Var på Nobel konserten i går, og satt på andre rekke midt foran høyre artist-øy.
Mye fint i øret - det som klang best var Robyns innledningssang, hun har en uttrykksfull stemme med spenn - har ikke hørt stort fra henne, og de to numrene hun fulgte opp med har jeg alt glemt. Men innledningen sitter enda.
Der jeg satt ble jeg ikke plaget med Spektrums rundklang.
Den som kom vanskeligst fra det i salen var Herbie Hancock - slik det lød fikk man inntrykk av at stororkester og hans seksjon var ute av takt med hverandre, men jeg innbiller meg at det kan ha vært bedre i sendingen. En rar opplevelse - to nummer der man ikke ble grepet i det hele tatt.
Må ellers tilstå at Manilow ikke er det jeg vanligvis lytter til, og at jeg hadde små forventninger da han nærmest stolpret seg til pianoet foran oss og satte seg ned i mørket.
Men streken har stjernekraft fortsatt. Vi kunne se sendingen der det var mange halvbilder over pianoet på ham, og dermed kunne ikke tv-seerne se hvordan han brukte hele kroppen i musiseringen ved pianoet -- han mener alvor når han lager lyd.
Vel verdt turen. Under nummeret fra Slumdog gikk en inder foran oss i sort og jeg fikk nærkontakt med en moderne versjon av Beatles-hysteri. Voksen mann som simpelthen gikk på en større dose strømleveranse virket det som, hele kroppen spasset, han skrek og ropte kjærlighetserklæringer til A.R. Rahman og spant omkring - nesten synd at en sikkerhetsvakt ba ham roe seg. Vi burde ha mer slik entusiasme.
For ev. fans av Colbie Caillat kan jeg tilføye at hun har et universalgrep hun bruker på gitaren. Dette går i all enkelhet ut på at hun legger venstre hånd midt på halsen, med alle fingrene mot strengene. Innimellom løfter hun pekefinger, før hun legger den tilbake. Hånden flyttes ikke. Mellom numrene byttet hun gitar - det er mulig halsen på den første var blitt for varm.
Etter at jeg påpekte dette under første nummer ble det veldig morsomt å studere hennes fingerteknikk, for oss som satt så tett på.
Colbies universalgrep, som jeg ser går igjen på en del fotos av henne. Spektakulære musikalske effekter oppstår når hun løfter og senker pekefingeren. Dette til tross for at en annen finger ligger på strengen, mellom plekter og pekefinger.