Politikk, religion og samfunn KLIMAFORSKERE REGNER FEIL

[OMF]

Jeg tror nok vi får en del paneler i Norge, men jeg tror nok prisfallet vil flate ut. Slik det er i dag så begynner installasjonsbiten å bli en betydelig del, og håndtverkspriser i Norge synes ikke å falle. Men det kan jo etterhvert komme plug & Play løsninger, integrerte løsninger i takplater, fasadeplater osv. Sol kommer til å bli betydelig større i Norge. MEN....

Vi vil også få en utfordringen med finansiering av nettet i Norge. Statnett og de regionale nettselskapene planlegger store oppgradering av nettet de neste årene - det er snakk om ganske så dramatiske investeringer i økt overføringskapaistet, oppgradering av linjer, tilpasning til lokal elproduksjon, "smarte" målere osv. Kostnaden skal vi forbrukere betale - og mens man i dag betaler en flat nettleie på strøm, så er det peaklast som koster å bygge ut. Hvis lokal produksjon blir så utbredt at det faktisk gir merkbare utslag på levert effekt til forbrukerne i Norge, vil det presse seg frem en prisningsmodell for nett-tilgang hvor man i større grad betaler for tilgang til overføringskapasitet Kort fortalt - trenger 8kW på kalde februardager eller 10kW på juleaften- så er det det du må betale nettleie for resten av året også - selv om du er selvforsynt med strøm i 90% av tiden.

Jeg tror denne omleggingen kommer ganske snart, og jeg hadde nok ikke basert investeringer med 20-30 års horisont på at jeg slipper nettleie i hele perioden!

Mvh
OMF

 

[Terje-A]

Jeg tror nok vi får en del paneler i Norge, men jeg tror nok prisfallet vil flate ut. Slik det er i dag så begynner installasjonsbiten å bli en betydelig del, og håndtverkspriser i Norge synes ikke å falle. Men det kan jo etterhvert komme plug & Play løsninger, integrerte løsninger i takplater, fasadeplater osv. Sol kommer til å bli betydelig større i Norge. MEN....

Vi vil også få en utfordringen med finansiering av nettet i Norge. Statnett og de regionale nettselskapene planlegger store oppgradering av nettet de neste årene - det er snakk om ganske så dramatiske investeringer i økt overføringskapaistet, oppgradering av linjer, tilpasning til lokal elproduksjon, "smarte" målere osv. Kostnaden skal vi forbrukere betale - og mens man i dag betaler en flat nettleie på strøm, så er det peaklast som koster å bygge ut. Hvis lokal produksjon blir så utbredt at det faktisk gir merkbare utslag på levert effekt til forbrukerne i Norge, vil det presse seg frem en prisningsmodell for nett-tilgang hvor man i større grad betaler for tilgang til overføringskapasitet Kort fortalt - trenger 8kW på kalde februardager eller 10kW på juleaften- så er det det du må betale nettleie for resten av året også - selv om du er selvforsynt med strøm i 90% av tiden.

Jeg tror denne omleggingen kommer ganske snart, og jeg hadde nok ikke basert investeringer med 20-30 års horisont på at jeg slipper nettleie i hele perioden!

Mvh
OMF

Du tenker på effektavgiften. Den kommer, kan se den rundt hjørnet.....

 

[Utgatt24668]

Forskning.no diskuterer en mulig plan B. Denne har jeg ikke lest om før!

Skal vi ta i bruk teknologi som kjøler ned jorda? | forskning.no

 

[Hardingfele]

Eric Rignot er en av verdens fremste isbreforskere. Han er også tilbakeholden når det gjelder de verste prognosene over havstigning som følge av nedsmelting, men han er overbevist om at vi har igangsatt havstigning som vil være katastrofal.

Her er hans kortversjon, der han også innrømmer at de har vært altfor dårlige til å formidle hva som foregår og alvoret i det:

Og her er hans grundige gjennomgang, som man bør få med seg. Det er forskningen han leder som ligger til grunn for linkene Asbjørn la inn tidligere:

 

[Ingeniøren]

Jeg tror nok vi får en del paneler i Norge, men jeg tror nok prisfallet vil flate ut. Slik det er i dag så begynner installasjonsbiten å bli en betydelig del, og håndtverkspriser i Norge synes ikke å falle. Men det kan jo etterhvert komme plug & Play løsninger, integrerte løsninger i takplater, fasadeplater osv. Sol kommer til å bli betydelig større i Norge. MEN....

