Det er enkelt, dersom man velger å feilslutte totalt, ayaboh.
Det er blitt linket til Linn, som krystallklart sier hva de mener om datastrømmen, og hva den består av. Du må gjerne trylle til noen ekstraeffekter, men det blir jo ingen mening i det.
Vann/elektrisitetsanalogien min inneholder en feil. For i det tilfellet overfører vannet en kraft - eksempelet ble valgt for å illustrere adskillelsen mellom påvirkningen og produktet (elektrisiteten). Men det svikter fordi vannkraften overfører et moment til turbinene.
Datastrømmen inneholder ingen kraft - kun informasjon, og så lenge denne informasjonen kan hentes ut med integritet (altså bit-perfect), så må den gjerne sendes gjennom et nettverk der det raser informasjon i alle retninger, samtidig, i terabyteklassen. Og det er nettopp hva som skjer i internettet - uten at det påvirker informasjonsinnholdet i det hele tatt. Men denne informasjonen kan så omsettes til et produkt ved at kraft tilsettes der den ankommer - og det er meget forskjellig fra hva vi er vante med å tenke i lydproduksjon.
Tenk på nålen i rillen, sammen skaper de et kraftmoment som omsettes til et elektrisk signal, som så forsterkes i trinn. Naturligvis vil alt som ikke er ideelt i forhold til signalet som skal avleses kunne påvirke renheten i dette - samtidig er kablingen som fører fra PU og dit sluttproduktet skapes også sårbar. Etterhvert har man lært seg å håndtere denne sårbarheten, men selv nå opplever vi vekslende resultater.
Hva så med datastrømmen? Det er innlysende at det ikke er lagret noen kraft på en CD (eller i en musikkfil.) Det skapes heller ingen kraft i samhandlingen mellom laserøye og CD, det leses kun av informasjon. Og denne informasjonen overføres på et vis som sikrer dens integritet - her er det vi feilslutter, fordi vi tror denne overføringen er like sårbar som i rille/nål/PU eksempelet.
Det er den ikke - det er lagt inn en rekke fail-safes, i form av redundans, av buffere, av checksums, o.a. - og sjansene for at datastrømmen når frem komplett og avlesbar som den skal er nøyaktig lik 100% i dagens elektronikk.
Og her er så nøkkelen - fordi den ikke inneholder kraft, kun informasjon, så er den ikke sårbar for varians slik en analog krets er det. Informasjonen omsettes til instrukser, og det er først i neste ledd at det tilføres kraft, som en konsekvens av instruksene.
Hvordan denne kraften så tilsettes, og hva som ev. gjøres med den før den sendes videre, er en annen sak. Men det er på tide å simpelthen avlive disse rare mytene om hva som skjer med informasjonsstrømmen på veien dit den omsettes til kraft i form av elektriske impulser. Det roter det bare til i den milde grad, og sikrer at folk feilprioriterer totalt i arbeidet med å skaffe seg best mulig utgangspunkt for lydgjengivelse (det stakkars signalet skal jo til en høyttaler, som står i et rom).
Her kan du lese om strategiene Linn har valgt for å takle utfordringer på veien - men ha i tankene at de ikke ønsker å la det fremstå som altfor lett å sikre seg et godt digitalsignal. Likefullt, de er langt foran de fleste i å akseptere fordelene ved denne måten å overføre musikkinformasjon på, og har implementert meget gode løsninger:
http://docs.linn.co.uk/wiki/index.php/CD_Ripping_Terminology