Thats gotta be the Whiskey talking, once again?DAChild skrev:Ironi er en ting du forstår når du prater med en person. Som et tekstinnlegg el. sms er det desverre litt vanskeligere å forstå en tiltenkt ironi.............KÅLHUGGUSnickers-is skrev:Hallo, hvor utrolig korttenkt går det an å bli? Jeg svarte på en 2 år gammel totalt usaklig quote med en 4 år gammel enda mer usaklig quote. Hvorfor er det ene teitere enn det andre, og går det ikke an å se ironien i det? Eller er det hvem som skriver som teller igjen?
Meldt til admin? JEG SIER DET TIL PAPPA! DUMMEN!
Greit det med matching på gulvstående som går ned til 30-35hz. Jeg prater om området 16-30hz, et frekvensområdet som utelukker en del debattanter her. ICE-power har ingen ytelse i dette området beklageligvis.............Ludo skrev:Meget mulig man må bruke de argumenter man kan dra frem bak steiner og skrot, men diskusjonen går vel på hvorfor ICE låter lite musikalsk. Jeg har hatt ICE selv fra Embla og kjørt det på etpar Patos Lyric 402 mkII. Det funka bra det og svingte godt, men manglet noe av det man kan kalde 'sjel' i musikken. Ihvertfall er det min erfaring. Jeg opplevde også noe av det samme med Jeff Rowland sine ICE-baserte blokker. Det er min erfaring.
Jeg synes denne diskusjonen blir litt tåpelig siden matching har mye å si hele veien, og for noen så blir dette en killer som funker som bare fy! Hvorfor stresse mer med det? Det er vel helt greit at man har forskjellige erfaringer uten å måtte debattere 50 sider om det?
Noen får det til og andre ikke, kanskje det er såpass enkelt?
Noen liker mora og andre liker dattera....
Ha en fin og musikalsk kveld
Som jeg forøvrig sa i et tidligere innlegg så synes jeg det er greit at Snickers-is får lov til å forsvare ICE som generell teknologi. Det er selvfølgelig ingen stor hemmelighet at han selger produkter med ICE, og dette er muligens noe på kanten med tanke på våre bransjeregler, men med tanke på negativiteten som denne tråden har hatt ovenfor ICE, så gir jeg Snickers litt slack i denne tråden da han kjenner denne teknologien godt, og han er en fabrikant som kan belyse tekniske sider som kan være interessant lesestoff for mange.Hehe, syns du har mange gode innlegg og god ekspertise Snickers, men når det kommer til ICE-power, så fremstår du som en selger og dermed inhabil i disse innleggene....................
Det har du ret i , der må side en kondensator med en overgangsfrekvens på mellem 5 og 10Hz simpelt hen alt for højt, og kender jeg B&O ret er der nok ikke meget audio grade over denne overføringskondensator, måske et oplagt modificerings sted.DAChild skrev:Greit det med matching på gulvstående som går ned til 30-35hz. Jeg prater om området 16-30hz, et frekvensområdet som utelukker en del debattanter her. ICE-power har ingen ytelse i dette området beklageligvis.............Ludo skrev:Meget mulig man må bruke de argumenter man kan dra frem bak steiner og skrot, men diskusjonen går vel på hvorfor ICE låter lite musikalsk. Jeg har hatt ICE selv fra Embla og kjørt det på etpar Patos Lyric 402 mkII. Det funka bra det og svingte godt, men manglet noe av det man kan kalde 'sjel' i musikken. Ihvertfall er det min erfaring. Jeg opplevde også noe av det samme med Jeff Rowland sine ICE-baserte blokker. Det er min erfaring.
Jeg synes denne diskusjonen blir litt tåpelig siden matching har mye å si hele veien, og for noen så blir dette en killer som funker som bare fy! Hvorfor stresse mer med det? Det er vel helt greit at man har forskjellige erfaringer uten å måtte debattere 50 sider om det?
Noen får det til og andre ikke, kanskje det er såpass enkelt?
Noen liker mora og andre liker dattera....
