Klassisk; hva hører du på nå?

[Henrik Salvesen]

Etter å ha tidala et godt stykke ut i årets nyttår konsert med min favoritt dirigent Mariss Jansons satte jeg på denne gamle ærverdige innspillingen. Sjefen over alle sjefer mr. Boskovsky, nyttårskonsertens far for min del. Gjør ikke skam på oppgaven han! Jansons er nok flere hakk over i uttrykk og ledelse, men innspillingen fra 1975 er jo mye bedre. Ok, jeg sitter litt lengre bak i salen, men slipper en strykergruppe som låter nokså metallisk i første og annenfiolin antakelig på grunn av nærhet til sidevegg og tett mikrofonplassering. Ødelegger hele innspillingen, spør du meg. Lyttemessig mye bedre og mye bedre stemning på denne Decca'en . Uæææææ. .. Ønsker meg Mariss slik!

Mikrofon plassering er antagentligvis foran dirigent hevet ca 3 meter (Decca Tree).

Desto lenger bak i salen en plasserer mikrofonen desto sterkere blir refleksjonene fra sidevegger/resten av rommet sammenlignet med direktelyd fra orkester.

Decca Tree har ofte veldig fyldig bass ettersom omni mikrofoner brukes.

Dette vet nok du mer om enn meg. Det som skjer i mine ører med fiolinene er at overtoner og krispen i tonen er flat og det låter hardt i opptaket med Mariss i mine ører (sikkert merkelig forklart, men jeg kan ikke bedre). De låter nærmere, men tonene er flate. En god ide, men funker ikke så godt som Decca sin innspilling. Har ikke peiling på opptaksmetode på årets konsert, men skulle vært artig å visst. Har testet opptak av orkester selv, og det er ikke lett.

Godt observert

Jeg sjekket på youtube, det ble også brukt en del mikrofoner tett på instrumentene, noe som kan føre til en litt skarpere lyd og mindre naturlig dynamikk, blir sikkert brukt for å ha bedre kontroll på tv produksjonen.

 

[erato]

Mens man snakker om underspilt repertoar.... Lørdagskvelden ble tilbrakt med en strålende flaske Giovanni Rossi Barolo Ceretta 1999, perfekt moden nå, og disse tre fra samlingen:

Morsom å høre låter som "The Lady is a Tramp", "My Funny Valentine", "You do Something To Me", "The Tale of the Oyster" i sin opprinnelige setting, og tenke på at premierepublikumet til disse musikalene ikke hadde en anelse om at disse låtene skulle bli evig repetert av millioner av jazzmusikere de kommende 80 årene.

 

[Sluket]

Jeg synes generelt det er alt for lite variasjon i den klassiske musikken som spilles, både på radio og på konserter. Noen få komponister og da også bare de samme verkene igjen og igjen. Når man tenker på at man har en historie på ca 1000 år å velge i burde det være mulig å være litt mer kreativ i programvalget, men da vil man kanskje miste lyttere?

Der er vi på linje. Nærmest for svisker å regne mye av det som blir spilt. Slik er det på ballett- og operaforestillingene også, brorparten er de kjente kjære som går igjen. Men det er nok nødvendig også innen denne sjangeren, skal det være økonomisk forsvarlig. Hvilket det egentlig ikke er uansett, ifølge ihuga FrP-kulturskjønnere med fire samle-CD'er og full Morgan Kane rekke.

 

[Sluket]

Amerikansk klassisk musikk er definitivt ubderspilt, synd, for de du ramser opp der Erato er flott musikk. Spilte Gershwin for Ottone på fredagskveld, i flere settinger, fem x fagotter, solo piano, duo piano og fullt orkester med den originale score på "I got Rythm"

 

[medlem215396]

Angående Shostakovich. Det ante meg at denne ville plasseres i sviskeavdelingen, men det gjør ikke noe.
Jeg er en novise innen sjangeren og lar meg vippe av pinnen av vakker musikk men hører mye annet også da.

