Klassisk; hva hører du på nå?

[berxter]

Ikke for første gang; Lassus' Moduli quinis vocibus:


Bernt K

 

[berxter]

Nå Kodaly; Teaterovertyre, orkesterkonsert, sommerkveld, symfoni i C, fra denne dobbelcd-en (cd2):

Utmerket framføring av en ren samling ungarere.

Bernt K

 

[Wright]

Nå spilles Brahms' Ein Deutsches Requiem fra den gule Karajan-boksen fra EMI. Dette får meg til å forsvinne inn i sjeldent dype følelser nærmest umiddelbart. Minner meg om noe jeg leste i en FT-artikkel for en tid tilbake, da riktignok om en annen tysker; «To immerse yourself fully in Wagnerian opera is to surrender to an intensity of artistic experience, but it is also to withdraw so deeply into yourself that it becomes easy to lose your moral bearings. Before you know it, it seems like a good idea to annex the Sudetenland.»

 

[vredensgnag]

Farlig påstand, men Alexis Weissenberg blir jeg aldri trett av å lytte til. Gudbenådet.

 

[Valentino]

Ikke så verst Murray Perahia heller: Bach: Engelsk suite nr. 1 i A-dur BWV 806.

 

[Geir_H]

Denne.

 

[emotikon]

Chopin - Sonate nr. 2 & 3 - Murray Perahia fra 1974
Ingen dårlig pianist på den tiden heller Valentino.
Opplever ham som litt råere i stilen enn han er i de senere år.

 

[otare]

Her går det på den folkesky inderen Radu Lupu:

De tre boksene fra Decca der han spiller Beethoven, Brahms og Schubert er obligatoriske. For en kontroll han har. Det er noe av det mest elegante Beethovenspillet jeg noen gang har hørt. Her er det ikke så mye av rabulisten Beethoven, Lupu setter det elegante i Beethoven i høysete. Her hører man at Beethoven hører til i slutten av klassisismen - dette er mer Biedermeyer-Beethoven enn den store himmelstormeren. Og det liker jeg faktisk.

 

[Valentino]

1966. No mercy!

 

[emotikon]

Allerede der en "kunstner for massene"
Ingen tvil om at han har hatt nye å si for spredningen av klassisk musikk.
Interessant å se at han også da sparket orkesteret i vei på "tilnærmet 1eren" på denne 5.symp. Gammelt jungelknep som funker veldig bra.
Stort orkester.

 

[Valentino]

Og slik oboen får uttrykke sin uendelige ensomhet midt i førstesatsens rabalder er magisk.
Svært orkester, ja. 7 horn! Beethoven forordnet vel to. 2. satsen er nærmest for en liten pustepause å regne. Dette er IKKE Klemperertempo!

Vi fortsetter:

Scheiße! Han tar ikke repetisjonen i finalen!

 

[Valentino]

Puster ut med Quatour Mosaïques i Haydn: Op. 33/3 i C-dur, "Fuglen". Herlig musikk og musisering.

 

[awe]

De negative mytene om Karajan er mange, vel etablerte og allerede konservativt komfortable. "Selvsagt kunne ikke Karajan dirigere Mozart, for eksempel, det vet da alle!" Jeg tror han må gjenoppdages, uten skylapper og besteborgerlighet. Hørte i helgen på symfoniene 32, 33 og 36 i de "skrekkelige" DG-innspillingene fra 60- og 70-tallet. Friskt, dramatisk og spennende. Standarden på orkesterspillet er referansenivå. De mer berømte innspillingene til Bøhm i Berlin er tyngre, tregere og mer dvelende i mer tradisjonell, romantisk forstand.

 

[Valentino]

Så snart jeg kommer til grammofonen min skal Karajan og Mutter få gjøre Mozarts 5. fiolinkonsert for meg. Igjen.

 

[utgatt60135]

På høy tid å få hørt mye på klassisk fremover.

 

[Valentino]

Der har jeg et hull. En eneste skive Messiaen i samlingen, men jeg setter på et verk derfra.