Ha en fin og musikalsk kveld
Tvert imot Rune, mener at ICE-power kan låte meget bra på vintage anlegg. Har forøvrig hatt Tandberg Troll, uten at jeg skal dra noen hifi-sammenheng herRune.U skrev:Som "vintage" lyd tilhenger er jeg kanskje ekskludert fra å mene noe som helst om dette.-Dog er slike diskusjoner ikke noe nytt.Det var det samme den gangen transistoren kom og "stjal" markedet fra røret også.Hvorfor skal digital/klasse D,om det nå er mulig å sette slike merkelapper på noe som helst,bety at det låter dritt?? Dette er kun uskyldig eksperimetering med til nå relativt ukjente teknologier.De har jo vist seg å ha potensiale,så hvorfor all denne utskjellingen.Dette,i likhet med mye annet som har vært solgt som hi-fi,trenger riktig matching i forhold til alt det andre som skal til for å finne go`lyden.personlig liker jeg den gamle måten(70 tallet generellt..)å lage lyd på,men det er jo unektelig spennende når teknologien kan favne også feks den måten å lage lyd på med nye virkemidler.Nå sier jeg ikke at kl D forsterkere nødvendigvis gjør det,men er det ikke slik etterhvert at ny teknologi kan gi oss den lyden vi etterstreber,nesten uansett hva vi liker å høre?
For egen del,er det jo litt andre grunner enn akkurat lyden direkte som er årsaken til å foretrekke vintage utstyr.Likevel er det masse gode grunner til å ønske velkommen ny teknologi som kan gi alle ønsket lyd til en adskillig rimeligere penge enn vi ser skal til i dag.Personlig tror jeg at"kl D" er starten på framtida for audio-enten vi liker det eller ikke!-Men hva gjør vel det?-Vårt gamle utstyr varer vel ikke evig,selv om det er lov å håpe.-Og vi liker jo Tandberg Troll...-ikke....?
mvh Rune
Det er ikke tilfellet her:DAChild skrev:Greit det med matching på gulvstående som går ned til 30-35hz. Jeg prater om området 16-30hz, et frekvensområdet som utelukker en del debattanter her. ICE-power har ingen ytelse i dette området beklageligvis.............
B&Os påstander når det gjelder BeoLab 5s evne til å tilpasse seg rommet, til å kunne plasseres hvor som helst, til å lage "meget stor sweetspot", til å kunne stå tett inntil vegg, etc -- er alt sammen nonsense, dersom du er ute etter en high-end opplevelse.Torben skrev:@Kind of blue
Først vil jeg sige at det glæde mig, du har fået sat et anlæg sammen som du er tilfreds med, og det med node stativet vil jeg nu ikke kalde en fejl.
Desværre kom jeg ikke op på samme begejstings niveau som du da jeg hørte Beolab 5 langt fra. jeg hørte dem også hos en forhandler under ikke så gode akustike forhold som man kunne ønsker sig, men sælgeren sagde det intet betød og så startede nogle blib blob toner, og efter en stykke tid forsikrede sælgen at rummet var uden betydning. og her er det jeg gerne vil spørge hvilke erfaringer har du med disse korigeringer.
Vi skal også her regne med at det ikke er ICEpover alene vi snakker om her, beolab 5 er en højtaler og filter teknik sammen med ICEpower, og man må formode at B&O har arbejdet hårdt på at sætte det hele sammen for optimalt lyd resultat.
Jeg er dog blevet så inspireret at dine gode resultater med Beolab 5 at jeg vil foreslå i klubben at vi forsøger at låne et par, og give dem en chance til i vores eget lokale, og du kender jo vores hjemmeside så du kan følge med i hvordan det evt. er gået
Når jeg kjører low-frequency sweep gjennom BL5, så begynner det å pulse merkbart ved 12Hz og ved 16 er de inne og arbeider. Tech-spec definerer 20Hz-20kHz - +/- 3dB. Riktignok er det 2x15" woofere, men de jobber fint, drevet av hver sin 1000W ICEpower forsterker.DAChild skrev:Jeg prater om området 16-30hz, et frekvensområdet som utelukker en del debattanter her. ICE-power har ingen ytelse i dette området beklageligvis.............