Det er imponerende hvor mye musikk man har tilgjengelig for en 100 lapp i måneden, selv om det skal sies at klassisk musikk tydeligvis ikke er høyest prioritert, allikevel, trangen til å kjøpe cd plater har avtatt. Skremmende.

 

[TrompetN]

Etter å ha tidala et godt stykke ut i årets nyttår konsert med min favoritt dirigent Mariss Jansons satte jeg på denne gamle ærverdige innspillingen. Sjefen over alle sjefer mr. Boskovsky, nyttårskonsertens far for min del. Gjør ikke skam på oppgaven han! Jansons er nok flere hakk over i uttrykk og ledelse, men innspillingen fra 1975 er jo mye bedre. Ok, jeg sitter litt lengre bak i salen, men slipper en strykergruppe som låter nokså metallisk i første og annenfiolin antakelig på grunn av nærhet til sidevegg og tett mikrofonplassering. Ødelegger hele innspillingen, spør du meg. Lyttemessig mye bedre og mye bedre stemning på denne Decca'en . Uæææææ. .. Ønsker meg Mariss slik!

Mikrofon plassering er antagentligvis foran dirigent hevet ca 3 meter (Decca Tree).

Desto lenger bak i salen en plasserer mikrofonen desto sterkere blir refleksjonene fra sidevegger/resten av rommet sammenlignet med direktelyd fra orkester.

Decca Tree har ofte veldig fyldig bass ettersom omni mikrofoner brukes.

Dette vet nok du mer om enn meg. Det som skjer i mine ører med fiolinene er at overtoner og krispen i tonen er flat og det låter hardt i opptaket med Mariss i mine ører (sikkert merkelig forklart, men jeg kan ikke bedre). De låter nærmere, men tonene er flate. En god ide, men funker ikke så godt som Decca sin innspilling. Har ikke peiling på opptaksmetode på årets konsert, men skulle vært artig å visst. Har testet opptak av orkester selv, og det er ikke lett.

Godt observert

Jeg sjekket på youtube, det ble også brukt en del mikrofoner tett på instrumentene, noe som kan føre til en litt skarpere lyd og mindre naturlig dynamikk, blir sikkert brukt for å ha bedre kontroll på tv produksjonen.

Bruker nærmikkene for å blande inn detaljer og bedre tydeliggjøre stereoperspektivet. Faseproblemene vokser propersjonalt med med hvor mye man bruker av nærmikkene.

 

[erato]

Angående Shostakovich. Det ante meg at denne ville plasseres i sviskeavdelingen, men det gjør ikke noe.

Neida. Satsen er strålende vakker, og definitivt ikke overspilt.

 

[Håkon_Rognlien]

En god venn har forært meg en mengde flotte klassiske verk, spiller meg gjennom dem med ujevne mellomrom. I dag har turen kommet til denne:

Monoinnspilling fra gud vet når, finner ingen årstall verken for innspilling eller pressing. Skiva er flat og fin, tung, amerikansk vinyl. Det mest spennende med den, er faktisk klangen, den låter mye mer moderne enn jeg er vant med fra perioden (antar 50-tallet), varme, gode klanger. Egentlig minner dette mye om Opus3-innspillingene fra Sverige. Pianoet blir rett nok litt lukket, men både fiolin og blåser kommer svært godt til sin rett. B-siden med klarinett er dessverre skjemmet av at noen har sølt et eller annet på den, så den har en del grunnstøy. Det som er spennende er jo at til tross for at dette er ren mono, dannes lydbilder der plassering og rom godt kan fornemmes.

Mvh
Håkon Rognlien

 

[erato]

Det som er spennende er jo at til tross for at dette er ren mono, dannes lydbilder der plassering og rom godt kan fornemmes.

Mvh
Håkon Rognlien

Ja. Ørene våre (eller hjernen) er fabelaktige til å fylle på det som mangler og som de ut fra erfaring og andre faktorer forventer skal være der....

