Faren er jo også at den forskjell objektivistene tror de hører blir avvist som placebo fordi målinger ikke bekrefter lytteopplevelsen. Altså eksisterer ikke denne opplevelsen.
Og dette erfaringsbaserte faktum er jo en naturlov som alle skal forholde seg til pga. notorisk upålitelige sanseorgan som er deceptive så det holder - ferdig snakka!
Hvorfor så mange lag med forutinntatthet før noe er satt i gang?
Er det en reell forskjell vises den også på målinger. Målt og tolket rett selvfølgelig.
Kunnskap om hørsel, måleteknikk, statistikk etc er vel ingen fiende denne gangen heller? Selv om den kan gi et uønsket/uventet resultat? En vitenskaplig tilnærming er selvfølgelig å trekke konklusjonene etterpå...
Du nevner ‘målt og tolket rett’ som om dette var det mest trivielle å gjøre i denne verden.....
Det er ikke trivielt, det er komplekst som bare det, for når man måler så finnes det både utallige ulike stimuli, og det finnes utallige ulike filtreringsmetoder. Man kan ha en forskjell som ikke synes på en frekvensmåling gjort med log-sine sweep, men som synes på et FFT-sweep med hvit støy. Man kan også ha en situasjon der man ikke kan se forskjell uansett metode for frekvensrespons, men for eksempel gir utslag på flere typer IMD-målinger.
Siden det finnes så mange målemetoder er det viktig å huske på det viktige vitenskaplige mantraet at man skal ikke komme med konklusjonen, man skal komme med resultatene og metodikken. Konklusjonen er mer en forklaring til uinnvidde for å hjelpe dem å forstå hva de ser. Men som oftest er konklusjoner som presenteres fullstendig misvisende, fordi det handler som regel om at noen har funnet halmstrå som gir støtte til noe de allerede mente. Derfor er det slik at om man ikke har klart å måle noen forskjell så er den eneste fornuftige måten å konkludere på "Vi har målt med disse typene stimuli, og disse typene filtrering, og resultatene kan påviser ikke noen forskjell for de målingene og filtreringene som er utført.
Høres det kjent ut? Et nullresultat i en blindtest betyr "Vi har testet og de aktuelle lytterne var ikke i stand til å skille A fra B på det aktuelle oppsettet, med den aktuelle musikken, på det aktuelle tidspunktet". Det er med andre ord nok å henge frakken på når det gjelder muligheter for innsigelser mot en slik test. Det er jo ikke egentlig reelle innsigelser, bare forsøk på å forklare hvorfor ikke testen er allmenngyldig, men det fremgår jo allerede av konklusjonen.
Så om man skal finne ut noe med sikkerhet så må man gjennomføre ekstremt mange nulltester, så mange faktisk at man kan si at man har testen en så stor prosentandel av lyttere, utstyrsvarianter, utstyrskombinasjoner og musikk at det ikke lenger er statistisk sannsynlig at man vil få noe annet enn et nullresultat om man fortsetter å gjennomføre tester.
Men det gjør jo ikke en blindtest uinteressant av den grunn. Det finnes også en annen viktig grunn til å gjennomføre en blindtest. Når en lytter hevder å ha hørt en veldig stor forskjell i et helt konkret oppsett med helt konkret musikk, så vil det være interessant om denne samme lytteren kan delta i en blindtest i eksakt samme oppsett med samme musikk, for å se om forskjellen som ble beskrevet som enorm faktisk lar seg reprodusere. Dette er etter min mening en faglig svært interessant test fordi det går direkte på en opplevelse lytteren regner som absolutt og utvetydig.
Dessverre finner de aller fleste med allerede stor overbevisning slike tester enten unødvendige eller rett ut sagt kompromitterende. Skulle man ende med et nullresultat vil det utvilsomt kunne føles som om det går på troverdigheten løs. Det er jo ikke i seg selv vanskelig å få folk til å bli med på tester, og utstyr finnes det jo over alt. Det vanskelige er å få noen med allerede stor overbevisning til å stille med både utstyr, lokasjon og seg selv som lytter.
Jeg har sagt det før, og sier det igjen: Dette handler om mennesker.