Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.835
    Antall liker
    14.472
    Dette er innholdsfortegnelsen til Grandis

    hvetemel, vann, ost 21 % (Jarlsberg), pizzakjøtt 13 % (storfekjøtt, vann, soyaprotein, hvetestivelse, stivelse, salt, krydder, konserveringsmiddel (E250)), tomatpuré, paprika 5%, gjær, rapsolje, salt, krydder, sukker

    Er par ting der man ikke har i kjøkkenskapet hjemme, som soyaprotein og hvetestivelse, men hva forskjellen på det og «soya» og «hvete» eventuelt er rent helsemessig vet jeg ikke noe om.

    E-250 finnes i selv det edleste bacon og den fineste spanske skinke. Eller i selleriblader.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.728
    Antall liker
    4.895
    Sted
    Sunnmøre
    Vet ikke, men er rimelig trygg på at frossenpizza til 29.90 ikke gavner folkehelsen.
    Mja. Vi kan openbert vera samde i at det ikkje er så veldig godt, og det er underleg at dei greier å få botnen til å minna så mykje om papp utan å tilsetja skumle saker. Men har det veldig stor helserisiko jf ein ordentleg pizza? Kva er den store skilnaden?

    Ligg det ikkje eigentleg veldig mykje fordomar i at fordi noko er billig, enkelt, praktisk og fell i smak hjå 90% av alle seksåringar, så må det vera eit stort problem?
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.050
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    I følge deklarasjonen for Grandis så er det vel faktisk ingenting der som hverken er veldig prosessert eller skadelig... Har vel ikke vært en Grandis innom døra her siden junior var midt i tenåra, og det er jo ei stund sida... at greia er relativt smakløs gjør den ikke nødvendigvis særlig skummel...
    E250 er forøvrig natriumnitritt som vel også brukes i det meste av prosessert kjøtt, som div pålegg og annen spekemat...
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.630
    Antall liker
    39.814
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Dette er innholdsfortegnelsen til Grandis

    hvetemel, vann, ost 21 % (Jarlsberg), pizzakjøtt 13 % (storfekjøtt, vann, soyaprotein, hvetestivelse, stivelse, salt, krydder, konserveringsmiddel (E250)), tomatpuré, paprika 5%, gjær, rapsolje, salt, krydder, sukker

    Er par ting der man ikke har i kjøkkenskapet hjemme, som soyaprotein og hvetestivelse, men hva forskjellen på det og «soya» og «hvete» eventuelt er rent helsemessig vet jeg ikke noe om.

    E-250 finnes i selv det edleste bacon og den fineste spanske skinke. Eller i selleriblader.
    Jeg pleide å ha en liten sekk teksturert soyaprotein i kjøkkenskapet. Brukte det mye omtrent som her, for å spe ut kjøttdeig i f eks en bolognese-saus eller lignende, men sluttet da vi fikk barn med allergier. Ville helst ikke at noen skulle ende opp med soya-allergi også. Genialt produkt, selv om det nok mest brukes for å holde prisen nede her.

    Fruens teori er forresten at det ikke er noe galt med de «ultraprosesserte» produktene i seg selv, men at de fortrenger annen mat fra menyen, og at man da ikke får i seg nok variasjon for å opprettholde riktig tarmflora, med alle de konsekvensene det kan få over tid.
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.728
    Antall liker
    4.895
    Sted
    Sunnmøre
    Fruens teori er forresten at det ikke er noe galt med de «ultraprosesserte» produktene i seg selv, men at de fortrenger annen mat fra menyen, og at man da ikke får i seg nok variasjon for å opprettholde riktig tarmflora, med alle de konsekvensene det kan få over tid.
    Eg trur ho har eit poeng.

    Det er jo viss, ehrm, etiske problem ved å studera dette slik at det gjev klare svar, også. Difor vert konklusjonane temmeleg diffuse, og frykteleg vanskeleg å navigera etter.

    Eg let til dømes småungane mine eta kalkun-pølse (ugh), fordi eg trur det er betre å få i seg litt protein enn berre karbohydrat (brød). Sjølv om det er ekkelt og UP. Og så legg eg godt med smør under.
     

    noruego

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    10.06.2003
    Innlegg
    6.825
    Antall liker
    7.893
    Fruens teori er forresten at det ikke er noe galt med de «ultraprosesserte» produktene i seg selv, men at de fortrenger annen mat fra menyen, og at man da ikke får i seg nok variasjon for å opprettholde riktig tarmflora, med alle de konsekvensene det kan få over tid.
    Sånn rent bortsett fra at jeg personlig gjerne vil ønske å tro at litt spekemat ikke er roten til alt ondt, så resonnerer din frues argument godt med mine rent anekdotiske observasjoner av og refleksjoner over mat, kultur og helse rundt om i verden.