Og så kan man jo ekstrapolere til HiFi.

 

[otare]

@Stover:

Det er en versjon av den klaverkonserten med Shostakovich ved klaveret i denne boksen:

Dmitri Shostakovich - klaver
O. N. de la Radiffusion Française
André Cluytens

EMI, innspilling fra 1958

Der er forøvrig også en innspilling av den første klaverkonserten:

Ludovic Vaillant - trompet
Dmitri Shostakovich - klaver
O. N. de la Radiffusion Française
André Cluytens

 

[Henrik Salvesen]

Dette vet nok du mer om enn meg. Det som skjer i mine ører med fiolinene er at overtoner og krispen i tonen er flat og det låter hardt i opptaket med Mariss i mine ører (sikkert merkelig forklart, men jeg kan ikke bedre). De låter nærmere, men tonene er flate. En god ide, men funker ikke så godt som Decca sin innspilling. Har ikke peiling på opptaksmetode på årets konsert, men skulle vært artig å visst. Har testet opptak av orkester selv, og det er ikke lett.

Godt observert

Jeg sjekket på youtube, det ble også brukt en del mikrofoner tett på instrumentene, noe som kan føre til en litt skarpere lyd og mindre naturlig dynamikk, blir sikkert brukt for å ha bedre kontroll på tv produksjonen.

Bruker nærmikkene for å blande inn detaljer og bedre tydeliggjøre stereoperspektivet. Faseproblemene vokser propersjonalt med med hvor mye man bruker av nærmikkene.

Ja Kan brukes til å fremheve elementer som blir utydelige og er selvfølgelig avhengig av nivå i miksen, ut fra min smak så låter enkelte ting ikke bra utfra det korte jeg har sjekket av nyttårskonserten, f.eks skarptromma har for lite etterklang når det spilles svakt, låter litt "påklistret".

 

[berxter]

Hørte som vanlig NRK Klassisk i bilen forrige dagen og ble totalt overumplet av Shostakovich, klaver/ Piano konsert no 2, 102/ Andante.
Fikk ikke med meg pianist osv, var mer enn opptatt med grepet den tok.

Finner en masse på Tidal, ulike versjoner, her er en fin en.

Problemet for Shostakovich er at alle programledere og deltagere i ønskeprogrammer spiller den jævlige valsen fra jazzsuiten. Sett heller på cellokonsert nr 2 eller strykekvartett nr 13 og kjenn ballene krympe av skrekk.

Takk skal du bæskede ha.
Jeppjepp.
Da går cellokonsertene. 1-ern dirigerer Kondrashin, og 2-ern er det Rozhdestvensky som leder i 1967.
Cellisten? Slava Rostropovitsj, selvsagt. Finner ikke bilæte på nett, og jeg har fortsatt ikke fikset fildelinga fra serveren etter "oppgraderinga" til Win 10.

B

 

[Steinar_Lund]

Hørte som vanlig NRK Klassisk i bilen forrige dagen og ble totalt overumplet av Shostakovich, klaver/ Piano konsert no 2, 102/ Andante.
Fikk ikke med meg pianist osv, var mer enn opptatt med grepet den tok.

Finner en masse på Tidal, ulike versjoner, her er en fin en.

Vis vedlegget 361666

Problemet for Shostakovich er at alle programledere og deltagere i ønskeprogrammer spiller den jævlige valsen fra jazzsuiten. Sett heller på cellokonsert nr 2 eller strykekvartett nr 13 og kjenn ballene krympe av skrekk.

Anser du det som en anbefaling?

 

[berxter]

Så absolutt. Du, jeg hørte Øyvind Gimse spille i Olavshallen for noen år siden i 1-ern, og jeg har aldri hørt en sal være så tyst og konsentrert som under den lange kadensen/ solopartiet. Det var en av de store konsertopplevelsene.
Shostakovitsj på sitt beste er ramt, rått, hjerteskjærende, komisk, vulgært og forfinet på samme tid.
Jeg er forresten gammel nok til at det ikke ville skade om ballene krympet litt...

