K
knutinh
Gjest
Helt klart. Vi greier ikke å lage systemer som fjerner alle snyltere og tar seg av alle som har plausible behov samtidig.Det går an å forstå et slikt synspunkt.
På den annen side blir det jo ramaskrik hver gang man gjør det vanskelig for noen å få sin trygd. "Nedverdigende", sier vi da. Nei, da er alle enige om at ingen skal tvinges til å gjennomgå skjærsilden eller inkvisisjonen for å få det man etter loven har krav på.
Det blir en balansegang mellom å gjøre det "for vanskelig" og "for lett" å få trygd. Uansett hvor vi legger terskelen vil det være "noen" som finner et smutthull.
Jeg synes det er rart å lese om frustrerte alenemødre som bor i oslo og viser til at sosialstøtten bare gir 1000,- pr mnd etter at husleie er betalt. Hvorfor må man bo i norges dyreste region når man ikke har jobb? Det forstår ikke jeg. Familier der mor/far har jobb må jo også flytte på seg innimellom når man bytter jobb?
Sosialstøtte skal være en siste utvei for et uføre som vi alle kan havne i hvis man har uflaks. Det skal sikre at man har eksistens-minimum av mat, husvære og klær. Utover det synes jeg ikke man skal stille så store krav.
Tiltak for å skaffe "sosialklienter" jobb er derimot bra og sannsynligvis samfunnsøkonomisk. Hvis du kan ta en 20-åring med 47år foran seg som sosialklient, og gjøre ham til en skattebetalende arbeider trenger du ikke mange år på BI for å skjønne at selv med millioner i investering er det lønnsomt hvis det fungerer. Arbeidstrening, utdanning, sukkerbiter og pisk
mvh
Knut