S
Slubbert
Gjest
Det er litt for mye teppebombing i denne tråden til at man rekker å få med seg mesteparten.
|
Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?
- Trådstarter Hardingfele
- Startdato
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Dette er jo ikke riktig, totte. Man har meget godt belegg for hvilken oppvarming vi får med ulike CO2-nivå i atmosfæren. Vi er på vei mot en flerdobling av førindustrielt nivå. Og Ramstorf bruker faktisk en optimistisk bane i sin henvisning til det som er gjengs akseptert blant forskere.
På en konferanse for klimaforskere en tid tilbake var temaet en verden med fire graders oppvarming. I begynnelsen av 2000-tallet trodde få forskere at det ville gå slik, ikke fordi modellene ikke påviste stor sannsynlighet, men fordi man regnet med at politikerne ville stanse utviklingen.
På firegraderskonferansen ble deltakerne spurt om hvor mange som trodde at man ville nå fire grader. Det var 80% av forsamlingen sikre på.
Tja. Gikk visst rolig for seg før innlegget ditt, og det foregående var altså i strid med ditt "Vi har visst en del å gå på likevel".
Det interessante her er naturligvis hvor begjærlig dette omfavnes, til tross for at forskerne bak altså ikke mener det som påstås om hva de mener.
Apropos prognosen om "ikke elektriske fly de neste 100 år":
EasyJet: We want to fly electric planes within a decade - Sep. 27, 2017
Det finnes jo et mylder av el. modellfly allerede - at de kan "forstørre" disse er det vel ingen tvil om.
Men hvor fort vil de gå? Og hvor langt?
Ikke godt å vite, men at vi kan fly elektrisk på mellomdistanser som Oslo-Bergen lenge før år 2117 begynner å se ganske sannsynlig ut.
Det kan godt hende at teknologien ender opp på et annet likevektspunkt enn dagens B737/A321-størrelse med timeavganger. Jet fuel er dyrt, mens strøm er billig og batterier tunge, så jeg forestiller meg at hyppigere avganger med mindre fly og større grad av cockpit-automatisering (bare en pilot?) kan være kosteffektivt. Vi får se om ikke så lenge.UUtgatt24668
Gjest
Usikkerheten er såpass stor at de ikke kan kalle modellene sine for prognoser men projeksjoner som beregner forskjellige scenarier. Avvik mellom disse projeksjonene og faktiske målinger må forklares fortløpende (f.eks. http://www.nature.com/ngeo/journal/v10/n7/full/ngeo2973.html?foxtrotcallback=true)
I den politiske diskusjonen er det liten plass til å forstå usikkerhetene. Det er lettere å kommunisere en projeksjon som det mest sannsynlige - ettersom vi tross alt ikke har en bedre forståelse enn disse. Da hjelper det ikke at IPCC sier at modellene ikke kan brukes til langsiktige prognoser.
Dette er en av ankepunktene til "klimaskeptikerne" - og jeg tror også at det kan være en av årsakene til at mange i befolkningen sliter med å ha troverdighet til den virkeligheten som skrives i media. Nyansene og usikkerhetene forsvinner på veien til mediene.
.. Så ender vi opp med slike argumenter som at 97% mener det ene eller det andre. Det har aldri vært et argument innen forskning. Jorden var rund - selv om alle trodde at den var flat og Vatikanet brant alle på bålet som mente at jorden var rund - over en lengre tidsperiode - uten sammenlikning forøvrig.Sist redigert av en moderator:
Bortsett fra at begge deler er rent oppspinn...
https://en.wikipedia.org/wiki/Myth_of_the_flat_Earth
https://www.thoughtco.com/did-medieval-people-believe-in-a-flat-earth-1221612
https://strangenotions.com/did-the-church-teach-the-earth-was-flat/
http://www.newsweek.com/even-middle-ages-people-didnt-think-earth-was-flat-420775
http://www.bbc.com/earth/story/20160126-how-we-know-earth-is-roundSist redigert:
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Sant nok. Like viktig er forventningene man har til stigningen. Kartet, eller planen, bør absolutt stemme med terrenget...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.168
- Antall liker
- 14.718
Da har RRR demonstrert kunnskap om vitenskapens historie omtrent på linje med Fidelitys redaktør. Det er ikke en hederbestegnelse om noen skulle være i tvil.
