Ser veldig ut som han klandrer skeive for meg. Han sier ikke rett ut at de skeive kan takke seg selv, men han sier vel egentlig på en måte at de skeive kan takke seg selv. Ganske usmakelig, om noen skulle finne på å spørre meg.har da intet med det å gjøre. har med fokus å gjøre.
MEN: De som i dag klager og raser mest over at politiet ikke «så» trusselen mot de skeive selv om den lå opp i dagen, er de samme som FORTSATT ikke vil «se» hva slags miljø eller kultur som terrorangrepet kom fra. Eller hvor et angrep mest sannsynlig vil komme fra igjen.
Skeive organisasjoner krever større fokus på trusselen og frykten som rammer dem. Men de vil ikke ha fokus på islamisme eller jihadisme. Langt mindre på den utbredte homofobien i muslimske miljøer.
De vil heller snakke om LHBT-fiendtlige høyrepopulister i USA og Polen. Eller norske foreldre som ikke vil ha radikal kjønnsideologi i skolen. De vil snakke om politiet, om justisministeren, om samfunnet, om hatefulle holdninger som sprer seg overalt.
Dette til tross for at homokampen i Vesten ble vunnet for mange år siden, nordmenns holdninger til skeive er blitt stadig mer positive (ifølge undersøkelser) og selskaper som ikke vil henge opp Pride-flagg blir uthengt, og må krype til korset.
Sannelig ikke lett å si hva som er verst. Men det er lettere å tilgi en kognitiv svikt som skyldes inkompetanse og dårlig organisering, enn en som skyldes bevisst fokusforskyvning, basert på politiske motiver.
Da leser vi ulikt. Interessant spørsmål syns jeg, hvorfor fokuserer ikke de skeive på miljøet som faktisk sto bak terroren? Er det for at det er mye, mye lengre frem til å vinne frem med dem enn med den jevne, sekulære etniske nordmann? Er det frykt for gjengjeldelse fra jihadistene som Rolness kaller dem, eller kan det være at man vegrer seg for å legge seg ut med en annen minoritetsgruppe?Ser veldig ut som han klandrer skeive for meg. Han sier ikke rett ut at de skeive kan takke seg selv, men han sier vel egentlig på en måte at de skeive kan takke seg selv. Ganske usmakelig, om noen skulle finne på å spørre meg.
selvfølgelig sier han ikke dette rett ut; han sier det heller ikke sirkulært ut. du må nesten være trent i feillesning, om en skal skal hevde det du hevder. poenget er enkelt i det han sier: den største trussel mot skeive/transer kommer fra miljøer som de samme miljøene ellers ikke har fokus på i sin kritikk. det betyr ikke noe annet enn at det er pst osv som har sviktet i denne konkrete saken, at den største trussel mot pridemiljøet ikke er de pridemiiljøet som oftest har i siktet når de føler seg utsatt.Ser veldig ut som han klandrer skeive for meg. Han sier ikke rett ut at de skeive kan takke seg selv, men han sier vel egentlig på en måte at de skeive kan takke seg selv. Ganske usmakelig, om noen skulle finne på å spørre meg.
Kan ikke huske å ha sett den vinklingen etter andre terrorangrep, og det er derfor jeg reagerer. "Hvorfor fokuserte ikke ofrene og gruppen de tilhørte på denne gruppen før de ble angrepet?". Akkurat som om skeive har et kollektivt ansvar for å fokusere på ekstrem islamisme? Jeg tror de fleste tenker at ekstremister blir fulgt med på av politi og etterretning, det er iallfall hva jeg tenker. Eller tenkte, før vi så hvordan det gikk i fjor.Da leser vi ulikt. Interessant spørsmål syns jeg, hvorfor fokuserer ikke de skeive på miljøet som faktisk sto bak terroren? Er det for at det er mye, mye lengre frem til å vinne frem med dem enn med den jevne, sekulære etniske nordmann? Er det frykt for gjengjeldelse fra jihadistene som Rolness kaller dem, eller kan det være at man vegrer seg for å legge seg ut med en annen minoritetsgruppe?
