Jeg har nevnt dette før, men koster på meg en reprise. Vi bruker masse tid og energi på kabler, som hverken i elektronisk teori eller i blindtestet praksis gjør noen nevneverdig forskjell. (Ja, jeg vet at mange har opplevd noe annet, men det er nå engang slik.) Jeg leser sjelden samme intensitet i diskusjonene om optimal temperatur på delene og hvordan lyden forandrer seg om det er 18 eller 25 grader i rommet. Det er derimot lett å vise hvor stor forskjell det kan gjøre, for eksempel at en flat respons ved 25 grader i høyttalermotorene kan bli til en peak på +5 dB ved ikke urealistiske 110 grader i motorene. Den forskjellen skulle selv jeg greid å høre...
http://sound.westhost.com/lr-passive.htm#s3.3
Forhåpentligvis har konstruktøren tenkt på dette, men hvem vet hvilken temperatur delefilteret ble konstruert for? Den termiske likevektstemperaturen vil også avhenge av både innetemperatur, musikksmak og lyttenivå. En kjenner av jazz-trioer som går i strikkejakke inne vil oppleve en annen frekvensgang fra samme høyttaler enn tungmetallduden i t-skjorte.
I denne sammenhengen er dette bare et eksempel på hvor store feilkilder det kan være om man ikke passer på å kontrollere alle andre variabler når man skal sammenligne noe. Hva skjer om man varmer opp anlegget sånn passe, finlytter på kabel A, bytter til kabel B etter en halvtimes tid, deretter til C etter nok en halvtime og finlytter videre mens høyttalermotorene fortsetter å varme seg opp over noen timer inntil de når en termisk likevekt utpå kvelden en gang? Kan det tenkes at kabel A "har et litt tilbaketrukket presens-område", B er "just right", men C "har en tendens til å fremheve sibilanter"? Snodig sammentreff, er det ikke?