Dette ser en veldig enkelt på statens bilavgifter. Hver gang politikerene (stort sett uansett farge, med unntak av noen av småpartiene som vil ha alt av avgifter i taket) skal justere på bilavgiftene, så skal dette være provenynøytralt - dvs at staten skal ha inn det samme av avgifter uansett.
Siden staten ikke kan gi slipp på bilen som melkeku, så vil endringer i bilavgifter ikke føre til større adferdsendringer, men kun være symbolpolitikk. De virkelige små bilene vil bli litt billigere, og de virkelige værstingene blir mye dyrere.
En som har råd til å kjøpe og eie en ny Mercedes G63AMG bryr seg neppe om ei prisøkning på 100k, og det selges så få av disse at avgiftene ikke vil veie opp for evnt billigere biler for hvermannsen.
De virkelige små bilene selges det ikke så forbaska mange av, siden de kun duger til å frakte to personer og et par handleposer.
Der hovedvekta ligger, stadjonsvogner i mellomsegmentet kan de ikke endre så mye, fordi da går statens inntekter drastisk ned. Dermed sitter vi enda med en snittalder på bilparken på 11-12 år.
Om vanlige biler hadde blitt mye billigere, slik at vi fikk bytta ut bilparken vesentlig, å hadde staten tapt forferdelig mye inntekter.
En ser allerede mumlingen rundt incentivordningen for elbiler. Den virker godt, men der er det både misunnelse og bekymring fordi at det hentes ikke like mye inn i bompenger og fergebilletter.
Johan-Kr