Bare for å lage litt forvirring
CD-plater er ikke digital lyd. Det er PCM lyd.
PCM er Puls Kode Modulasjon på godt norsk.
Hvorfor lagde dem det ikke ekte digitalt da?
Fordi den gang systemet kom på markedet var datasystem dyre, og ikke raske nok (cpu-ene altså) til å takle dette. Slik dem lagde det, kunne dem bare tappe det ut på et motstandsnettverk, lage et enkelt kopling med en tidskonstant og slik få en "dårlig" lyd ut for en billig penge.
Ved et motstandsnettverk med 0,1% verdier, kunne lyden blir grei nok. Til mer nøyaktig verdien var på disse resistorene, til bedre ble lyden. Men selv med så små toleransegrenser var det ikke vits i å ha mer enn 12 bits lyd, dvs. at nettverket ikke var 16 bit, men 12. Er nok en god del kassettradioer med cd-spillersom i en periode var laget slik. De klarte derfor aldeles ikke å utnytte denne 16-bits lyden på platene. Det tok det nå forresten mange år før noen cd-spillere klarte.
Etterhvert kom jo oversampling og mer og mer digital sagnalbehandlig osv. Spillerne ble mer og mer digitale. Men platene ble jo ikke mer digitale som tiden gjekk. Men spillerne gjorde PCM-lyden om til ekte digital lyd som den deretter kunne behandle med "kalkulatorer" som da kunne "trylle" med lyden. Ved matematikk kan en lage filtre, bare ved rekning/kalkulasjoner". Og dette ble da også gjort. En fjernet støyen over 22,5 kHz ved ren matematikk når CPU-ene ble raske nok. Lenge brukte en oversampling på 1 bit og filtrerte ved rundt 100kHz eller høyere, kom an på oversamplingsraten, for å få filteret langt bort fra 22,5 kHz, der våre ører har sin grense. Da ble fasevridningen mindre, og en slapp mer detaljer gjennom.
De første spillerne fjernet det ved analoge filtre ved 20kHz og derover, som vred og vrengte på fasen, og gjorde at signalet begynte å falle i nivå ved ca. 16 kHz. Slike filtre lagde også dårlig lyd. Noen valgte å overhodet ikke filtrere analogt, og bare slapp støyen rått ut på høyttalerne. Denne støyen hørte jo ikke ørene likevel, var tanken. Men diskantene gjekk jo varme av det. Full energi på 40kHz er det jo ikke alle forsterkere og høyttalere som likte like godt. Mange syntes lyden ble bedre av å ikke filtrere. En fikk mer detaljer. Og en fikk mer overtoner som gav en følelse av luft og glans i lyden. Mye av dette var faktisk støy. Eller skal jeg si lyd speilvendt. Men det er jo støy det.
Grabber en platene over til en pc, og lager Wav-filer av dem, da er dem blitt ekte digitale. Men det er jo gjort fra en PCM-kilde, og de blir ikke mer perfekte av den grunn. Men nå kan dataene spilles over til en ny harddisk uten (mer) tap. Wawelet lyd er ekte digital lyd lossless. Det er også AIFF. Da er det bare nullere og enere representert. Dette analoge (tidselementet) i datastrømmen er blitt borte nå. Det er bare kombinasjonen av nullere og enere som gir lyden.
Slik dataene er representer på cd-platen, med et tidselement, det gjør at det ikke kan kopieres over på harddisken på samme måten. Det må konverteres på veien, og det kaller vi grabbing. Da er det viktig at cd-platen går jevnest mulig i cd-rom-drevet på pc-en. Dette har med tidselementet å gjøre.
Lyden på cd-platene er faktisk halveis analog, gjengitt på en halvveis digital måte. Og med litt feilkoreksjonskretsløp. Og lyden er triplet. Dvs. at den er lagt flere steder, eller skal jeg heller si det slik at informasjon som kan hjelpe spilleren til å gjette hvordan lyden er en plass som en ikke klarer å lese den, kan da avleses 2 andre plasser. Er my borte, da blir gjettingen mer grotesk. Og til slutt gir spilleren opp og muter. Blir svært svært lite borte, da kan det bygges opp igjen "perfekt", ved litt flaks.
Men PCM-lyden er uperfekt i sin natur. Så perfekt lyd får en ikke i cd-mediumet uansett. PCM er ikke digital lyd. Ikke at den hadde vært perfekt om den var ekte digital heller. Men da hadde det vært teknologien som satte grensen for hvor perfekt den var, som bits, samlingsfrekvens osv. Hm, ikke lett å forklare dette her, slik at folk ikke misforstår. Anbefaler at folk tar noen søk på nettet og finner ut hva PCM kode er.
Håper dette var litt oppklarende.
I 1989 holdt jeg mitt første foredrag om hvordan cd-spillere virket.
Etter det har jeg lest mange artikkler om det, for å komme i dybden av det.
Det danske bladet High Fidelity hadde mange artikkler om dette tidligere.
Innlegget er skrivet på en "illustrert vitenskaps" måte for at det ikke skal være så vanskelig å forstå. Men det er enormt vanskelig å forstå det ned i minste detalj.
Kanskje også dette innlegget var litt malplassert her. Vet ikke. Men får håpe litt mer oppklarende enn forvirrende.
Jeg har selv hørt forskjell på ulike drivverk inn på samme DA-konverter. Har også hørt forskjell på lyden ved optisk og elektrisk kopling mellom dem. Elektrisk var best de gangene jeg sammenlignet.
Har også hørt at lyden blir ennerledes om en slipper sollys inn i drevet under avspilling. Når avlesningen skjedde i et helt mørkt kabinett, var det best lyd. Det er tydelig at feilkorrigeringskretsløpene blir overbelastet ved dette strølyset rundt laseren/avlesningen.
Mvh Consen