jb_rasmussen skrev:Man må jo nok også se i i øjnene, at der hersker en udpræget flok mentalitet blandt en del a debatørene herinde, så snart nogen vover at påtale hvordan at de opfatter lydgengivelsen fra teknikken, special vis de ikke deler begjestning med fan klubben. Dette bliver special udtalt når det er en udlænding, som vover at udtale at han opfatter lyd gengivelsen sådan ell sådan. Da kommer riven ud øjeblikkelig, når det drejer sig om fanklubbens favorit teknologi, og der gøres alt hvad man kan (i det skjulte) der er mulig for at få denne person til at fremstå som utro værdig, og diverse mere eller mindre skjulte ironiske, sakastiske, fordummende svar/spørsmål rettes da mod denne person i en slet skjult forsøg på latterligørelse a denne personen som her vover at kritisere nogle af aspekterne ved musik gengivelsen, som han opfatter det, da teknologien benyttes a vores NORSKE FAVORIT PRODUKT.
Er det sådan at en del a debatørene indeher har nogen andre interesser, de prøver at beskytte, siden de optræder på denne måtte, eller er det bare fordi i ved bedre oppeher ?
Stiller bare spørsmål a.
Mvh. Johnny.
Til moderatorene: I sletter ikke dette inlæg. Det er på tide nogen siger fra.
Jeg er redd at den påstanden på forhånd er ganske kraftig tilbakevist av meg selv, Valention, PKS, Bx, The Stig, B&W, SpeakerPower, Adam Audio, Martin Logan, B&O, Sonicwield og mange andre.DAChild skrev:Greit det med matching på gulvstående som går ned til 30-35hz. Jeg prater om området 16-30hz, et frekvensområdet som utelukker en del debattanter her. ICE-power har ingen ytelse i dette området beklageligvis.............
Jeg er ikke helt enig, ifølge data bladet ser det ud til der er en overgangsfrekvens i ICEpower på mellem 5 og 10 Hz , under alle omstændigheder alt for højt efter min mening, dertil kommer hvad er kvaliteten af denne kondensator, i mine klasse D som også sælges til hifi brug i den høje ende sad der en dårlig elektrolyt, det positive var at overgangs frekvensen var lagt noget længere nede end i ICEpower, en tommelfinger regel læg overgangs frekvensen mindst 10 gange længere nede end der hvor du ønsker din forstærker skal virke fra, og hav kun en betydende i din hifi kæde.Valentino skrev:O Store fikk en travel kveld ser jeg.
Ang. nedre grensefrekvens driver 500ASP mine ELF-suber til -3dB ved 20Hz in-room. Maxlydtrykk ved 20Hz i lytteposisjonen er 105dB. Det er ikke forsterkerne som gjør at -3dB kommer såpass høyt som 20Hz, men Behringer DCX2495 som mater dem.
Dine erfaringer med korigering kommer ikke som en overraskelse for mig, og dejligt at høre at god gammeldags sund fornuft ved opstilling af højtaler stadig virker udmærket.KindOfBlue skrev:B&Os påstander når det gjelder BeoLab 5s evne til å tilpasse seg rommet, til å kunne plasseres hvor som helst, til å lage "meget stor sweetspot", til å kunne stå tett inntil vegg, etc -- er alt sammen nonsense, dersom du er ute etter en high-end opplevelse.
Og jeg forstår ikke hvorfor de har valgt den kursen i markedsføringen av høyttalerne.
De skal stilles opp riktig i forhold til rommet, man skal ta hensyn til arbeidsplass for bass, riktig stereoperspektiv oppnås best om man sørger for en symmetrisk plassering, en av konstruktørene anbefaler minst 1 meter til vegger, og selv har jeg funnet at jeg liker å ha litt toe-in på dem.
Dersom B&O hadde vært mer nøyaktige i beskrivelsen av disse høyttalerne, og dersom forhandlerne hadde fått mer presise instruksjoner i hva som skal til for at de skal yte godt, så ville mange flere hifi-entusiaster oppdaget dem.
Jeg har hørt dem i en rekke butikker, og nesten alltid har de vært feil satt opp i forhold til hva som er mulig. (Og det er godt gjort, egentlig er de jo helt tweakfrie.)
