lars_erik skrev:
Er ikke det eksakt det samme som jeg har sagt hele veien? Klangnyanser, små forskjeller i tonalitet, små avvik i frekvensgang - er det noen forskjell?
Her er en forskjellen mellom to ulike fioliner, begge bygget av Guarneri og testet av Anders Buen - ikke helt ukjent med lyden av felespill, han heller:
http://home.online.no/~an-buen/e_svingnin.htm
Riktignok er dette større forskjeller enn de som kan dokumenteres mellom hvilke som helst to kabler, men likevel: Er det ikke nettopp disse forskjellene i frekvensgang som er klangnyansene mellom disse to?
Se også her:
http://home.online.no/~an-buen/publications1.htm
During this presentation one should be able to hear and see what makes a violin sound more or less classic Italian. Additionally, some ideas how to increase the probability of making an instrument with such characteristics is presented.
Violin timbre is discussed and demonstrated in light of Heinrich Dünnwalds work on parameters for relative levels of certain frequency ranges of narrowband violin body spectra. He analyzed more than 700 violins and found some characteristic objective features in the spectra of Old Italian violins that differed from modern master and factory made violins.
Using data from my impact hammer data set of violins and hardangers I compare the spectra of instruments with low versus high values of these Dünnwald parameters and make difference filters between them. These filters are then used in modifications of a short played violin phrase demonstrating the effects as the Dünnwald parameters are varied. I will also present some preliminary results from a data mining project where I extract some simple significant correlations between construction details and these objective timbre parameters.
Eller her, hvis du funderer på klangnyansene mellom en Stradivarius og en Guarneri:
http://home.online.no/~an-buen/TN_Buen.pdf
The one-third octave band spectra from Stradivari and del Gesú
violins looks similar even when different music pieces are played
on the instruments. However, there seem to be systematic
differences between the average Stradivari and del Gesú responses
varying from close to 0 dB in the 4 kHz band to 2 dB in the 200 Hz
and 1.25 Hz bands and -2 dB in the 1.6 kHz band. Such differences
are heard as a more dark sound in the del Gesús and a more brilliant
sound and strong fundamentals of the lowest notes in the Strads.
Eller her, hvis du er mer nysgjerrig på klangnyansene mellom de litt mindre hardingfelene fra rundt 1860 og dagens:
http://home.online.no/~an-buen/Det%20er%20gledeleg%20aa%20sjaa%20at%20utviklinga%20av%20hardingfela%20vert%20undersokt%20naerare.htm
Eller så kan du se hva klangnyanse ("timbre" på engelsk) egentlig består i her:
http://en.wikipedia.org/wiki/Timbre
http://books.google.com/books?id=KChoKKhjOb0C&printsec=frontcover&source=gbs_summary_r#v=onepage&q&f=false
Hvis du foretrekker tysk, har du noe å bryne deg på her (også det Amati, Stradivarius & Guarneri vs røkla)
http://www.uni-koeln.de/phil-fak/muwi/fricke/235heike.pdf
Kortversjon: Frekvensspektrumet ligner mer eller mindre på formantene, dvs spektrumet, for visse vokaler, f eks "E". Altså små ulikheter i frekvensgang, igjen. Klangnyanser, som hvis du hører nøye etter, kan skille mellom en Amati og en skolefiolin. Hvis ingen har tuklet det til med mikrofonplassering, romklang og eq i produksjonen, da.
Og hvis vi først er enige om
det, så kan jeg godt forklare deg eksakt hvilke tekniske egenskaper ved en kabel som kan skape små forskjeller i klangnyanser, og hvorfor de egenskapene ikke behøver å koste noe som helst.