Politikk, religion og samfunn Hvorfor må maten være så billig i Norge?

[Dr Dong]

«Død» over bondelaget! Ta rotta på selvrefererende byråkrater. Kjøp Q-fløte (og melk, om du hiver i deg slikt).

 

[KJ]

...
Er det ikke et paradoks at dere som messer om fri konkurranse nå jubler høyt over Choices utestengelse av Tine i anbudskonkurransen?

Og når Choice utestenger Bondelaget, er det ikke helt naturlig at bondelaget vurderer andre hotell for konferansen sin? Jeg hadde i alle fall ikke brukt pengene mine hos dem som ikke vil se ansiktet mitt. Hvorfor skal det være annerledes for Bondelaget?

Hadde konkurransen vært fri så hadde en slik markedsadferd vær uheldig. Men konkurransen i meierimarkedet er fri og Q er «under dog».

Jeg kan dog ikke se at TINE var utestengt fra konkurransen. Det var etter sigende en anbudskonkurranse, og med markedsstrukturen i Norge ville det være litt dumt å utelukke den dominerende aktøren når valget i praksis er begrenset til en av to.

Hvordan Bondelaget er utestengt fra Choice forstår jeg ikke.

mvh
KJ

 

[Nifelheim]

...
Er det ikke et paradoks at dere som messer om fri konkurranse nå jubler høyt over Choices utestengelse av Tine i anbudskonkurransen?

Og når Choice utestenger Bondelaget, er det ikke helt naturlig at bondelaget vurderer andre hotell for konferansen sin? Jeg hadde i alle fall ikke brukt pengene mine hos dem som ikke vil se ansiktet mitt. Hvorfor skal det være annerledes for Bondelaget?

Hadde konkurransen vært fri så hadde en slik markedsadferd vær uheldig. Men konkurransen i meierimarkedet er fri og Q er «under dog».

Jeg kan dog ikke se at TINE var utestengt fra konkurransen. Det var etter sigende en anbudskonkurranse, og med markedsstrukturen i Norge ville det være litt dumt å utelukke den dominerende aktøren når valget i praksis er begrenset til en av to.

Hvordan Bondelaget er utestengt fra Choice forstår jeg ikke.

mvh
KJ

Tine ble ifølge Bondelaget nektet å delta i anbudskonkurranse. Altså var de utestengt.

 

[KJ]

...
Er det ikke et paradoks at dere som messer om fri konkurranse nå jubler høyt over Choices utestengelse av Tine i anbudskonkurransen?

Og når Choice utestenger Bondelaget, er det ikke helt naturlig at bondelaget vurderer andre hotell for konferansen sin? Jeg hadde i alle fall ikke brukt pengene mine hos dem som ikke vil se ansiktet mitt. Hvorfor skal det være annerledes for Bondelaget?

Hadde konkurransen vært fri så hadde en slik markedsadferd vær uheldig. Men konkurransen i meierimarkedet er fri og Q er «under dog».

Jeg kan dog ikke se at TINE var utestengt fra konkurransen. Det var etter sigende en anbudskonkurranse, og med markedsstrukturen i Norge ville det være litt dumt å utelukke den dominerende aktøren når valget i praksis er begrenset til en av to.

Hvordan Bondelaget er utestengt fra Choice forstår jeg ikke.

mvh
KJ

Tine ble ifølge Bondelaget nektet å delta i anbudskonkurranse. Altså var de utestengt.

Ikke iht NRK som muligens er kilde til disse skriveriene.
http://www.nrk.no/nyheter/distrikt/hedmark_og_oppland/1.7995201

mvh
KJ

 

[Nifelheim]

Det som står der stemmer ikke 100 % overens med hva som ble sagt under intervju på radio som er min kilde.

 

[Gjestemedlem]

Så bondelaget utestenger bøndene som leverer melk til andre enn Tine? Skikkelig kommunistorganisasjon mao. Du er ikke ordentlig bonde hvis du ikke er med i mafiaen?

Qmelken leveres vel kanskje av bulgarske papegøyeoppdrettere? ikke norsk nok hvis det ikke passerer gjennom sovjetsamvirkelagets meierier..

 

[Odd J]

Så bondelaget utestenger bøndene som leverer melk til andre enn Tine? Skikkelig kommunistorganisasjon mao. Du er ikke ordentlig bonde hvis du ikke er med i mafiaen?

Qmelken leveres vel kanskje av bulgarske papegøyeoppdrettere? ikke norsk nok hvis det ikke passerer gjennom sovjetsamvirkelagets meierier..

Gjøk? Gjøk.

Nå må du og et par andre skille snørr og barter.

Norges Bondelag er en av to fagforeninger i Norge. Den andre er Norges Bonde og Småbruarlag. Forskjellen på de to kan vi ta en annen gang.

En norsk bonde er enten:
a.) Medlem i Bondelaget, eller
b.) Medlem i Småbrukarlaget, eller
c.) ingen av delene

Tine og Nortura er samvirkeorganisasjoner, dvs eid av medlemmene sine:
a.) Tine eies av sine leverandører, dvs alle som leverer melk til Tine. Automatisk medlemskap, ingen innmeldingsavgift. Antall medlemmer ca 10 000.
b.) Nortura eies av sine medlemmer. For å bli medlem må man betale 12 000kr for sin medlemsandel. I tillegg har vi rene leverandører, uten medlemskap. Samlet ca 30 000 stk.
c.) Ingen bønder plikter å levere til /være medlem i Tine/Nortura. Men Tine/Nortura har henteplikt overfor sine leverandører, også de som har levert privat tidligere.

En norsk melkeprodusent (samdrift/enkeltprodusent) kan:
a.) Levere til Tine, eller
b.) Levere til et privat meieriselskap; Synnøve Finden eller Q, eller
c.) foredle melken sin selv i godkjent gårdsmeieri

En norsk kjøttprodusent kan:
a.) Levere til Nortura, eller
b.) Levere til et privat slakteri, eller
c.) Slakte og foredle selv i godkjent gårdsslakteri

Det er ingen egentlig kobling mellom disse delene. En småbrukarlagsbonde kan levere til privat meieri, et bondelagsmedlem kan levere til et privat slakteri, en ikke-organisert kan levere til tine. Hvilke valg hver enkelt har gjort avhenger av litt forskjellig. For veldig mange er det kun Tine og Nortura som er muligheten av den enkle grunn at de ligger for langt unna private aktører, de har ingen henteplikt.

