Det var en interessant "blindtest" i Stereophile en tid tilbake, som John Atkinson rapporterte fra.
Han og et knippe andre lyttere ble utsatt for en sniktest av en av ingeniørene i Linn. De lyttet til "For unto us a child is born" fra Händels Messias.
Dette musikkstykket var et meget finurlig valg, siden det består av fire gjentagelser av samme tema, sunget og spilt på samme vis.
Mannen fra Linn hadde justert stykket slik at det gikk fra High-Rez til Redbook til 320kbps til 192 kbps (om jeg husker rett).
Atkinson rapporterte at han hadde kjent stor glede ved første gjennomgang, men at han deretter hadde erfart en stigende undring - som ved fjerde gjennomgang ble erstattet av noe som nærmet seg skuffelse eller irritasjon over musikken. (Husk - ingen pauser, koret fortsetter å synge, men det er oppløsningen som endrer seg).
Til Storebrors påstand om at Objektivister ikke har døren åpen (noe som er en total misforståelse av hva objektivisme og subjektivisme er, men det har Parelius tatt for seg): Atkinson har jeg stor respekt for, og denne testen var interessant. At den kom like i forkant av den bølgen av high-rez stoff som har oversvømt internasjonale hi-fi blader får være så som så -- dette var likevel interessant.
Så interessant at jeg gjorde noe tilsvarende hjemme - jeg hadde jo akkurat samme innspilling av Händels Messias fra Linn.
Jeg har gått fra å være overbevist om at det er stor forskjell på Low-Rez og High-Rez> til å stusse over hvorfor jeg ikke hørte større forskjeller> til å forstå hva slags musikk som vil avsløre forskjeller best. Samtidig har jeg erkjent at forskjellene ikke er så store som man ellers kunne tro, og at det er meget avhengig av hva slags teknikk som er brukt i opptak og etterarbeid.
Mao - en gradvis tilnærming, med åpen dør, har økt min forståelse for sakens natur, og for eventuelle forskjeller.
Vi vet fra tidligere formelt gjennomført blindtest at korverk er spesielt godt egnet til å hjelpe folk til å høre forskjeller. (LaCarrubba for Home Theater News, kabeltest - double-blind.) I denne testen var korverket det eneste musikkstykket der lytternes svar syntes å vise en tendens, og ikke gå i hytt og pine.
Derfor var det klokt å bruke et korverk i testen som Atkinson ble utsatt for. Og selv om dette ikke var en blindtest i henhold til protokoll så var det likevel en interessant test, der lytterne fikk behov for å forstå hva som hadde skjedd - så noe hadde skjedd under gjennomkjøringen. Vi vet selvsagt ikke om det er riktig at dette virkelig var High-Rez mot de andre oppgitte formatene, eller om de andre var enda dårligere, men vi bør kunne forvente integritet i en slik sammenheng, så det syns jeg vi skal ta for gitt.
Dermed sitter vi igjen med konklusjonen at noe skapte ubehag, en følelse av at musikken ble fattigere, dårligere. Og den eneste variabelen i løpet av de fem minuttene stykket varer er at oppløsningen på den digitale filen blir stegvis dårligere. Dermed kan det være at det er en sammenheng mellom opplevelse og oppløsningsgrad. Dette bestrider ev. testen med CD som ble utsendt til HFS medlemmer, samt også testen som knutinh linker til i begynnelsen av denne tråden.
MEN - det er viktig å ha in mente at det å velge akkurat dette korstykket, med den særegne repetisjonsstrukturen (4 x samme tema i ett stykke), i et lytterom som var spesielt oppsatt for dette av en av Linns fremste teknikere, kan sies å være en eksepsjonell situasjon og omstendigheter, sammenlignet med vanlig hifi-lytting.
Som den objektivist jeg er, kan jeg ta utgangspunkt i at det faktisk var forskjell på de fire segmentene, og at det ble rapportert om opplevd forskjell.
Dette strider mot mange påstander om at man ikke kan skille mellom oppløsninger, så lenge disse utnytter menneskets antatte sanserammer.
MEN - merk at Atkinsons rapport ikke kan tas til inntekt for at det er mulig å oppdage forskjeller mellom High-Rez og Redbook - lytterne opplevde noe i løpet av seansen, men det var først mot slutten, på de dårligste oppløsningene, at de følte noe var galt. Ingen rapporterte å sanse noe i den første overgangen fra High-Rez til Redbook. (Derimot har vi rapport fra Fidelity om at lytterne opplevde forskjell i overgang fra Redbook til High-Rez ved demo av KlimaxDS hos Kontrapunkt, dog var de klar over skiftet og det var ikke blindtest.)
Som nevnt har jeg prøvd det samme, og jeg mener klart å høre forskjell på High-Rez og lav oppløsning. Jeg har også lyttet til utgivelser fra 2L, der jeg har kunnet sammenligne Redbook mot 24/96 to-kanals, og jeg mener å høre forskjell.
MEN - ville jeg hørt forskjell om jeg ikke visste hva det var som spilte? Dvs. er forskjellene så tydelige at jeg ville kunnet påvise format når jeg kun måtte bruke ørene? Det er langt fra sikkert at Atkinson ville klart det, selv med det spesielle korstykket, og vi vet det ikke før han ev. blir bedt om å gjøre det.
Likevel - han sanset noe, jeg har sanset noe når jeg avspiller high-rez i forhold til mp3-oppløsninger, og jeg mener også å ha sanset noe i forhold til Redbook. Jeg foretrekker best mulig oppløsning, når jeg er klar over den -- men kan ikke garantere at jeg ville klart å plukke den ut når formatet er ukjent for meg.