Vi vil også få en utfordringen med finansiering av nettet i Norge. Statnett og de regionale nettselskapene planlegger store oppgradering av nettet de neste årene - det er snakk om ganske så dramatiske investeringer i økt overføringskapaistet, oppgradering av linjer, tilpasning til lokal elproduksjon, "smarte" målere osv. Kostnaden skal vi forbrukere betale - og mens man i dag betaler en flat nettleie på strøm, så er det peaklast som koster å bygge ut. Hvis lokal produksjon blir så utbredt at det faktisk gir merkbare utslag på levert effekt til forbrukerne i Norge, vil det presse seg frem en prisningsmodell for nett-tilgang hvor man i større grad betaler for tilgang til overføringskapasitet Kort fortalt - trenger 8kW på kalde februardager eller 10kW på juleaften- så er det det du må betale nettleie for resten av året også - selv om du er selvforsynt med strøm i 90% av tiden.

Jeg tror denne omleggingen kommer ganske snart, og jeg hadde nok ikke basert investeringer med 20-30 års horisont på at jeg slipper nettleie i hele perioden!

Mvh
OMF

Du tenker på effektavgiften. Den kommer, kan se den rundt hjørnet.....

Fordi man ikke vil ta kostnaden med å bygge ut kapasiteten selv om strømmen er ren samtidig som man vil bygge ut kapasiteten på kabler til utlandet. Hvis man ikke har noe overskudd å lever hvorfor da kabler til utlandet. Er det bare for å få opp prisen ? Hvordan henger dette på greip når man skal redde verden.....

 

[Asbjørn]

I Sverige betaler man nettleie etter hvor stor hovedsikring man har. Nokså enkelt system, men det priser inn peaklasten installasjonen kan trekke fra nettet.

 

[OMF]

Fordi man ikke vil ta kostnaden med å bygge ut kapasiteten selv om strømmen er ren samtidig som man vil bygge ut kapasiteten på kabler til utlandet. Hvis man ikke har noe overskudd å lever hvorfor da kabler til utlandet. Er det bare for å få opp prisen ? Hvordan henger dette på greip når man skal redde verden.....

Det er ikke mer komplisert enn at man i Norge kan kjøpe billig kraft fra utlandet når det blåser og solen skinner, (god produksjon i utlandet) mens vi kan selge dyr strøm når det ikke gjør det. Samtidig gir det økt forsyningssikkerhet. For kraftprodusentene så er dette bra, fordi man øker inntektene.

Mvh
OMF

 

[osc]

I Sverige betaler man nettleie etter hvor stor hovedsikring man har. Nokså enkelt system, men det priser inn peaklasten installasjonen kan trekke fra nettet.

Dette gjør også Eidsiva Energi her i Norge. Du behøver ikke bruke noe strøm i det hele tatt og fremdeles få 1600,- i stømregning/nettleie. En nokså enkel svindel.

 

[cruiser.tmp]

Kan ikke helt se hvorfor det er svindel, du er tilkoblet nettet og den dagen du trenger full pupp er det bare å slå på apparatene

 

[Asbjørn]

Ikke svindel i det hele tatt, bare en annen prisingsmodell. Du betaler for kapasiteten, ikke bare forbruket. Prisen på en bil med 3,5 liters motor er gjerne høyere enn modellen med 2,0 enten du bruker det ekstra effektpotensialet eller ikke. Har ennå ikke hørt noen kalle det "svindel".

 

[totte]

Prisen på en bil med 3,5 liters motor er gjerne høyere enn modellen med 2,0 enten du bruker det ekstra effektpotensialet eller ikke. Har ennå ikke hørt noen kalle det "svindel".

Nei, men de som selger slike biler er headroom-profitører, og det nesten like ille.

 

[erato]

Prisen på en bil med 3,5 liters motor er gjerne høyere enn modellen med 2,0 enten du bruker det ekstra effektpotensialet eller ikke. Har ennå ikke hørt noen kalle det "svindel".

Nei, men de som selger slike biler er headroom-profitører, og det nesten like ille.