Sånn, da kan du bare peise på med mer tullprat så skal jeg komme tilbake til hva som ligger bak fylkeslagets avgjørelse om å skippe Choice pga overgang til Q.

 

[vredensgnag]

Tre sta bondekoner i Undredal tok opp kampen mot Mattilsynet og Landbruksdept., og nå er det bedre ost å få. De tjener også mer enn de ellers ville gjort, men det siste momentet kommer Odd J aldri til å forstå.

http://ipad.dagbladet.no/2012/02/15/tema/reise/norgesferie/norge/hanen/20249078/

 

[Kaare G. Opsahl]

Så bondelaget utestenger bøndene som leverer melk til andre enn Tine? Skikkelig kommunistorganisasjon mao. Du er ikke ordentlig bonde hvis du ikke er med i mafiaen?

Qmelken leveres vel kanskje av bulgarske papegøyeoppdrettere? ikke norsk nok hvis det ikke passerer gjennom sovjetsamvirkelagets meierier..

Gjøk? Gjøk.

Nå må du og et par andre skille snørr og barter.

Norges Bondelag er en av to fagforeninger i Norge. Den andre er Norges Bonde og Småbruarlag. Forskjellen på de to kan vi ta en annen gang.

En norsk bonde er enten:
a.) Medlem i Bondelaget, eller
b.) Medlem i Småbrukarlaget, eller
c.) ingen av delene

Tine og Nortura er samvirkeorganisasjoner, dvs eid av medlemmene sine:
a.) Tine eies av sine leverandører, dvs alle som leverer melk til Tine. Automatisk medlemskap, ingen innmeldingsavgift. Antall medlemmer ca 10 000.
b.) Nortura eies av sine medlemmer. For å bli medlem må man betale 12 000kr for sin medlemsandel. I tillegg har vi rene leverandører, uten medlemskap. Samlet ca 30 000 stk.
c.) Ingen bønder plikter å levere til /være medlem i Tine/Nortura. Men Tine/Nortura har henteplikt overfor sine leverandører, også de som har levert privat tidligere.

En norsk melkeprodusent (samdrift/enkeltprodusent) kan:
a.) Levere til Tine, eller
b.) Levere til et privat meieriselskap; Synnøve Finden eller Q, eller
c.) foredle melken sin selv i godkjent gårdsmeieri

En norsk kjøttprodusent kan:
a.) Levere til Nortura, eller
b.) Levere til et privat slakteri, eller
c.) Slakte og foredle selv i godkjent gårdsslakteri

Det er ingen egentlig kobling mellom disse delene. En småbrukarlagsbonde kan levere til privat meieri, et bondelagsmedlem kan levere til et privat slakteri, en ikke-organisert kan levere til tine. Hvilke valg hver enkelt har gjort avhenger av litt forskjellig. For veldig mange er det kun Tine og Nortura som er muligheten av den enkle grunn at de ligger for langt unna private aktører, de har ingen henteplikt.

Sånn, da kan du bare peise på med mer tullprat så skal jeg komme tilbake til hva som ligger bak fylkeslagets avgjørelse om å skippe Choice pga overgang til Q.

og grunnen var?

 

[vredensgnag]

Som man roper i skogen, Finger. Som man roper i skogen.

 

[decibelius]

Å kalle den vakumpakka, industriproduserte samlebåndsdritten for mat er egentlig ganske drøyt. Nå venter jeg kun på "Matpolet" (husk og ta med kupongene dine da...).

 

[Decoman]

Jeg er litt usikker, men mener at jeg betalte kun 6 kr 8,50 for en pakke med mikoovn-popkorn i går (Rimi Micro Popcorn 3 x 100g). Dette var muligens noe som har blitt satt ut nylig og jeg lurer på om dette bare er en type lokkevarer. En må passe på å ikke la dem stå i mikro'en for lenge, ellers blir en del av innholdet brent og svidd.

 

[realist]

Har så absolutt sansen for Gjestemedlem når det gjelder snåsamenn, rellion å sånn, men jordbruk,..no way!

 

[Asbjørn]

Så bondelaget utestenger bøndene som leverer melk til andre enn Tine? Skikkelig kommunistorganisasjon mao. Du er ikke ordentlig bonde hvis du ikke er med i mafiaen?

Qmelken leveres vel kanskje av bulgarske papegøyeoppdrettere? ikke norsk nok hvis det ikke passerer gjennom sovjetsamvirkelagets meierier..

Gjøk? Gjøk.

Nå må du og et par andre skille snørr og barter.

Norges Bondelag er en av to fagforeninger i Norge. Den andre er Norges Bonde og Småbruarlag. Forskjellen på de to kan vi ta en annen gang.

En norsk bonde er enten:
a.) Medlem i Bondelaget, eller
b.) Medlem i Småbrukarlaget, eller
c.) ingen av delene

Tine og Nortura er samvirkeorganisasjoner, dvs eid av medlemmene sine:
a.) Tine eies av sine leverandører, dvs alle som leverer melk til Tine. Automatisk medlemskap, ingen innmeldingsavgift. Antall medlemmer ca 10 000.
b.) Nortura eies av sine medlemmer. For å bli medlem må man betale 12 000kr for sin medlemsandel. I tillegg har vi rene leverandører, uten medlemskap. Samlet ca 30 000 stk.
c.) Ingen bønder plikter å levere til /være medlem i Tine/Nortura. Men Tine/Nortura har henteplikt overfor sine leverandører, også de som har levert privat tidligere.