La Ville d'en haut. Cleveland/Boulez

 

[utgatt60135]

Messiaen er stor og dette er hans mesterverk synes jeg;

Oliver selv gikk god for denne innpillingen .

Også;

Quatuor pour la fin du temps.

 

[Valentino]

Kvartetten til tidens ende, ja. Jeg har ikke klart å lande hvilken innspilling jeg skal kjøpe der. Turangalia må jeg også få tak i. Ja ja. Fint å ha musikk å utforske, siden hifi er såpass døllt som det er.

Til Ungarn! Eller kanskje Frankrike. Hagenkvartetten spiller Ligetis første strykekvartett "Metamorphoses Nocturnes". Anbefaler DGs 4CD Ligetiboks om du ikke har den, Lyngen.

 

[utgatt60135]

Fint å ha musikk å utforske, siden hifi er såpass døllt som det er.

Ja, i forhold til musikk er virkelig HiFi dølle ting . Ligeti har jeg vært for dårlig på, så takk for inspirasjonen. Har bare denne;

Skal sette på den når jeg kommer hjem igjen.

Tror ikke jeg valgte den innpillingen av "Tidens ende" tilfeldig, men husker ikke hvem den ble anbefalt av.

 

[awe]

Messiaens meste kjente verk er "Turangalila", mens "Eclair.." er hans summa av orkestermusikk. To livsfaser også, selvfølgelig. Eros og mythos. Katolsk mystisisme eller ei, jeg synes "Eclair.." er helt fantastisk flott og nærmest fullendt i forhold til musikkens grunnleggende elementer. Chung er mann for oppgaven.

 

[kjetinho]

Hjå meg går det i denne. Like rått kvar gong.

 

[utgatt60135]

Da er den satt på:

Siden lyttestolen min er ødelagt, blir det "bakgrunnsmusikk". Og det er sjeldent for meg når det gjelder klassisk. Det har vært enten eller, men det går da fint å oppleve musikken godt alikevel. Hva synes dere?

 

[Valentino]

Jeg synes at begge deler går. Jeg fant ut at Wagner fungerte bra både fra stolen og kjøkkenet, f.eks.

 

[utgatt60135]

Ligeti er i grenseland hvor det kan bli for sært tror jeg .

Går over til litt pianomusikk;

 

[berxter]

Mozarts klaverkonserter nr 12 og 14; Schiff/ Vegh:

Bernt K

 

[utgatt60135]

Hoppet etterhvert over Scriabin. Debussy treffer meg veldig godtsom vanlig . Prokofiev er også sikker bås.

 

[ch]

I mitt program for å høre mere Brahms går det nå i fiolinkonserten med Heifetz. Sublimt.

mvh

 

[ottone]

Mange gode innspill, det er godt å se at klassisk-interessen ikke avtar selv om kveldene blir lyse!

Jeg spiller meg opp på klarinettkunstneren Charles Neidich

Nydelig plate, sjokkerende god faktisk. Kvintetten kjenner dere, den er bare stor.
Klarinettkvartetten (egentlig en fiolinsonate) er musikantisk frisk, og Neidich legger ut hele klangspekteret på kopien av en Dresden-klarinett fra 1790. Jeg lot meg imponere av den 40 sekunder lange frasen uten innpust i den langsomme andresatsen, spor 6, men stusset litt over den litt merkelige ulyden på 4:23. Sjekker igjen, og avlsører en elegant utført sirkelpust ! ( det betyr: inn gjennom nesen samtidig som du blåser ut gjennom munnen!)
Klarinett-trioen KV498 er også fin, pianisten heter forresten Robert Levin , men det spilles på et fortepiano fra før 1800 og det låter som det det faktisk er: et primitivt piano.
-Denne typen små besetninger er det som låter aller best på Jasmine/StaxLambda-komboen min, varmt og levende.

Jørgen

 

[utgatt60135]

Siste for kvelden;

Szymanowski - Symfoni 2 er nydelig .

 

[MaKi]

Jeg tviler på at komponistene lage all musikken med tanke på at det var noe som het stereoanlegg og sweetspot. Synes klassisk fungerer minst like bra når jeg gjør alt annet enn å sitte pal og lytte. Det gjelder all annen musikk og egentlig, for min del.