    Er også overbevist om at dette med kultur er en viktig del, og at det ikke bare handler om hva man spiser men hvordan.

    For mye mat men for få måltider.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.050
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Hvis man nå ellers er interessert kan man jo se på deklarasjonene på det man kjøper.. særlig slikt på glass og i poser...
     

    Dr_BASS

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.12.2013
    Innlegg
    5.542
    Antall liker
    2.307
    Sted
    Rælingen
    Torget vurderinger
    4
    Hvis det fortrenger god mat på menyen og man blir dårlig av det så er det vel fordi det er dårlig mat kroppen ikke har godt av.
    Helt utrolig at man forsvarer grandiosa

    Er ikke noe helgen selv, spiser mye av den dritten der selv (ikke grandis)
     
    U

    utgatt19288

    Gjest
    Det er ikke mer enn 14 dager siden Pollestad var ute og varslet tolløkning på poteter. 1 kg spanske poteter som idag koster 40 kr/kg vil etter økning koste > 100 kr. Spis norsk er mantra, øk matsikkerheten.

    Så for 14 dager siden så viste han ikke at det var tomt for potet i bingen, nå skal tollsatsene senkes. Planøkonomi i en verden med ustabilt klima og der man fordekker norske næringsinteresser med narrativet matsikkerhet. Uredelig!

     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.630
    Antall liker
    39.814
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Jeg sa til fruen at «nå blir potetkrise det neste nyordet» etter at de nye tollreglene ble offentliggjort, men det gikk litt fortere enn jeg trodde.

    Er noen overrasket?
     

    Spiralis

    Æresmedlem
    Ble medlem
    13.03.2005
    Innlegg
    19.678
    Antall liker
    8.078
    Torget vurderinger
    0
    Da jeg flyttet til Finnmark var noe av det første jeg merket meg at poteter var priset som sydfrukter. De var rett og slett jævlig dyre, og det gikk ikke å dra til Finland for å handle heller. Det var streng forbudt å ta med potet fra Finland. Mulig dette gjelder fortsatt? Forståelig da er snakk om sykdommer som kan spres.

    Men uansett så oppdaget vi noe som heter "ris" og "couscos" og som i matsammenheng gjør samme nytte som potet. Greit tilbehør og man blir mett!
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Jeg sa til fruen at «nå blir potetkrise det neste nyordet» etter at de nye tollreglene ble offentliggjort, men det gikk litt fortere enn jeg trodde.

    Er noen overrasket?
    Det er mange som fornekter klimavitenskapen i Sp og viljen til å ta inn hva som skjer er liten.
    Men selv jeg er overrasket over at Pollestad ikke kjente til potetmangelen, for to uker siden. Den har det vært pratet om i måneder.

    Fra artikkelen:

    Tørke og flom førte til historisk dårlige potetavlinger i Norge i fjor. Dermed er det er tomt for poteter tidligere enn vanlig.

    Noen år har man hjemmeproduserte poteter helt til nypotetene plukkes opp fra norske åkre. Men ikke i år.
     
    Sist redigert:

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Det er mange grunner til dårlige avlinger i Norge, klima/uforutsigelige værforhold spiller inn. Legg til økte strømpriser, som gjør at bøndene lar være å ta opp avlinger fordi de ikke har råd til å sette dem til lagring (kjøleanlegg, osv); eller økte kostnader til drivstoff og gjødsel, som ødelegger regnestykket og fører til at man velger å ikke sette poteter. Når disse faktorene slår til samtidig står man igjen uten nok på lager, uavhengig av hvorvidt man bedriver planøkonomi, ikke planlegger i det hele tatt eller "slipper markedskreftene løs".

    Det er manko over hele Europa nå.
     

    Pink_Panther

    Æresmedlem
    Ble medlem
    23.03.2006
    Innlegg
    19.970
    Antall liker
    10.475
    Hvis det fortrenger god mat på menyen og man blir dårlig av det så er det vel fordi det er dårlig mat kroppen ikke har godt av.
    Helt utrolig at man forsvarer grandiosa

    Er ikke noe helgen selv, spiser mye av den dritten der selv (ikke grandis)
    Er vel egentlig ett fett om pappbiten heter Grandiosa, Big One, Dr. Oekter eller first Price. Same shit, different wrapping.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Ikke i Portugal, her er det alle typer frukt og grønnsaker hele året.
    Også smør og melk.
    EU er ganske OK.
    Portugal sliter mest i Europa, pga tørke, men du sitter kanskje med andre opplysninger. At utlendinger får tilgang handler om betalingsevne, at totalproduksjonen faller kan man ikke kjøpe seg fri for, derimot. Størst prisøkning i Europa, på grunn av svikt: Portugal.