B

 

[erato]

Hørte som vanlig NRK Klassisk i bilen forrige dagen og ble totalt overumplet av Shostakovich, klaver/ Piano konsert no 2, 102/ Andante.
Fikk ikke med meg pianist osv, var mer enn opptatt med grepet den tok.

Finner en masse på Tidal, ulike versjoner, her er en fin en.

Vis vedlegget 361666

Problemet for Shostakovich er at alle programledere og deltagere i ønskeprogrammer spiller den jævlige valsen fra jazzsuiten. Sett heller på cellokonsert nr 2 eller strykekvartett nr 13 og kjenn ballene krympe av skrekk.

Anser du det som en anbefaling?

På ekte menn sitter ballene i hodet om du forstår. Tror det kalles attitude.

 

[Steinar_Lund]

Ok. Jeg får gi musikken en sjanse. Men det siger jeg Eder, jeg kommer til å være iført suspensorium. Det grønne.

 

[berxter]

Må tilføye at akkurat den cd-en jeg hører på IKKE er å anbefale for sarte Hi-Fi ører. Særlig den Kondrashin 1-ern er fæl hva angår lyden. Tenk, en cd med wow og flutter.

PS: Jeg hadde helt glemt de to piskeslagene i finalen i 2-ern. <grøss>

B

 

[Bach_Man]

Angående Shostakovich. Det ante meg at denne ville plasseres i sviskeavdelingen, men det gjør ikke noe.
Jeg er en novise innen sjangeren og lar meg vippe av pinnen av vakker musikk men hører mye annet også da.

Det er imponerende hvor mye musikk man har tilgjengelig for en 100 lapp i måneden, selv om det skal sies at klassisk musikk tydeligvis ikke er høyest prioritert, allikevel, trangen til å kjøpe cd plater har avtatt. Skremmende.

Shostakovichs 2. klaverkonsert var aldri ment å være stor og seriøs musikk, selv komponisten var nedlatende til den. Dmitri skrev den til musikersønnen Maxim for å fremføre som eksamenskonsert. Jeg så den en gang i Grieghallen, de hadde ikke brydd seg med å hente inn noen ekstern solist, dirigent Litton trakterte selv pianoet.

Men hva gjør det, klassisk trenger ikke alltid å være så seriøst? Det er en livlig og morsom konsert med en vakker midtsats av typen tiden står stille, muligens en parodi på Ravels tilsvarende sats. Så kan man ta Stalingradsympfonien en annen dag.

 

[erato]

Du mente Leningradsymfonien (nr 7)? Den er vel uansett ikke motsatsen til den ørevennlige Shostakovich? Prøv nr 4, konsertene for fiolin og cello (2 av hver), de sene kvartettene (nr 13 og 15 feks), eller symfoni nr 14 for å høre stoff som virkelig river.

 

[Bach_Man]

Nei jeg mente den dystre nr. 8, som vel ufomelt har blitt kalt Stalingrad. Men den er vel kanskje ikke uørevennlig, bare mørk.

 

[ottone]

Her kom det inn et lass med innspillinger av Beethovens strykekvartetter.
Et sted skal man begynne, og kveldene varer ikke evig for fastlønnet arbeidsfolk.
Da lar jeg Tokyo String Quartet følge meg inn i natten, og begynner med op.18 nr.5
Jeg kjører Sluket sitt triks med fullt mørke i lytterommet, og kvartetten sitter på scenen her.
Vidunderlig klarhet i innspillingen på Harmonia Mundi multikanals SACD

 

[erato]

Nei jeg mente den dystre nr. 8, som vel ufomelt har blitt kalt Stalingrad. Men den er vel kanskje ikke uørevennlig, bare mørk.

Mørk men ikke skremmende.

