Tja, vi har ihvertfall tenkt på en del ting, og så lurer det nok noen overraskelser underveis. Halsen er er litt bredere enn vanlig, ja. Den er 45 mm på det smaleste, bredere enn de fleste el-gitarer. Utgangspunktet her var halsen på en akustisk stålstrenger som vi begge synes er riktig god å spille på. Det kan nok tenkes at den pickupen blir en
TB-6 Trembucker med litt større avstand mellom polene etterhvert. Stolen har 53 mm strengeavstand (som en Floyd Rose tremolo), men pickupen står litt lengre fra stolen enn normalt for en bridge pickup, så det blir ikke helt trembucker-spacing heller.
Men etter de foregående 3-4 innleggene har vi nesten greid å overbevise oss selv om at dette prosjektet er ganske enkelt, sammenlignet med alle mulige sære idéer for hvordan gripebrettet
kunne ha vært.
Den biten 20x70 teak glattkant har vært linselus på noen av bildene over, der den har stått lent opp til kappsagen og fryktet det verste. Den så litt sørgelig ut med angrep av svertesopp og det hele. Men det er ganske ettertraktet vare i enkelte sammenhenger. På engelsk kalles det "
spalting", og det vi har her er altså en bit "spalted teak".
Vi bestemte oss for konstant radius nedover gripebrettet, nærmere bestemt 12" (305 mm). Dessuten bestemte vi (dvs jeg) at gitaren skal ha en "
zero fret" på samme måte som Höfneren. Siden gripebrettet er en helt kritisk del, endte vi opp med å bestille en del verktøy fra Stewart-MacDonald igjen. I den pakken var det slipeklosser med ferdig 12" radius, ruller med selvklebende sandpapir, en
jigg for å sage spor til båndene, en japansk sag, en
mal for riktig plassering av båndene, og diverse annet småtteri.
Da var det bare å kutte og høvle ned teakstykket til sånn passe, og deretter noen timer med pusseklossen. Til slutt var det ca 5 mm tykt på midten. Litt dobbeltklebende tape holdt emnet på plass i jiggen, noen nervepirrende tak med japansagen, og så ble det ikke så aller verst. Markeringer i gripebrettet ble lagd på enkleste måte: Bore noen hull, fylle dem med formtre i litt avvikende farge, og så et par ekstra tak med slipeklossen. Ikkeno' tjuveriraid i mors knappeskrin her, nei!
På det bildet synes det også ganske godt hvordan vi har raspet ned kroppen et par steder for å få litt bedre tilgjengelighet og komfort. Noen millimeter her og der gjør ganske stor forskjell, ihvertfall hvis alternativet er en hard kant.
Deretter forsiktig tilsaging av kantene, mer epoxy, og så har vi plutselig gripebrett på gitaren. Jeg brukte samme prosedyre for å lage markeringer på siden av gripebrettet, men litt mindre bor. På bildet blir det også litt fyll i overgangen mellom plekterbrett og forlengelsen av halsen.
Som bildet viser er bånd 28 og 30 utelatt for å få litt plass til fingertuppene. Det blir mange nok likevel. Det bildet viser også hvorfor jeg falt for det stakkars trestykket. De fargesjatteringene skaper et interessant spill av "stikkflammer" oppover gripebrettet som jeg syntes var ganske dekorativt sammen med formen på f-hull og plekterbrett, ihvertfall hvis man prøver å visualisere gitarhodet som en nyutskutt rakett. OK, kanskje dårlig smak, men han ville ikke ha lysdiodene.
Treklossen under halsen er slipeklossen med 12" radius frest inn fra produsent. Excel-arket og skyvelæret som ligger ved siden av er vel ganske selvforklarende. Det viser altså korrekt bredde for hvert bånd nedover. Halsen er 45 mm ved bånd 0. Der er det 3 mm fra kanten av gripebrettet til nærmeste streng. Halsen blir 53,2 mm bred ved bånd 12, 57,3 mm ved bånd 24 og 58,6 mm ved bånd 31. Der er det 3,6 mm å gå på fra kanten av gripebrettet til strengene. Dette blir et gripebrett for å spille gitarsolo på, ikke bare kompe med barre-akkorder. Over pickupen er det 52 mm mellom sentrum av øverste og nederste streng.
Teak er ellers ganske uvanlig som materiale for gripebrett. Jeg vet at
Hagström/Kent brukte teak en del på 1960-tallet, men ellers er det ikke så mange som har gjort det. Det har kanskje litt grove porer, men er hardt og tungt, og får en behagelig silkeaktig overflate. Lønn og valnøtt er omtrent i samme hardhetsklasse som plantasjeteak, mens ibenholt og palisander (rosewood) er hardere. Vi får se hvor fort det slites. De andre materialene, eik, bøk og bjørk, er heller ikke noe det står mye om i reklame fra Fender og Gibson, så her er "alt feil".