Coax s/pdif gjør at man unngår en konvertering, men de arbeider også godt med et analogt signal. Selv foretrekker jeg å mate dem med s/pdif når jeg lytter til to-kanals, men vi kan ingenlunde snakke om at forskjellen er stor. Dog syns jeg det hele blir mer kontant med s/pdif - presist ...
(Torben. Du må gjerne ta kontakt når du har fått fatt i et par BL5, om du vil ha noen forslag når det gjelder oppsett.)
Dette høres spennende ut. Og så har du fått litt kjennskap til en smått legendarisk forsterkerdesignValentino skrev:Rørampen i sammenlikningen som skal forsøkes er en Lectron JH50. Push-pull EL34. 50W/8ohm. Designet av Jean Hiraga.
Denne ICEpower125ASX2 gir 60W i 8 ohm.
Lectronen vil spille høyt nok med de lytteavstandene og peaknivåene vi bruker. Klipping forbudt.
Høyttalerne Gjallarhorn 25 er nominelt 4 ohm, men R-verdien er 3,3 ohm. Det er rimelig å anta at Lectronen vil gi høyttaleren en annen frekvensrespons enn B&O-forsterkeren. Derfor vil dette forsøksvis utliknes med digital faselineær EQ. Gjallarhorn 25 måler innenfor +/-0,7 dB 80Hz-20kHz. Små forandringer i EQ høres veldig lett på denne høyttaleren, og det ville være unfair om dempefaktorproblematikk skulle være det avgjørende.
"Preampen" er utgangen på en RME ADI-8 QS proffDAC.
I går var jeg en tur på Hedmarken. Etter litt over en time på toget befant jeg meg på Stange, i Valentinos uhyre smakfulle stue og lytterom. Denne anledningen hadde jeg ventet på en stund. Den har vært "in the pipeline" siden nyttår omtrent, men det går litt tid når det skal passe for samtlige involverte, eksamen skal unnagjøres først og mye man ikke kan forutse inntreffer. Dermed ble det først sent i April. Vårværet var nærmest til å ta å føle på. Det samme kunne sies om den stikkende eimen av bråtebrann som tydeligvis hjemsøker traktene på denne tiden av året.
Men det var utenfor. Valentinos hjem er behørig avbildet og kommentert, også av meg, i hans egen anleggsblogg.
Det gjelder forresten anlegget også, men jeg har ikke fått anledning til å høre på det før i går.
Vel plassert i den komfortable lyttestolen ble jeg servert et tweak med gastrotouch. Sveitsisk sjokolade! Slett ikke dumt å innlede en lytteseanse med.
Dag Arnesens "Norwegian song" ligger i micromegadrevet. I forhold til min hjemlige lytting sitter jeg nærmest i ekstrem nærfelt. Griegs "Ved Rondane", arrangert for jazztrio, blir påtagelig vakkert forløst mellom to hvite, slanke og svakt bakoverlente søyler av noen høyttalere. Det låter svært åpent, og tonalt er det ingenting å utsette. Jeg kjenner faktisk igjen tonaliteten jeg er bortskjemt med hjemme...
Min aller første innskytelse er faktisk dette likner signaturen til min uhyre gode riaa! Åpent og luftig på en totalt uanstrengt måte. Oppløsning som gir musikere både farger og albuerom. Avslappet, men med driv. En åpenhet som aldri kommer i nærheten av å ofre musikaliteten. Her gis ingen fragmentert sprengskisse av det musikalske uttrykket, men luftig og tredimensjonal fremførelse.Dynamisk og levende. Aldri syntetisk. Dette kunne jeg jaggu levd med!
Terje Gewelts bass har tyngde som man kan forvente av et fullrangesystem. Men også konturer, snert og tredimensjonalitet. Den synger og swinger virkelig! Bassen er helt integrert i lydbildet, her er det ingenting av den litt uvirkelige faseforskyvningsproblematikken som ofte finnes i sub-systemer. Arnesens flygel er stoooort. Ikke et snev av bedehuspiano! Diskanten er vektløs. Og da mener jeg virkelig vektløs..Den åpenheten og innsikten som preger lydbildet er aldri påtrengende, og inviterer ikke til å dissekere musikken. Den forteller derimot hvordan timing, arr, instrumenter, innlevelse og spillestil blir til et musikalsk hele. Det er definisjonen av musikalitet i min bok.
