Forsterkere Hvor ligger magien i et rør forsterkeri?
- Trådstarter Retep
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Hadde egentlig ikke tenkt å skrive mer (i denne tråden), men får vel komme med et tilsvar da, baluba. Dette har vi jo diskutert før, men jeg kan gjerne leke pappagøye, jeg
. Med billigmikk mener jeg seff ikke de anerkjente og seriøse produsentene som LM, Spark/Cayin, ASL, Melody ol, og da kun gjennom autoriserte forhandlere siden disse blir også kopiert(!). Men det er jo andre aktører også, som tilbyr rørforsterkere, også med 300b og 845-rør, til under 10k kr. Ikke noe galt i det, bare man er bevisst på hva man betaler for, og ikke dømme rørforsterkere på det erfaringsgrunnlaget (jfr analogien med billig-PC). Hører stadig folk som jamrer seg over kvaliteten på billig kinamikk - og billig-PC - som de har ervervet for "en slikk og ingenting". Hallo, tenker jeg. Hvis du betaler spottpris for et produkt, så får du nettopp det, et "spottprodukt" - gjelder ikke bare innen hifi. Ikke noe mer slemt enn som så, altså. Og for ordens skyld, jeg spiller selv på en LM 219ia...Sist redigert:
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.158
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Ah, jeg glemmer så lett. Derfor er det fint at du har egenskaper som en papegøye uten å klage for mye over det. Absolutt et plusspoeng i boken.
Hehehe, nå ble jeg usikker på jeg nettopp gav deg en "liker" for å kalle meg en pappagøyeAh, jeg glemmer så lett. Derfor er det fint at du har egenskaper som en papegøye uten å klage for mye over det. Absolutt et plusspoeng i boken.
. Men skitt au! Er absolutt ikke glad i arten, så jeg unngår bla kabeltråderDenne tråd samler alt væsentligt inden for hi-fi , og det gør den hovedsagligt netop på grund af observationer/lytte erfaringer.
Mange har observeret at rør har noget/magi som transistorer ikke har.
Lad mig også nævne at mange ligger utrolig meget vægt på eksakt frekvensgang osv , men jeg synes det er hver at bemærke at vi kan genkende live-gengivelse/levende musik igennem et åbent vindue eller dør.
Der er flere åbenlyse forskelle i mellem rør og transistorer, tit er rør implementeret uden eller med meget lidt modkobling som tit er lokal.
Modkobling er næsten altid brugt i rigelige mængder ved transistorerforstærkerer og ofte som global modkobling.
Fraværet eller meget lidt lokal modkobling giver et bedre THD mønster og en mere naturlig afrulning af frekvensgangen som igen giver et mere naturligt og øre-venligt resultat.
Rør kredsløb er tit singel-ended fremfor symetriske , dette giver igen et bedre og mere naturligt THD mønster.
Rørtrin benytter meget højre spændinger i forhold til det aktuelle signal dette giver mindre THD.
Rørtrin er tit væsentligt simplere en transistor-trin, der bruges færre komponenter , hvorved det bliver mere overkommeligt og økonomisk at optimerer disse komponenter.
Tit kan kredsløbet hardwire's uden brug af print.
Selve det aktive trin røret har fejlkondensatorer som har luft som dialektrikum, transistorers fejl-kondensatorer har et kompliceret dialektrikum som er ulineart og dårligt.
Rør har typisk højre overstyringsgrad end transistor-trin.
Opsumering:
singelended vs symetrisk konstruktion, høje spændinger vs relativt lave spændinger, fejl kondensatorer med dialektrikum af det ideelle materiale luft vs en kompliceret ulinear fejlkondensator, der er meget høj overstyringsmagen for rør vs lav overstyringsgrad for transistorer, simple konstruktion vs mere kompliceret.