Man kunne like gjerne sagt at man må være trent i feillesning for å ikke se at han klandrer ofrene for å ikke fokusere nok på ekstreme islamister.selvfølgelig sier han ikke dette rett ut; han sier det heller ikke sirkulært ut. du må nesten være trent i feillesning, om en skal skal hevde det du hevder. poenget er enkelt i det han sier: den største trussel mot skeive/transer kommer fra miljøer som de samme miljøene ellers ikke har fokus på i sin kritikk. det betyr ikke noe annet enn at det er pst osv som har sviktet i denne konkrete saken, at den største trussel mot pridemiljøet ikke er de pridemiiljøet som oftest har i siktet når de føler seg utsatt.
ingen skyldtilskrivelse. men det er vel offermentaliteten som gjør seg gjeldende når noen leser …
det er vel de en er mest enige med i utgangspunktet. og hvorfor tror du at det er fanatikere og ekstremister det dreier seg om? altså, de som gjør slikt er det, men det betyr ikke at dårlige holdninger mot pridefolket ikke er overrepresentert i visse andre offergrupper. eller?Man kunne like gjerne sagt at man må være trent i feillesning for å ikke se at han klandrer ofrene for å ikke fokusere nok på ekstreme islamister.
Kan hende de fleste velger å fokusere og debattere mot de som i det minste virker rasjonelle og tilregnelige. Fanatikere og ekstremister som driver med terror er mat for domstoler og politi. Hvordan skal man egentlig argumentere mot ekstremisme? Vi vet at det ikke er fruktbart.
Insinuasjoner om offermentalitet, ok. Du kan godt tro det hvis du vil.
Men å sette minoriteter eller "offergrupper" som du kaller det opp mot hverandre, er vel bare en variant av 'splitt og hersk'?det er vel de en er mest enige med i utgangspunktet. og hvorfor tror du at det er fanatikere og ekstremister det dreier seg om? altså, de som gjør slikt er det, men det betyr ikke at dårlige holdninger mot pridefolket ikke er overrepresentert i visse andre offergrupper. eller?
Hvor sier han det?Kan ikke huske å ha sett den vinklingen etter andre terrorangrep, og det er derfor jeg reagerer. "Hvorfor fokuserte ikke ofrene og gruppen de tilhørte på denne gruppen før de ble angrepet?". Akkurat som om skeive har et kollektivt ansvar for å fokusere på ekstrem islamisme? Jeg tror de fleste tenker at ekstremister blir fulgt med på av politi og etterretning, det er iallfall hva jeg tenker. Eller tenkte, før vi så hvordan det gikk i fjor.
Hva betyr dette du selv limer inn da?Hvor sier han det?
MEN: De som i dag klager og raser mest over at politiet ikke «så» trusselen mot de skeive selv om den lå opp i dagen, er de samme som FORTSATT ikke vil «se» hva slags miljø eller kultur som terrorangrepet kom fra. Eller hvor et angrep mest sannsynlig vil komme fra igjen.
Skeive organisasjoner krever større fokus på trusselen og frykten som rammer dem. Men de vil ikke ha fokus på islamisme eller jihadisme. Langt mindre på den utbredte homofobien i muslimske miljøer.
De vil heller snakke om LHBT-fiendtlige høyrepopulister i USA og Polen. Eller norske foreldre som ikke vil ha radikal kjønnsideologi i skolen. De vil snakke om politiet, om justisministeren, om samfunnet, om hatefulle holdninger som sprer seg overalt.
Det var svar på ditt forrige innlegg hvor du skrev "Hvorfor fokuserte ikke ofrene og gruppen de tilhørte på denne gruppen før de ble angrepet?" og jeg spurte hvor sier Rolness det? Det har du ikke svart på, og jeg klarer ikke se hvor han sier noe slikt.Hva betyr dette du selv limer inn da?
