Foretrekker å ha fusjonsreaktoren på den avstanden den befinner seg nå, og høste fordelene. (Pun intended)
|
Politikk, religion og samfunn KLIMAFORSKERE REGNER FEIL
- Trådstarter bber
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Utfordrende å kontrollere, utfordrende.
Tsar gikk vel av nøyaktig som den skulle, men utviklerne ble skremt av styrken og nedfall, så både USA og Russland begynte å detonere under bakken.
Mer energi inn enn man får ut hittil, etter tiår med fusjonsforskning. Alternativt kan man la seg lure av Kald Fusjon "forskere".
Forsåvidt, og russerne hadde allerede strupet den ned fra designkapasitet på 100 MT til 50 MT for å gi bombeflyet en viss sjanse til å komme seg unna i ett stykke, men jeg tenkte også på da amerikanerne skremte seg selv med Castle Bravo på Bikini-atollen. De hadde regnet med 5 MT og fikk 15. https://en.wikipedia.org/wiki/Castle_BravoUUtgatt24668
Gjest
ITER, International Thermonuclear Experimental Reactor, er p.t. det største forskningsprosjekt et innen fusjon - et samarbeid mellom 6 "land" - EU, Japan, USA, Russland med flere. De bygger en reaktor i Frankrike som har til hensikt å bevise at det er mulig å bygge fusjons-reaktorer som gir mer energi ut enn inn. De sliter ironisk nok med samarbeidsproblemer landene seg i mellom - og i mellomtiden dukker det opp private prosjekter som har fått mye venturekapital.
ITER har som mål å slå på reaktoren i 2025 og oppnå fusjon innen 2035. Dette er, nok en gang, flere tiår fram i tid - men i det minste har man et internasjonalt prosjekt med masse læring - og prognosene kan være mer presise denne gang. Mange tviler riktignok, som nevnt.
Problemet med kontrollert fusjon er stabilitet av plasma. For å oppnå fusjon blir temperaturen såpass høy at hele prosessen må foregå i et magnetfelt - alt annet materiale vil smelte. Det å få partikler inn og ut av fusjonsprosessen er etter hva jeg forstår den største utfordringen. Små lekkasjer vil ødelegge reaktoren. Man har klart i tidligere forsøk å oppnå fusjon (som også har gitt mer energi enn hva man har puttet inn) - men man har ikke klart å opprettholde fusjonsprosessen.
ITER fusion project to take at least 6 years longer than planned | Science | AAAS
https://www.technologyreview.com/s/...est-nuclear-fusion-project-may-never-succeed/
Kald fusjon er ren science fiction. Det er ingen aksepterte teoretiske modeller som tillater at dette kan skje.
^Enig. Poenget med videoen av Tsar Bomba er at det plasmaet er nokså ustabilt og har et visst potensiale for å finne på destruktive ting. (Jeg forstår hvordan en tokamakreaktor virker og at den er en grunnleggende ustabil ting. https://en.wikipedia.org/wiki/Tokamak#Plasma_disruptions)
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Jeg fikk beregnet av Otovo eller hva de nå heter - jeg bor i Oslo og kunne da dekke sydsiden av taket på huset med solceller. Forventet årlig energimengde var overraskende lavt - kun rundt 2000kWh på årsbasis eller hva det nå var. Husk også på at denne strømmen i all hovedsak produseres når du ikke trenger den - på sommeren (når du ikke trenger oppvarming) og på dagtid (når du ikke er hjemme).
En installasjon med batterier for lagring osv blir veldig kostbar, og strømprisene er svært lave så man får ikke noe særlig for å selge tilbake til nettet (husk at dette også vil skje i den varmere delen av året når prisene er på sitt laveste).
Så vidt jeg kan se er solceller helt uinteressant for husholdninger i Norge rent økonomisk. Det er også et stort "problem" at det koster mye å leie inn folkene som skal installere skiten - Norge har ikke veldig mye sol og mye høyere lønninger enn eksempelvis i sør-Europa, så caset blir mye dårligere her.
Det er dog fint for avsidesliggende steder hvor kostnaden med å få lagt tilførsel helt frem blir store og forbruket ikke er allverden.