Lad mig illustrerer dette via et eksempel, man har talt en del om Kondo på det sidste , her er diagrammet for en Kondo Ongaku :
Der er absolut intet hokuspokus eller avanceret i dette diagram , det er lige ud af landevejen, med et SRPP trin som indgang, efterfulgt af en anodefølger , og en katodefølger , som igen efterfølges af udgangsrøret 211 og impedanstilpasning til højtaleren via trafo . Og det hele er singel-ended.
Strømforsyningerne er lige så traditionelle, den ene strømforsygning ha RC led for at nedbringe rippel, den anden har rør-ensretter og LC led igen for at nedbringe rippel/støj generelt.
Denne topologi kan implementeres så det lyder ad helvede til, det høres typisk fra Kina producerede forstærkere til under 5000 Kr.
Samme kredsløb kan tangerer det bedste inden for hi-fi hvis det implementeres som eksempelvis Kondo gør:
Alt ledningsføring er sølv pakket ind i silke, udgangs-trafo med sølvtråd, sølv-kondensatorer , tantal-modstande med sølv-tilledninger. overdimensionerede strømforsyninger. og kabinet af kobber, og de bedste rør.
Det er de vigtigste elementer. Men alt , hver en lille detalje er optimeret i en Kondo.
Lad mig til sidst sige den samme strategi som Kondo følger virker på højtalere, DAC , ja hvad som helst uanset om det er lavet med rør eller transistorer.
Og netop dette virker som hokuspokus/magi for både folk med teknisk forstand og folk uden teknisk forstand.Sist redigert:
Nå vil jeg bare skyte inn at akkurat rimelige KT88-baserte forsterkere ikke nødvendigvis er det beste stedet å starte om det er "rørmagien" du er ute etter. Mye gode forsterkere i den klassen også, men det "magiske" uttrykket har de ikke best grep om.
Mvh
Håkon Rognlien
Han har så mye penger at han snakker aldri om pris. Greit sånn....
Hva fikk han herligheten for? (Eller er det hemmelig?)En kjenning har nettopp kjøpt ett sett Kondo. Skal bli moro å høre
Jeg er alltid litt mistenksom når folk selger unna rådyre komponenter som det egentlig ikke skulle være mulig å toppe. Da tenker jeg som så at de neppe kan være så fornøyde som prisen skulle tilsi.
Forsterkerne er kjøpt nye.
Hadde en Copland pre en gang, synes ikke den ga noe særlig magi.
MAGI VS INTEGRITET
Gitt at du har et opptak som skal avspilles; bør opptaket spilles slik at det fremstår som mest tro mot kilden, eller bør opptaket manipuleres på avspillingssiden slik at det klinger bedre?
I diskusjoner om lyd - og "magi" som en del av lydpakken - glemmes ofte innspillingssiden. På avspillingssiden finner vi leirer à la analoggjengen, digitalgjengen, rørgjengen og transistorgjengen (og innad i disse leirene finner du igjen ulike grupperinger hvor det hele blir mer og mer marginalt). Oppdelingen i slike leirer er noe kunstig fordi forskjellene mellom ulike teknologier blir knapt hørbare (i kontrollerte lyttetester) når kvaliteten på teknologien øker. Men samtlige teknologier kan likevel brukes for å gi en hørbar kulør; mer om det når vi nå kommer til innspillingssiden.
På innspillingssiden (dvs. den tekniske delen, vi holder artisten utenfor) møter vi tidvis en fontene av kompetanse, både hva angår kreativitet, intuisjon og faglig kompetanse. Denne fontenen skaper magi i den forstand at det med dagens teknikk er umulig å kopiere tonmeisterei av høy klasse. Husk at magi er det udefinerbare, epsilon for dem som liker statistiske begreper. Og en virtuos tonmeister og hans team bidrar til at magiens plass i innspillingen blir større enn når en middelmådig gjeng står bak en innspilling (en annen, men likevel interessant diskusjon er hvor du finner de virkelig virtuose tonmeisterne, i klassisk eller i pop-rock?).