En norsk melkeprodusent (samdrift/enkeltprodusent) kan:
a.) Levere til Tine, eller
b.) Levere til et privat meieriselskap; Synnøve Finden eller Q, eller
c.) foredle melken sin selv i godkjent gårdsmeieri

En norsk kjøttprodusent kan:
a.) Levere til Nortura, eller
b.) Levere til et privat slakteri, eller
c.) Slakte og foredle selv i godkjent gårdsslakteri

Det er ingen egentlig kobling mellom disse delene. En småbrukarlagsbonde kan levere til privat meieri, et bondelagsmedlem kan levere til et privat slakteri, en ikke-organisert kan levere til tine. Hvilke valg hver enkelt har gjort avhenger av litt forskjellig. For veldig mange er det kun Tine og Nortura som er muligheten av den enkle grunn at de ligger for langt unna private aktører, de har ingen henteplikt.

Sånn, da kan du bare peise på med mer tullprat så skal jeg komme tilbake til hva som ligger bak fylkeslagets avgjørelse om å skippe Choice pga overgang til Q.

Jaha. Og hvorfor skal så bondelaget boikotte et hotell som serverer "feil" melkemerke da, hvis det "er ingen egentlig kobling mellom disse delene"? For meg ser det ut til at produsenter og kunder som ikke er villige til å gå i perfekt takt med dagens regime skal fryses ut av det gode selskap.

Og da blir det naturlig å spørre hvem sine interesser som er tjent med det. Ikke kundenes, det er jo åpenbart. Ikke produsentenes heller, mener nå jeg. Det er mer naturlig å tenke at en produsent som vil selge varene sine til best mulig pris vil være tjent med å ha flere potensielle kjøpere. Samvirkeorganisasjonene og byråkratiets interesser, da? Bingo.

 

[vredensgnag]

Nå har Tine selv begynt med "nærreist" melk, noe de kunne gjort for tiår siden, men ga faen i. Siden dette var Qs produktsærmerke måtte det først motarbeides mest mulig, inntil man fikk pålegg om å tillate Q å inngå avtaler med gårder som var tett på meieriet.

Og når man ser at dette fungerer utmerket, og skaper klare preferanser blant kunder, så innser Tine at dette skulle de gjort forlengst (man vil helst ikke vite hvor lenge melken skvalper rundt i Tines tanker før den når bordet).
Men siden Tine nå går inn på dette produktområdet selv, så ergrer det dem at Q har fått denne avtalen. Sentralt i Tine har man sett at man gradvis taper i konkurranse, fordi selskapets kvalitet/variasjon ikke er god nok, og at man på hvert område der man må åpne for andre tilbydere får redusert markedsandel. Derfor må man stå i mot så mye man kan ...

Blir mye godt kjøtt fra rundt omkring i verden nå, forstår jeg, siden Nortura ikke klarer å levere?

 

[Audiophile-Arve]

På Dagsnytt i dag fekk vi høyre at bøndene ikkje har nok for til å fø dyra sine. Det er heller ikkje råd å skaffe for frå Sverige mykje lenger, og heller ikkje Danmark. Så no må vi redusere talet på livdyr radikalt. Eller så må vi ta i bruk meir slåttemark. Men det er vel ikkje aktuelt så lenge vi kan få kjøt frå Tanzania og smør frå Frankrike? Vi må rett nok etter kvart betale for dette, men vi slepp iallfall fø på bondestanden. Så vi må nok belage oss på omskulering frå bonde til frisør el.l. Og kanskje skaffe dei bustadar i Oslo-grendene?

 

[Sluket]

Nå har Tine selv begynt med "nærreist" melk, noe de kunne gjort for tiår siden, men ga faen i. Siden dette var Qs produktsærmerke måtte det først motarbeides mest mulig, inntil man fikk pålegg om å tillate Q å inngå avtaler med gårder som var tett på meieriet.

Og når man ser at dette fungerer utmerket, og skaper klare preferanser blant kunder, så innser Tine at dette skulle de gjort forlengst (man vil helst ikke vite hvor lenge melken skvalper rundt i Tines tanker før den når bordet).
Men siden Tine nå går inn på dette produktområdet selv, så ergrer det dem at Q har fått denne avtalen. Sentralt i Tine har man sett at man gradvis taper i konkurranse, fordi selskapets kvalitet/variasjon ikke er god nok, og at man på hvert område der man må åpne for andre tilbydere får redusert markedsandel. Derfor må man stå i mot så mye man kan ...

Blir mye godt kjøtt fra rundt omkring i verden nå, forstår jeg, siden Nortura ikke klarer å levere?

Klassisk rasshøloppførsel. Når noen nye aktører/konkurrenter kommer med noe smart så sables det først ned, før det i passe tidsmessig avstand senere relanseres som "deres" geniale greie! Og folket jublet, og glemte fort..

 

[Gjestemedlem]

På Dagsnytt i dag fekk vi høyre at bøndene ikkje har nok for til å fø dyra sine. Det er heller ikkje råd å skaffe for frå Sverige mykje lenger, og heller ikkje Danmark. Så no må vi redusere talet på livdyr radikalt. Eller så må vi ta i bruk meir slåttemark. Men det er vel ikkje aktuelt så lenge vi kan få kjøt frå Tanzania og smør frå Frankrike? Vi må rett nok etter kvart betale for dette, men vi slepp iallfall fø på bondestanden. Så vi må nok belage oss på omskulering frå bonde til frisør el.l. Og kanskje skaffe dei bustadar i Oslo-grendene?

Vi har jo i følge propagandaen så rasende billig matproduksjon i Norge så det burde jo være null problem for kjøttprodusenter å handle alt for fra Norske bønder... :-\

Men det er kanskje ikke så fristende for dem å måtte betale sine egne priser for varene... det er det bare alle andre som skal tvinges til...

 

[vredensgnag]

På Dagsnytt i dag fekk vi høyre at bøndene ikkje har nok for til å fø dyra sine. Det er heller ikkje råd å skaffe for frå Sverige mykje lenger, og heller ikkje Danmark. Så no må vi redusere talet på livdyr radikalt. Eller så må vi ta i bruk meir slåttemark. Men det er vel ikkje aktuelt så lenge vi kan få kjøt frå Tanzania og smør frå Frankrike? Vi må rett nok etter kvart betale for dette, men vi slepp iallfall fø på bondestanden. Så vi må nok belage oss på omskulering frå bonde til frisør el.l. Og kanskje skaffe dei bustadar i Oslo-grendene?

