G
Gjestemedlem
Gjest
Ren MDMA er gode greier det. At det opprinnelig var brukt til terapiformål sier jo sitt. Men det er mye som selges som man bør holde seg langt unna. Spesielt når det er trykket i pilleform med helt ukjent innhold. Det eneste man bør vurdere er rene krystaller med MDMA også kalt Molly. Deretter bør man være varsom og teste bar litt og se om man reagerer på det på en eller annen måte. Om alt er greit så vær nøye med dosering. Virkningen er fin, litt oppløftende og energigivende men mest påvirker det sinnets munterhet og viljen og lysten til å være vennlig, delende og åpen. Det er ikke noen sex-drug men man får gjerne lyst til å gi noen en klem eller være kosete. Man blir også litt våken og opplagt og tåler litt mer alkohol enn vanlig, selv om det ikke nødvendigvis er så lurt. Det er populært til dans og gymnastikk, men er egentlig bedre egnet til samtaler eller en tur i skogen en solskinnsdag. Det kan gi et godt behagelig rush også og inntas det før en middasg så er det ikke sikker du har lyst til å spise så mye.Du Deff har jo noen ganger advokert MDMA.
Klarer du å gi en saklig beskrivelse av det stoffet?
Jeg traff en særdeles sympatisk og oppegående mann i Steinkjellergaten som mente at det var saker. Ikke minst som love-drug.
Nestgodt er jo mer bremse der.
Men skeptiker som jeg er, vil jeg forhøre meg med kjennerne før jeg kaster meg på 20.000 favners dyp.
Greia er om det er mye psykedelika i det der, orker ikke space ut i noe psykosenære opplevelser.
Har nok av det på denne siden av virkeligheten.
Før det ble for populært så ble det brukt klinisk til bla.a. parterapi og slike ting siden det har en evne til å fremme varme følelser og dempe angst og irritasjon.
Men med mindre du har tilgang på ren MDMA så ville jeg hoppet over, for blandingsprodukter i pilleform vet man aldri hva er og er som oftest en blanding av mye rare greier som har helt andre effekter.
Om phenethylaminer virker fascinerende så vil jeg anbefale dette studiet:
PiHKAL: A Chemical Love Story is a book by Dr. Alexander Shulgin and Ann Shulgin, published in 1991. The subject of the work is psychoactive phenethylamine chemical derivatives, notably those that act as psychedelics and/or empathogen-entactogens. The main title is an acronym that stands for "Phenethylamines I Have Known And Loved".
![5b2c762ce470aa0d69ff568034285577.jpg](/forumet/data/attachments/464/464238-0466b23ba7e9a6ed683cf92f6d0b7977.jpg)