Eller de som kjøper slike biler er head-room (om jeg fortolker begrepet rett) horer, og det er deres fulle rett, uansett hvor dumt det er.

 

[OMF]

I Sverige betaler man nettleie etter hvor stor hovedsikring man har. Nokså enkelt system, men det priser inn peaklasten installasjonen kan trekke fra nettet.

Dette gjør også Eidsiva Energi her i Norge. Du behøver ikke bruke noe strøm i det hele tatt og fremdeles få 1600,- i stømregning/nettleie. En nokså enkel svindel.

Hva tenker du er løsningen da - hvis feks en husklynge på 20 hus lager seg et flott system med solceller, vindmølle, et lite mikrokraftverk på en bekk, batteribanker osv - så de mer eller mindre er selvforsynt med kraft 300 dager i året. Men med en kuldeperiode i desember, så gir ikke solceller eller vindmøller noe, det er ingen vannføring i bekken, , varmepumpene har lav COP, elbilene må likefullt lades og bruker mer strøm med elektrisk oppvarming. Kanskje trekker hver av disse husene 8kW fra ettermiddag til litt ut på natten. Det betyr at nettet må ha kapasitet til å levere 160kW til denne klyngen - samtidig som alle andre brukere trekker makseffekt....det er dette som koster.

Så kan vi jo se hvor mange det er i Norge som tør gå en vinter i møte, med feks maks 3000W til rådighet. Det rulles jo i disse dager ut noen hundretusner nye målere - de har sikkert funksjoner som gjør at man kan lese av maks strømtrekk...

Mvh
OMF

 

[osc]

Ikke svindel i det hele tatt, bare en annen prisingsmodell. Du betaler for kapasiteten, ikke bare forbruket.

Du behøver ikke å bruke en eneste kilowattime i løpet av hele året, men fremdeles skal du betale for muligheten for å kunne bruke strøm? Kall det heller en fiskal avgift for det har ingen rasjonell forklaring. Denne "prisingsmodellen" oppstod den gangen strømprisene var høye og folk fant ut det det kunne lønne seg å spare strøm. Eidsiva ville selfølgelig ikke sitte stille å se på at inntektene ble redusert, så "prismodellen" ble forandret og hovedvekten av prisen overført til deres eget monopol, altså det fysiske nettet.

Man skulle kanskje tro at med en 16A hovedsikring skulle prisen for kapasitet bli halvparten av en 32A sikring? Nei, selvfølgelig ikke! Det bli ikke stort med penger av slik.

 

[Dr Dong]

Kan vi ikke prise til selvkost. Alle betaler det samme i nettleie fordelt over et landsgjennomsnitt?

 

[weld77]

Kan vi ikke prise til selvkost. Alle betaler det samme i nettleie fordelt over et landsgjennomsnitt?

Ja, men det ville være helt idiotisk.

 

[Hardingfele]

I går meldte media at vi hadde hatt den varmeste september på 116 år. "Varmeste september siden 1900" stod det i avisene.

Varmeste september på 116 år - Aftenposten

Det var mildest i sør, men også uvanlig varmt i Finnmark.

iFinnmark - Opptil 2,5 ganger så mye regn som normalt og uvanlig varmt. Slik var september-klimaet

 

[Asbjørn]

Ikke svindel i det hele tatt, bare en annen prisingsmodell. Du betaler for kapasiteten, ikke bare forbruket.

Du behøver ikke å bruke en eneste kilowattime i løpet av hele året, men fremdeles skal du betale for muligheten for å kunne bruke strøm? Kall det heller en fiskal avgift for det har ingen rasjonell forklaring. Denne "prisingsmodellen" oppstod den gangen strømprisene var høye og folk fant ut det det kunne lønne seg å spare strøm. Eidsiva ville selfølgelig ikke sitte stille å se på at inntektene ble redusert, så "prismodellen" ble forandret og hovedvekten av prisen overført til deres eget monopol, altså det fysiske nettet.

Man skulle kanskje tro at med en 16A hovedsikring skulle prisen for kapasitet bli halvparten av en 32A sikring? Nei, selvfølgelig ikke! Det bli ikke stort med penger av slik.