MEN: De som i dag klager og raser mest over at politiet ikke «så» trusselen mot de skeive selv om den lå opp i dagen, er de samme som FORTSATT ikke vil «se» hva slags miljø eller kultur som terrorangrepet kom fra. Eller hvor et angrep mest sannsynlig vil komme fra igjen.
Mulig jeg formulerte meg veldig dårlig eller har misforstått noe her, jeg var ganske trøtt når jeg skrev dette i går. Forklar meg gjerne.
Har lest en gang til nå med litt våknere øyne og ser at jeg kan ha misforstått, så jeg får legge meg langflat i støvet og beklage.Det var svar på ditt forrige innlegg hvor du skrev "Hvorfor fokuserte ikke ofrene og gruppen de tilhørte på denne gruppen før de ble angrepet?" og jeg spurte hvor sier Rolness det? Det har du ikke svart på, og jeg klarer ikke se hvor han sier noe slikt.
Det jeg limte inn var da for å vise at han utfordrer fokuset nå etter at terroren er et faktum, og kritiserer ikke manglende klarsyn før angrepet.
Anbefaling: les mine innlegg NØYE, tenk og trekk gjerne pusten før du tolker din versjon og poster ut i verdenVi er der, ja. Muslimene kommer til å ta over Norge og verden, og da skal de skeive få svi.
Høres nesten litt truende ut egentlig, når du snakker om flaggbrenning og at det er det minste problemet.
Lærerplan
Ifølge Utdanningsetaten i Oslo har noen skoler mottatt søknad fra foreldre som vil at deres barn skal fritas fra aktiviteter som omhandler Pride. De vet imidlertid ikke hvor mange som har bedt om fritak.
Direktør i Utdanningsetaten i Oslo, Marte Gerhardsen, sier at temaer knyttet til kjønns- og seksualitetsmangfold er omtalt i flere lærerplaner og noe elevene derfor må følge.
– Mangfold er en viktig verdi i Osloskolen, og derfor bruker vi Pride som en anledning til å jobbe for verdier som menneskeverd, toleranse og respekt for andre.
Gis ikke fritak fra kunnskap
Lektor og doktorgradsstipendiat ved Universitet i Bergen, Christian Lomsdalen, forsker på fritaksretten. Lomsdalen mener at det er mulig å få fritak for særskilte undervisningsaktiviteter, men ikke kunnskapen som formidles i undervisningsopplegget.
Det betyr at barn kan få fritak om skolen lager et pridearrangement, men det fordrer at skolen lager et alternativt opplegg som formidler kunnskapen på en annen måte.
Kanskje folk ganske enkelt er lei av å få dette trødd opp i trynet i det uendelige? Folk flest respekterer folks seksuelle legning, men kan godt ha blitt lei nå. Det hjelper heller ikke at hetsen nå gjerne går andre veien; mot folk som ikke ønsker å flagge noe som ikke angår dem eller interesserer dem....Det mobiliseres mot "Pride-ideologien som promoterer og glorifiserer LGTB-miljøet", men det er visst ikke så veldig fruktbart.
Ja, jeg skjønner at det må være utfordrende for alle ikke-skeive der ute.Kanskje folk ganske enkelt er lei av å få dette trødd opp i trynet i det uendelige? Folk flest respekterer folks seksuelle legning, men kan godt ha blitt lei nå. Det hjelper heller ikke at hetsen nå gjerne går andre veien; mot folk som ikke ønsker å flagge noe som ikke angår dem eller interesserer dem....