De ulike modellene i modellensemblet deler fysikk og det meste annet, som hvordan y er en funskjon av x og parameterverdier. Allikevel er det en del forskjeller mellom kjøringer av de ulike modellene. Dette kan man se på som en slags sensitivitetsanalyse, men at denne variasjonen er et mål på usikkerheten rundt prediksjonen fra den mediane eller gjennomsnittlige modellen er ikke riktig.
Det fuskes mye med usikkerhetsformidlingen. Jeg har sett at spredningen i modellprediksjoner brukes til å beregne konfidensintervaller for klimafremtiden, og det er feil. IPCCs bruk av "Hvor sikker er du på at..." (med svarskala som hermer etter klassiske konfidensgrenser som man kunne slå opp i statistikktabeller for å finne korresponderende F- og G-verdier for) gir et inntrykk av at forskernes "jeg føler meg ganske sikker" reflekterer sunn bruk av falsifikasjonsprinsippet.
De 80% som er sikre på at vi når minst 4 grader vet både hvor mye CO2 verden vil slippe ut i løpet av de neste 100 (?) årene og at det ikke er betydelige overraskelser i vente når det gjelder hvor godt man nå forstår klimasystemet. Godt gjort. Jeg mener nå fortsatt at disse er langt sikrere enn de har grunnlag for. Vitenskap handler i betydelig grad om å forholde seg til usikkerhet. Edit: De regnet jo med at politikerne ville stoppe utviklingen, så de har beviselig tatt feil før.
Unødvendig, weld77, virkelig. Helt rimelig å ta folk på sak, men å bringe andre, utenforstående inn i en debatt på dette viset, er ikke særlig rimelig eller hyggelig.
Mvh
Håkon Rognlien
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.168
- Antall liker
- 14.718
Tja, men sant er det åkke som. Enten du liker det eller ikke.
Det, og du-vet-hva-jeg-sikter-til er fine eksempler på hvordan folk som ikke har den fjerneste anelse om hva vitenskap er og hvordan den fungerer ser på vitenskapen. Som om det er en konspiratorisk gjeng som for all del ikke ønsker å finne ut av noe men forsvarer sitt paradigme uansett hvor dårlig det måtte stemme med virkeligheten.
Innen hifi er vitenskapsforakten tilnærmet total blant de rettroende. Det, som mye annet er et tegn i tiden.
Kunne sikkert vært relevant i en helt annen tråd omhandlende et helt annet tema.
Mvh
Håkon Rognlien
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Jeg har sett filmen. Jeg la spesielt merke til rundt 1:30-1:40. CH4 er metan og CO2 er karbondioksid.
Har disse tallverdiene noen relevans i forsøket? Verdiene varierer også litt, som om de ikke har stabilisert seg.
Stammer disse tallverdiene fra ett tidligere forsøk?Sist redigert:
Elegant...
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.168
- Antall liker
- 14.718
Det som har skjedd her er følgende:
Det har kommet 1 - en - rapport. Som forfatterne av nevnte rapport mener er massivt feilbruk, feilsitert og misforstått i pressen - men hva vet vel de som har skrevet den om det?
Basert på dette antas det automatisk at det egentlig ikke står så gæli til og tut & kjør som før er helt Ok. Eller i det minste ikke så ille.
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Altså; usikkerhet i de vitenskapelige prognoser - som en krangler om her - har stor bæring på hva en politisk bør satse på, gitt at en tenker litt føre var. Eller er det prinsippet i denne sammenhengen nullet ut?
- Ble medlem
- 19.09.2014
- Innlegg
- 22.168
- Antall liker
- 14.718
Tydeligvis. Blir slitsomt for folket neste gang Blabladet kommer med helsetips. Da bør alle kaste seg på om det skal være noen konsistens i holdningen.
- Ble medlem
- 02.08.2012
- Innlegg
- 1.126
- Antall liker
- 166
Javisst. For det er selvfølgelig ingen forskjell på at alternativ teknologi skal fase ut dagens fossile energikilder sakte men sikkert i fremtiden og de massive kuttene de mest ihuga klimafantaster foreslår i nær fremtid...Sist redigert:UUtgatt24668
Gjest
Dette var en "figure of speech" fra min side - som jeg egentlig tror du forstår? Jeg merker meg at du ikke hadde noe kommentar til det som var relevant til klimadebatten.