Nå finnes det selvsagt mange boformer dere ute, så man skal jo være litt forsiktige med å være bombastisk, men jeg vil vel si nei på det sprøsmålet.
Jeg fikk tilbud fra Otovo om et anlegg på 47 panaler (det er ikke noe lite anlegg for å si det slik) og der jeg bor var beregnet årsproduksjon på det 7500kWh. Dette er i Bergen, og huset har trolig lite egnet plassering/vinkel. Og mesteparten av denne produksjonene vil jo komme om sommeren hvor strømprisene er lavere enn om vinteren.
Så om vinteren vil kanskje et slikt anlegg kanskje bidra med 10kWh om dagen - som tilsvarer en gjennomsnittforbruk på 400W.
Mvh
OMFUUtgatt24668
Gjest
Det som kanskje monner mest i Norge er bakke til luft varmepumpe. Vi bruker mye energi til oppvarming og en varmepumpe kan gi det meste man trenger på dette. Det er jo også delvis støttet fra staten å installere.
Dessverre ikke et alternativ for oss som bor i sentrum av Oslo.
Jeg har litt erfaring med solceller, primært i forhold til hyttebruk. Prinsippet er alikevel det samme i forhold til husbruk.
Hovedparten av strømforbruket i norske hjem er oppvarming og varmtvann.
Solcellepaneler er brukbart for å skaffe energi, så lenge en ikke er avhengige av disse for de overnevnte tingene - og har en alternativ energikilde for halve november, desember, januar og halve februar (som tilfellet er på mine breddegrader). I tillegg blir matlaging litt vanskelig, fordi det innebærer en relativt høy spissbelastning, men forbruket går over en relativt begrenset periode. Det er løsbart, men ikke spesielt praktisk med solenergi.
En kan supplere med en vindmølle for å dekke opp noe av energiunderskuddet i denne perioden, men man må nok ha en tilleggsforsyning. Vindmøller er mekaniske, og har dermed en begrensing i levetid, og en må også ha en viss minimumsstyrke på vinden for at en får brukbart med strøm utav de. De lager også ikke ubetydelig med støy. Som en kar på "off-grid"-forum sa det: Med omtrent samme wattstyrke på solcellepaneler og vindmølle - På slutten av uka har alltid solcellepanelene produsert mye mere enn vindmølla.
Å bruke solceller fordrer at en tenker litt på energieffektivitet på belysning og ikke minst på stereo - ingen klasse A-forsterkere og 81dB/W Stax elektrostater...
I Norge så innebærer solceller en del ekstra utfordringer som ikke er noe problem på sørligere breddegrader. Det er ikke bare å lempe taket fult av solcellepaneler, og så glemme av de. Med en slik montasje kreves det en del innsats for å holde de snø- og isfrie. På vinterstid får vi dog en fordel. Panelene får markant øket effektivitet når det er kaldt, og dette oppveier tildels for at sollyset har lavt energinivå på vinteren.
Hvis en kjøper energien sin (dvs en hugger ikke ved selv), så er varmepumpe den rimeligste oppvarmingsmetoden per kWh. Desverre så er det mange ledd som skal ha sin fortjeneste inne i bildet, slik at anskaffelses- og også installasjonskostnadene tar unna en god slump av gevinsten.
En kammerat av meg sjekket nylig opp priser på dette, og selv om varmepumpa i seg selv kan anskaffes temmelig rimelig (uviss kvalitet, dog...) men installasjonskostnadene dobler glatt totalprisen på de billigste pumpene. Det er nå slik at disse gjør-det-selv-pumpene ikke lengre er lovlig å installere selv. Varmepumpe skal installeres av sertifisert kjølemontør.
Det er desverre slik at de som har mest bruk for å få redusert strømregninga med varmepumpe kan enten ikke installere den fordi den økonomiske situasjonen tvinger de på leiemarkedet, eller kan ikke installere den fordi de ikke har råd.