I forhold til hva jeg er vant med, er dette en litt mer nøktern presentasjon. Det er ikke i nærheten av å mangle noe, men mitt rørbaserte system framtvinger nok noen flere klangfarger. Ikke annet å vente. Det er jo tross alt trioderørenes force. Samtidig låter Valentinos oppsett mye mer upåvirket av rommet. En åpenbar fordel med nærfeltslytting.
Dette er å betrakte som begynnelsen på historien. Vi hørte på mye mer enn jazz, og også med et nytt komponent i kjeden. Mer om det senere i dag. Jeg må lage middag!
Hele tråden:Tusen takk for veldig hyggelige tilbakemeldinger! Det rødmes enda !
RoDa, jeg må si jeg skvatt litt av en av setningene dine. "Noe så hverdagslig som lydgjengivelse..". Du har i og for seg rett i at lydgjengivelse kan ha noe hverdagslig over seg, og følgelig ikke er noe å skrive poetisk om. Mitt poeng er netopp at Valentinos rigg ikke gjengir musikk på en måte som nødvendigvis bringer hverdagen inn i opplevelsen. Derav tilløpene til hifipoesi.
Ellers tar jo mye uhyre vakker poesi utgangspunkt i hverdagen. Jeg er sikker på at en mann som Kjell Askildsen, selv om han ikke akkurat utgir diktsamlinger, kan beskrive hvordan en eldre mann krysser en bygate med to bæreposer matvarer i hendene mer poetisk enn de fleste.
Det ble en lang middag og en ganske travel kveld i går, så det ble morgen før jeg følte for å sette meg til tastaturet igjen.
Neste lytterunde på Stange innebar en av mine definitive favoritter om dagen. Beethovens pianolonsert nr. 2og 3 med fantastiske Martha Argerich ved flygelet og Claudio Abbado bak stokken og foran Mahler Chamber Orchestra.En sensasjon av en liveinnspilling, utgitt på DG. Dette er musikk det formelig spruter energi og spilleglede av, og det greier de hvite gjallarhornene virkelig å gjenskape. Igjen denne luftige innsikten. Samtidig er tyngden og substansen der når den skal, og denne besnærende åpenheten frarøver aldri instrumentene varme og kropp. Dette tyder på en svært bevisst holdning til klang og balanse. Applaus herfra!
Jeg ble oppmerksom på at det skjedde noe ganske eiendommelig med gjengivelsen av strykere. Det låt som om alle fiolinene mistet farge og uttrykk. Den rike klangen jeg forventet var plutselig summarisk og klemt. Luftighet og fasetter mangler. Litt som strykerrekka gjerne låter på lydsporet til en amerikansk etterkrigsfilm. Flygelet ble også fratatt uttrykk og farger. Dette var ganske påtagelig , men var ikke noe jeg la merke til tidligere på kvelden, da vi spilte jazz.
Det ble etterhvert klart hvilket av komponentene som var synderen. I påvente av en Logitech Transpoerter bruker Valentino som nevnt sin RME-dac som preamp. Den struper fargene i toppen. Denne tendensen var helt borte da høyttalerkonstruktøren ankom med sin Transporter under armen.
Gjallarhorn er utstyrt med en AMT-diskant, i mine ører en av de mest overlegne diskantelementer som er å få tak i. Slett ikke lett å integrere, men et eventyr når det lykkes. Den gir slett ikke ved dørene, men man blir rikelig belønnet om alt henger på greip.