    The fastest rates of increase were recorded in Portugal (+22%), Greece (+21%) and Spain (+16%), countries that experienced drought conditions.
     

    oen

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    09.03.2010
    Innlegg
    2.326
    Antall liker
    3.004
    Sted
    Portugal
    Jeg referer det jeg ser i butikken. Prisene er jo hyggelig når du er vant til Norge.

    Men jeg ser at Portugal er elendig på matproduksjon, det meste av mat kommer fra Spania og andre EU land.
    Det er vannmangel i syd, men det er også andre ting som påvirker liten produksjon.

    Takk for link.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Jeg referer det jeg ser i butikken. Prisene er jo hyggelig når du er vant til Norge.

    Men jeg ser at Portugal er elendig på matproduksjon, det meste av mat kommer fra Spania og andre EU land.
    Det er vannmangel i syd, men det er også andre ting som påvirker liten produksjon.

    Takk for link.
    Markedet sender varene dit det er betalingsvilje. Norsk matforsyning er bygd på den antakelsen. Det er områder i Portugal med lange tradisjoner for utmerket produksjon av frukt og grønt, men de sliter med mangeårig tørke, avløst av katastroferegn, som gjør ting uforutsigelige.

    Landbruksprodukter sendes dit det er betalingsvilje og områder med mange utlendinger prioriteres, naturligvis. Har selv erfaring fra det samme i Sør-Spania, som er blitt enda verre etter at jeg ikke lenger hadde grunn til å reise dit. Mine foreldre bodde der.
    Vi fant selvsagt alt vi ønsketnoss, til lavere priser enn i Norge, men forsyningssituasjonen er strammere og prisene høyere, så for de lokale, som har et annet budsjett, er det vanskeligere.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Vi kjenner ingen potetbønder som ser lyst på det å fortsette. Prisen til bonde er tynt, kostnadene store, forholdene vanskelige. Potetdyrking utarmer jorden, så det kreves betydelige innsatsmidler, disse er blitt dyrere, og med værvariasjonene nå er det mye som kan gå galt, inklusive nye potetsykdommer.

    Og avtalene med oppkjøperne er usikre. Får Bama bedre pris et annet sted finner de noe å pukke på. (Selv om jeg forstår hvorfor de ikke ville ha 50 tonn potet med groer på - ref artikkelen).
     

    Tweedjakke

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.01.2008
    Innlegg
    4.728
    Antall liker
    4.895
    Sted
    Sunnmøre
    ^ Litt spørsmål om potet: Vi kjøper ofte nokre sekker Kerrs Pink frå lokal bonde (ei stund sidan no), men mi oppleving er at kvaliteten på potetene (haldførleik, konsistens mm) er vesentleg betre på vanleg Asterix på matbutikken.

    Ulempa er diverre at Asterix ikkje smakar særleg godt. Men kvifor dyrkar ikkje fleire denne - eg har forstått at den er utvikla spesielt for norsk klima?

    Eg er litt grønsak på dette, så orsak det naive spørsmålet.
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.050
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Og avtalene med oppkjøperne er usikre. Får Bama bedre pris et annet sted finner de noe å pukke på. (Selv om jeg forstår hvorfor de ikke ville ha 50 tonn potet med groer på - ref artikkelen).
    Denne historien var oppe i media i høst, og det hører med til historien at bonden ikke fikk levere i tide fordi mottakerapparatet ikke hadde kjølekapasitet..
    derfor ble han innebrennende med potetlagret sitt...

    En annen historie dukket også opp i dag....
     
    U

    utgatt19288

    Gjest
    Tråden er fra 2009, 15 år gammel. Hvor relevant er denne overskriften sett i lys av: kronekurs, inflasjon, rentenivå og ennå høyere tollmurer?
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.050
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Tråden startet i 2009, det er helt riktig, så i så henseende er vel titelen noe misvisende for maten i Norge er alt annet enn billig...
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Denne historien var oppe i media i høst, og det hører med til historien at bonden ikke fikk levere i tide fordi mottakerapparatet ikke hadde kjølekapasitet..
    derfor ble han innebrennende med potetlagret sitt...