Johan-Kr
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Jeg monterte luft/vann - varmepumpe hjemme. Ville egentlig ikke ha det siden jeg har radiatoranlegg (krever høyere vanntemperatur enn gulvvarme og følgelig blir pumpene mindre effektive). Planen var å direktevarme vannet med strøm. Satte dog inn en dobbeltmantlet bereder for å ha muligheten når jeg først gjorde jobben.
Endte alikvel opp med en varmepumpe som sagt - jeg gikk for en rimeligere modell som egentlig er underdimensjonert for formålet, men regnestykket ble ganske ok av følgende grunner:
- Den utløste ENOVA-støtte: Jeg fikk ca 28.000 for å installere den, fjerne oljefyren og grave opp oljetanken. Disse pengene fordrer luft/vann-installsjon.
- Varmepumpen inneholdt en styreenhet, så jeg sparte 10.000 på at jeg ikke trengte å kjøpe den.
Ekstrakostnaden for varmepumpen var 50.000 - så netto betalte jeg kun 12.000 for den. Den gir en besparelse på 5-6000 kroner i året, så den betaler seg ned ganske raskt.
Jeg så i utgangspunktet på installasjon av store, kraftige varmepumper. Forutsetningene for lønnsomhetsberegningene fra leverandørene var ren svindel. De forutsatt at oljeprisen skulle stige 5% i året, at strømprisen skulle stikge 5% i året og andre saker med begrenset rot i virkeligheten. Selv med disse vanvittige forutsetningene var tilbakebetalingstiden svært lang. Enhver feil på systemet etter garantitiden var ute ville drepe caset fullstending.
Luft/luft lønner seg som regel bra og har man gulvvarme kan det være bra økonomi i store luft/vann - installasjoner også. Men de fleste av de jeg snakket med innrømmet glatt at det ikke lønner seg når jeg sa at jeg mente at det ikke var lønnsomt.
Fra oktober 2015 til oktober 2016 hadde jeg et forbruk av elektrisk energi på 34.000kWh. Det inkluderer drivstoff til elbilen (1500-2000kWh om jeg må tippe) og oppvarming av en ganske stor enebolig i Oslo. I tillegg spissfyrer vi en del med ved når det er veldig kaldt og for peiskosen - ved får jeg av svingers så den regner jeg som gratis. Det sier seg selv at det er begrenset hvor mye man kan investere for å kutte forbruket til vv/oppvarming med kanskje 50% når kostnaden i utangspunktet er såpass lav og en god del av forbruket (ca 1/3 er vel tommelfingerregelen) uansett ikke påvirkes av en varmepumpe.
For øvrig er det ganske vanlig å øke strømforbruket totalt når man får vamepumpe, så man sparer ikke penger, men får økt komfort i form av høyere innetemperatur.
I boliger bygget etter Tek-10 blir det som regel enda verre siden de er så godt isolerte i utgangspunktet at behovet for oppvarming er betydelig mindre. Så vidt jeg har fått med meg er det gått bort fra krav om at oppvarming skal skje med noe annet av strøm. Dette er visstnok bransjens egen skyld da de ikke har klart å komme opp med standariserte løsninger og fått ned prisene til et nivå hvor det gir mening. Om man gjør all jobben selv ser det annerledes ut selvsagt i kroner og øre, men man kan ikke basere seg på at Ola og Kari Dunk skal være i stand til det.
I tillegg har man introdusert en mekanisk komponent i systemet, og slike kan klikke og skjer det etter 5 år har gått og garantien er ute kan det fort bli kostbart.Sist redigert:
Siste 3mnd har eg tatt i bruk tøynett når eg handler,skulle begynt for 20år siden.
Vurderer også å ta med egen boks til lausvektvarer i butikken,enkle tiltak som hjelper.
Ein bitteliten poteåker holder til 3-4mnd forbruk,gode og fine poter heilt uten gjødsel.
Allt av verktøy,bil,plenklypper slites heilt ut.bilen er snart 25år,og plenklypperen er ca15år.
Men ift husverten er eg ett miljøsvin,han er gammeldags,og kaster aldri noenting.
Han leverer søppel/husavfall 2-3ganger i året.
Sikkert mange andre ting som også skulle vert gjort.