Neste fantastiske skive ut ble bratsjvidunderet Kim Kashkashians "Asturiana", hvor hun sammen med Robert Levin på klaver tolker musikk fra Spania og Argentina. Åndeløst vakkert, men utfordrende å gjengi. Lyden er i særklasse, og alt annet enn glimrende integrasjon elementene imellom blir avdekket. Her er det sammenheng så det er en fryd, og med den nevnte transporteren på plass gjengis det nydelige opptaket med en presisjon og instrumentkarakter som det bare er å ta av seg hatten for. Presisjonen i gjengivelsen er høyst påtagelig, men den kommer aldri i veien for musikken. Jeg opplevde presisjon netopp på musikkens premisser. Sagt på en annen måte får man som lytter innsikt i intonasjon, frasering, instrumentlyd, mikrofonplassering og ellers alt som ligger i opptaket. For noen er dette en befrielse, for andre et mer skremmende perspektiv. Det som er så imponerende her, er at all denne informasjonen aldri kommer i veien for musikken.
I går kveld leste jeg et intervju med Alon Wolf, mannen bak de hysterisk bejublede og like hysterisk dyre Magico- høyttalerne. Hans læresetning var følgende; "A loudspeaker must move out of the way". Det er netopp det jeg opplever at Gjallarhorn gjør. Den trer tilside og lar musikken snakke for seg selv. Joda, dette høres ut som en ganske forslitt frase i hifi-sammenheng. Sikkert fordi det er så uendelig mange høyttalerkonstruktører som hevder å få det til. Sannheten er faktisk det motsatte. Jeg hører folk si at Alon Wolf virkelig har fått det til. Og jeg har med egne ører hørt at unge Tangen har greid det. Stjerne i boka.
Vi spilte mye fantastisk fin musikk hos Valentino. Mannen har utsøkt smak, må vite. En helt utenomjordisk vakker versjon av Vivaldis "Musica Sacra" på Naive. Et soloopptak med pianisten Helge Lien, utført av unge Tangen. Jaggu kan han det også.
Stones´ "You can´t allways get what you want" fra "Let it bleed". Korverker av Bach. Michelangelis Beethoven på vinyl.... Mellomdone og diskant hadde en totalt ukomprimert kvalitet, og den direkte og tidvis råe energien i stemmer, gitarer og kor ble strålende gjengitt. Det virket som sangere og musikere bare kunne øse på uten at det var tendenser til metning.Bassen er veldig godt integrert,kjellerdyp, lynrask og impulsvillig (no pun intended!) som pokker. Overheng og fasetrøbbel finnes rett og slett ikke. Og det ser pent ut! Noe annet hadde vel fått reisepass i Valentinos "crib"....
Dette er en høyttaler for musikkelskeren. Stig Erik nevnte at den ikke er imponerende som sådan. Der er vi veldig uenige, Tangen!
Å ha en elektrolytisk kondensator direkte i signalveien er ikke akkurat positivt for lydkvaliteten. Kan dette være noe av forklaringen til at enkelte er kritiske til ASP-modulene?Valentino skrev:Jeg ser ikke bort fra at det sitter en elektrolytisk koplingskondensator i ASP-modulen (jeg har ikke sett noe annet en elektrolytter på printet iallfall), og jeg er fullstendig klar over at man ofte oppnår lydmessige gevinster ved å bytte elektrolytiske koplingskondensatorer med andre typer.
Jeg er i chok her har jeg brugt flere 1000 kr. på overføringskondensatorer og så kunne ligeså godt have ladet elektrolytterne blive siddende det havde været lige så godt. pokkers også det skulle bare have vist.Valentino skrev:Det kan jo det, men komponentvalg er aldri hele historien. Jeg mener at man skal være forsiktig med å vektlegge dette. Kretsdesignet er det viktigste. Og så er det jo forskjell på elektrolytter også. Noen blir særdeles transparente med litt forspenning.
Ja jeg forsøger af al magt og ungår ABX test, sådan en test vil sikkert bare vise at jeg spildt enu flere penge.Valentino skrev:(Jeg er forøvrig tilhenger av ABX-testing. Det er det som skiller skitt og kanel, mener jeg.)
Siden alle lytter er like gode så kan du like gjerne lodde ut dine påkostede kondiser og sende dem herover ;D ;DTorben skrev:Jeg er i chok her har jeg brugt flere 1000 kr. på overføringskondensatorer og så kunne ligeså godt have ladet elektrolytterne blive siddende det havde været lige så godt. pokkers også det skulle bare have vist.Valentino skrev:Det kan jo det, men komponentvalg er aldri hele historien. Jeg mener at man skal være forsiktig med å vektlegge dette. Kretsdesignet er det viktigste. Og så er det jo forskjell på elektrolytter også. Noen blir særdeles transparente med litt forspenning.
