"Hvordan er lyden?" var det en som spurte.
Vel, jeg startet altså min hifi-interesse med et hjemmkinoanlegg, Harman Kardon og KEF høytalere (type sat/sub). Veldig gøy å se film med god lyd, men til musikk ble det desverre skivebom.
Begynte å snuse rundt på sentralen og snappet opp navn som f.eks Krell. Så da en entusiast i Bergen skulle sin Krell KAV 300i hoppet jeg i bilen for å hente den.
Omtrent samtidig kom jeg over noen nedstøvete Energy Veritas 2.3i på en Elkjøpbutikk på Stord hvor jeg bodde på den tiden (på Stord altså, ikke i El-kjøpbutikken.). Fikk en veldig god deal på dem, og plutselig hadde jeg to komponenter som begge hadde fått gode anmeldelser.
Det spilte med vanvittig autoritet i bassen, men en hardhet i øvre mellomtone/diskant ble til slutt for slitsom. Dessuten syntes jeg det manglet magi.
Det måtte da være noe som kunne få musikken til å blomstre som en orkidè, som kunne gjengi fargene i musikken, duftene, følelsene.
Jo, jeg hadde jo
lest om rør. Var litt skeptisk til om dette kanskje var litt vel eksotisk, jeg var jo tross alt mest opptatt av musikken ;D Haha, for en idiot jeg var. Da Conrad-Johnsen spilte hjemme hos meg for første gang, på noen Mission M34 (tror jeg det var), ja da skjønte jeg at jeg var på sporet.
Så kom det neste store gjennombruddet, Referencene. Lector cd-spiller var allerede på plass.
Du milde tid, jeg ble helt månebedotten.
Musikken var så lettflyttende og uanstrengt. Lydbildet var stort og bredt, nærmest foldet seg rundt èn. Tindrende klar lyd, uten den minste antydning til unoter som gir lyttetretthet. Fioliner, cello, akustiske gitarer, kontrabass, alt hørtes utrolig
ekteut.
Bassen i Referencene er utrolig, størrelsen tatt i betraktning, og spiller etter sigende med brukbart nivå ned på midten av 30-tallet. Disse høytalerne kan gjengi dynamikken i innspillingen, på verker som f.eks Rhapsoy in Blue, som plutselig eksploderer i lydmessige voldsomheter med blåsere og hele hørva, da får jeg en idè om hvordan gode hornhøytalere må høres ut.
Jeg var altså i hifi-nirvana, med et anlegg som åpenbart spilte i en gudommelig opphøyd symbiose.
Og hva gjør man da...?
Jo man selger sin sjel til djevelen, den beste komponenten, altså høytaleren, til en annen, og jakter videre på neste fiks.
Nåja, den observante leser vil nå ane konturene av en løsning med henblikk på hva den "nye" komponenten er
En, nei to høytalere, men ikke noe impuls(e)kjøp denne gangen (tok du den Impulse.. ;D).
Skal vi se...bilder, bilder...