Jeg fikk også hentet et tilbud fra Otovo nå, og det var ikke akkurat imponerende nei. De kom med et forslag på 20 paneler, 5500kWh i året. Det er ikke rare greiene. Prisen på dette er 80.000,-.
En nabo har varmepumpe, og hele systemet kom på ca 200.000,-. Jeg forstår at pumpen er ganske dyr, og forventet levetid er 10 år. Så man sparer det liksom aldri inn, med dagens priser iallfall.
Jeg har varmekabler i huset og jeg hugger ved selv (jeg la i ovnen bare 4 eller 5 kvelder forrige vinter, og da mest for kos etter en lang akeøkt), det er nok det billigste alternativet fortsatt. Dessverre.Sist redigert:Vi har nettopp renovert en enebolig på nærmere 300 m2 - 200 m2 (45 av disse er en utleiedel) grunnflate med kjeller under halve huset. Alle rom (unntatt halvparten av de innredete rommene i kjelleren som holder ca 20°) holdes oppvarmet hele tiden - 23°. Vi diskuterte fram og tilbake omkring oppvarming og endte med å bore en 160 m dyp varmebrønn for fjellvarme og ha vannbasert oppvarming - varmtvann i rør i alle gulv, unntatt våtrom der vi har elektriske varmekabler. Mekanisk ventilasjon med 80% gjenvinning av varmen i utluften.
Ifølge statistikk jeg har sett er gjennomsnitt tilført elektrisk energi for eneboliger i Norge på 165 kWh pr år pr. m2. Det skulle tilsi et energiforbruk i dette huset på 49500 kWh pr år. Entreprenør sa at gjennomsnittlig strømforbruk på en enebolig av husbankstørrelse (140 m2 ?) er ca 23000 kWh pr. år, noe som stemmer bra med statistikken. Vi bruker 18500 på et dobbelt så stort hus!
Hva dekker dette forbruket:
Oppvarming av hele boligen til 23°C hele året
Alt av varmtvann (kona tar karbad hver dag!) - varmepumpa har 3 beholder på 200 l, der 2 av dem brukes til oppvarming og den tredje til varmtvann (må toppes opp til 65° med strøm)
Lading av elbil.
3 rørforsterkere (som riktignok ikke står på hele tiden).
Varmeanlegget i huset var ikke helt billig (størrelsesorden rundt 400'), men huset har en varmekomfort som er helt utrolig. Varmepumpe kombinert med skikkelig isolasjon er utrolig effektivt.
Hvis solcellepaneler kan levere ca 10 kWh pr døgn, vil det dekke ca 20% av vårt strømforbruk i snitt. Det koster nok mer enn det smaker i vårt tilfelle - strømregingen er lav i utgangspunktet.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Folk har en tendens til å blande sammen varmebærer og varmekilde. Det er ingen automatikk i at man trenger et stort og kraftig varmepumpeanlegg fordi man har vannbåren varme i hele huset. Om man velger å installere en av sorten så er det strengt tatt en avveing mellom ekstra investeringskostad og antatt besparelse over anleggets brukstid. Elektrisk backup må man uansett ha, så elektrikerjobben osv er stort sett den samme uansett (om noe er den en god del mindre om man dropper varmepumpa). Så for energibrønn eller andre vann/vann - løsninger eller luft/vann - løsninger så må man se på ekstrakostnaden ved vamrempumpe isolert og ikke blande den sammen med vannbåren gulvvarme eller ønsket innetempeartur.
Norge er spesielt her siden elektrisk energi er svært rimelig - rene elektriske systemer har også en viss fordel ved at de er svært enkle og eneste mekansike komponent er en sirkulasjonspumpe. En stor varmepumpeinstallasjon medfører en betydelig komplisering av systemet og siden forventet tilbakebetalingstid er ganske lang så bør man håpe at det virker som tiltenkt og ikke krever kostbar service eller utskiftinger etter garantitiden er over. Selv en årlig service/tilsyn til 3000 kroner eller hva nå de fleste tilbyr gjør et ganske stort innhugg i lønnsomhetsbetraktningen.