En tonmeisters mulighet til å farge lyden er nær sagt uendelig. Han kan bruke rør med en egen klang, han kan velge analoge og digitale teknikker - enten hver for seg eller i kombinasjon. Selv om en del vil ha det til at de store tonmeisterne jobber mest med klassisk, er Sound on Sound-artikkelen om innspillingen av Daft Punk - som jeg liker å vise til ved anledninger - interessant:
Recording Random Access Memories | Daft Punk | Sound On Sound
Metaforer er kraftfulle, men også farlige. Så la meg bruke en metafor som sikkert vil irritere noen mer enn den vil underholde andre. Innenfor matservering kan vi dele opp serveringsstedene grovt sett slik:
1) Gatekjøkken.
2) Kafeen.
3) Din lokale restaurant med fagutdannet kokk.
4) Restaurant med 1 stjerne.
5) Restaurant med 2 stjerner.
6) Restaurant med 3 stjerner.
I kategori 4, 5 og 6 er det lite av krydder, sauser, oljer, salt og pepper på bordet. Jeg våger påstanden om at 3-stjernersrestauranter i regelen IKKE gir gjesten verken salt, pepper eller annet å tilføre maten når den serveres. Du spørres heller ikke om du vil ha biffen rå, medium eller godt stekt. På dette området virker det som om det virtuose ikke må forstyrres av gjestens egne innfall for å jazze opp maten. På 1-stjernersrestauranter blir regien noe mindre stram, men kontrasten til gatekjøkkenet og kafeen er åpenbar. Det går mye i ketchup og piffi på våre mange gatekjøkken.
Kan ikke en lydinnspilling sammenliknes med de ulike kategoriene for servering av mat? Når en virtuos tonmeister eller kokk har lagd maten, hva er det da å tilføre? Ha i bakhodet all den innsats som er gjort på innspillingssiden for å gi produktet et helt bestemt fingeravtrykk. Er det sannsynlig at samme kompetanse befinner seg på avspillingssiden? Noen ganger er virtuosens produkt litt utfordrende, og jeg har sett eksempler på at barn legger litt ketchup på for å kamuflere smaken som de voksne betaler dyrt for. Og da bare smiler personalet, men når voksne gjør tilsvarende, blir det stramt i maska.
Spørsmålet er så: Hvis et produkt er lagd av en virtuos, hvorfor i det hele tatt diskutere om man skal legge til noe mer enn det som er på opptaket? Bør ikke en virtuos' produkt nytes så rent og "transparent" som mulig?
Det er kanskje feil spørsmål å reise her, hvis det er slik at folk på HFS foretrekker piffi og ketchup fremfor renere smaker?*
Og en ting til: Når maten er regelrett dårlig, er det ingen skam å ta på litt krydder og ketchup for å døyve kokkeriet. Men da spiser man for å bli mett (overlevelsesinstinktet griper inn) eller for å være høflige mot kokken.
*Merk at dette IKKE er et teknologiinspill, for rør av høy kan spille omtrent like rent (jf. definisjonen av transparens tidligere) som transistorer av høy kvalitet. Dette er IKKE et innspill om digital eller analog. Dette er mest et spørsmål om hvor du ønsker å hente ut magien; på innspillingssiden eller på avspillingssiden.
PS: Legger til en lenke til filmen "Jiro dreams of sushi", om sushikokken Jiro i Tokyo. Bør ses av alle som setter pris på håndverk og det utsøkte. Merk for øvrig at Jiro serverer maten 100 prosent ferdig for å avsmakes; sågar uten bestikk (bestikk tilfører "smak", jf. gull- og sølvbestikk som noen åpenbart mener smaker "bedre"). Jiro er en gammel mann jeg har stor sans for, men hva vet jeg om Jiro som aldri har spist på restauranten hans?
https://www.youtube.com/watch?v=AbucAp3-ahgSist redigert:
Hør! Hør! Og hvis man legger til at det brukes samme verdier på komponentene, samme kretsløsning og måler likt på de vanligste måleparametrene - så låter den ene "ad helvede" og den andre er noe av det beste som kan kjøpes for penger.
Takk thor71 - du satte halen på grisen! ;-)Det eneste rette er ivertfall å teste ut litt forskjellige rørting selv Retep.