    En annen historie dukket også opp i dag....
    Fikk med meg saken da den først kom og lageret potetene stod på var ikke BAMAs. Disse stod lagret over vinteren og norske poteter har kort "levetid" for salg utover nyåret. Det er risikabelt å ta dem inn og garantert at en distributør som BAMA, eller en stor kjede, ikke tar inn poteter med groer, selv om bonden (og jeg) spiser poteter med groer. Du får ikke solgt dem i butikk.

    Dessverre døde Johan Swärd en tid tilbake. Han hadde en gård ved Brandbu og gjorde et utrolig arbeid med å sette sjeldnere potetslag. Min kones butikk i Oslo solgte disse og vi tok inn mange tonn i løpet av et år. Swärd hadde gode lagringsforhold og potetene kunne gå i salg et stykke inn på nyåret, uten problemer. Men når de begynte å få groer var det umulig å selge dem.

    Om BAMA hadde kjøpt de 50 tonnene med poteter ville de ikke kunnet gå til butikker. Det ville vært et tapsprosjekt.
     
    Sist redigert:

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.068
    Antall liker
    3.149
    Torget vurderinger
    1
    Her har vi nok en enerådig bonde som ikke gjør som morra di sier:

    Elstøen gartneri, Konkurs | Ole Peter har tatt valget: – Jeg skal ikke ha én eneste potet (nationen.no)

    Ole Peter har tatt valget: – Jeg skal ikke ha én eneste potet

    – Nå er jeg ikke interessert i å ta risikoen for samfunnet lengre, sier Ole Peter Thingelstad.

    (Ringerikes Blad) Mandag sprakk sjokknyheten om at Elstøen gartneri hadde gått konkurs. Dagen derpå kan også storbonde Ole Peter Thingelstad i Hønefoss i Buskerud opplyse om at han gir seg som potetbonde.
    – Jeg kan bekrefte at jeg har avbestilt alle frøpotetene jeg har bestilt. Jeg skal ikke ha en eneste potet i år, sier han til Ringerikes Blad.

    Mange år
    Thingelstad, som har vært bonde i en årrekke, har drevet med poteter i mange år.
    – I snitt har jeg nok ligget på 1800 tonn med poteter i året, anslår han.
    – Nå er jeg ikke interessert i å ta risikoen for samfunnet lenger. Utgiftene har eksplodert for bøndene, sier han videre.
    Han opplyser at han tok valget om å gi seg med poteter for omtrent to måneder siden.
    – Det er bare trist at det måtte bli sånn, sier han om valget.

    For dårlig
    Den mangeårige potetbonden mener bøndene rett og slett ikke har gode nok ordninger og forutsetninger til å drive lønnsomt.
    – Ordningene er ikke i nærheten av å dekke det vi risikerer, slår Thingelstad fast.
    – Risikoen er rett og slett for høy, legger han til.
    Parallelt med at han gir seg som potetbonde, har Thingelstad en oppfordring til de folkevalgte:
    – Jeg håper det kommer på plass bedre løsninger for landbruket, som kan gjøre det bærekraftig å drive landbruk.

    Holder døra på gløtt
    – Utelukker du å drive med poteter igjen i framtiden?

    – I utgangspunktet er jeg ferdig med poteter, men jeg stenger ikke døra for det. Jeg skal fortsatt drive med korn og gress, sier Thingelstad, som blant annet har høner og kuer på gården sin.
    – Men det må på plass bedre løsninger for at det skal bli aktuelt. For min del var det ålreit å hoppe av nå mens båten kun var lekk, og ikke hadde sunket helt, fortsetter han.

    Forrige uke var Thingelstad en av bøndene som demonstrerte da Jonas Gahr Støre og regjeringen avholdt budsjettkonferanse på Klækken hotell.
    – Det var trivelig at de kom ut for å lytte til oss. Signalene de gir, er at de jobber med saken. Problemet er at vi opplever at de jobber basert på et tallgrunnlag vi ikke kjenner oss igjen i. Det bekymrer oss, sier Thingelstad.

    Liker tilværelsen
    Thingelstad understreker at han setter stor pris på tilværelsen i landbruket og som bonde. Han forteller at både han og familien liker livsstilen godt, men å drive i landbruket må få lov til å være lønnsomt.