Problemet er vel snarere at alt skal produseres til minstepris for avtak i Norge, og at dette legger stort press på fôrkostnadene. Avtaksleddet er ikke interessert i å kvalitetsdifferensiere - hver kilo til samme pris er prinsippet - og dermed blir det fokus på billigst mulig fôr. Dette utspillet er også ment å åpne for at man aksepterer fôr fra andre verdensdeler, uten å dermed føle at man ikke spiser norsk, hvilket vi forlengst har sluttet å gjøre siden besetningene er stengt inne mesteparten av året og spiser kraftfôr laget av FK av utenlandske ingredienser. Grasfôrt buskap er sjeldnere og sjeldnere.

 

[Odd J]

Så bondelaget utestenger bøndene som leverer melk til andre enn Tine? Skikkelig kommunistorganisasjon mao. Du er ikke ordentlig bonde hvis du ikke er med i mafiaen?

Qmelken leveres vel kanskje av bulgarske papegøyeoppdrettere? ikke norsk nok hvis det ikke passerer gjennom sovjetsamvirkelagets meierier..

Gjøk? Gjøk.

Nå må du og et par andre skille snørr og barter.

Norges Bondelag er en av to fagforeninger i Norge. Den andre er Norges Bonde og Småbruarlag. Forskjellen på de to kan vi ta en annen gang.

En norsk bonde er enten:
a.) Medlem i Bondelaget, eller
b.) Medlem i Småbrukarlaget, eller
c.) ingen av delene

Tine og Nortura er samvirkeorganisasjoner, dvs eid av medlemmene sine:
a.) Tine eies av sine leverandører, dvs alle som leverer melk til Tine. Automatisk medlemskap, ingen innmeldingsavgift. Antall medlemmer ca 10 000.
b.) Nortura eies av sine medlemmer. For å bli medlem må man betale 12 000kr for sin medlemsandel. I tillegg har vi rene leverandører, uten medlemskap. Samlet ca 30 000 stk.
c.) Ingen bønder plikter å levere til /være medlem i Tine/Nortura. Men Tine/Nortura har henteplikt overfor sine leverandører, også de som har levert privat tidligere.

En norsk melkeprodusent (samdrift/enkeltprodusent) kan:
a.) Levere til Tine, eller
b.) Levere til et privat meieriselskap; Synnøve Finden eller Q, eller
c.) foredle melken sin selv i godkjent gårdsmeieri

En norsk kjøttprodusent kan:
a.) Levere til Nortura, eller
b.) Levere til et privat slakteri, eller
c.) Slakte og foredle selv i godkjent gårdsslakteri

Det er ingen egentlig kobling mellom disse delene. En småbrukarlagsbonde kan levere til privat meieri, et bondelagsmedlem kan levere til et privat slakteri, en ikke-organisert kan levere til tine. Hvilke valg hver enkelt har gjort avhenger av litt forskjellig. For veldig mange er det kun Tine og Nortura som er muligheten av den enkle grunn at de ligger for langt unna private aktører, de har ingen henteplikt.

Sånn, da kan du bare peise på med mer tullprat så skal jeg komme tilbake til hva som ligger bak fylkeslagets avgjørelse om å skippe Choice pga overgang til Q.

Jaha. Og hvorfor skal så bondelaget boikotte et hotell som serverer "feil" melkemerke da, hvis det "er ingen egentlig kobling mellom disse delene"? For meg ser det ut til at produsenter og kunder som ikke er villige til å gå i perfekt takt med dagens regime skal fryses ut av det gode selskap.

Og da blir det naturlig å spørre hvem sine interesser som er tjent med det. Ikke kundenes, det er jo åpenbart. Ikke produsentenes heller, mener nå jeg. Det er mer naturlig å tenke at en produsent som vil selge varene sine til best mulig pris vil være tjent med å ha flere potensielle kjøpere. Samvirkeorganisasjonene og byråkratiets interesser, da? Bingo.

Resonnementet bak boikotten er følgende: Bondelaget, i dette tilfellet Oppland Bondelag, er en fagpolitisk organisasjon. Altså bøndenes svar på fagforeninger forøvrig i samfunnet. Det jobbes for å bedre/trygge medlemmens rammevilkår. Rammevilkårene settes blant annet av de politiske føringene som skapes i dialog mot politiske myndigheter, jordbruksoppgjør etc. Det tilligger også en fagforening å ha klare meninger om hvilke strategier som er viktigst og riktigst i forhold til markedssystemene (markedsregulering, markedsmakt vis a vis kjeder osv) Ingen gidder å være medlem i en fagforening som ikke jobber for å bedre medlemmenes økonomi antar jeg? Samme sak her.

I bondelaget er det en klar formening om at samvirkeorganisering av foredling og varesalg er det aller beste for bonden på lang sikt. Bare samvirke garanterer at melka og kjøttet blir hentet enten du driver en fjellgard i Troms eller et småbruk på Vestlandet. Samvirket gjør jobben med slakting, ysting, foredling, markedsføring og salg etc på vegne av sine medlemmer så de slipper og kan konsentrere seg om gårdsdrift. ( I prinsippet det samme som enkelte bønder velger å gjøre alene med gardsysteri osv). Bondelaget ønsker derfor sterk tilslutning til samvirke ut fra at dette er absolutt beste organisering i forhold til å få trygghet og forutsigbarhet på lang sikt. Og gårdsdrift er absolutt ikke noen av-på næring der man hopper hit eller dit, slik eller sånn fra det ene året til det andre. Investeringer og det biologiske grunnlaget tilsier dette.

OK, så langt alt vel. Så har vi da private meierier og slakterier. Disse er eid av andre aktører utenfor landbruket. De skaffer seg råstoff på stort sett to måter:
1. Ved å tilby de bøndene som framstår som attraktive (dette er da enten svært store produsenter eller produsenter som ligger nært slakteriet/meieriet eller en kombinasjon av disse) bedre vilkår enn det Tine/Nortura kan tilby. Eksempelvis 10 øre pr liter for melka eller en femtiøring pr kg for kjøttet.
2. Kjøpe råvarer fra samvirket. Tine har leveringsplikt til Synnøve Finden og Q og må faktisk forsyne disse selv om de kunne ha bruk for melka sjøl i perioder.

