Nei, den gir ikke mye mening om du forstår "å skifte kjønn" som å endre fertil mann til fertil kvinne eller omvendt, men det er det jo ingen som mener. Det handler om politikk, rettigheter og anerkjennelse, og da er «bør» riktig ord.
som du sier, det er det jo ingen som mener, heller ikke jeg, så hvorfor tillegge meg en slik lesning.
poenget er hva du sier i konsekventen og konteksten for utsagnet ditt.
Dr Dong skrev:
hva altså simone avslørte var i stor grad en ideologi som overså at sosialt kjønn ikke kan reduseres til biologisk kjønn. hva som er så problematisk ved dette, fatter jeg ikke. det er vel et skille kalvig ikke har noe problem med.
Harry Stoteles: Jo, slik jeg leser Kalvig er det nøyaktig dette hun har et problem med. Hun mener det ikke bør være mulig å skifte kjønn, fordi det ville innebåret at kjønn kun er et sosialt fenomen
du bør kanskje forklare hva det hele innebærer litt bedre
–––––––
jeg skrev følgende i en annen sammenheng, men som angår det samme, som tilsvar på det som siteres:
:
«Det jeg ikke skjønner meg på er den forenklete framstillinga av begrepet kjønn hun opererer med i sine debattinnlegg. Kjønn er bare biologi.
men det er jo en følge av hva som debatteres, og ikke et generelt standpunkt hun har. ingen kvinnesakskjempere har noen gang avskrevet skillet mellom biologisk og sosialt kjønn; det er jo deres politiske eksistensdistinksjon. å si at de ikke akter denne blir bare feil, okke som. men du kan finne en løsning på det hele i det du omtaler som kjønnets sekkebetegnelse. men det er da en sekk som inneholder alt mulig fra det biologiske kjønnet til egen definering av hva en føler seg som. det sier seg selv at en må opprettholde distinksjonene, og ikke snakke sekk. gjør en det, så kommer en ikke av flekken. og noe av problemet med transeaktivismens retorikk, er jo nettopp at de vil avskaffe det biologiske kjønnet som relevant politisk kategori; det lar seg rett og slett ikke opprettholde når kjønn blir selvdefinering. det er nettopp for å argumentere mot dette standpunktet – som du selv karakteriserer som absurd – at en må insisterer på det biologiske kjønnet. sosialt kjønn i den tradisjonelle betyding fra simone, er ikke et problem her, og blir derfor heller ikke problematisert. og tanken om at kjønn er et slags kontinuitetsgreie, blir nå kjørt frem som argument mot det binære. ingen vil vel hevde at kjønn, sosialt forstått som de tradisjonelle kjønnsroller, eller forestillinger vi har av det som er kvinnelig/mannlig, kan være en form forestillinger på en kontinuitetsakse, akkurat som som svart og hvitt bare er ekstremer i en kontinuerlig overgang. når slutter det ene, og når begynner det andre? hvor er markøren? men biologien sitt kjønnsbegrep med grunnlag i reproduksjonen, den har en slik markør. biologisk kjønn er ingen kontinuerlig greie. det er derfor heller ikke tilfeldig at transeaktivister snakker om kontinuerlige overganger i det biologiske kjønn. siden de ikke helt kan bortdefinere det, så må de omdefinere det. jeg tror ikke de har den biologiske vitenskap med seg der.
som sagt; kalvigs argumentasjon er medbestemt av hvem hun diskuterer med, og ikke uttrykk for en biologisk fundamentalisme, som du ser ut til å veve henne inn i. gamle kvinnesaksaktivster som ikke går med på at kjønn nå plutselig er en selvdefinert identitet, blir altså kjeppjaget av transeaktivistene som TERFere. dette er konteksten en må ta utgangspunkt i. å argumentere mot en ekstrem og fundamentalistisk posisjon er ikke det samme som at en selv må innta en ekstrem og fundamentalistisk posisjon. det er der, slik jeg ser det, at du går feil i din karakteristikk.