Ingen rørforsterkere låter likt,og de vil alle låte forskjellig fra rom til rom,oppsett til oppsett,pluss man til syvende og sist har den viktigste faktoren som er personlig smak og behag.
Interessant innspill, svart-hvitt. For min del er jeg ikke i tvil: Jeg skulle i prinsippet ønske at jeg hadde tilgang til ketschup, piffi-krydder og mye annet på 3-stjerners-restauranter også. Det skyldes at jeg er nøyaktig like kresen i matveien som jeg er når det gjeler musikkavspilling, og ofte synes at selv veldig god restaurant-mat ikke matcher mine preferanser 100%. Blant annet synes jeg at mange vestlige kokker er alt for lite opptatt av å få til balanse i smak-spekteret: "David Thompson, the Australian who earned Thai cuisine's first Michelin star, says that western food is like playing draughts, whereas Thai is like playing chess. The balance of spiciness, saltiness, sourness and sweetness must be considered not only in each dish, but also between the six or more dishes shared per sitting. "Sometimes all four tastes are employed," he says, "sometimes one or two only, but it's always an exercise in trying to strike a balance".
Jeg ser altså ingen grunn til "purisme" verken med hifi eller med mat. Etter de 3-4 første munnfullene, så vet jeg ofte hvor i smaks-spekteret jeg synes det mangler noe i en rett. Og når jeg hører på et musikkopptak, ser jeg ingen grunn til at jeg skal la produsentens eller mikserens smak overstyre min egen. Hvis jeg selv har lyst på mer bass? Jeg kjører på! Eller hvis jeg synes diskanten blir forstyrrende? Ned med den! Musikk dreier seg om nytelse og følelser for min del, og jeg har absolutt ingen kvaler med å radbrekke opptaket gjennom eq, dersom det gjør at det høres bedre ut i mine ører.
Men for min del synes jeg jo det er enklere og mer rasjonelt å gjøre dette gjennom tilgang til en enkel equalizer, enn gjennom eksperimentering med ulike forforsterkere og pickuper osv. Det skyldes jo også at alle opptak er forskjellige, og det som passer for ett opptak eller én sjanger ofte ikke vil passe for andre.
Se der! Folk er forskjellige, og det må de få lov til å være.
Jeg, for min del, liker tanken om det rene og det å ta del i en kunstners uttrykk uten tilsetninger - både når det gjelder avspilling og avsmakning.
Hvis jeg går lei av fransk, går jeg over til italiensk - eller asiatisk.
Det finnes så mange gode innspillinger at det er mer enn nok å finne i arkivet.
Jeg synes en innspillings mangel på ditt og for mye av datt er en del av historien. Og husk at hvis kuløren du tilfører lyden gjennom hardware, så har du ikke mulighet til å nullstille lydbildet til det nøytrale. Passer kuløren i hardwaren alle avspillinger? Vil det nøytrale derfor være en gyllen middelvei?
Men jeg er naturligvis enig med deg i at smaken er delt og at det ikke finnes én vei.
Uansett er jeg fascinert av det digitale, hvor man kan gjøre endringer i lydbildet på 64-bits nivå - og hvor manipuleringen ikke burde gi hørbare artefakt i avspillingen. Vi er ikke helt der ennå at det finnes 64-bits programvare for oss forbrukere hvor vi med letthet kan manipulere lyden for å få det fotavtrykket vi ønsker.
Men det finnes eksempler fra prosiden (ikke nødvendigvis ment for å gi det som faglig sett anses som godlyd, men en effekt), jf. lenkene nedenfor. Kanskje slikt vil komme til oss forbrukere etter hvert?
Abbey Road Plugin Collection | Bundles | Waves
peacock
Ironisk nok har kretsen du presenterer ~3 dB degenerativ motkobling i anodefølgeren.