Nettleie er strengt regulert, ettersom dette er lokale monopoler, så jeg tviler sterkt på at Eidsiva har mulighet til å gjøre noe radikalt annerledes enn Hafslund og alle de andre. Og, ja, jeg mener det er helt naturlig å betale for overføringskapasitet inn til huset enten du bruker den eller ikke. Hvis du absolutt vil ha massive kobberskinner rett fra kraftstasjonen med kapasitet til å overføre 1 MW instantant til hifianlegget for å være helt sikker på at strømtilførselen aldri struper dynamikken i anlegget, så er det du som får betale for det, ikke jeg og alle andre strømkunder. Selv om du i virkeligheten aldri drar mer enn 40 W fra herligheten.

Nettselskapene har monopol på overføring av strøm innenfor sine forsyningsområder, og er derfor regulert av myndighetene. NVE fastsetter årlig en individuell inntektsramme for hvert nettselskap. Inntektsrammene gir en øvre grense for hvor store inntekter nettselskapene kan hente inn gjennom nettleien.
[...]
Nettleien skal i størst mulig grad reflektere kostnadene i overføringsnettet. En del av disse er variable kostnader knyttet til de elektriske tapene i nettet. Når strømmen overføres gjennom nettet, går en del tapt på veien. Denne strømmen må nettselskapet bekoste. Den største delen av nettkostnadene er imidlertid faste kundespesifikke kostnader, samt kapital- og vedlikeholdskostnader. Nettleien består derfor av en fast del og en variabel del.

Regelverket krever at fastleddet i distribusjonsnettet minimum dekker de kundespesifikke kostnadene, dvs. kostnader til måling, avregning, fakturering og lignende og en andel av de øvrige faste kostnadene i nettet. Energileddet skal minimum dekke de marginale tapskostnadene (dvs. de kostnadene som oppstår i form av økte tap når man ved en gitt belastning tar ut en ekstra kWh). Nettselskapet velger selv hvordan de resterende kostnadene skal fordeles mellom fastledd og energiledd.

https://www.nve.no/stromkunde/nettleie/

 

[Hardingfele]

Aftenposten, Nettavisen og en del andre medier valgte å illustrere "Varmeste september på 116 år" med bilder av folk som bader. Og det er kanskje en god illustrasjon av hvor usedvanlig varm den måneden var.
Samtidig kom straks innsigelsene: "Hvorfor var det så varmt i 1900, da? Det kan ikke skyldes CO2-utslipp!"

Nei, det var ikke varmere i 1900. Det var da man begynte å samle inn grunnlagsdata som gjorde det mulig å kalkulere nasjonal snittemperatur. Norge var ganske tidlig ute, Frankrike organiserte samme først i 1910.

Så overskriftene kunne sagt "Varmeste september vi noen gang har målt".

Er vi heldige, blir året et toppår en stund. Det får vi håpe.

 

[Asbjørn]

Jordas temperatur når nye høyder - Klima - VG

 

[Hardingfele]

For sikkerhets skyld tok jeg en telefon til Meteorologisk Institutt for å sjekke om 1900 hadde vært varmere. Svaret var nei. Da man satte togradersmålet advarte man om at selv én grads økning ville forårsake ikke-lineær utvikling i klima, altså den type byks som Asbjørns artikkel beskriver.

Det var både tragisk og komisk å se på Brennpunkts Oljelobbyisten i går. Det var også pinlig.
Selvsagt er det ikke en løsning på verdens klimaproblemer å bygge enorme plattformer og taue dem halvveis til Nordpolen ...

https://tv.nrk.no/serie/brennpunkt/mddp11001016/04-10-2016

 

[Hardingfele]

Litt av en utfordring vi står overfor.

When climate activists say, "We have the technology; all we need is the political will," they act like that’s good news. But think about the political will we need: to immediately cease fossil fuel exploration, start shutting down coal mines, and put in place a plan for managed decline of the fossil fuel industry; to double or triple the global budget for clean energy research, development, and deployment; to transfer billions of dollars from wealthy countries to poorer ones, to protect them from climate impacts they are most vulnerable to but least responsible for; and quite possibly, if it comes to it, to limit the consumptive choices of the globe’s wealthiest and most carbon-intensive citizens. That level of political will is nowhere in evidence, in any country. So for now, it’s cognitive dissonance.