    – Det er slitsomt å se at likviditeten bare blir dårligere og dårligere over tid, sier han.
    Thingelstad har i likhet med mange andre fått med seg mandagens trist Elstøen-nyhet.
    – Det er kjempetrist at det ble sånn. Dessverre blir risikoen bøndene tar bare større og større. Spesielt været, som stadig blir mer ekstremt, gjør ting vanskelig for landbruket å ha gode nok forutsetninger.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.068
    Antall liker
    3.149
    Torget vurderinger
    1
    Nok en kar som ikke har skjønt at en gang bonde alltid bonde. Driver å regner på hva han holder med. Usportslig oppførsel, man skal drive "blindt" i kjærlighet til yrke og livsstil:
    Fra november i fjor: Landbruk, Landet Rundt | Poteter for millioner ligger fortsatt i åkeren – går hardt ut mot erstatningsordning (nationen.no)

    Poteter for millioner ligger fortsatt i åkeren – går hardt ut mot erstatningsordning

    Taper enorme summer på ødelagt potet. Bøndene må ta opp lån for å dekke tapene.

    (Trønder-Avisa): STEINKJER/FROSTA: I september varslet Staten at de skal dekke en større andel av bøndenes økonomiske tap når uvær og tørke ødelegger avlinger, men ordningen omfatter i liten grad potetprodusenter – som Hallvard Sundal og Robert Guin.

    Bøndene fra henholdsvis Steinkjer og Inderøy har flere hundre tonn med ødelagt potet som fortsatt står på åkrene.

    Guin antyder at han taper over én million kroner på årets avling alene. Erstatning får han derimot ikke, for han har tatt opp 70 prosent av avlingen.

    – Jeg faller dermed utenfor produksjonssviktordningen. Det som står igjen i åkeren er matpotet for rundt en million kroner, det er den poteten som er verdt noe, sier Robert Guin.

    Betydelige tap
    Hos Hallvard Sundal, som har 1100 mål med potet og korn på Inderøy, er det også dramatisk. Også på flere av hans jordene står det igjen store mengder verdifull matpotet.

    – I høst målte vi kontinuerlig regn i over en måned. Det var ikke én dag det var opphold om dagen eller natten, sier Sundal

    Han fortsetter:

    – Første natten etter regnperioden frøs det på. Da ble det bare mer og mer frost, og det ble så kaldt at det ikke rakk å tine på dagtid.

    Sundal har ikke eksakte tall på hvor mye ødelagt potet som står igjen, eller hvor mye han taper i år, men legger ikke skjul på at det er et betydelig beløp.

    – Mye av arealet vår er spesialproduksjon for Gartnerhallen på små, gule poteter, eller gourmetpoteter som de kalles. Det er den mest verdifulle poteten, slår Hallvard Sundal fast.

    Truer med å legge ned
    Inderøybonden er i motsetning til Robert Guin berettiget en del av erstatningsordningen, siden store deler av avlingen fortsatt står i åkeren. Men summene han får kan ikke sammenlignes med det han ville fått hvis poteten hadde blitt levert.

    – Man har fortsatt tretti prosent egenrisiko. Prisen man får for varen i erstatningsordningen er betydelig mindre enn den faktiske prisen vi hadde fått hvis fikk levere poteten. Det er stor forskjell og legger man sammen tallene, er det under 50 prosent dekning. Hvilken næring er det som tåler det, sier han spørrende.


    I likhet med Guin må også Sundal låne penger og bruke de nærmeste årene på å dekke inn tapet han nå opplever.

    – Får vi et sånt år til, med de ordningene som er nå, gidder vi ikke mer. Da legger vi ned, slår han fast.

    Sannsynligvis for lite potet
    Egil Minde, regionleder i Gartnerhallen, forteller at deres mottak i Trøndelag har fått inn 650 tonn mindre potet enn i fjor.

    – Det er i hovedsak Asterix, som er en matpotet. Mandelpoteten ble tatt opp i rett tid, så der har vi faktisk mer enn i fjor, mens den runde matpoteten er det mye mindre av, sier Minde.

    Han understreker at de store tallene er knyttet til et fåtall produsenter, noe som vil si at enkelte bønder taper store summer.

    – Det gikk fra to til tre uker med regn rett til frost. Vi fikk ikke høstet når det regnet, og den dagen det var oppholds ble det forsøkt tatt opp noe, men det var ikke matpotetkvalitet på den, forklarer regionlederen.


    Gartnerhallen SA er eid av over 1000 bønder og er landets største leverandør av norsk frukt, bær, grønnsaker og poteter.

    – Det vil sannsynligvis bli for lite potet i Norge denne vinteren. Lagertellingen 1. november viser at det er betydelig mindre potet på lager, noe som vil medføre import relativt tidlig på sesongen. Og den kan være dyr, bemerker han.


    Må ta opp lån
    Robert Guin forteller at han trenger flere sesonger med gode avlinger for å ta igjen tapet han får i år. I mellomtiden må han ta opp lån i banken for å klare å finansiere alt.