Her begynner vi å nærme oss problemets kjerne. Det er stedvis og tidvis sterk splittelse mellom bønder om hvordan en skal se på dette. Samvirketro bønder aksepterer som regel å få en lavere pris for det de leverer, mot å se på den langsiktige tryggheten et sterkt Tine og Nortura medfører. De aller fleste utkantbønder er her. Ingen alternativer finnes. De ser med en viss harme på yrkesfeller som gir beng i fellesskapet og selger der de får mest, vel vitende om at fellesskapet tar i mot dem igjen den dagen de private sier adjø. Mange av de som går privat svarer på dette med følgende: "Samvirke er gammeldags. Jeg er min egen lykkes smed og vil ikke være med å betale for henting overalt." Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Denne spliden mellom yrkesfeller er mange steder dyp. Bondelagets tillitsvalgte må antas å være mer politisk orientert og samvirkelojaliteten er sterk hos mange her. Denne historien med boikott ac Quality Hafjell er derfor egentlig en markering politisk til ikke-samvirkebønder. Hotellet/hotellkjeden tar ikke så mye melk at kvantiteten betyr noe. Det er medlemmer / tillitsvalgte som har presset på for å markere front mot å la samvirketanken på båten.

Det ser ut som folk mener jeg støtter aksjonen. Det gjør jeg ikke. Det finnes bondelagsmedlemmer i Oppland som leverer til Q også. Dette er et dårlig signal til dem. I tillegg har denne hotellkjeden akkurat skiftet fra Spis til Nortura som kjøttleverandør. Så aksjonen er syltynn. Men altså forklarbar.



Men det aller verste er at det er en lissepasning til alle samvirkehaterne, fra DN til HFS.

 

[Asbjørn]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

 

[vredensgnag]

Det fremstår som noe i nærheten av er idioti.

Fixed that.

 

[Odd J]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Tror du ikke skal tillegge din fortid som bondegutt alt for mye overføringsverdi. DU har tydeligvis ikke gode erfaringer på gård. Deg om det.

 

[KJ]

...
Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.
...

Eller en helt klassisk reaksjonsform for «en» «monopolist» som føler seg truet av konkurranse >> «alle skal inn i folden».

Mvh
KJ

 

[Kaare G. Opsahl]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Tror du ikke skal tillegge din fortid som bondegutt alt for mye overføringsverdi. DU har tydeligvis ikke gode erfaringer på gård. Deg om det.

og selv med dette fantastiske systemet er snittinntekten under 100.000, bønder dør stort sett før de er 55, skillsmissraten er skyhøy (alt i følge deg) Hurra for Tine og alt det andre tjafset du så ivrig forsvarer

 

[noen]

http://www.aftenposten.no/okonomi/Tine-vil-stenge-Brien-ute-6764247.html

 

[Asbjørn]

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Omtrent hvor stor har nå den "gevinsten" vært på lang sikt, la oss si fra 1970 og frem til i dag, målt i disponibel årsinntekt fra et standard bruk (100 dekar, 10 melkekyr)? Det er kanskje mest illustrativt å regne med kjøpekraftsjusterte kroner og sammenligne med andre ufaglærte yrkesgrupper.

Kanskje det er noen som tar grundig og ettertrykkelig feil i sin langsiktige strategi her?

 

[vredensgnag]

"Det må til for å trygge de norske produktene," skriver direktøren som vil ha osteavgiftene i været.

Selv tror jeg at det han ivrer for har presis motsatt virkning, og at norske tollbarrierer har bidratt til å legge øde (altså ødelegge) norsk landbruk.

Når man i flere tiår har tviholdt på en proteksjonistisk politikk som har ført til dårligere vilkår og lavere kvalitet på landbruksprodukter bør man på et eller annet tidspunkt spørre om det er kursen man har pekt seg ut som er feil.

 

[Odd J]

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Omtrent hvor stor har nå den "gevinsten" vært på lang sikt, la oss si fra 1970 og frem til i dag, målt i disponibel årsinntekt fra et standard bruk (100 dekar, 10 melkekyr)? Det er kanskje mest illustrativt å regne med kjøpekraftsjusterte kroner og sammenligne med andre ufaglærte yrkesgrupper.

Kanskje det er noen som tar grundig og ettertrykkelig feil i sin langsiktige strategi her?

Delvis riktig: Bondens vilkår var elendige utover siste del på 60-tallet og forverret seg ytterligere. Dette kulminerte i Hitraaksjonen i 1975 der bønder på Hitra startet en skattestreik i protest mot de dårlige vilkårene for norsk landbruk. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet og endte i en konkret opptrappingsplan gjennom ny jordbruksmelding. Dette ga et økonomisk løft og det ble bygd nye fjøs de påfølgende år, det er disse fjøsene som utgjør størsteparten av bygningsmassen i dag. Årene 1975 til 1982 står fram som de beste for landbruket etter krigen og inntektsmessig var det ikke så langt unna indutriarbeideren som i mange år var sammenligningsgrunnlaget. Med regjeringen Brundtland II og Gunnhild Øyangen som landbruksminister (1986-89) begynte nedgangen og siden har inntektene drattet stødig nedover. Sammenligning med indistriarbeiderlønna ble forlatt da bonden bikket under 50 % for en del år siden.

Det er liten tvil om at landbruket i de siste 25 år ikke har vært noen suksess for bondens inntekt. Standard er forresten ikke 10 kyr og 100 dekar, Du kan gange det med tre. Folk har økt produksjonen, du har fått med deg det? Landbruket er ikke statisk, det har vært like stor eller større produktivitetsøkning enn andre bransjer.

Men hvordan kan det bondeeide samvirket være negativt for bonden? Når Tine strever med å få god nok pris på melk og ost, hvordan skal da enkeltbønder hver for seg klare det?? Samvirkets suksess er relativ, det har ikke lykkes i å oppnå en lønnsomhetsutvikling for bonden som for samfunnet ellers. Men å tro at det ville vært bedre uten samvirke er naivt. Det er makta som rår, det vet vi alle.