No country on Earth is taking the 2 degree climate target seriously - Vox

 

[Asbjørn]

Jeg velger fortsatt å være teknologioptimist, men vi begynner å få seriøst dårlig tid. De seneste artiklene om nedsmelting i Antarktis er skremmende. Et par grader varmere høstvær kan man åpenbart leve med, men noen meter havstigning er en annen historie. En eventuell president Donald J Drumpf og fire års reversering av de begrensede klimatiltakene som allerede har blitt innført - da kan vi andre også bli eiendomspekulanter med fremtidig havutsikt som spesialfelt.

 

[Hardingfele]

Teknologioptimisme er bra. Likevel, vi skal arbeide med/mot fysikkens lover. Det som er ladet inn i atmosfæren/biosfæren skal trekkes ut igjen. Realistisk sett skal vi bruke like mye energi for å trekke ut CO2 som vi har brukt for å fylle atmosfæren med CO2 i ubalanse ...
Det er jævlig mye energi.

 

[Asbjørn]

Yes, og vi greier nok ikke å stappe brusen tilbake på flasken, men noe skjer da:
Parisavtalen trer i kraft 5. november - Aftenposten

 

[Dr Dong]

Kan vi ikke prise til selvkost. Alle betaler det samme i nettleie fordelt over et landsgjennomsnitt?

Ja, men det ville være helt idiotisk.

Muligens; men var det ikke noe slikt som var standard i forrige århundrede - muligens ikke over en landsgjennomsnitt.

(Jeg er såpass treg at jeg ikke umiddelbart ser det idiotiske i det.)

 

[weld77]

Kan vi ikke prise til selvkost. Alle betaler det samme i nettleie fordelt over et landsgjennomsnitt?

Ja, men det ville være helt idiotisk.

Muligens; men var det ikke noe slikt som var standard i forrige århundrede - muligens ikke over en landsgjennomsnitt.

(Jeg er såpass treg at jeg ikke umiddelbart ser det idiotiske i det.)

Hvorfor ikke la alt være priset utfra snittet slik at den enes eksess blir kompensert av den andres måtehold?

 

[Dr Dong]

Kan vi ikke prise til selvkost. Alle betaler det samme i nettleie fordelt over et landsgjennomsnitt?

Ja, men det ville være helt idiotisk.

Muligens; men var det ikke noe slikt som var standard i forrige århundrede - muligens ikke over en landsgjennomsnitt.

(Jeg er såpass treg at jeg ikke umiddelbart ser det idiotiske i det.)

Hvorfor ikke la alt være priset utfra snittet slik at den enes eksess blir kompensert av den andres måtehold?

Det gir jo mening. Er det slik det fungerer nå? Priset ut av et snitt som dekker selvkost?P

Tillegg: Bakgrunnen er at jeg ikke helt forstår det som nå kalles kostnadsgrunnlaget for nettleie.

 

[weld77]

Det gir jo mening. Er det slik det fungerer nå? Priset ut av et snitt som dekker selvkost?P

Tillegg: Bakgrunnen er at jeg ikke helt forstår det som nå kalles kostnadsgrunnlaget for nettleie.

Et kraftsystem har to oppgaver:
1) Levere nok energi gjennom året, dvs at folk og fe får den mengden elektrisk energi de trenger
2) Levere nok effekt til enhver tid. Dvs at folk får den guffa de trenger når de ber om den.

Punkt 1) er greit nok, det er i praksis det som er strømprisen i dag - en pris etter forbrukt mengde energi og prisen svinger med tilbud og etterspørsel - høyest om vinteren når forbruket er høyest og lav til gratis om vår/sommer når det renner mye vann inn i magasinene og i elver.

Punkt 2) er mer problematisk. For det først må summen av kraftverk prosuere nok effekt til at alle kan forbruke det de vil når de vil. "Når" er det sentrale her. Systemet må i praksis dimensjoneres for at alle kommer hjem samtidig fra jobb når det er -20 på store deler av Østlandet. I tillegg til at kraftverkene må kunne produsere nok effekt må også nettet kunne overføre frem til sluttbruker. Jo større maksimalbelastning på nettet, jo kraftigere nett. Nettet må altså dimensjoneres basert på effekt og ikke basert på energi (energi er effekt*tid).