De store ukjente faktorene er også fremtidig temperatur og fremtidig strømpris, hvorav den siste selvsagt kan svinge langt mer enn den første. Den kan slå begge veier.
Et par av de jeg var i kontakt med i Oslo hadde helt sluttet med energibrønner fordi det ikke var mulig å forsvare lønnsomheten i det. En del gjør også tabben å dimensjonere for at den kan bli -15-20 grader ute. Det kan det selvagt bli i Oslo, men ikke ofte og sjelden lenge av gangen. Det er nok betydelig rimeligere å ta disse få dagene med elektrisk spisslast enn å ha en kjempestor varmepumpe som uansett ikke gir rare COP dersom den skal hente varme fra luften (brønn funger selvsagt året rundt, så det er en annen skål). I Oslo ligger fyringssesongen stort sett i området +7/-7 grader ute. Det er i dette området de største besparelsene er å hente. Det er normalt enormt mye dyrere å dimensjonere for -20.Det er nok riktig - lønnsomheten er nok et spørsmål. Vi vet jo ikke hvor mye denne varmepumpen betyr i og med at huset er bygd som det er (stort sett som et passivhus). Jeg vil gjette på at selv om vi hadde brukt tradisjonell oppvarming, ville vil ligget langt under gjennomsnitt på strømforbruk. Vi prioriterte imidlertid varmekomfort framfor økonomi. Jeg tror ikke at investeringen betaler seg i den tiden vi skal bo i huset, men vi får det (kanskje) igjen i merverdi av boligen når/hvis vi selger den, og i mellomtiden har vi det veldig behagelig. Bare tanken på at man kan øke temperaturen i huset med en grad eller to uten at det koster mye ekstra er veldig behagelig.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Joda, poenget mitt var egentlig bare at overraskende mange (sier ikke det gjelder deg...) blander sammen hva som genererer varmen og hvordan varmen distribueres. Installasjon av ren elektrisk fyrkjele er ganske rimelig - en dobbeltmantlet bereder koster type 25k (kan også gjøres enda billigere om man kun har en enkel varmekild uten mulighet for tilkobling av varmepumpe senere). De enkleste elkjelene koster 10-15k og så går det noe penger til rørlegger og elektriker selvsagt. Disse kan levere hvor mye varme somhelst, det spørst bare hvor mange elkobler man putter inni.
Jeg har en del kompiser i kraftbransjen. Alle som en er enige i at for økonomien er det direktefyring med elektrisitet som gjelder om man tenker penger, samt luft/luft varmepumper. Så kan man jo selv velge om van vil få varmen ut i rommene med panelovner, elektriske varmekabler eller vannbåren varme.Sist redigert:
Jeg har spekulert på en relativt liten varmepumpe rundt 4kW, siden leiligheta er av moderat størrelse. Den består av første etg og kjeller, der første etg er ca 70kvm og kjelleren har ca 35kv areale som skal varmes opp. I arealet i første er det et soverom på ca 14kvm som kun varmes opp litt før leggetid og bad (3kvm), som har varmekabler. Det er sjelden speikkaldt her i Narvik, så fyrer vi med strøm ellers, holder det med 1,5kW på stue og 1,5kW på kjøkken. Er det ordentlig kaldt har vi moderne vedovn, både i første og i kjellerstua.
Det hele vil dra 10-11kkr med installasjon for en 3.9kW inverterpumpe. Nedbetalingstiden på denne vil optimistisk sett være rundt 4-5 år. Å dimensjonere med 6-7kW toppmodeller gjør at økonomien nærmer seg faretruende rødsida...