Dessverre sant, men det er jo et meme for å hamre fram et poeng, og ikke akkurat noen nøyaktig forskningsrapport.@bambi det kartet er en sannhet med modifikasjoner, da det er ganske mange land som ikke liker at man har seksualdrift overhodet, hetro eller annet, dersom det gjelder kvinner.
fint med slikt et svar. jeg skal se litt nærmere på det, men jeg klør meg litt i de få hårstråene som er igjen: and the moral of the story is? eller: hva er identitetspolitikk?Teksten beskriver fem "faser". Jeg legger inn mine kommentarer ~~~~ mellom krøllestreker ~~~~
1. omkring århundreskiftet 1700-1800 var det Opplysningstid i Europa. Da var det sterke filosofiske krefter som argumenterte for at det viktigste å huske på med mennesket, var at alle mennesker var i bunn og grunn mennesker. Kongen var ikke mer verdt enn bonden, og var ikke mer heva over loven. Samtidig var det motkrefter som mente det viktigste ikke var identiteten du hadde som menneske (som jo alle mennesker delte), men den identiteten du hadde fordi du tilhørte en eller annen gruppe. Dette var populært i Tyskland, der de tenkte at den tyske kulturen var bedre enn andre kulturer. Nazismen var et ekstremt uttrykk for dette.
~~~~ her mangler det mildt sagt litt politisk og filosofisk historie før neste del, for eksempel framveksten av kapitalisme i Europa og individualismen som fulgte med ~~~~~
2. Venstresida plukka opp identitetspolitikk som en måte å føre sin politikk på, omkring 1970-tallet, som en "konservativ impuls". "It was a sensibility that celebrated the particular and which regarded the aspiration for universal values with suspicion" står det.
~~~~ men dette er en god gammel skivebom, som stort sett bare begås av de som ikke har lest det de kritiserer. I den grad venstresida og da særlig feministisk teori plukka opp identitetspolitikk var det som en konsekvens av en videreføring av opplysningstenking, spesielt den språklige vendinga som kanske begynte allerede med Pierce. Blant innsiktene til de som beveget seg i Pierces kjølvann – Saussure, Lévi-Strauss, Derrida og Foucault – var at det en tidligere hadde tenkt som "universelt", smatt unna alle stabile definisjoner. De nevnte herrer viste på hver sin måte at det mer og mer ser ut til å ikke være noen særlig gode grunner til å tro at man kan klare å samles om en enkelt forklaring av det som er "universelt menneskelig". Det "universelle" er heller en historisk konstruksjon som farges av sin politiske, historiske, sosiale og geografiske kontekst, og kan dermed ikke være stabil.
Dette gjør at impulsen er ikke konservativ, selv om den ser sånn ut, men radikal. Hvis det ikke er noe som er universelt, annet enn at all kunnskap, viten – alt mulig – er i konstant forandring, så må vi finne en annen måte å definere oss sjøl på. Simone de Beauvoir er kjent for å ha problematisert kvinnens identitet som kontrast til "det universelle", altså det maskuline. Dersom det er menn som får forklare hva "det universelle" er, og det har det jo vært opp gjennom historien, så er det ikke så rart om det maskuline blir viktig i forklaringen. Det er på grunn av et helt vesentlig prinsipp i opplysningstida at dette kunne skje, nemlig bruddet med gudegitte sannheter. Hva skal man tro på hvis man ikke lenger kan tro at presten og kongen bestemmer, med makt fra Gud? Dette var et helt sentralt spørsmål for Nietzsche, og hans svar var (faktisk) mer demokrati, mer åpenhet, både i vitenskap og politikk.
Jeg tenker en mye rimeligere tolkning her er at identitetspolitikken på 1970-tallet for det første var et uttrykk for dette. Hvis en skal kunne ta konsekvensen av at makta ligger hos de som alltid har hatt den, og som bare har den fordi de alltid har hatt den, så må maktstrukturene utfordres. En logisk måte å gjøre det på, er å forklare makt som en historisk og politisk struktur, der "sånn har det alltid vært" er en veldig sterk men veldig dårlig begrunnelse. Foucault gjorde det til sitt livsverk å utforske sånne strukturer.