I dag er netteleien for privatkunder i praksis basert på energimengde. For storforbrukere er det effekttariff som varierer gjennom året (høy om vinteren, lav om sommeren). Det diskuteres å gå over til effektavgift også for privatkunder da det som nevnt er effekt som er den dimensjonerende og følgelig kostnadsdrivende faktor. Ønsket med slik prising er at last skal flyttes ut på tider av døgnet hvor nettet er mindre belastet. For eksempel at folk lader elbilen sin om natten og ikke plugger den inn om ettermiddagen samtidig som de skrur på induksjonstoppen, stekeovnen og setter på en vanskemaskin og en oppvaskmaskin. Da vil man betale nettleie utfra mulig eller faktisk makseffekt, altså betaler man for sitt eget marginalbidrag til lasten på nettet. Faglig sett er det helt riktig å ha nettleien basert på effekt og ikke energi, om det er fornuftig for husholdninger er en diskusjon som pågår og også om det skal etableres et marked for effekt på samme måte som det er et marked for energi.

Det er fantastisk mye billigere om forbrukere endrer adferd enn å bytte ut nettet for at alle skal svirre rundt som hodeløse høns. De fleste vet jo ikke en gang at elektrisk energi er en vare som må produseres og transporteres, for de langt fleste er det bare noe som kommer ut av stikkontakten og så tenker man ikke noe mer over det.

Dog, som en kompis tørt kommenterte: Oslo Kommune klarer å få vann i springen og ta unna bæsjen fra dass uten å lage et marked for vann og kloakk.

 

[Hardingfele]

Yes, og vi greier nok ikke å stappe brusen tilbake på flasken, men noe skjer da:
Parisavtalen trer i kraft 5. november - Aftenposten

Parisavtalen er "smoke&mirrors". Den kan sammenlignes med å vedta at en asteroide skal la være å kollidere med Jorden, uten å gjøre noe effektivt for å påvirke asteroidens bane, annet enn å gå i knestående og be.

Det mest positive ved avtalen er at man fikk 190 land til å signere den. Menneskeskapt global oppvarming er nå akseptert og behovet for å gjøre noe er på agendaen.

Dessverre er avtalen:

1. Ikke forpliktende (non-binding). Det finnes ingen sanksjonsmuligheter mot land som ikke lever opp til avtalen.
2. Den trer først i kraft fra 2020.
3. Den er prekatorisk (precatory). Dvs at den uttrykker et ønske om handling og innsats, ikke en forpliktelse om samme.
4. USA har signert, men kun som et vedtak ved Obama uten sanksjon fra Senatet.

Man regnet ikke med å komme opp i nødvendig antall land/utslipp før til neste år, men utsiktene til at Trump kunne bli president fikk fart på land som hadde tenkt å vente. Det er en bra ting -- samtidig hadde det vært enda bedre om avtalen ikke bygde på komplett urealistiske premisser.

Enkelt beskrevet, forskyver den ansvaret for å gjøre noe med utslippene til dine og mine barns etterkommere. I underlaget til avtalen står det at man er avhengig av teknologi som ikke finnes i dag, for å få til negative utslipp (negative emissions). Dvs at man skal kunne trekke karbon ut av atmosfæren i større takt enn vi nå slipper det ut, i andre halvdel av dette århundret.
For at dette ikke skulle være helt absurd, la man også inn et krav om satsing på karbonbindende biomasse som energikilde. Man skal dyrke biomasse, forbrenne denne i kraftverk, filtrere ut CO2 under forbrenning og grave ned karbonrestene i jorden.
For at det skal lykkes i tilstrekkelig omfang må man dyrke biomasse på et landareal som overgår Indias.

Parisavtalen går ikke lenger enn Rio-avtalen fra 1992 ...

Ordet prekatorisk kommer forøvrig fra latin - precare - å be.

 

[Aurora]

Nordlys - Dette bildet er tatt på samme sted med 75 års mellomrom

 

[Terje-A]

Yes, og vi greier nok ikke å stappe brusen tilbake på flasken, men noe skjer da:
Parisavtalen trer i kraft 5. november - Aftenposten

Parisavtalen er "smoke&mirrors". Den kan sammenlignes med å vedta at en asteroide skal la være å kollidere med Jorden, uten å gjøre noe effektivt for å påvirke asteroidens bane, annet enn å gå i knestående og be.

