Okei, nå har jeg lest hele denne tråden med stor entusiasme og glede. Selv har jeg ikke noe mening i den ene eller andre retningen her (i hvertfall ikke en kvalifisert en), men jeg tar meg gjerne friheten til å være litt "diskusjonspoliti" (som vanlig) her.
Det vanligste problemet på diskusjonsforum, er at man ikke er flinke nok til å sette rammebetingelsene for det man diskuterer. Altså: hva er gitte "faktum"/forutsetninger (enten objektive, eller gitt av innleggets forfatter). Dette synes jeg man burde være påpasselige med å gjøre, hvis ikke kan det fort bli heftig krangling. Vi har ikke sett det her, men vi vet alle hvordan det til tider har foregått i kabelhjørnet. ;D
Trådstarter, f.eks., bruker ord/uttrykk som "sinnsykt bra", "godt drivverk" og "fancy ting". De fleste av oss skjønner at han med dette mener at noe er svært påkostet, og det kommer også etterhvert frem at det er nettopp høy pris som er det bakenforliggende her. Allikevel: serven er lagt opp slik at andre "kverulante" selv kan subjektivt bestemme at det som er "sinnsykt bra" kan være en veldig billig og "plastikkete" ting. Her bør det nok presiseres at han stiller spørsmål ved behovet for å ha/kjøpe komponenter som er svært høyt priset grunnet den angivelige "høye kvaliteteten" produsenten står for, når det er ting som tyder på at dette ikke har noe å si for lyden.
Slik som tråden har utviklet seg, føler jeg at det er et markant skille som ikke kommer godt nok frem, nemlig dette:
- Diskuterer man de objektive tallenes (det teoretisk-vitenskapelige) tale om hva som faktisk kommer ut av lydkilden (les: cd-spilleren) som grunnlag for anbefaling av valg av lydkilde...
eller
- ...diskuterer man det man subjektivt hører når man lytter til musikken - altså den empiriske, ikke-teoretiske obeservasjonen.
Det er klart at det blir feil å si at "ja, du sier du hører forskjell, men har du lyttet blindt?" som et direkte motargument til en som påstår at musikk og lyd "is in the ear of the beholder". Hvem er det egentlig som nyter musikk med bind for øyene og som ikke vet hva slags stereoanlegg han/hun har i stua? Poenget her at argumentene kun når så langt som til der hvor lyden/signalet forlater lydkilden, og ikke helt til innsiden av hjernen til lytteren der både ørets mottate lydsignal og den subjektive kjennskapen til hva slags utstyr lytteren bruker blir behandlet.
På samme måte er det feil av en "lyd-connoisseur" å direkte argumentere mot at en PC eller et billig drivverk behandler lyddata like godt som den dyreste av Esoterics spillere. Dersom forskning og målinger viser at feilmarginene og forskjellene (tilgi meg for eventuelle mangler og feil i bruken av vitenskapelige uttrykk) er mindre enn det menneskelige øret kan høre, eller at det ikke er noen målte forskjeller mellom det billigste og det dyreste, kan man ikke påstå at "Joa, men jeg stoler på ørene mine, teori er noe som kun står på papiret - Esoteric er flinkere til å formidle lyd enn Sony DVD til 1500 kr." Er det målt at de leverer det samme, ja, da formidler de det samme. Hører man allikevel forskjell er det dermed mennesket, den subjektive observatøren, som tolker "budskapet" forskjellig.
Det koker altså ned til at hver og en, vet selv best, være seg bevisst eller ubevisst, hva som er den viktigste faktoren for lytteopplevelsen. Hvis viten om at man har bra utstyr fører til at lyden blir merkbart bedre, så er det det riktige og sanne for denne personen. Hvis man overhodet ikke hører forskjell på billig og "dårlig" avspiller, er forklaringen mest sannsynlig at vedkommende ikke lar seg affektere av hvor bra utstyret etter sigende (og prislapp og vekt) skal være.
Så, til trådstarter: for enkelte kan det være svært mye vits å kjøpe noe evig dyrt noe, mens for andre kan det være helt poengløst å kaste bort penger på unødvendig luksus og "snobberier".
Så, for de som kanskje lurer på hvor jeg står hen midt oppi dette:
Jeg har heldigvis så dårlige ører at jeg hører liten forskjell på det meste av utstyr (med unntak av at jeg synes Cerwin Vega ikke høres så bra ut). En bidragende årsak til dette er kanskje at jeg alltid har hatt ekstremt dårlige forutsetninger når det gjelder det såkalte "lytterommet" som stort sett har vært en rotete hybel eller leilighet i en eller annen form. For meg har stereoanlegg en annen funksjon i tillegg til å være lydformidler, nemlig at det er en slags pyntegjenstand. Så selv om jeg ikke hører forskjell, foretrekker jeg å bruke litt mer penger slik at jeg får en komponent som kjennes solid ut, og som gir meg kvalitetsfølelsen, i tillegg til at den må være estetisk appellerende til meg. Jeg bryr meg derfor ikke så mye om ditt og datt oppsett, men kjøper bare det jeg synes ser fint ut. ;D Jeg liker også å kjøpe utstyr uhørt for å toppe det hele.
Takk for meg! 8)