(Og for så vidt 100% motkobling i katodefølgeren)
For meg som i løpet av en typisk uke hører på alt fra avantgardistisk samtidsmusikk til Justin Bieber til tekno til trad-jazz til hardrock til melankolske viser... så er jeg jo helt enig i at det ikke er optimalt med eq gjennom hardware, nettopp fordi det gjør at man blir låst til en spesiell lydsignatur. Det er for eksempel en grunn til at den innbygde equalizeren i iOS-dingser (som riktignok bare funker sammen med den innebygde musikkavpilleren) har ferdige eq-presets for ulike musikk-sjangre ("latino", "pop", "classical" osv), selv om disse eq-presetene ofte lager krøll også.
Men for å gå tilbake til utgangspunktet for tråden: Dersom man i stor grad hører på visse typer musikk, kan jeg absolutt se poenget med at det kan gi mening med eq gjennom hardware, slik som forsterkere med en spesiell lydsignatur (enten det er rør eller solid state). Det er ikke min greie, men jeg forstår at det kan være riktig tilnærming for noen.
Jepp, godt poeng ("Det er ikke min greie, men jeg forstår at det kan være riktig tilnærming for noen")!
Og mitt poeng er for øvrig at man kan spare seg en del tid og penger på å gjøre bevisste valg så man ikke låses inne av beslutninger som ikke var så bevisste. Deri ligger nok mitt forsøk på å bidra; å illustrere hvordan man kan strukturere en beslutningsprosess for å kommer fortere og billigere frem til målet (og affeksjonsverdi kan være en stor del av det målet).
Beklager hvis noen synes jeg maser, men jeg har sett så mange tilfeller utenfor lydområdet hvor beslutninger uten en klar prosess har kostet den enkelte dyrt.I realiteten varierer lydkvaliteten også atskillig innen samme sjanger. Det gjelder ikke minst innen klassisk musikk, hvor mange opptak (de fleste) låter mer eller mindre dritt. Mye av dette kan neppe rettes på uansett hvor mye man manipulerer med ulike digitale dingser, og så er det jo det at jeg egentlig ikke ønsker å leve i en digital verden i det hele tatt. I alle fall ikke når det gjelder musikk. Løsningen for meg - i den grad det finnes noen løsning - er å ha flere anlegg og dessuten flere alternativer på hvert anlegg. Det vil si flere preamper, flere vinylsnurrer etc etc.
Imponerende! Jeg leker med tanken på å ha to anlegg (for både å kunne bade meg i deilig rundstråling som fyller hele rommet, og å kunne sitte i nærfelt foran monitorer og pinpointe), men både økonomi og plass setter enn så lenge begrensninger... Hva er forresten grunnstammen i anlegg nr. 2?(svart-hvitt )Gitt at du har et opptak som skal avspilles; bør opptaket spilles slik at det fremstår som mest tro mot kilden, eller bør opptaket manipuleres på avspillingssiden slik at det klinger bedre?
Definer "tro mot kilden" Er det hva de hørte i studio.(som ingen av oss vet noe om siden vi ikke var der.) Er det ett piano i en stor konsert sal.
Samme piano på en intim konsert i ett lite lokale.
Er det siste utekonserten med full pa rigg. Eller et det gitaren du hørte på nachspiel. Siden vår referanse er vidt forskjellig. Blir også hva vi søker etter i eget annlegg helt forskjellig. Sikkert derfor vi velger forskjellig resturant når vi skal kose oss også
Mange gode spørsmål der som går litt utenfor denne trådens primære spørsmå, eller? Kanskje mer egnet for å belyses i dedikerte tråder?