 

[Odd J]

Tre sta bondekoner i Undredal tok opp kampen mot Mattilsynet og Landbruksdept., og nå er det bedre ost å få. De tjener også mer enn de ellers ville gjort, men det siste momentet kommer Odd J aldri til å forstå.

http://ipad.dagbladet.no/2012/02/15/tema/reise/norgesferie/norge/hanen/20249078/

Hva er det jeg ikke forstår? Det er både hyggelig og god reklame for norsk landbruk at noen får produsert og solgt gårdsmat direkte til kunder. Men det betinger som regel at du ligger strategisk plassert langs turistveier etc. Vi kan ikke basert et helt lands matproduksjon på denne strategien. Men kudos og all ære til de ca 200 som får det til å gå rundt.

Jeg er selvstendig næringsdrivende og har alltid vært det, så jeg forstår å drive butikk. du kan ta det helt med ro.

 

[vredensgnag]

Tre sta bondekoner i Undredal tok opp kampen mot Mattilsynet og Landbruksdept., og nå er det bedre ost å få. De tjener også mer enn de ellers ville gjort, men det siste momentet kommer Odd J aldri til å forstå.

http://ipad.dagbladet.no/2012/02/15/tema/reise/norgesferie/norge/hanen/20249078/

Hva er det jeg ikke forstår? Det er både hyggelig og god reklame for norsk landbruk at noen får produsert og solgt gårdsmat direkte til kunder. Men det betinger som regel at du ligger strategisk plassert langs turistveier etc. Vi kan ikke basert et helt lands matproduksjon på denne strategien. Men kudos og all ære til de ca 200 som får det til å gå rundt.

Jeg er selvstendig næringsdrivende og har alltid vært det, så jeg forstår å drive butikk. du kan ta det helt med ro.

Ingen våkenetter her, om du skulle frykte det. Men du forsvarer innbitt norsk landbruks avsetningsøkonomi, når det skulle drevet med omsetning. Du aksepterer at landbruksvarer skal avhendes til fastsatt kollektiv minstepris, og at opprinnelig produsent, landbrukeren, ikke skal være aktivt engasjert i verdiskaping utfra råvaren - noe man kjenner som en omsetningsøkonomi med verdidrivende prosesser.

Så var jeg deg ville jeg kjørt lavere flaggføring på akkurat dette punktet. Du er medvirkende til problemet, og ikke en del av løsningen.

 

[Odd J]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Tror du ikke skal tillegge din fortid som bondegutt alt for mye overføringsverdi. DU har tydeligvis ikke gode erfaringer på gård. Deg om det.

og selv med dette fantastiske systemet er snittinntekten under 100.000, bønder dør stort sett før de er 55, skillsmissraten er skyhøy (alt i følge deg) Hurra for Tine og alt det andre tjafset du så ivrig forsvarer

Jeg har kommet med faktaopplysninger, direkte erfaringer og synspunkter om norsk landbruk i et par landbrukstråder etter å ha jobbet innpå næringa i mange år. Dette "tjafset" passer tydeligvis ikke inn i din sjablongmessige og enkle forestillingsverden. Det er helt greit for meg.

Jeg prøver å nyansere en tidvis absurd tråd rundt norsk landbruk, tilbakevise en del påstander og bringe fakta inn på bordet. Ikke så mye for å overbevise landbrukshaterne, det er uansett fåfengt. Men enkelte andre her er faktisk interessert i dette på et mer nøytralt grunnlag og har mindre behov for å høre seg selv rope.

Og så synes jeg det er for jævlig at en hardtarbeidende yrkesgruppe som faktisk gjør en veldig viktig og krevende jobb skal få servert all denne møkka uimotsagt.

Sånn, det var to kopper kaffe.

 

[Gjestemedlem]

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Omtrent hvor stor har nå den "gevinsten" vært på lang sikt, la oss si fra 1970 og frem til i dag, målt i disponibel årsinntekt fra et standard bruk (100 dekar, 10 melkekyr)? Det er kanskje mest illustrativt å regne med kjøpekraftsjusterte kroner og sammenligne med andre ufaglærte yrkesgrupper.

Kanskje det er noen som tar grundig og ettertrykkelig feil i sin langsiktige strategi her?

Delvis riktig: Bondens vilkår var elendige utover siste del på 60-tallet og forverret seg ytterligere. Dette kulminerte i Hitraaksjonen i 1975 der bønder på Hitra startet en skattestreik i protest mot de dårlige vilkårene for norsk landbruk. Aksjonen fikk stor oppmerksomhet og endte i en konkret opptrappingsplan gjennom ny jordbruksmelding. Dette ga et økonomisk løft og det ble bygd nye fjøs de påfølgende år, det er disse fjøsene som utgjør størsteparten av bygningsmassen i dag. Årene 1975 til 1982 står fram som de beste for landbruket etter krigen og inntektsmessig var det ikke så langt unna indutriarbeideren som i mange år var sammenligningsgrunnlaget. Med regjeringen Brundtland II og Gunnhild Øyangen som landbruksminister (1986-89) begynte nedgangen og siden har inntektene drattet stødig nedover. Sammenligning med indistriarbeiderlønna ble forlatt da bonden bikket under 50 % for en del år siden.

Det er liten tvil om at landbruket i de siste 25 år ikke har vært noen suksess for bondens inntekt. Standard er forresten ikke 10 kyr og 100 dekar, Du kan gange det med tre. Folk har økt produksjonen, du har fått med deg det? Landbruket er ikke statisk, det har vært like stor eller større produktivitetsøkning enn andre bransjer.

Men hvordan kan det bondeeide samvirket være negativt for bonden? Når Tine strever med å få god nok pris på melk og ost, hvordan skal da enkeltbønder hver for seg klare det?? Samvirkets suksess er relativ, det har ikke lykkes i å oppnå en lønnsomhetsutvikling for bonden som for samfunnet ellers. Men å tro at det ville vært bedre uten samvirke er naivt. Det er makta som rår, det vet vi alle.

Vi kan jo lese i avisene i dag at Tine går med et overskudd på vel en milliard. Men det når jo fort slik når konkurranse i praksis er forbudt, og forbrukerne må ta til takke med det de får servert.

