en grei sak fra klassekampen om kalvig-saken:
Anne Kalvig mener hun blir hengt ut som høyreekstremist av kjønnsforsker. Nå sier hun opp jobben som professor på Universitetet i Stavanger.
klassekampen.no
– Det at jeg har tatt til motmæle i offentligheten etter å ha blitt erklært høyreekstrem, blir sett på som et større problem enn alvorligheten i selve beskyldningene mot meg, sier Anne Kalvig.
10. juli sa hun opp sin stilling som professor i religionsvitenskap ved Universitetet i Stavanger (UiS). I et oppsigelsesbrev som Klassekampen har fått innsyn i, oppgir Kalvig mobbing og trakassering som årsaken til at hun sier opp.
Stavanger Aftenblad omtalte oppsigelsen i forrige uke.
Kalvig skriver i brevet at hun i flere år har vært utsatt for en svertekampanje ettersom hun hevder at «objektiv og materiell virkelighet må ha forrang også på området kjønn» når man utarbeider regler og lovverk.
– Én ting er meningsytringer. Noe annet er når man slår fast som forskning at jeg er høyreekstrem og hatkriminell, og det får leve videre på nettet, sier Kalvig.
Navngir mobbere
I oppsigelsesbrevet viser Kalvig til innlegg på sosiale medier som hun mener er rettet direkte mot henne. Samtidig beskylder hun flere navngitte personer for å være mobbere – inkludert kollega Elisabeth Lund Engebretsen, som er professor i kjønnsforskning ved UiS.
I brevet anklages Engebretsen for å ha publisert en forskningsartikkel som identifiserer Kalvig som deltaker i en reaksjonær kampanje med koplinger til høyreekstreme miljøer.
Det er ikke bare feil, men også dårlig forskningsskikk, ifølge Kalvig.
– Engebretsen har systematisk overvåket Twitter-aktiviteten til kontoer som er tilknyttet identifiserbare kvinner, og påstår uten dokumentasjon at dette viser at vi er høyreekstreme og en fare for demokratiet, sier hun.
Kalvig klaget derfor inn artikkelen for brudd på forskningsetiske retningslinjer. I klagebrevet, som Klassekampen har fått se, skriver Kalvig blant annet at «kapittelet framstår som ein politisk, hyperbolsk pamflett og ikkje forsking, og bryt med både personopplysningslova og forskingsetikken sine grunntesar om sanningsnorm og om å vera reieleg og ærleg».
Klagesak ble avvist
Kalvigs klage ble seinere avvist av dekanen på samfunnsvitenskapelig fakultet ved UiS. Den kom derfor ikke videre til Forskningsetisk utvalg (FEU) for videre behandling.
– Det er en byråkratisk feil, men på et større nivå viser det at hele kunnskapsparadigmet er i ferd med å forvitre. Hvis man føler noen er høyreekstreme fordi man ikke liker argumentene deres, blir det ikke av den grunn sant, sier Kalvig.
I en skriftlig uttalelse i forbindelse med klagebehandlingen bestrider Elisabeth Lund Engebretsen at klagerne er lett identifiserbare og at deres tilknytning til Twitter-kontoene hun har undersøkt, er offentlig kjent.
Engebretsen påpeker også at artikkelen er gitt ut på et internasjonalt anerkjent vitenskapelig forlag, som en del av en antologi med to redaktører, hvorav én er professor ved UiS.
I dekanens avslagsbrev konkluderes det med at «det ikke er mistanke om vitenskapelig uredelighet. [Artikkelen] bryter heller ikke på andre måter med forskningsetiske normer».
– Ønsker å sensurere
I en e-post til Klassekampen skriver Engebretsen at hun stusser over kritikken Kalvig retter mot henne.
«Jeg finner det ellers underlig at Kalvig tilsynelatende ønsker å sensurere en kvinnelig (tidligere) kollegas forskningspublikasjon, gitt hennes generelle høye engasjement for ‘å la kvinner snakke’ og oppfordring til takhøyde for debatt om kjønn i akademia.»
At Kalvig «er uenig og ikke anerkjenner kjønnsforskning som et vitenskapelig fagfelt, får stå for hennes egen regning», skriver Engebretsen videre. Hun viser ellers til sin tidligere uttalelse og dekanens avvisning av klagen.
