Jeg tok poenget ditt, Zomby. Det er jo ikke lett for andre å si noe sikkert når dere ikke kjenner konkret til hvordan ståa er.
Jeg setter ikke skillet ved lovligheten av bruken. Alkohol er er grovt og skadelig rusmiddel sammenliknet med f eks cannabis, som for de fleste er harmløst.
Kokain er sterkt vanedannende og øker blodtrykket, så der ligger det en helserisiko, samme med amfetaminene.
Heroin, eller opiatene er ikke spesielt skadelige, men har selvsagt et store potensiale for å utvikle avhengighet.
Psykedeliske midler er ikke vanedannende, men kan selvsagt være farlige for mennesker med talent for å utvikle psykose.
Mye av elendigheten vi ser hos gatenarkomane er sekundære skader av livene de lever, med vold, ulykker, elendig ernæring og boforhold, dårlig hygiene på brukerutstyr dårlig kvalitet på stoffet, alvorlige psykiske og relasjonelle skader som går ubehandlet i årevis ofte pga elendig oppvekst med overgrep og neglekt, etc, etc - mer enn substansene i seg selv.
Jeg ønsker ikke å bagatellisere rusavhengighet, men det er et poeng å se hva som skyldes rusmidlene og hva som skyldes livene disse menneskene lever.
Uten å havne helt på defensiven her, så er det jo også et spørsmål om hvor en setter grensen for hva som er uheldig og hva som er skadelig bruk av rusmidler.
Noen, puristene vil jo si at en hver bruk er et misbruk, en holdning jeg finner vanskelig å forstå, og de fleste vil si seg enig i at litt rusing ikke er verken uheldig eller skadelig. Ja, at det rett frem kan være positive effekter både personlig og sosialt.
Men grensen kan selvsagt heller ikke gå der organismen bryter sammen. Ser for meg at det er når rusingen går alvorlig ut over viktige sider ved tilværelsen.
Diagnostisk så går grensen det når rusbruken gir problem på flere viktige områder som f eks arbeid, myndighetene eller sosiale relasjoner, når en har russug og må reparere og at det er vanskelig å stoppe når en først har begynt å ruse seg; får tenning.
Har nå en jobb å gjøre før jeg er helt der da.