Johan-Kr
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Lønnsomheten i varmepumpeinstallasjoner kan bli en del bedre dersom det innføres effektprising i Norge, da vil man få en effekt av (sannsynligvis) lavere spisslast så lenge COP på pumpa er over 1. Når, eller om dette i det hele kommer, og hva det evt vil koste ekstra å dra mye effekt nå og da er det ingen som vet. En annen heldig bieffekt av et varmesystem er at det som regel er lettere å sette opp ting som nattsenking og senking på dagtid ukedagene når man uansett ikke er hjemme.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Ble en lengre avsporing med solceller, varmepumper og denslags her, men diskusjonen illustrerer et poeng som ikke er uvesentlig: I Norge er tiltak for å redusere en av de største faktorene i energiregnskapet - oppvarming av bolig - såpass kostbart at folk med rette kvier seg for å ta investeringen. Det er en høyst konkret utgift i dag og en usikker, om i det hele eksisterende netto besparelse over mange år fremover. Og kanskje har man ikke en gang selv tenkt å bo i boligen lenge nok til å få all uttellingen selv. Energimerking av boliger tror jeg ikke mange bryr seg veldig mye om - elektrisk energi er billig i Norge - og det er andre faktorer som veier betydelig tyngre ved valg av bolig. Jeg vil eksempelvis ikke ha et hus på Furuset uansett om det er bygget etter Tek-2025 og netto tilfører energi til systemet. Da tar jeg heller 25k i året i strømutgifter og bor et sted jeg vil bo.
Det eneste som gjør noe med dette er en eller flere av følgende
- støtteordninger som faktisk monner (og så får man håpe at byggebransjen ikke bare kjører opp prisene tilsvarende)
- krav i teknisk forskrift som sørger for lavere energiforbruk (finnes allerede i Tek-10 og mer kommer sikkert i Tek-20 eller hva nå nete blir)
- folk bor trangere (pågår hele tiden siden folk flytter fra bygda til byene og boligmassen fortettes)
Man kan si mye fint om å bo "på skauen" i Norge i en stor enebolig, men spesielt energieffektivt er det på ingen måte. Mye oppvarming, mye kjøring hit og dit for alt av dagligdagse gjøremål, mye varer som skal transporters langt og så burtetter.
Som nenvt tidligere er det såpass kostbart å leie inn håndverkertjenester her i landet at ting som i utgangspunktet er fornuftig (mer effektiv varmegenerering, bedre isolasjon av bygningsmassen) ender opp med å koste så mye at man aldri får tilbake pengene som investeres. Det finnes, om otare var inne på, flere andre gode grunner til å gjøre det, men man kommer ikke unna det faktum at det koster svært mye. Å etterisolere vegger i en enebolig koster hundretusener av kroner, dog betydlig mindre om man tar det samtidig med at kledningen skal byttes ut uansett. Det sier seg selv at noe slikt "aldri" vil bli lønnsomt, bare kapitalkostaden til utleggene er større enn besparelsen i energikostad for de aller fleste.Ja, økonomien i dette er jo et stort spørsmål. Vi sparte vel omtrent 30 000 kWh pr år på ombyggingen hvis vi regner at huset ellers ville vært et gjennomsnittshus. Hvor mye av det som skyldes varmepumpen vet vi ikke. Vi fikk 100 000 i støte fra Enova for alle tiltakene vi gjorde (lav-energi hus). Med 1 kr pr kWh blir ikke det mer enn 2500 kr i måneden - ca 30 000 kr i året. På 10 år har vi altså spart 400 000 (hvis vi regner med støtten fra Enova). Det er omtrent hva varmeanlegget kostet (utstyr, installering (både elektriker og rørlegger), brønnboring ++), men mye av innsparingen skyldes nok også bedre isolasjon. Isoleringen ville vi jo gjort uansett, så sånn sett vil jo varmepumpen ha betalt seg etter 10, veldig behagelige, år (eller 13 hvis vi sier at Enova-støtten til varmepumpen alene er ca 30 000). Dette forutsatt at vi ikke får problemer med anlegget. Levetiden skal være 30-50 år, men hvor mye vedlikehold som må gjøres vet vi jo enda ikke.
Ikkje sikker på om det å bu i enebolig er så ille som du hevder.Må ta med att det gjerne bur både 4 og fleire personer i ett hus.
Tar du feks 4personer,og ett hus på feks 200kvm(2etasjer)så blir jo varmeutnyttelsen ikkje så ille,med varming i første etasje som ein bruker igjen i andre etasje(hvertfall litt).Det blir 50kvm pr person,det er vel ikkje så ille.