For det andre var identitetspolitikken på 70-tallet et uttrykk for venstresidas politiske krise som økte i takt med kapitalismens fremvekst. I kapitalismen er det individuelle ("partikulære") viktigere enn det kollektive, fordi prinsipper som individuell eiendomsrett er ufravikelige. Om venstresida skulle ha noen sjans i det hele tatt var det eneste de kunne gjøre å ta i bruk et språk og en politisk handleform som faktisk hadde noen konsekvens, og da var det bare partikulære konstruksjoner og forklaringer som var gangbar mynt. ~~~~
3. Omkring samme tiår ble offer-retorikk vanlig i venstresidas politikk ~~~~ ja, som en konsekvens av at maktstrukturene ble utfordra ~~~~ og etter hvert (80-90-tallet) ble alle "identiteter" ofre for et eller annet, selv hvite menn.
4. Fra 70-tallet var det en idé om at offeret var helt skyldfritt og ikke kunne lastes for noe som helst. Dermed fikk offeret en unik moralsk overlegenhet og eierskap til egen situasjon. Dette har en eller annen sammenheng med ideen om at bare den som har identiteten, kan snakke om den (eller på vegne av den). Et uttrykk for dette er at man ikke får kritisere folk fordi det kan skade dem psykologisk.
~~~~ Her synes jeg argumentet for sammenhengen er litt svakt, for å si det mildt. Eller kanskje det handler mest om amerikanske tilstander, der psykologiseringa og patologiseringa er en ganske tydelig konsekvens av et individualistisk og kapitalistisk samfunn, der produksjon er normaltilstanden og psykisk helse er en vare? ~~~~
5. På 1970-tallet var identitetspolitikken et forsøk på sosial forandring, men nå har identitetspolitikken fått et ekstremt partikulært fokus, og er årsaken til at solidariteten forsvinner.
~~~~ Eller som jeg tenker da, at hvis identitetspolitikken er partikulær så er det på grunn av at solidariteten har forsvunnet gradvis siden 1970-tallet. ~~~~
Nei, si det du!fint med slikt et svar. jeg skal se litt nærmere på det, men jeg klør meg litt i de få hårstråene som er igjen: and the moral of the story is? eller: hva er identitetspolitikk?
(må få ferdig sensuren, mens bambi browser nettbutikker etter undertøy og treningsshortser)
Vis vedlegget 926887
Det gikk ikke med mine datakunnskaper å klippe dette bildet i småstykker, men med litt velvilje forstår dere sikkert.
NR 1
Hva barn i barnehagen tenker på angår deg faktisk ikke! Om det er sex eller andre ting. Gjelder også hva voksne tenker på!
NR 2
Hva som står i DIN bok angår kun deg! Hvis du forlanger at jeg skal leve etter din bok blir jeg grinete og vanskelig å ha med å gjøre!
NR 3
Hvis de homofile ikke skal kunne synes i gatebildet kan du fan me være litt mere anonym du også! Kanskje alle grupper skal holde seg hjemme? DUST!!
NR 4
Hva folk lærer og ikke lærer på skolen er ikke din sak! Har du en sterk mening om tema så får du ta det opp på en sivilisert måte,
i de dertil egnede fora! UTEN BRUK AV UHØVISK TALE. Man diskuterer på en dannet måte ikke? Får du ikke det til kan du holde kjeft!
NR 5
Blir du krenket av folks antrekk får du gå en annen gate!
NR 6
Blir du krenket av fremmedes levemåte får du faktisk holde dine holdninger innefor hjemmet fire vegger!
NR 7
Nei det var ikke jeg som radikaliserte dusten. Kall en spade for en spade og ikke lyv. Han som skjøt i fjor ble nok radikalisert i moskeen!