Snickers-is skrev:Ja, er det ikke morsomt Askeland, hvordan saklige argumenter blir erstattet med en person/gruppekarakteristikk når man ikke vinner får siste ordet?
Så skulle du måske anskaffe dig et hifi anlæg , og for lukket den basreflexSnickers-is skrev:Jeg har lagt på subsonic filter som ikke en gang er faselineare så høyt som ved 20Hz i systemer av meget god kvalitet. Riktig plassert er de ikke hørbare. Definert knekkfrekvens på 1000ASP er ca 3Hz (-6dB).
Nej jeg tro aligevel jeg beholder dem, jeg synes jeg er noget længere end jeg turde drømme om da jeg hørte dem første gang det var de godt nok ringe, men jeg er på linje med det Rasmussen har skrevet, den er ikke helt i mål og en topklasse analog forstærker er stadigvæk bedre på for mig afgørende punkter, men fremtiden blive klasse D forstærkere tro jeg de kan produceres billigt bruger ikke strøm osv.Bx skrev:Siden alle lytter er like gode så kan du like gjerne lodde ut dine påkostede kondiser og sende dem herover ;D ;DTorben skrev:Jeg er i chok her har jeg brugt flere 1000 kr. på overføringskondensatorer og så kunne ligeså godt have ladet elektrolytterne blive siddende det havde været lige så godt. pokkers også det skulle bare have vist.Valentino skrev:Det kan jo det, men komponentvalg er aldri hele historien. Jeg mener at man skal være forsiktig med å vektlegge dette. Kretsdesignet er det viktigste. Og så er det jo forskjell på elektrolytter også. Noen blir særdeles transparente med litt forspenning.
Seriøst: Jeg har gode erfaringer med kondensatoroppgradering stort sett i alle ledd. Jeg vil gjerne vite hva du har prøvd og hva du har oppnådd av forbedringer i dine klasse D amper.
og hvad er meningen med at angive -6db når alle andre bruger -3db, så ser det måske ikke så slemt ud?Snickers-is skrev:Jeg har lagt på subsonic filter som ikke en gang er faselineare så høyt som ved 20Hz i systemer av meget god kvalitet. Riktig plassert er de ikke hørbare. Definert knekkfrekvens på 1000ASP er ca 3Hz (-6dB).
Hmmm, så alle bassreflekshøyttalere låter dritt?Torben skrev:Så skulle du måske anskaffe dig et hifi anlæg , og for lukket den basreflexSnickers-is skrev:Jeg har lagt på subsonic filter som ikke en gang er faselineare så høyt som ved 20Hz i systemer av meget god kvalitet. Riktig plassert er de ikke hørbare. Definert knekkfrekvens på 1000ASP er ca 3Hz (-6dB).
Fordi du brukte uttrykket "overgangsfrekvens" og da snakker man normalt om -6dB ved even order filtre og ved faselineare filtre.Torben skrev:og hvad er meningen med at angive -6db når alle andre bruger -3db, så ser det måske ikke så slemt ud?Snickers-is skrev:Jeg har lagt på subsonic filter som ikke en gang er faselineare så høyt som ved 20Hz i systemer av meget god kvalitet. Riktig plassert er de ikke hørbare. Definert knekkfrekvens på 1000ASP er ca 3Hz (-6dB).
Ja , men det har sikkert den "fordel" at camouflere slører hvordan ICEpower egentlig lyder.Snickers-is skrev:Hmmm, så alle bassreflekshøyttalere låter dritt?Torben skrev:Så skulle du måske anskaffe dig et hifi anlæg , og for lukket den basreflexSnickers-is skrev:Jeg har lagt på subsonic filter som ikke en gang er faselineare så høyt som ved 20Hz i systemer av meget god kvalitet. Riktig plassert er de ikke hørbare. Definert knekkfrekvens på 1000ASP er ca 3Hz (-6dB).