    – Vi kan slutte og produsere mat hvis det er det de vil. Det er mye annet man kan gjøre som er morsommere enn å produsere mat, sier Guin.

    Han og Hallvard Sundal mener at de med dagens erstatningsordning må bære for mye av det økonomiske ansvaret.

    – Ut ifra hvor store vi har blitt, har omfanget på den trettiprosenten økt. Tapet blir for brutalt å ta selv, når inntekten til hver enkelt bonde er for liten i utgangspunktet, poengterer Robert Guin, som for tiden er på jobb i Nordsjøen.

    Han får også støtte av Egil Minde i Gartnerhallen.

    – Det er relativt høy egenandel i den støtteordningen, og det skal godt å gjøres å komme inn under ordningen, så det er ikke en fullgod støtte, sier Minde.

    Bærer for mye av risikoen
    Hallvard Sundal understreker at man ikke skal sko seg på erstatning, men bonden syns man må se på hvor ekstremt det har vært i år. Man må også ta høyde for beredskapen i Norge, som er nedslående.

    – Når det i tillegg raser flere kriger, og avlingene i mange av nabolandene har slått feil, og det har vært tørke sør i Europa. a tenker jeg dette er det rette året å subsidiere, slik at man fortsetter ett år til, sier han.

    Bjarne Saltvik Faanes er potetprodusent i Levanger og potetansvarlig for regionen i Nordgrønt. I likhet med de andre bøndene, syns også Faanes at den enkelte bonden bærer for mye av risikoen.

    – Det er situasjonen for en del produsenter. Når man får en høst med dårlig vær og frost, fryses poteten i stykker. Da er det på sin plass å vurdere ordningen, sier han.

    Faanes vil ikke kommentere hvor mye av hans potets som er ødelagt eller hvor mye han taper i år.

    – Vi gjør så godt vi kan. Spørsmålet blir hvor mye risiko vi som enkeltprodusenter må ta, sier han.

    Ikke en inntektsgaranti
    I august foreslo regjeringen at nye satser ved produksjonssvikt i jordbruket skulle tas i bruk allerede fra produksjonssesongen 2023. Landbruksdirektoratet beregnet de nye satsene, som kom i september.

    Trønder-Avisa har stilt direktoratet flere spørsmål om erstatningsordningen. Deriblant hvorfor man ikke får høyere dekning enn 70 prosent. Direktoratet har svart på e-post.

    – Formålet med produksjonssviktordningen er å skulle redusere økonomiske tap, ikke erstatte tap fullt ut. Egenrisikoen på 30 prosent skal gjenspeile blant annet normal avlingsvariasjon mellom år, og dermed usikkerheten som uansett utgjør en del av landbrukets iboende risiko, svarer Grete Mari Sand, seniorrådgiver i Landbruksdirektoratet.

    – Hvorfor mottar ikke flere potetprodusenter erstatning?

    – Tidligere ble tilskuddet (erstatningen) beregnet per foretak. Beregning av tilskudd per vekstgruppe ble innført i 2003/2004. Vekstgruppene innen produksjonssvikt følger samme inndeling som produksjonstilskuddsordningen. Beregning av tilskudd samlet for vekstgrupper betyr at et foretak mottar tilskudd dersom den samlede produksjonen innen en vekstgruppe har medført et tap av en viss størrelse. Det vises her til at ordningen skal være et sikkerhetsnett og ikke er ment som en form for inntektsgaranti, svarer hun.

    – Bøndene mener det er på sin plass å vurdere ordningen på nytt. Er det realistisk?

    – Produksjonssviktordningen ble i sin helhet nylig gjennomgått av en egen arbeidsgruppe bestående av partene i jordbruksforhandlingene.
     

    Hardingfele

    Æresmedlem
    Ble medlem
    25.10.2014
    Innlegg
    24.099
    Antall liker
    18.374
    Torget vurderinger
    2
    Legg merke til begrepet Familieårsverk i denne oppstillingen over inntektsnormering for landbrukere.
    Kanskje noe å etterape i andre næringer, vi kan sette hele familien i arbeid, til stor overraskelse for kolleger som lurer på hvor den de egentlig ansatte er blitt av når jeg sender inn avkommet som innbytter en dag.

    Forøvrig - på mandag var antatt beløp for 2024 satt til 505 600, og etter noen runder på Stortinget ble det 521 300.

    1/3 av bøndene vurderer å gi seg. Da får de mer tid til familien, sier flere. Underlig, siden de vel sees ute på markene, i driftsbygningene og ellers. :)

    440567626_10168702407110523_2272076697246873274_n.jpg
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.068
    Antall liker
    3.149
    Torget vurderinger
    1
    Jeg sa til fruen at «nå blir potetkrise det neste nyordet» etter at de nye tollreglene ble offentliggjort, men det gikk litt fortere enn jeg trodde.