I tilleg har det ein tendens til att ungdommene bur lengre før dei flytter ut,av div årsaker.Bla trivsel.
Må heller ikkje glømme den reine lufta midt i skauen,trass i litt vedfyring.Skogen absorberer jo som du veit store deler av dei giftige gassene.
Skulle ein plassert alle i landet i ein klump,trur eg det hadde fått uante negative følger med bla luftkvalitet all den tid me brenner olje både privat og i industri.Sist redigert:
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
En snittbolig i Oslo bruker halvparten så mye energi som en snittbolig i Hedmark. Vintertemperatur selvsagt en faktor, men boligstørrelse nok den største.
Det intressante er strengt tatt hvor mye areal man har mot omgivelsene delt på hvor mange som bor i boligen totalt sett. Da er det nok lite som slår en boligblokk. Boareal er ikke veldig relevant for varmetapet om man har oppvarmede rom over, under og på mesteparten av sidene.
Da jeg bodde i leilighet (fra 60-tallet) med nabo over, under og på ene siden innvendig hadde jeg knappest på varmen om vinteren.
En enebolig med 100 kvadrat grunnflate over to etasjer har 100 kvadrat tak, og ca 280 kvadratmeter vegg (+areal av vegg under bakken) + areal mot bakken under hvor det er varmetap mot omgivelsene. En leilighet i en blokk ha kanskje 20-30-40 kvadrat direkte mot omgivelsene.Sist redigert:
Greit nok,men med heile landet i store blokker,og alle bedrifter inntil feks 10mils avstand.
Det hadde jo berre blitt kaos.
Sikkert bra for planeten,men stakkars folk som skal leve slik,luftkvalitet,trivsel osv.
Da hadde jo alle rømt til Geilo/Beitostølen kvar helg(så lungene hadde fått rein luft å puste i) i store suver,så er ein jo like langt.
Feks tredobling av reisende opp Hallingdal,så måtte jo det blitt 3 felt kvar vei
Men den dagen me slutter å bruke fossilt,da blir det andre boller.
Det var klimakonferanse på Island forrige helg. Temaet var: hva skjer i Nordatlanteren? Det burde jo interessere.
Reykjaviks ledende avis lagde et særbilag.
PDF: http://www.pik-potsdam.de/~stefan/ArcticCircle.pdf
Et sentralt tema var hva som skjer med Gulfstrømmen, eller Atlantic Meridional Overturning Current, som den kalles. Mer om det her:
Q & A about the Gulf Stream system slowdown and the Atlantic ‘cold blob’ � RealClimate
Ingen grunn til panikk om strømmen - det blir ikke The Day After Tomorrow - men det skjer endringer.
Om du sparer noe på varmepumpe luft-luft tror jeg varierer en del.
På jobb fikk vi tilskudd til å installere og veldig mange slo til på å få 10' som dekket neste halve prisen. Kjøpte en av de bedre fra Panasonic og har kjørt den på best mulig måte og ikke spart en dritt. Har ført statistikk på hva jeg brukt av strøm de siste 10 år og kan ikke se noe utslag overhode. Leverandøren sier jeg bruker for lite strøm til å spare noe....
Weld som sparer 5-6000 i året må bruke j.... mye strøm...
Samme inntrykk har brorparten av de jeg har snakket med, men den lune gode varme er gull
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Jeg har enebolig og brukte totalt ca 33000kwh sist år. Der var også en kald vinter, og pumpa mi har stort sett ingen effekt under -6-7 grader.
Jeg har energimåler på varmeanlegget så har grei kontroll på akkurat det. Ellers hadde jeg ikke visst det.
Pumpa varmer ikke tappevann, kun vann til boligvarme.
Ok, da brukte du rundt det dobbelt av meg i fjor da jeg lå på 16800, så leverandøren min har nok rett i at jeg bruker for lite. Det sa han ikke noe om når jeg installerte selv om det var den samme som levert meg strøm. Det er vel det man kaller kjeltringer for han antydet at jeg skulle spare 50%
Om man vinner noe på varmepumpe er avhengig av at man får utnyttet varmepumpa ordentlig. Huset bør helst ha mye åpne rom og åpne flater, samtidig som en kan få sirkulasjon på det hele.
