Undersøkelser viser at en urovekkende andel av folket ikke stoler på klimaforskningen:
https://www.aftenposten.no/kultur/i...lvparten-av-nordmenn-stoler-ikke-pa-forskning
Jeg mener at det er på høy tid at man revurderer hvordan forskningsresultatene kommuniseres ut til folket.
En av årsakene kan være polarisering i klimadebatten; en slags dualisme mellom det gode (de som snakker sant) og det onde (de som snakker usant). I kulissene jobber forskerne med å forstå klimasystemene og avvikene mellom projeksjonene og empiriske måledata. Men selv om vitenskapen i seg selv befinner seg hinsides godt og vondt, så gjelder ikke dette alltid videreformidlingen av budskapet.
Fagterminologien kan være vanskelig å forstå. De som lærer terminologien å kjenne vil over tid vil øke sin forståelse og bedre videreformidlingen. Særinteresser kan derimot gjøre seg gjeldende, og det kan være vanskelig å filtrere ut den vitenskapelige sannheten. Jeg frykter at ytterpunktene og ”dualismen” i klimadebatten kan føre til at mange gir opp og melder seg av.
Ensidigheten i det som publiseres i seriøse media kan også være et problem:
–
<<Alt for mange forskningsnyheter presenteres ukritisk og ensidig. Mediene og journalister må i større grad kunne vise til kilder og gjerne også forskningsmiljøer som har ulike meninger. I ettertid kan det vise seg at minoritetsmiljøene hadde rett>>
- Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, (17.September 2017) – se referanselenke over.
Den nye og allerede omtalte rapporten fra Nature Geoscience – som argumenterer for at økningen av global gjennomsnittstemperatur per mengde utsluppet CO2 er langt mindre enn tidligere antatt – er et eksempel på en publikasjon som potensielt kan gi implikasjoner til dagens etablerte forståelse av klimasystemene.
https://www.cicero.uio.no/en/posts/news/commentary-did-15c-suddenly-get-easier
(Publikasjonen argumenterer for at det er betydelige usikkerheter i anslaget av karbonbudsjettene – dvs. hvor mye ekstra CO2 verden tåler*om man skal holde seg under en temperaturøkning på 1,5 grader.)
Man skal ikke overdrive betydningen av én publikasjon, og som allerede diskutert tidligere i tråden er det nyanser å ta hensyn til her, men jeg vil argumentere for at slike forskningsrapporter utfordrer den påståtte ensidige dekningen som direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, viser til.
Det kan være skadelig for troverdigheten i debatten hvis det er etablert én opplevd sannhet hos politikerne og media som senere blir utfordret eller dratt i tvil av nye funn.
Om splittende Retorikk:
Det er også mye splittende retorikk i klimadebatten. Vi alle kjenner Breitbart og Fox News sine påstander om klimahysteri, men vi har også eksempler på overdrivelser og forenklinger her i Norge:
"Etter at Rasmus Hansson beskyldte norsk oljenæring for å medvirke til dødsfall i Karibien, satte Klassekampen-redaktøren skapet på plass… det ble i letteste laget da MDG-talsmann Rasmus Hansson på direktesendt TV beskyldte norsk oljenæring for å skape ekstremvær i Karibien. Mímir Kristjánsson plukket fra hverandre Hanssons argument, og sparte ingen i sin kritikk”
- Gunnar Mathisen, Senior Partner hos Geelmuyden og Kiese (Skandinavias største *kommunikasjonsrådgivningsselskap )
Strak venstre - Geelmuyden Kiese
Jeg refererer her et PR-byrå som potensielt kan ha kunder med interesser i oljenæringen, men de har unektelig et godt poeng når de omtaler denne retorikken. Det samme har redaktøren i Klassekampen, Mímir Kristjánsson.
Et annet eksempel er når enkeltstående politikere i Frp benekter problemet helt:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/2...nskelig-tro-klimaendringene-er-menneskeskapte
Når politikere forlater den objektive sannheten og finner på egne godtbefinnende argumenter i forbifarten kan det være vanskelig for den menige mann å vite hvilken informasjon man kan stole på. Det blir for lett å avfeie det hele som politiske særinteresser og melde seg av debatten.
Bruken av klimamodeller for å forutse framtidsscenarioer kan også forenkles og overdrives til tider av media og politikere. I rapporten ”Evalutation of Climate Models” av Gregory Flato og Jochem Marotzke (
https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf) nyanseres de fortløpende forbedringene av klimamodellene – og de konkluderer med at det ennå er usikkerheter knyttet til disse. Mye er oppsummert i egen faktaboks på side 824: Are Climate models getting better, and How would we know?
Avstanden mellom retorikken her versus påstander om at norske utslipp fører til dødsfall andre steder på kloden er stor. Kausaliteten, eller årsakssammenhengen, er ikke fastslått og man opererer utenfor vitenskapen.
Troverdigheten i tiltakene for å løse klimautfordringene:
Noen partier taler for å kutte i oljenæringen og erstatte de tapte inntektene med nye og grønne arbeidsplasser i rekordfart. Andre land skal følge etter vårt gode eksempel. Jeg tror dette er en lite troverdig løsning, og kan være skadelig både for vår økonomi og vår innflytelse i klimadebattene utenfor Norges grenser.
Global oppvarming er et globalt problem. En selvfølgelighet vil mange si, men like fullt så er det de lokale tiltakene som diskuteres i det politiske landskapet. De lokale tiltakene er sub-optimale og har en begrenset effekt. Vi sitter igjen med symbolpolitikk, som for eksempel el-biler (fint for oss som liker bil), biodiesel og flyseteavgiften. Å risikere hele velferdssystemet ved å avskaffe oljevirksomheten på rekordtid er riktignok mer enn symbolpolitikk, men løser nok ikke problemet.
I en virkelig økonomisk verden er penger og ressurser en knapphet. Det økonomiske verktøyet skal hjelpe oss å prioritere tiltak som gir mest verdi pr krone. Da vil det være lurt å se på de globale driverne til global oppvarming og begynne å investere pengene der de har mest effekt på tvers av landegrenser.
For eksempel: En stor driver av CO2-utslipp er nedhugging av skog og regnskog. (populærvitenskapelig lenke)
https://www.scientificamerican.com/article/deforestation-and-global-warming/
Measuring the Role of Deforestation in Global Warming | Union of Concerned Scientists
For å spekulere og forenkle for eksemplet skyld kan man argumentere for at hele bistandsbudsjettet vårt og alle andre CO2 tiltak kunne ha blitt brukt til å stoppe nedhugging av skog og regnskog ved å hjelpe de lokale til å leve bedre liv. Oljefondet kan også muligens brukes til å påvirke utviklingen her. Slike tiltak kan ha en reell effekt og er bedre bruk av ressurser og penger.
Jeg mener også at norsk gass vil være en del av overgangen fra kull til fornybart. (populærvitenskapelig lenke)
https://www.scientificamerican.com/...ral-gas-will-reduce-global-warming-pollution/
Jeg sitter åpenbart ikke på fasiten til noe av dette, men å finne lokale løsninger på et globalt problem er verken en troverdig løsning eller et godt politisk budskap. Forslag til lokale klimatiltak hjelper derimot politikere å fremme sine særinteresser og vise politiske skillelinjer og meninger. Det hjelper klimaet i begrenset grad, og er sannsynligvis langt ifra å være en optimal bruk av ressurser for å løse problemet. Jeg tror derfor at den vitenskapelige sannheten i klimadebatten også taper terreng i den politiske drakampen mellom partiene.