Litt konkurranse finnes det riktignok, og Rema går foran som et godt eksemel på noen varegrupper i det minste og tilbyr i allefall god nederlandsk ost til pris som kan måle seg med tines smakløse viskelær.

På tide å fjerne tollmurene og åpne for reell konkurranse og gi befolkningen i Norge et litt bedre tilbud enn et middels u-land sør for ekvator.

 

[decibelius]

Siden jeg ikke har klart og finne meg en dame som er i stand til og koke poteter en gang, så går jeg ut og spiser som regel. Det blir ikke noe dyrere det, enn viss jeg skal kjøpe mat i en ordentlig matbutikk. Går på rimelige steder, og det finnes det mange av Oslo.
Hadde du sett sizen på kjøkkenet mitt, hadde du skjønt det godt.

 

[vredensgnag]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Tror du ikke skal tillegge din fortid som bondegutt alt for mye overføringsverdi. DU har tydeligvis ikke gode erfaringer på gård. Deg om det.

og selv med dette fantastiske systemet er snittinntekten under 100.000, bønder dør stort sett før de er 55, skillsmissraten er skyhøy (alt i følge deg) Hurra for Tine og alt det andre tjafset du så ivrig forsvarer

Jeg har kommet med faktaopplysninger, direkte erfaringer og synspunkter om norsk landbruk i et par landbrukstråder etter å ha jobbet innpå næringa i mange år. Dette "tjafset" passer tydeligvis ikke inn i din sjablongmessige og enkle forestillingsverden. Det er helt greit for meg.

Jeg prøver å nyansere en tidvis absurd tråd rundt norsk landbruk, tilbakevise en del påstander og bringe fakta inn på bordet. Ikke så mye for å overbevise landbrukshaterne, det er uansett fåfengt. Men enkelte andre her er faktisk interessert i dette på et mer nøytralt grunnlag og har mindre behov for å høre seg selv rope.

Og så synes jeg det er for jævlig at en hardtarbeidende yrkesgruppe som faktisk gjør en veldig viktig og krevende jobb skal få servert all denne møkka uimotsagt.

Sånn, det var to kopper kaffe.

Det er helt sort å lese deg. Du mener det er landbrukshatere her inne - når mange av oss fremhever at vi setter stor pris på landbruket, mener det har enormt utviklingspotensiale og at det kan få bedre vilkår for å vise hva det kan. Det vi angriper, og som du forsvarer i tåka, er landbruksbyråkratiet og sammensausingen av rare politiske målsetninger og det bevisstløse styringsapparatet som dette har ført til. Dette har ingen ting med landbruk å gjøre, og er en maktoverbygning som er blitt seg selv nok, og som vil forsvinne. Den er logisk inkonsistent, og skaper det motsatte resultat av hva man påstår å ha som målsetning.

Dersom vi hadde sett en stegvis positiv utvikling, over tiårene, i tråd med påstått målsetning, ville det vært lite å kritisere. Se på dine egne innlegg her inne - alt går til helvete i landbruket, inntektene står stille, bøndene sliter, gårder legges ned, folk gir opp, bønder dør tidlig, osv. Du bør trekke pusten, se på kjensgjerningene og spørre om dette er en konsekvens av politikken du forsvarer så sterkt.

 

[Asbjørn]

Det er liten tvil om at landbruket i de siste 25 år ikke har vært noen suksess for bondens inntekt. Standard er forresten ikke 10 kyr og 100 dekar, Du kan gange det med tre. Folk har økt produksjonen, du har fått med deg det? Landbruket er ikke statisk, det har vært like stor eller større produktivitetsøkning enn andre bransjer.

Men hvordan kan det bondeeide samvirket være negativt for bonden? Når Tine strever med å få god nok pris på melk og ost, hvordan skal da enkeltbønder hver for seg klare det?? Samvirkets suksess er relativ, det har ikke lykkes i å oppnå en lønnsomhetsutvikling for bonden som for samfunnet ellers. Men å tro at det ville vært bedre uten samvirke er naivt. Det er makta som rår, det vet vi alle.

Poenget med det "standardbruket" var å ha et konsistent sammenligningsgrunnlag. Du vet, bon'sjersjant Børø me' hoinner mål jor'. Hvis jeg hadde ment "gjennomsnittsbruket" hadde jeg nok skrevet det.

Det er litt fascinerende hvordan forsvarerne for dagens regime maler opp et liberalistisk frislipp som eneste alternativ. All kritikk tilbakevises øyeblikkelig med at det enten er dagens regime eller en total liberalisering, og det vil man jo ikke ha, så da er det bare videreføring av dagens regime som er et realistisk alternativ. Interessant retorisk grep, antagelig så godt innarbeidet at de som bruker det ikke legger merke til det selv lenger.

I dagens regime skjer det et enormt effektivitetstap mellom jordet og bordet, på bekostning av både produsenter og konsumenter, men som gjør hverdagen forholdsvis behagelig for de som befinner seg i leddene mellom. Kanskje på tide å innse akkurat det? Kanskje bøndene hadde vært tjent med å splitte opp samvirkemodellen, slik at de hadde en ren interesseorganisasjon som produsenter og kunne spille forskjellige kjøpere opp mot hverandre? Kanskje det hadde vært smart å skille mellom næringspolitikk og distriktspolitikk, sånn at ikke alt i hop blir sauset sammen til en ugjennomtrengelig masse som ikke engang Vårherre er i stand til å forstå?

 

[Odd J]

Det er liten tvil om at landbruket i de siste 25 år ikke har vært noen suksess for bondens inntekt. Standard er forresten ikke 10 kyr og 100 dekar, Du kan gange det med tre. Folk har økt produksjonen, du har fått med deg det? Landbruket er ikke statisk, det har vært like stor eller større produktivitetsøkning enn andre bransjer.

Men hvordan kan det bondeeide samvirket være negativt for bonden? Når Tine strever med å få god nok pris på melk og ost, hvordan skal da enkeltbønder hver for seg klare det?? Samvirkets suksess er relativ, det har ikke lykkes i å oppnå en lønnsomhetsutvikling for bonden som for samfunnet ellers. Men å tro at det ville vært bedre uten samvirke er naivt. Det er makta som rår, det vet vi alle.