 

[Steinar_Lund]

Nei jeg mente den dystre nr. 8, som vel ufomelt har blitt kalt Stalingrad. Men den er vel kanskje ikke uørevennlig, bare mørk.

Mørk men ikke skremmende.

Med andre ord, her er det ikke snakk om å kjenne ballene krympe av skrekk?

 

[berxter]

Fælt hvor du henger deg opp i det der da . Du kan jo ta for deg Poulencs Karmelitteropera... (Selv mener jeg Gerontius' drøm av Elgar er verre; huff for stemning.)

Eller sen Pettersson. Kanskje der Tambourg'sell av Mahler?

OOps: glemte helt Wozzeck!

B

 

[Steinar_Lund]

Hehe. Med nevnte kroppsdeler som krymper, blir det vel kanskje litt irrelevant å snakke om å henge.

Men mens vi er inne på mørk og dyster, kan det kanskje være på sin plass å nevne Schuberts Der Zwerg. Ikke direkte lystig den heller.

 

[berxter]

Det er nok ingen problemer med å finne dysterhet. Lenger mellom de skremmende...
Vel, fant ut at jeg likegodt kunne høre litt Poulenc, så nå går ciss-mollkonserten:

B

 

[erato]

Her nevnes det favoritter i fleng. Et under jeg har baller igjen. Pettersson er en favoritt, og jeg liker Gerontius jeg, muligens fordi jeg er hedning og ser den naive troen i den med ironisk distanse. På Karmelittersøstrene var det andre ting enn ballene som fikk lide. Og helt enig om der Zwerg, mer drama i den enn i hele Ringen til sammen. Noen som har hørt Zemlinski's der Zwerg om samme tema, en dverg og en kald dronning (Zemlinski var svært kortvokst og håpløst forelsket i den kjølige Alma Mahler)?

 

[medlem215396]

Litt morsomt å lese hva Shostakovich Piano no 2 genererte av kommentarer ;D Søker tilflukt i jazzen

 

[ottone]

Litt morsomt å lese hva Shostakovich Piano no 2 genererte av kommentarer ;D Søker tilflukt i jazzen

Du er ikke trygg i jazzhjørnet heller, mange klassisk-entusiaster reker der også.
Det har alltid blitt sagt mye om Shostakovtsj' musikk, og det øker fasinasjonen.
Pianokonsert 2 er en perle, ganske enkelt.
Jeg nyter den f.eks. med Previn og Bernstein.

 

[berxter]

I kveld klemmer jeg til med musikk av Gesualdo, denne merkelige høyadelige drapsmannen.
Tenebrae utmerket sunget av Hilliardensemblet:

B

 

[berxter]

En nyvasket boks Barenboim: Beethovens sonater 16-32. Kan hende det blir alle; jeg startet med Appassionata (fordi det var den som så verst ut under vaskinga).

B

 

[awe]

Fint å se at det lyttes til Barenboim i Beethoven.

Jeg liker godt syklusen han gjorde som ung mann for EMI.(Initiert og produsert av den makeløse Suvi Raj Gubb, med en herlig frisk og spontan atmosfære på vinyl.) Enda friskere og friere er live-syklusen fra 2005: Her kan til tider det tekniske gå over stokk og stein i forhold til perfeksjon, men uttrykksevnen og kommunikasjonen er eventyrlig i forhold til dramaet i musikken. Må oppleves.

DG-syklusen er mer kontrollert på alle vis enn de to andre, og dessuten proppfull av innsikt og erfaring i denne litteraturen. Det er en mann som har spilt og dirigert Beethoven på kryss og tvers i sving her, og det merkes.

 

[erato]

Jeg holder stadig på med denne:

Ting har sjeldent vært gjort riktigere, verken i Beethoven, Brahms eller Schubert.

 

[medlem215396]

Lytting til radio fører meg til mange flotte musikkopplevelser. Dette er balsam for min sjel.

