Torstej: Ser du hvor mange artister som tar inn kassetter i formatpakka de bruker på fysiske utgivelser? Det kommer til å vokse i antall, det. Og med det, også antallet nyprodusert. Som med LPene nå. Det tar bare tid.
Dette er vel litt som debatten på TV igår: Anders Grønneberg måtte forsvare seg og sin generasjons oppfattelse av hva musikk faktisk er- inklusive hva som trigger- mot Norges fremste popstjerne i Generasjon Z..Som på sin måte har opplevd verden fra et verre perspektiv. Litt som jeg også har, grunnet min CP.. Bruk av fysisk format kontra strømmetjenester. Klassisk platebutikk og anmeldere med et noe FOR fargerikt språk vs. det å skulle isolere seg hjemme, ta info fra plateselskapet for god fisk regardless og basere hele sin musikalske verden på antall ganger relativt lite sofistikerte delvis datagenererte enkeltspor blir streamet. Har man da valgfrihet? Ja. Men til hvilken lidenskapens pris??? Det er iallefall IKKE via streaming at artistene våre tjener penger. De penga går direkte i lomma på TJENESTEN, de. Som i sin tur bestemmer HVA du har tilgang til, hvor lenge du har tilgangen og med hvilken kvalitet du får det du betaler for. Det er dog ikke MIN definisjon av å ha full kontroll på eget innhold. Det har du kun hvis du i tillegg bruker fysisk. Som kassetter, CD, LP...
Gjør du det, unngår du også den "nedsløvinga" mht. lytteevne tjenestene legger opp til hos kundene. Hvordan gjør de det? Den som KUN streamer musikken sin blir så vant til de begrensninger tjenestene legger opp til, samt så avhengig av grensesnittet deres at noen av dem faktisk GLEMMER å holde øra skjerpa samtidig..Er lik prima materiale for å ende som medlem av målemafiaen- for eksempel her.
Enkelte av oss ønsker UTFORDRINGER og OVERRASKELSER i ALT det vi skal høre på. Kombinert på genialt vis med det vi kjenner fra før. Blir låtene for kjedelige, forsvinner de i mengden. Nå skal jeg ikke stille spørsmål ved grunnleggende INSTRUMENTKOMPETANSE her, men det å ha utviklet en FORSTÅELSE av sitt valgte instrument er også MED på å bygge den kompetansen. Artistene MÅ utvikle seg. Og har derfor av og til forskjellig fokus ift. det fansen forventer. Det har tidligere generasjoners musikere og musikkonsumenter skjønt for lengst. Finner vi en artist vi virkelig liker, hva gjør vi? Lytter inngående til HELE katalogen. HELE skiva. Med superutgaver og Limited Editions som reine gullgruver av informasjon. Den sammenhengen finner du IKKE i filbasert, digital audio...Det jeg kaller en kontorutgave eller databaseeksemplar. Lidenskapen er mao. langt mer tydelig hos den som vil gjøre dypdykk i materialet det er snakk om. Og den informasjonen disse ofte kostbare utgavene bærer i seg er like viktig som presentasjonen av den angjeldende utgivelse. Så får pris være pris..Det er nemlig ofte snakk om ubetalelige musikalske verdier også..Og de varierer fra menneske til annet..Men det er også de iboende verdiene- framelsket over tid, forstått og satt pris på av publikum- som er selve definisjonen på ei klassisk- eller ikonisk plate. Publikum hører altså "ett eller annet" I den skiva som bare....ER
Som går direkte til deres egen sjel. Og som BLIR der. For noen skal også enkelte skiver være på spesifikt format for å "være riktige". Autentisitet er nøkkelordet da. Hvordan hørte du skiva første gang? Når? Hvem spilte den FOR deg? Hvilken musikk- fra hvilket tiår - er det? Sånne ting...Det er lidenskap, det..
Virkeligheten er dog NOGET forskjellig for dagens nye artister, men det er også vanskeligere å OPPDAGE nye ting der, nettopp fordi infomengden er så hinsides stor. For at nye artister skal oppnå den altoppslukende troverdigheten en karriere er avhengig av, bør de se seg GODT om, unngå feil prioritering, feile valg og ta med ALL MULIG lærdom fra dem som har gått før og vært med lenge. Slik for eksempel Elton John også har argusøyne for hva som foregår blant yngre musikere enn ham selv..Det gjelder i formatvalg også..