Morgenen har gått med til en ny kaffevariant og Mendelssohns andre symfoni. Fantastiske solister som Véronique Gens, Pamela Helen Stephen og Robert Tear sammen med nydelig musikk og kor fra BBC National Orchestra og Chorus of Wales på denne siste cd'en fra BBC MM.

 

[otare]

Jeg "jobber meg gjennom" denne:

De 8 første innspillingene Martha gjorde for DG på 1960-tallet. Kjøpt for en billig penge i Praha i forrige uke. Chopin, Brahms, Liszt, Schumann, Ravel, Prokofiev og Bach i skjønn forening. Ikke akkurat et spenstig reportoarvalg, men på 60-tallet var vi jo ikke så godt forspent med innspillinger. Den gangen var plater dyre!
Uansett er dette glimrende spilt av en ung Martha Argerich. Utmerket kontormusikk.

 

[Valentino]

Og det bildet er ma furioso.

Bach: Engelsk suite nr. 2 i A-moll, BWV 807. Perahia.

 

[ottone]

...............

............

Argerich er fin


---------------------------------
Jeg må trøste meg med Truls Mørk og Haydns cellokonserter.
De er også fine.

Jørgen

 

[awe]

Det er merkelig med Perahia i Bach. Jeg hører også på de engelske suitene med denne utøveren, og undres over hvor besnærende slikt glatt og rundt spill kan være. Særlig nr. 4 får en slags avklart lengsel ved seg. Kan måtehold være så spennende? Min forklaring er flyt, sammenheng og tempomessig stødighet. Linjene i Bachs fullendte musikk kommer til sin rett. Ingen rå konturer, brudd eller utskeielser. Schiff (Decca), for eksempel, har mer rubato, dynamikk og varierte anslag, og det samlede uttrykket blir et ganske annet enn Perahias.

 

[Valentino]

Takk for at du setter de ordene på Perahias Bach som jeg ikke kan, awe.

---

Mozart: Prøysisk kvartett nr. 2, altså KV589 i B-dur. Først med Mosaîques og så med Hagen.

 

[awe]

Det var nå du som skrev så fint om Perahia i Bach at jeg til slutt gav etter, Valentino. Det er vel der takken egentlig hører hjemme. Ellers synger R. Strauss' Ein Heldenleben i kropp og sjel om dagen, igangsatt av Karajans superinnspilling med BPO fra slutten av 50-tallet.

 

[Valentino]

Apropos BPO i Heldenleben: Jeg syntes Rattle og den gjengen hadde godt tak på det i dokumentaren som ble vist på NRK forleden. Jeg klarer meg nok Reiner inntil videre, forresten; Jeg har for tiden alt for få muligheter til å gi slik storbandmusikk tid og lydtrykk.

 

[awe]

Rattle/BPO er meget flott i "Ein Heldenleben" også på cd, dette greie lagringsmediet - etter hva vi forstår. Husker jeg sammenlignet Reiner med Karajan (-59 og -74, tror jeg det var) i en tidligere tråd. Reiner cool, effektiv og glassklar, Karajan dyp, eksistensiell og emosjonelt intens. Sammen med "Don Quixote" er dette R.Strauss hovedverk for orkester, og dermed et av de verkene Karajan dirigerte mest og best. Men ikke glem Rattle; han er med dagens BPO blant de aller fremste.

Karajan -59 lyder forresten bedre på LP enn på CD, selv om sistevnte også er meget bra. Dette var Karajans første stereo-innspilling på DGG, og det ble lagt mye prestisje i denne produksjonen.

 

[berxter]

Jeg har en vag ( ) idé om at jeg har propagandert for denne før; Curzon og Britten i K466 og K595..
Schpeller ingen trille; bra er det.

Finnes i Curzons Original Masters-boks:


Bernt K

 

[ottone]

Rafael Kubelik styrer Bayerne feiende flott i Dvoraks Slaviske Danser

På LP fra 1975, feil bilde men jeg tror det er samme innspillingen.

Jørgen