 

[berxter]

@erato: Ja, jeg kjøpte også den boksen, men jeg må medgi at jeg ikke har fått hørt på'n ennå. Jeg har kastet ut cd-spilleren, og ripper alt til en server. Omtrent halve denne boksen finnes det ikke metadata til hos de vanlige, og jeg har ikke hatt ork til å tagge alle skivene. Det blir, det blir.

@awe: Jepp, det er absolutt pianisme på det aller høyeste nivå her.

B

 

[erato]

Jeg liker godt syklusen han gjorde som ung mann for EMI.

Jeg har vinylboksen i førsteutgave gitt. Kjøpt hos Rian i Trondheim etter at en brann i deler av butikken gjorde at de solgte unna en del av platene som røkskadet til en billig penge. Har aldri opplevd verken røklukt eller andre unoter i settet. Min første Beethovensyklus. Minner som nedlasting aldri kan gi!

 

[Bach_Man]

Har en liten maraton med Beethovens pianokonserter her i dag. Utvalgt syklus er Bronfman/Zinman/Tonhalle Zurich på Arte Nova. Se bort fra billiglabelen, dette er veldig flotte innspillinger.

 

[berxter]

Jeg liker godt syklusen han gjorde som ung mann for EMI.

Jeg har vinylboksen i førsteutgave gitt. Kjøpt hos Rian i Trondheim etter at en brann i deler av butikken gjorde at de solgte unna en del av platene som røkskadet til en billig penge. Har aldri opplevd verken røklukt eller andre unoter i settet. Min første Beethovensyklus. Minner som nedlasting aldri kan gi!

Der var jeg også gitt; husker at jeg kjøpte noe Monteux (det var vel et par Beethovensymfonier, husker ikke helt) som hadde blitt litt nedskvettet av slukkevann, og dermed hadde covere som var litt buklete. Lurer på om ikke platene står her et sted ennå. Hadde ikke råd til en Beethovensyklus...

B

 

[otare]

Her nevnes det favoritter i fleng. Et under jeg har baller igjen. Pettersson er en favoritt, og jeg liker Gerontius jeg, muligens fordi jeg er hedning og ser den naive troen i den med ironisk distanse. På Karmelittersøstrene var det andre ting enn ballene som fikk lide. Og helt enig om der Zwerg, mer drama i den enn i hele Ringen til sammen. Noen som har hørt Zemlinski's der Zwerg om samme tema, en dverg og en kald dronning (Zemlinski var svært kortvokst og håpløst forelsket i den kjølige Alma Mahler)?

Man har jo (selvfølgelig) den operaen i samlingen, men det er lenge siden jeg har hørt den nå. Alma het vel forøvrig Schindler den gangen - det var før hun traff Gustav.

Satt den på her på kontoret nå. Tonespråket er ikke spesielt vanskelig, men det er jo ikke mulig å følge med på handlingen her jeg sitter, så det spørs om jeg skal prøve den hjemme.

 

[otare]

Jeg liker godt syklusen han gjorde som ung mann for EMI.

Jeg har vinylboksen i førsteutgave gitt. Kjøpt hos Rian i Trondheim etter at en brann i deler av butikken gjorde at de solgte unna en del av platene som røkskadet til en billig penge. Har aldri opplevd verken røklukt eller andre unoter i settet. Min første Beethovensyklus. Minner som nedlasting aldri kan gi!

Der var jeg også gitt; husker at jeg kjøpte noe Monteux (det var vel et par Beethovensymfonier, husker ikke helt) som hadde blitt litt nedskvettet av slukkevann, og dermed hadde covere som var litt buklete. Lurer på om ikke platene står her et sted ennå. Hadde ikke råd til en Beethovensyklus...

B

Jeg var der også, men jeg kom sent så mye var plukket ut. Kom hjem med et par Supraphonplater og en EMI Electrola med Elly Ameling og Dalton Baldwin (tror jeg) i Schubertsanger.