    Er noen overrasket?
    Du skal ikke skjøte på med eggkrise, melkekrise, brødkrise osv med det samme da?

    Selv tror jeg ordet risikoavlasting blir sentralt i jordbruket framover.
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.630
    Antall liker
    39.814
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Meget mulig, men «eggkrise» har jo allerede blitt etablert i avisoverskriftene en stund, så det er nok ikke et nyord lenger. Hører heller ikke så mye om det her i Sverige, butikkhyllene er fortsatt fulle med Torggummans ägg og andre leverandører. Det interessante der er at den norske «eggkrisen» forklares med mangel på egg for import, mens nabolandene ikke ser ut til å ha noen leveringsproblemer.


    Kanskje på tide å skille rollene som markedsregulator og kommersiell aktør?
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.630
    Antall liker
    39.814
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Legg merke til begrepet Familieårsverk i denne oppstillingen over inntektsnormering for landbrukere.
    Oppvokst på gård. Jeg vet.

    Argumentet motsatt vei er hvor mange av disse årsverkene som egentlig er deltid ved siden av annen inntektsgivende jobb, og hvordan tallene vil se ut hvis man isolerer det til egentlige heltidsårsverk. Det er heller ikke så mange andre yrker som kan kombineres med en annen jobb på (nær) fulltid. Beregningen av årsverk i jordbruket har jeg aldri helt forstått.
     

    Odd J

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    29.07.2007
    Innlegg
    4.068
    Antall liker
    3.149
    Torget vurderinger
    1
    Hva er du ikke forstår? Et årsverk i landbruket har vært 1845 timer fram til nå. 145 mer enn ordentlige folk. Hvorfor? Jo, en bonde bor på arbeidsplassen sin og trenger ikke bruke tid på arbeidsreise. Det stemte sikkert bra når du var i landbruket for 50 år siden. Ikke så mye nå lenger.
    For mens du har hjemmekontor og god tid til å skrive på pc må heltidsbonden kjøre stadig mer for å betjene de 10 gårdsbrukene han driver. Det ser nå ut til at man får aksept for 1750 timer pr årsverk i landbruket, dvs bare en uke mer enn andre og ikke måned.

    Videre: det er rikelig tid til å presse inn et ekstra årsverk oppå det første hvis du må. Det hadde du fint greid også. Det er tross alt rundt 100 helgedager i året og flere ferieuker å ta av. For ikke å snakke om hvor mye du rekker fra 17-tida og fram til du legger deg en vanlig hverdag. Det går helt fint, bare spør en dobbeltarbeidende amerikaner. Eller en norsk bonde.

    Skulle det holde hardt får du bare ungene dine og foreldrene dine til å hjelpe deg. Gratis riktignok, men du vet hva som kjennetegner ei god familiebedrift: Alle mann på dekk, innsatsvilje og cojones.
     
    Sist redigert:

    Dr_BASS

    Hi-Fi freak
    Ble medlem
    18.12.2013
    Innlegg
    5.542
    Antall liker
    2.307
    Sted
    Rælingen
    Torget vurderinger
    4
    å være bonde er en livsstil, ikke en jobb. Og de får mange goder vi andre bare kan drømme om så de kan bare holde kjeften sin mens de tjener sine millioner på hyttetomter, ekspropriasjon og tillegg fra staten.
    Dersom det er så lite lønnsomt å drive jordbruk så får de kjøpe seg en 40m2 i oslo og leve betonglivet, det finnes nok av folk som er villig til å ta over gården..
     

    Aurora

    Æresmedlem
    Ble medlem
    04.06.2004
    Innlegg
    16.050
    Antall liker
    12.680
    Sted
    Ytterst i havgapet...
    Nå tror jeg du er noe preget av betonglivet som du kaller det, for du er ikke bare langt forbi åker'n men langt ute på viddene...
    Joda- det er nok av pæng'folk som vil overta konkursrammede eller nedlagte gårder til fjottpris, slik at familien kan få seg "et fristed", men asfaltsliternes virkelighetsoppfatning av en norsk gjennomsnittsbonde er nok lite i samsvar med virkeligheten. Kornbøndene på østlandet kan gjerne ha en godt betalt heldagsjobb mens kornet passer seg sjøl... litt styr ved såing og innhøsting, - og så må man jo flytte litt på vanningsautomatene.... Går det veldig godt får man kompensasjon for overproduksjon, og går det skeis et år, får man støtte for dårlig avling..... påståes det...
     