Den neste kan gjerne bli radikalisert i Synagogen eller i Kirka! Men ikke lyv! Det var ikke "Ola Dunk" som forledet typen til å skyte på sakesløse personer. I alt for mange slike saker er det et totalt sviktnede psykiatrisk helsetilbud som egnetlig har skylden. Dvs de politikerne som ikke vil bevilge nok penger!
Jeg ser leksikonet har med min forståelse av hvordan 'identitetspolitikk' brukes som begrep nå for tiden også.Neida, det brukes også som fagbegrep, men ikke i en veldig omforent betydning. Leksikonartikkelen er lang, for å si det sånn!
identitetspolitikk – Store norske leksikon
Identitetspolitikk er politisk virksomhet eller aktivisme som tar utgangspunkt i erfaringene og historien til en marginalisert gruppe mennesker, som regel en minoritet.snl.no
Dette er kanskje interessant for deg, bambi
Judith Butler: ‘We need to rethink the category of woman’
The author of the ground-breaking book Gender Trouble says we should not be surprised when the category of women expands to include trans womenwww.theguardian.com
Og ja, det var svært interessant, takk for at du gjorde meg oppmerksom på dem. For mye til å sitere alt, men det var mye i det intervjuet som virker gjennomtenkt og gjenkjennelig. Tillater meg et lite utdrag for de som eventuelt ikke gidder å åpne linken.Identitetspolitikk blir også i vår tid brukt som betegnelse på overdreven politisk korrekthet og forsøk på å bekjempe alle former for negativ omtale av marginaliserte grupper, ved å legge begrensninger på ytringsfriheten til dem som ønsker å omtale minoriteter de selv ikke er representanter for. Det forekommer også at identitetspolitikk blir brukt som en samlebetegnelse på nær sagt alle slags negative utviklingstrekk i samfunnet, men dette må sies å stå relativt langt fra den opprinnelige bruken av betegnelsen.
How does that relate to gender?
I suggested more than 30 years ago that people are, consciously or not, citing conventions of gender when they claim to be expressing their own interior reality or even when they say they are creating themselves anew. It seemed to me that none of us totally escape cultural norms.
At the same time, none of us are totally determined by cultural norms. Gender then becomes a negotiation, a struggle, a way of dealing with historical constraints and making new realities. When we are “girled”, we are entered into a realm of girldom that has been built up over a long time – a series of conventions, sometimes conflicting, that establish girlness within society. We don’t just choose it. And it is not just imposed on us. But that social reality can, and does, change.
Også en god beskrivelse av hva identitetspolitikk kanskje er, eller bør være:Today’s queers often talk about gender being ‘assigned at birth’. But your meaning here seems pretty different?
Gender is an assignment that does not just happen once: it is ongoing. We are assigned a sex at birth and then a slew of expectations follow which continue to “assign” gender to us. The powers that do that are part of an apparatus of gender that assigns and reassigns norms to bodies, organises them socially, but also animates them in directions contrary to those norms.
Perhaps we should think of gender as something that is imposed at birth, through sex assignment and all the cultural assumptions that usually go along with that. Yet gender is also what is made along the way – we can take over the power of assignment, make it into self-assignment, which can include sex reassignment at a legal and medical level.
Arguments around identity have become central to much of our politics these days. As someone who is sceptical of stable identity categories, what do you make of that?
I think it matters a great deal how we understand that “centrality”. My own political view is that identity ought not to be the foundation for politics. Alliance, coalition and solidarity are the key terms for an expanding left. And we need to know what we are fighting against and for, and keep that focus.
It is imperative that we work across differences and that we build complex accounts of social power. Accounts that help us to build links among the poor, the precarious, the dispossessed, LGBTQI+ peoples, workers and all those subject to racism and colonial subjugation. These are not always separate groups or identities, but overlapping and interconnected forms of subjugation that oppose racism, misogyny, homophobia, transphobia but also capitalism and its destructions, including the destruction of the Earth and indigenous ways of life.