Et annet lite triks en bør passe på, er at i de kjølige/kalde månedene bør varmen stå på "Heat", og ikke "Auto".
Johan-Kr
Det har jeg satt meg grundig inn i ja, men når man skal ha en slik pumpe i huset så bør det planlegges inn i bygge fasen. Vet dog ikke om man finner folk som er eksperter på slikt. Jeg har en åpen løsning men pumpen ble montert litt lavt i en trapp for å forsøke å varm i to etasjer og det har vel ikke helt fungert optimalt. Dette var min ide, og var i alle fall mye bedre enn den ha som skulle montere den kom med.....
Det tok ikke så lang tid før jeg følte meg lurt, etter at jeg hadde kjøpt meg varmepumpe i det forrige huset jeg hadde.
Det var et tilbud gjennom LOS, og en mann kom hjem på befaring og anbefalte hvor den burde plasseres, etc. Det var ikke måte på hvor mye jeg ville spare, bla bla bla. Den skulle bl.a virke helt ned til -25 mener jeg, men det var bare tull.
Strømforbruket økte etter at den kom i hus, og jeg synes ikke klimaet ble noe bedre heller. Når det var på det kaldeste blåste den bare kald luft, sannsynligvis gikk den på en i en sånn av-isingsmodus eller noe.
Men når man først har den er det jo ikke bare å skru den av heller, forsto jeg. Så da var jeg stuck.
Så det gidder jeg ikke ha igjen.
Det er forskjell på varmepumper. Min gamle Daikin er en av de beste investeringene jeg har gjort. Da mener jeg investering i rent økonomisk betydning, men også at den hjalp betraktelig på komforten i et ellers kaldt hus. At ditt strømforbruk økte er nokså ubegripelig for meg.
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 20.860
- Antall liker
- 13.355
Det er helt vanlig. Folk kjører opp temperaturen og bruker totalt mer strøm, samt at evt aircon-bruk om sommeren også kommer som ekstra.
Det er klart det er forskjell. Men dette skulle liksom være en prisvinnende Panasonic som skulle være best i kuldehull som der jeg bor.
Strømforbruket økte fordi jeg gikk over på elektrisk oppvarming. Foruten varmekabler i entré og bad, brukte jeg kun vedfyring til oppvarming tidligere.
I januar var det sjelden er enn +8 i rommet varmepumpa sto, da jeg sto opp.
Når du går over fra kun vedfyring til elektisk oppvarming, så sier det seg selv at forbruket går opp.
Økonomien i det hele blir et spørsmål om hva du betaler for veden. Sager du veden selv, kjøper du ei favn fra en bonde, eller kjøper du 40-literssekker på bensinstasjonen?
Å kjøpe ved i småsekker på bensinstasjonen er utrolig dyr oppvarming, spesielt hvis du fyrer i åpen peis. Å sage ved selv er ikke gratis - motorsaga skal ha bensin og sagkjedeolje, så frakter man dette til gårds på ett eler annet vis, osv, osv. Det er alikevel langt billigere enn disse småsekkene.
Jeg regna på dette for noen år siden, og fant ut at ved kjøpt i 1000-1500 liters storsekk, selv med en moderne, rentbrennende ovn ble dyrere enn varmepumpe pr kW med strømprisen dengang da.
Det som kortslutter hele regnestykket er anskaffelseskostnad og levetid på varmekilden. En luft-til-luft varmepumpe varer fra antakelig 8-10 år, og drar fra 12000 for en rimelig, liten sak, inkl montasje. Det utgjør rundt 1000kr/år. Det er mere enn det en betaler for en storsekk med ved. Har man allerede en nyere vedovn, så skal det godt gjøres å få det hele til å lønne seg...
Johan-Kr
Da har du enten direkte feil på montasjen, svært lav utetemperatur eller svært høyt varmetap.
Bor en i Målselv eller Røros kommune, f.eks. er ikke varmepumpe et bra valg som eneste oppvarming. Da trenger en alernativ oppvarming - f.eks pelletskamin.
Johan-Kr -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…