Poenget med det "standardbruket" var å ha et konsistent sammenligningsgrunnlag. Du vet, bon'sjersjant Børø me' hoinner mål jor'. Hvis jeg hadde ment "gjennomsnittsbruket" hadde jeg nok skrevet det.

Det er litt fascinerende hvordan forsvarerne for dagens regime maler opp et liberalistisk frislipp som eneste alternativ. All kritikk tilbakevises øyeblikkelig med at det enten er dagens regime eller en total liberalisering, og det vil man jo ikke ha, så da er det bare videreføring av dagens regime som er et realistisk alternativ. Interessant retorisk grep, antagelig så godt innarbeidet at de som bruker det ikke legger merke til det selv lenger.

Det er jo nettopp dette som er en av de mytene som behandles i boka "En nasjon av kjøtthuer - 9 myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk" av Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai. Altså at det ikke eksisterer andre alternativer enn dagens politikk og et mørkeblått frisslippsalternativ.

Gnaget: Jeg forsvarer ikke dagens alternativ, det har - som jeg har påpekt utrettelig - medført dagens situasjon med forgubbing, sosial medoverbakke, lavere og lavere lønn, mer og mer arbeid. Mantraet her inne er at dette er a. selvforskyldt. b. til pass for norske bønder, late, dumme og bakstreverske som de er. c. løsbart bare man slipper opp for ordentlig konkurranse. Og evt et punkt d: Et resultat av en eller annen agenda som jeg skulle ha.

At du plutselig gir norske bønder en slags honnør er uventet, etter det du skrev i en del tidligere tråder. En gulrot til deg for det.

 

[Asbjørn]

Det er jo nettopp dette som er en av de mytene som behandles i boka "En nasjon av kjøtthuer - 9 myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk" av Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai. Altså at det ikke eksisterer andre alternativer enn dagens politikk og et mørkeblått frisslippsalternativ.

Hvorfor så denne ryggmargsrefleksen med å avvise alle kritikere som "bondehatere" og "liberalister", og hvis ikke det hjelper, gå etter mannen i stedet for ballen? For nåde den som tillater seg å kritisere dagens system, selv om det åpenbart ikke virker.

 

[Odd J]

Det er jo nettopp dette som er en av de mytene som behandles i boka "En nasjon av kjøtthuer - 9 myter og en løgn om norsk landbrukspolitikk" av Svenn Arne Lie og Espen Løkeland-Stai. Altså at det ikke eksisterer andre alternativer enn dagens politikk og et mørkeblått frisslippsalternativ.

Hvorfor så denne ryggmargsrefleksen med å avvise alle kritikere som "bondehatere" og "liberalister", og hvis ikke det hjelper, gå etter mannen i stedet for ballen? For nåde den som tillater seg å kritisere dagens system, selv om det åpenbart ikke virker.

Kritiser da hele systemet, ikke bare bonden. Du har i en rekke innlegg gått hardt ut mot bakstreverske og til dels uærlige bønder.

Det er påfallende hvor mye dere mener om bonden (uten egentliG å vite filla) og lite om kjedemakt osv. Hvorfor, hvis dere plutselig er så opptatt av bondens ve og vel, er det så viktig å diskredittere samvirkeorganisasjonene som er bondens viktigste redskap mot kjedemakta?

 

[Kaare G. Opsahl]

Eller de sier: "Jeg har ikke råd til å la være, det koster meg over hundre tusen kroner å levere til samvirket. Jeg trenger pengene, har bygd nytt og banken dreper meg". Samvirkebonden svarer: "Ja, men da er du med og undergraver det vi har brukt 150 år på å bygge opp. Den dagen Tine/Nortura går dukken, hva skjer med utbetalingsprisen til deg da? Både du og jeg vet at de private betaler såpass som de gjør bare fordi de må. Uten samvirke er du totalt prisgitt de betingelser de private måtte finne for godt å gi deg. Hvordan går det med lånet ditt og nattesøvnen din da?"

Takk for klargjørende svar, og jeg tror dessverre beskrivelsen er helt korrekt.

Da synes jeg sistnevnte gruppe skal la være å klage over lave melkepriser til produsent, når de selv foretrekker å selge billig til samvirkemonopolet fremfor å ta den prisen som det fæle markedet er villig til å betale. Det fremstår som noe i nærheten av idioti.

Edit: Når jeg tenker etter, ligner den argumentasjonen ganske mye på argumentene jeg engang hørte om hvorfor det var min fordømte plikt å jobbe som gratis dreng på gården i håp om å kunne overta den på odel en eller annen gang i fremtiden. Jeg tror enkelte vil ha dårlig inntekt, så lenge alt forblir som det alltid har vært.

Vi snakker om kortsiktig kontra langsiktig gevinst. Så du trekker feil konklusjon.

Tror du ikke skal tillegge din fortid som bondegutt alt for mye overføringsverdi. DU har tydeligvis ikke gode erfaringer på gård. Deg om det.

og selv med dette fantastiske systemet er snittinntekten under 100.000, bønder dør stort sett før de er 55, skillsmissraten er skyhøy (alt i følge deg) Hurra for Tine og alt det andre tjafset du så ivrig forsvarer

Jeg har kommet med faktaopplysninger, direkte erfaringer og synspunkter om norsk landbruk i et par landbrukstråder etter å ha jobbet innpå næringa i mange år. Dette "tjafset" passer tydeligvis ikke inn i din sjablongmessige og enkle forestillingsverden. Det er helt greit for meg.

Jeg prøver å nyansere en tidvis absurd tråd rundt norsk landbruk, tilbakevise en del påstander og bringe fakta inn på bordet. Ikke så mye for å overbevise landbrukshaterne, det er uansett fåfengt. Men enkelte andre her er faktisk interessert i dette på et mer nøytralt grunnlag og har mindre behov for å høre seg selv rope.

Og så synes jeg det er for jævlig at en hardtarbeidende yrkesgruppe som faktisk gjør en veldig viktig og krevende jobb skal få servert all denne møkka uimotsagt.

Sånn, det var to kopper kaffe.

kan du vennligst slutte med den billige retorikken om at jeg hater bøndene. det er SYSTEMET som er problemet