    Asbjørn

    Rubinmedlem
    Ble medlem
    26.03.2006
    Innlegg
    38.630
    Antall liker
    39.814
    Sted
    Vingulmǫrk
    Torget vurderinger
    2
    Hva er du ikke forstår? Et årsverk i landbruket har vært 1845 timer fram til nå. 145 mer enn ordentlige folk. Hvorfor? Jo, en bonde bor på arbeidsplassen sin og trenger ikke bruke tid på arbeidsreise. Det stemte sikkert bra når du var i landbruket for 50 år siden. Ikke så mye nå lenger.
    For mens du har hjemmekontor og god tid til å skrive på pc må heltidsbonden kjøre stadig mer for å betjene de 10 gårdsbrukene han driver. Det ser nå ut til at man får aksept for 1750 timer pr årsverk i landbruket, dvs bare en uke mer enn andre og ikke måned.

    Videre: det er rikelig tid til å presse inn et ekstra årsverk oppå det første hvis du må. Det hadde du fint greid også. Det er tross alt rundt 100 helgedager i året og flere ferieuker å ta av. For ikke å snakke om hvor mye du rekker fra 17-tida og fram til du legger deg en vanlig hverdag. Det går helt fint, bare spør en dobbeltarbeidende amerikaner. Eller en norsk bonde.

    Skulle det holde hardt får du bare ungene dine og foreldrene dine til å hjelpe deg. Gratis riktignok, men du vet hva som kjennetegner ei god familiebedrift: Alle mann på dekk, innsatsvilje og cojones.
    Bare for ordens skyld: Vi brukte også mye tid på å kjøre rundt mellom teiger og åkerlapper, spredt over hele bygda på grunn av arveoppgjør og byttehandler langt tilbake. Det i Massey-Ferguson 135, uten veltebøyle, og med oss ungene i tilhengeren. Vi fikk også pent tjenestegjøre på onklers og tanters gårdsbruk. Det var ikke bedre før.

    Mine egne timelister i nåværende jobb skal jeg ikke legge frem her, men la oss si det slik at begrepet «avspasering» eller «overtidsbetaling» er litt fremmed. Så jeg bryr meg ikke om å skrive mer enn 8-9 timer om dagen for ikke å bli minnet på hvor mange timer mertid som bare slettes. Og jeg er ansatt, ikke bedriftseier.

    Jeg forstår fortsatt ikke hvordan man kommer frem til tallet 1845.
    Antal timar i eit årsverk er av meir teoretisk enn praktisk betydning for bønder og andre sjølvstendig næringsdrivande. Å skulle redusere timetalet per årsverk utgjer ingen skilnad på jordet eller i fjøset.

    Gryttenutvalet meinte at vurdering av tal timar per årsverk i jordbruket, til bruk i eventuell samanlikning av inntekt med andre grupper, er eit forhandlingsspørsmål.
     
    Sist redigert:

    weld77

    Æresmedlem
    Ble medlem
    19.09.2014
    Innlegg
    21.835
    Antall liker
    14.472
    Hva er du ikke forstår? Et årsverk i landbruket har vært 1845 timer fram til nå. 145 mer enn ordentlige folk. Hvorfor? Jo, en bonde bor på arbeidsplassen sin og trenger ikke bruke tid på arbeidsreise. Det stemte sikkert bra når du var i landbruket for 50 år siden. Ikke så mye nå lenger.
    Litt avhenging av hvordan man velger å løse det eller i praksis må løse det så koster det et sted i området fra 0 til 100.000 kroner i året å komme seg til og fra jobben. Det lave estimatet er om man har kort gangvei til jobben, det høye om man ender opp med å kjøpe seg en ekstra bil i husholdningen for å komme seg til og fra. Sett helt utenfra fremsår akkurat denne delen av diskusjonen som rimelig absurd, hvor lang tid man bruker til og fra jobb daglig og ikke minst hva det koster er villt varierende både når det kommer til tidsbruk og reisekostnad.

    Uansett hva man nå ender opp med som forlegelse (eller forkortelse) av arbeidsåret for det ene eller andre så vil det fremstå som helt absurd for et lass av arbeidstakere som ellers befinner seg i jobber lønsmessig ganske nærme median eller snitt. Det er ikke nødvendigvis så vanskelig å regne ut en snitt eller en median av noe, men det er heller knapt noen som lever et liv på gjennomsnittet eller medianen.
     
  • Laster inn…

Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning

  • Laster inn…
Topp Bunn