Engebretsens forklaring avfeies av Kalvig.
– Jeg er også kjønnsforsker, men ingen tilhenger av skeiv teori. Jeg er heller ikke tilhenger av at kvinner skal være unntatt fra kritikk på grunn av sitt kjønn. Ingen har frikort for å sette fram usanne påstander. Akademikere har spesielt ansvar her, sier Kalvig.
Kritisk til mediene
På Kalvigs eget institutt ved UiS har tonen vært en annen. Både de nærmeste lederne og fagforeningen har ønsket å hjelpe henne, forteller hun.
– Men det er ikke mulig, så lenge akademia, som institusjon, skyr denne debatten. Også redaktørstyrte medier har vært medløpere her, og vi har PFU-klager på tre medier til behandling nå, sier Kalvig og fortsetter:
– Det er heller ikke mulig å fortsette videre når den øverste lederen, rektoren, går ut og beskylder meg for å være ekstremist.
I en kronikk på nettstedet Khrono på kvinnedagen i år, utfordret Kalvig UiS-rektor Klaus Mohn til debatt om hvordan man kan sørge for «en faglig forankret forskningsdebatt der kvinner og menn deltar uten ytringsfrykt».
I sitt tilsvar pekte Mohn henne ut som representant for ei ekstrem, marginal gruppe som driver med personangrep, mener Kalvig.
Mohn navngir ingen i tilsvaret. Kalvig påpeker likevel at innlegget var en direkte respons på hennes tekst.
– Når jeg kritiserer Mohns breiside mot oss i Khrono, er det fordi han setter oss i bås som dem «som hindrer opplyst ordskifte», når vi har tatt belastningen med å engasjere oss, sier hun.
Rektorens uttalelser har vært medvirkende til at hun sa opp jobben, forteller Kalvig.
Rektor avviser refs
Klaus Mohn skriver i en e-post til Klassekampen at han har forståelse for at det er en stor påkjenning å stå i den harde debatten om kjønnsidentitet.
Mohn legger til at han er oppriktig lei seg for at universitetet mister en viktig ressursperson med høy kompetanse og sterkt samfunnsengasjement.
«Kalvig har ikkje blitt refsa av meg eller andre i UiS-leiinga for sine meiningar, eller for at ho tek del i samfunnsdebatten. Tvert om fortener ho honnør for sitt engasjement og ytringsmot. Samstundes rommar akademia og UiS eit mangfald av perspektiv og vitskaplege tilnærmingar, også til kjøn, og eg skal være rektor for dei alle», skriver han.
Mohn understreker at hans kopling til saken er at han ble utfordret av Kalvig til å komme med innspill til hvordan man kan få en forskningsdebatt der alle kan delta uten ytringsfrykt.
«Ytringsfridom er ein hjartesak for meg, og derfor ville eg ikkje skygge unna. Og mi oppleving er at debatten om kjønnsidentitet er prega av polariserte grupper med kompromisslause posisjonar, medan den store hopen kvier seg for å delta. Då går vi glipp av dei ulike synspunkta frå ein veldig stor og moderat majoritet. Ytringsrommet blir dermed mindre, og det er synd i ein viktig samfunnsdebatt.»
––––––––––––––––
mitt syn på det hele er vel at rektorens svar – på artkikkelen vi alle er kjent med –, er ullent, og uproblematisk lar seg lese som at 1) diskusjonen er polarisert og utøves for det meste av ekstreme grupper, og 2) kalvig impliseres i en av disse gruppene (aka ekstrem). (det er vel kalvigs lesning.) det får så være, men det forundrer meg at ikke rektoren har brukt litt tid til å avklare 2), henimot at han ikke anser kalvig som ekstrem. for hva skulle vel den saklige ekstremitet bestå i?
så får en selv gjøre seg opp en mening hvem som er ekstrem, ikke nødvendigvis i sine saklige standpunkter, men i måten de fører den såkalte samtalen på.
tillegg:
Rektor Klaus Mohn ved Universitetet i Stavanger får så hatten passer av professor Bjørn Kvalsvik Nicolaysen etter at Anne Kalvig sa opp i protest.
khrono.no