Det mest positive ved avtalen er at man fikk 190 land til å signere den. Menneskeskapt global oppvarming er nå akseptert og behovet for å gjøre noe er på agendaen.

Dessverre er avtalen:

1. Ikke forpliktende (non-binding). Det finnes ingen sanksjonsmuligheter mot land som ikke lever opp til avtalen.
2. Den trer først i kraft fra 2020.
3. Den er prekatorisk (precatory). Dvs at den uttrykker et ønske om handling og innsats, ikke en forpliktelse om samme.
4. USA har signert, men kun som et vedtak ved Obama uten sanksjon fra Senatet.

Man regnet ikke med å komme opp i nødvendig antall land/utslipp før til neste år, men utsiktene til at Trump kunne bli president fikk fart på land som hadde tenkt å vente. Det er en bra ting -- samtidig hadde det vært enda bedre om avtalen ikke bygde på komplett urealistiske premisser.

Enkelt beskrevet, forskyver den ansvaret for å gjøre noe med utslippene til dine og mine barns etterkommere. I underlaget til avtalen står det at man er avhengig av teknologi som ikke finnes i dag, for å få til negative utslipp (negative emissions). Dvs at man skal kunne trekke karbon ut av atmosfæren i større takt enn vi nå slipper det ut, i andre halvdel av dette århundret.
For at dette ikke skulle være helt absurd, la man også inn et krav om satsing på karbonbindende biomasse som energikilde. Man skal dyrke biomasse, forbrenne denne i kraftverk, filtrere ut CO2 under forbrenning og grave ned karbonrestene i jorden.
For at det skal lykkes i tilstrekkelig omfang må man dyrke biomasse på et landareal som overgår Indias.

Parisavtalen går ikke lenger enn Rio-avtalen fra 1992 ...

Ordet prekatorisk kommer forøvrig fra latin - precare - å be.

Nå skjønner jeg hvorfor Elon Musk er så ivrig på å kolonisere Mars....

 

[Hardingfele]

Har stusset over Musks planer for Mars. Han ønsker å bruke hydrogenbomber for å lage atmosfære der, skal detoneres ved polene. Hvorfor noen skulle ønske å kolonisere en død planet bør man kanskje ta opp med en psykiater. Ja, mennesket har utforsket Jorden, men det var grei tilgang til vilt, fisk, dyrkbar jord, vann … der man valgte å bosette seg. (Beduiner og eskimoer er i en egen klasse).

En antropolog fikk et spørsmål under et foredrag:

Hvorfor spredte menneskene seg så hurtig over store deler av planeten?
For å unngå å bli spist av andre mennesker.

Nåvel -- Kevin Anderson med en god gjennomgang av hva det vil kreve å forsøke å holde global oppvarming under 2C. (33% sjanse, som er det beste han er villig til å gi oss, basert på sin forskning). Han sier at problemet er ikke verdens befolkning, men dem han kaller "high-emitters" -- disse utgjør 10% av verdens befolkning, men står for 50% av utslippene.

 

[Fenalaar]

Nå er forsåvidt saken ganske enkel - skal mennesket overleve som art, så må vi ha eggene i mere enn en kurv/planet/solsystem.

Før eller siden vil verden oppleve (enda) en av det som betenes som "extinction level event" - det være seg en massiv asteroide, at en supervulkan som den i Yellowstone bryter ut, at Donald blir president og trykker på atomknappen i fylla, at vi til sist greier å totalforurense jorda så det ikke er levelig etc.

Da er det veldig greit for menneskene som art å ha etablert seg utenfor jorda (og til syvende og sist solsystemet).

Johan-Kr

 

[Hardingfele]

Nå er forsåvidt saken ganske enkel - skal mennesket overleve som art, så må vi ha eggene i mere enn en kurv/planet/solsystem.

Før eller siden vil verden oppleve (enda) en av det som betenes som "extinction level event" - det være seg en massiv asteroide, at en supervulkan som den i Yellowstone bryter ut, at Donald blir president og trykker på atomknappen i fylla, at vi til sist greier å totalforurense jorda så det ikke er levelig etc.