Men jeg håper spørsmålene som reises har gjort trådstarter og andre interesserte lesere litt mer oppmerksom på kompleksiteten bak avspilling som faller i smak hos den enkelte, og avspillinger som fortjener anerkjennelse som high fidelity.Svar til Olav:
Spørsmål om hva som er nr. 2, kan selvsagt diskuteres. Men det jeg velger å definere som nr. 2, og som kun brukes på Vintage innspillinger, er Monitor Audio, Audio Lab og Lenco vinylsnurre. Jeg bruker samme RIAA på dette anlegget som anlegg nr 1 (som koster ca 20 gangern prismessig), DVs Manley Steelhead, idet denne har flere inn- og utganger. Et tredje anlegg er ute av drift for tiden, med bl a Chapter Reference 400W forsterker (til rep for n'te måned), Focal utopia ht, Meridian G08 CD snurre, Primare Dac 30 mm. Et 4. skikkelig Vintage i kjelleren, basert på Tandberg og B&W. Har solgt unna litt i det senere, bla en EAR 912 preamp, 2 stk vinylsnurrer, og er på leit etter noe annet. Vi får de hva det blir til. Det er imidlertid grenser for hva man har plass til når også kona skal ha plass til sitt. Dessuten skal man ha tid til å høre på.
Helt enig i at det blir litt vel OT i denne tråden. Beklager for det Reptep
Men jeg synes det er viktig å belyse at våre referanser er så vidt forskjellige. Så hvis man skal navigere etter andres rådgivning. Bør man først fastslå at vi hører/ser verden sånn nogenlunde likt. To kompiser kan nemlig gå på samme konsert og høre pianoet på to vidt forskjellige måter. Litt avhengig av hva de to fokuserer på under konserten. Og da snakker jeg ikke om dama som står litt lenger fremme i lokalet
Hvorfor er det ulike priser på sitteplassene i et konsertlokale?
Helt enig i at det blir litt vel OT i denne tråden. Beklager for det Reptep
Men jeg synes det er viktig å belyse at våre referanser er så vidt forskjellige. Så hvis man skal navigere etter andres rådgivning. Bør man først fastslå at vi hører/ser verden sånn nogenlunde likt. To kompiser kan nemlig gå på samme konsert og høre pianoet på to vidt forskjellige måter. Litt avhengig av hva de to fokuserer på under konserten. Og da snakker jeg ikke om dama som står litt lenger fremme i lokalet
Vi glemmer ofte det poenget.
;-)
Magien i rørforsterkere ligger i at man i løpet av noen timer er oppe i 12 sider.
Spørs hvor mange innlegg en har definert pr side, noe jeg har nettop lært av godeste LMC
Har ikke giddet å lese tråden men kan magien nevnes med to korte punkter kanskje?
-Lav dempefaktor
-Lavere ordens harmonisk vreng
Da vil jeg anbefale deg å lese tråden.
Spørs hvor mange innlegg en har definert pr side, noe jeg har nettop lært av godeste LMC
Har ikke giddet å lese tråden men kan magien nevnes med to korte punkter kanskje?
-Lav dempefaktor
-Lavere ordens harmonisk vreng
Hehe! Ok
Da vil jeg anbefale deg å lese tråden.
Spørs hvor mange innlegg en har definert pr side, noe jeg har nettop lært av godeste LMC
Har ikke giddet å lese tråden men kan magien nevnes med to korte punkter kanskje?
-Lav dempefaktor
-Lavere ordens harmonisk vreng
Hehe! Ok
Da vil jeg anbefale deg å lese tråden.
Spørs hvor mange innlegg en har definert pr side, noe jeg har nettop lært av godeste LMC
Har ikke giddet å lese tråden men kan magien nevnes med to korte punkter kanskje?
-Lav dempefaktor
-Lavere ordens harmonisk vreng
Kunne ikke dy meg. Tråden er faktisk ikke av de verste.
Lot meg inspirere av denne diskusjonen, og koblet opp min Audio Note P2SE Signature. Ikke av de mest avanserte rørforsterkere på noen måte, men herregud...! Altså dette spiller så inni hampen nydelig, så sitrende levende og emosjonelt kommunikativt at jeg gir vel en god dag i hvor feil dette kan vise seg å være. Uansett er det betydelig nærmere virkelig, levende musikere, enn det aller, aller meste av transistorutstyr. Bare for å ha det sagt; jeg blir så glad av sånn formidling at jeg like godt åpner en IPA, jeg, gitt!
