Påberoper seg at den subjektive lytteopplevelsen er en objektiv sannhet, altså at kabel A "låter bedre" enn kabel B, uten å tenke over om det er spesielle egenskaper i systemet som gjør at det blir slik, og at erfaringen derfor kan bli motsatt eller et nullresultat i et annet system.
Hvis min teori er riktig, at forskjellen på gode og dårlige kabler hovedsakelig dreier seg om at det oppstår mer forvrengning i de dårlige, da vil det for alle praktiske henseende være en objektiv sannhet at den gode kabelen er bedre enn den dårlige. Denne forvrengningen, som skyldes alle disse "mikrodiodene" eller hva vi nå skal kalle dem ( som ligger tilfeldig spredt utover i kabelen), jeg vet ikke hva slags "orden" denne forvrengningen vil være av, men den vil nok være av en helt tilfeldig natur (kan betraktes som støy, lignende snø på TV- skjermen). Neppe snakk om noe en kan driste seg til å kalle "ørevennlig forvrengning" i hvert fall.
For det jeg vet kan det godt være at ledere bør være så å så tykke for at klangbalansen skal være riktig, eller at man bør ha så og så mange ledere avhengig av høyttalerlast, eller at C og L bør være innen visse intervall, men jeg tror dette er et sidespor i diskusjonen, hvis det er objektiv lydkvalitet vi diskuterer. Dvs: Det er langt fra tilstrekkelig å bare diskutere RCL.