "Rockferry", med en ekstra cd til bonussporene. Min tålmodighet strekker seg ikke lenger enn det.
Joda, Townes. Det finnes mange plater som overlever en slik lyttelengde. Et godt eksempel er David Sylvians "Gone to Earth", som strengt tatt ikke kan være kortere enn det den er. Det mest ekstreme eksemplet som er totalt avhengig av cd-mediet for å overhodet kunne utgis er Brian Enos "Thursday Afternoon". Han laget vel rett og slett det stykket for å utnytte cd-mediet. Årsaken til å skrive 30 min er ikke at det er min oppskrift, men at det er en gammel Nashville-regel. Som jeg liker godt, selv om jeg synes 40 min er helt ok. Det handler mer om prinsippet med å kjenne sin begrensning, og kvalitetsstyring som maks lengde fungerer godt.
Samleplater og live-innspillinger, samt "dobbeltalbum" (vinyl-dobbel, evt på cd) som er skikkelig gjennomarbeidede har jo også sin berettigelse, men med dagens produksjonstempo er det svært få som lager nok låter som holder til noe slik. Det brukes for lang tid til produksjonsfasen i dag til slikt. Derfor er jeg av den oppfatning av at veldig mange (et flertall) av dagens utgivelser grenser mot det for lange. Hadde de vært gitt ut på vinyl ville de vært slitsomme å spille, og fått dertil lite spilletid. Med cd har vi heldigvis remote, noe min første cdp forøvrig ikke hadde (Denon DCD 1000). 40 minutter som standard hadde passet meg veldig godt, med unntak for konsepter og skikkelig gjennomarbeidede album fra svært gode låtskrivere. Og det er stor forskjell på kule låtskrivere (de som jeg synes er kule), og skikkelig dyktige.
Komposisjon er en interaksjon mellom håndverk, talent og kreativitet. De tre faktorene kan godt være oppfylt uten at den fjerde viktige komponenten er like sterkt tilstede, selvkritikken. Det er den vanskeligste disiplinen. Paul McCartney er et eksempel på en person som har selvinnsikt nok til å være klar over sin manglende selvkritikk. Det kom frem i intervjuer i forbindelse med "Flowers In The Dirt", der han hyllet Elvis Costellos kritiske sans. Han sammenlignet det å jobbe med Elvis med det å jobbe med Lennon. Han var mannen som gav klar beskjed når låter sugde, og det er grunnen til at Beatles var så jevne.