Mvh
Håkon Rognlien
(PS: Det ligger et skikkelig sett monoblokker fra AN på børsen akkurat nå. Da snakker vi magi i store mengder.)Sist redigert:Folk med forskjellige preferanser og oppfatninger om hva som er god lyd/engasjerer/likes/har lyst på og forsøker å overbevise den andre om han tar feil. Blondiner eller brunetter? Ja takk. Selv kan jeg like begge deler. Det er ikke så mye legoklossene i seg selv som skaper forskjellen, men hva man bygger med dem. Men så er jeg mer opptatt av at lyden skal engasjere enn at den skal være såkalt "korrekt".
Tipper egentlig at ingen tar feil. Folk som har hørt en del hifi, har etter hvert lært seg hva som får foten deres til å trampe rundt av seg selv. Ingen grunn til å overprøve deres subjektive opplevelser, i grunn.
Mvh
Håkon Rognlien
Helt riktig
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.158
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Det er først ved SET at magien kommer fram. Men satses det fra 15.000 og oppover så begynner det å virkelig bli gode forsterkere å få. De rimeligste klassene, som gjerne ligger på firesifrede priser er det ikke så mye magi å spore i dag. Har ikke hørt LMs alternativer, men de er neppe dårligere enn mine Xindak-blokker til 20k.
Når det gjelder hva som er rett eller feil, så tas heller ikke studioets egenlyd med i beregningen av de som ønsker å foreta en objektivistisk vinkling på dette. Jeg aner ingenting om hvordan det låt da Ole Paus spilte inn Garman, det blir bare i beste fall kvalifisert gjetting. Når jeg hører på de produksjonene jeg selv har mikset og mastret så er jeg på hjemmebane. Da har jeg en absolutt referanse i mitt minne som jeg føler at jeg kommer ganske nær med dagens oppsett. Som førstevitne til hvordan det var ment å låte så har jeg i alle fall viten om hvordan det låt da det ble spilt inn.
Lot meg inspirere av denne diskusjonen, og koblet opp min Audio Note P2SE Signature. Ikke av de mest avanserte rørforsterkere på noen måte, men herregud...! Altså dette spiller så inni hampen nydelig, så sitrende levende og emosjonelt kommunikativt at jeg gir vel en god dag i hvor feil dette kan vise seg å være. Uansett er det betydelig nærmere virkelig, levende musikere, enn det aller, aller meste av transistorutstyr. Bare for å ha det sagt; jeg blir så glad av sånn formidling at jeg like godt åpner en IPA, jeg, gitt!
Mvh
Håkon Rognlien
(PS: Det ligger et skikkelig sett monoblokker fra AN på børsen akkurat nå. Da snakker vi magi i store mengder.)
Akkurat! Man blir glad! Stikkordet er emosjonell. Musikkanlegg som ikke får til dette er en feil vei å gå uansett hvor godt de måler.
Retep : Magien ligger i en stor åpen mellomtone, en sonor klang som gir fylde til instrumenter.Det males med bred pensel. Også litt krydder i diskanten. Sånn har jeg opplevd de gode rørbaserte anlegg jeg har hørt.
I tillegg kommer det visuelle ved rørforsterkere - gløden i rørene. Nerdefaktor med tuberolling, telleverk som viser antall timer osv.
Om rør er nok til å bringe deg til målet du søker - vel det er bare å prøve.
FinalJeg synes ikke målet er at det skal låte som under opptak for det er det knapt noen som vet. Høres det troverdig ut og/eller engasjerende er det nok for meg. Alt dette er subjektivt akkurat som musikk er.
- Ble medlem
- 18.02.2009
- Innlegg
- 24.587
- Antall liker
- 15.158
- Sted
- Kopervik og Bergen
- Torget vurderinger
- 1
Det er nettopp det jeg mener, du må føle deg fram til hva som er troverdig. Kun når jeg hører det som er spilt inn og mikset hos meg kan jeg vite hvordan det låt i skapelsesprosessen. Og i noen få tilfeller der jeg var tilstede utenfor eget studio. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…