Da er det veldig greit for menneskene som art å ha etablert seg utenfor jorda (og til syvende og sist solsystemet).

Johan-Kr

Fysikkens lover er en utfordring. Jeg forstår ikke helt hvordan vi skal sikre overlevelse ved å bevege oss ut i et totalt ugjestmildt og for mennesket livsfarlig verdensrom.

SciFi og spesialeffekter har gitt folk et komplett urealistisk bilde av hva som kreves. Men du er ikke alene, Richard Branson sa det samme da han var i Oslo for å motta en pris jeg er involvert i utdelingen av. Har du hørt stort til Virgins romsatsing i det siste?

Siden Apollo, har mennesket vågd seg så langt fra Jorden som Low-Earth Orbit, det er ikke stort, men krever enorme energiressurser å oppnå. Jeg hadde skjønt det noe bedre om Mars bød på en biosfære som Jordens, men det er altså et goldt helvete av kulde og varme, uten en atmosfære vi kan puste i.

Lykke til!

Tsiolkovskis rakettligning kan være grei å vite om.

https://www.quora.com/How-many-poun...ound-of-mass-into-Earths-orbit-from-sea-level

 

[Asbjørn]

Terraforming av Mars er totalt urealistisk. Det er en liten planet et godt stykke lenger ute fra solen. Den har ikke nok masse til å holde på en tett atmosfære, så den må i så fall kontinuerlig regenereres. Det er så kaldt at CO2 fryser og faller ut som snø ved polene. Alt tyder på at jordsmonnet er ramsalt og fullt av peroksider. Det eneste vannet vi vet om er konsentrert saltlake dypt nede i bakken og is ved polene. Planeten har ikke noe magnetfelt som beskytter mot kosmisk stråling. Solinnstrålingen er derimot bare 44 % av den på Jorden, så solcellepaneler må være mer enn dobbelt så store for å gi like mye strøm. Og de må fraktes dit med romskip som bruker minst et halvt år på reisen.

Selv om det er et betydelig teknisk og økonomisk problem å skape en teknologi for å vaske Jordens atmosfære for overflødig CO2 og sende den til et geologisk deponi, er det nesten trivielt enkelt sammenlignet med å skulle forsøke å etablere et fotfeste på Mars. Vi vet i prinsippet hvordan det kan gjøres. Det er bare et spørsmål om penger, tid og energi, og vi behøver ikke engang å skyte opp delene med romraketter først.

Iceland Carbon Capture Project Quickly Converts Carbon Dioxide Into Stone
https://www.theguardian.com/environ...one-in-iceland-in-climate-change-breakthrough

 

[Utgatt24668]

Da jeg jobbet på CERN var det mye snakk om potensialet i fusjonskraftverk. Mange av forskerne der (CERN driver ikke med forskning innen fusjon, men det var flere der med erfaring fra denne forskningen) var optimister på fusjon. Andre var mer skeptiske - og de fleste mente at dette ligger 100 år+ fram i tid.

Med denne teknologien har vi på lang vei både løst klimakrisen og muligens kolonisering av andre planeter. Jeg velger å være optimist. På samme tid kan vi åpenbart ikke håpe på at denne teknologien kommer oss til unnsetning innen rimelig tid. Det er for mange uløste problemstillinger p.t.

For de som er nye på fusjon så er denne her en fin intro:

11 spørsmål om fusjonsenergi | forskning.no

 

[Asbjørn]

Fusjonsenergi har alltid vært "løsningen om 20-30 år", ihvertfall i de siste 40 år. Om den nå er rykket videre til "om 100 år" begynner den fremtidsvisjonen å akselerere bort fra oss. Kanskje på tide å innse at det der fikk vi ikke til.

 

[Hardingfele]

En usedvanlig stor fusjonsreaktor befinner seg åtte lysminutter fra Jorden. Den hamrer på alt den kan. Vi har samlet den energien på ulike måter og er først nå i ferd med å ta potensialet alvorlig.

 

[Asbjørn]

Ja, og vi på denne planeten har selv greid å håndtere samme reaksjon i noen picosekunder. Mye energi, men den viste seg vanskelig å kontrollere.

https://en.wikipedia.org/wiki/Tsar_Bomba