Uttrykket "flat earth" brukes i offentligheten, også innen global oppvarming av blant annet Obama da han kritiserte klimafornektere. Det er "gullstandarden" for å ta feil om noe innen forskning og på folkemunne. Jeg kunne like gjerne ha brukt Giordano Bruno eller katarene som eksempler på hvordan Vatikanet dikterte sannheten og brente "kjettere" på bålet.
Poenget er at flertallet er et ugyldig argument for å avdekke om noe er sant eller ikke. Mange har misforstått dette - og gjentar gang på gang dette argumentet som et sannhetsvitne.Sist redigert av en moderator:UUtgatt24668
Gjest
- Innen klimaforskning er det snakk om projeksjoner og ikke prognoser. Det er en viktig forskjell. Projeksjonene blir derimot ofte tolket som prognoser. Dette legger igjen føringer for politikken. Når projeksjonene ikke er overens med de faktiske målingene så får dette mediaoppmerksomhet - gjerne fordi usikkerhetene ikke blir kommunisert eller forstått godt nok.
- Den nye og omdiskuterte CO2-rapporten (som anslår hvor mye CO2 kloden tåler) kan føre til at vi forstår klimasystemene bedre. Den kan bidra til å forklare forskjellene mellom projeksjonene og faktiske målte tall. (https://www.cicero.uio.no/en/posts/news/commentary-did-15c-suddenly-get-easier). Den kan også føre til langt større konsekvenser - at man må tenke helt på nytt.
- Føre var prinsippet bør absolutt være høy-aktuelt. Vi har én klode - der overbefolkning og stort forbruk uansett er en stor trussel. Tiltakene mot CO2-utslipp er uansett en god investering i framtiden, selv om det skulle vise seg at CO2 utslipp har en begrenset effekt. Bedre forståelse av klimasystemene kan derimot hjelpe politikere til å forstå dagens situasjon enda bedre og bli enige om felles mål og road-map for framtiden basert på dette (Jeg er av den mening at dette ikke er tilfellet i dag - mer et spill for galleriet. Det er politisk selvmord å stille et eneste kritisk spørsmål til klimaforskningen. Da er det lettere å spille med uten å egentlige gjøre noe ).Sist redigert av en moderator:
Hva skjer med din egen troverdighet når du ukritisk slenger ut slike påstander som dette, samtidig med at du kritiserer andre for å bruke ugyldige argumenter og/eller misrepresentere forskningsresultater? Hva annet er det du bare finner på i farten for å "illustrere et poeng"? Er det lenger noen grunn til å ta noe det du skriver seriøst?UUtgatt24668
Gjest
^ Det får være opp til den enkelte å vurdere min troverdighet. I likhet med noen andre så etterstreber jeg å begrunne det jeg skriver fra sak til sak og har god samvittighet her. Tilsvarende - når jeg er uenig så etterstreber jeg å argumentere på sak og ikke person. Det kan være vanskelig noen ganger med den tonen og retorikken som føres til tider. Vedrørende bruk av eksempelet så har jeg nå begrunnet dette. Poenget ligger fast - men det virker ikke som du er interessert i å diskutere saken i dette.
Vedrørende å være ukritisk så brukes det flere tabloide artikler og lenker til underholdningsprogrammer her - som taler for en høy takhøyde. Da bør du være konsekvent når du er ute med din irettesettelse pekefinger på meg vs dine debattvenner
Sist redigert av en moderator:UUtgatt24668
Gjest
Undersøkelser viser at en urovekkende andel av folket ikke stoler på klimaforskningen:
https://www.aftenposten.no/kultur/i...lvparten-av-nordmenn-stoler-ikke-pa-forskning
Jeg mener at det er på høy tid at man revurderer hvordan forskningsresultatene kommuniseres ut til folket.
En av årsakene kan være polarisering i klimadebatten; en slags dualisme mellom det gode (de som snakker sant) og det onde (de som snakker usant). I kulissene jobber forskerne med å forstå klimasystemene og avvikene mellom projeksjonene og empiriske måledata. Men selv om vitenskapen i seg selv befinner seg hinsides godt og vondt, så gjelder ikke dette alltid videreformidlingen av budskapet.
Fagterminologien kan være vanskelig å forstå. De som lærer terminologien å kjenne vil over tid vil øke sin forståelse og bedre videreformidlingen. Særinteresser kan derimot gjøre seg gjeldende, og det kan være vanskelig å filtrere ut den vitenskapelige sannheten. Jeg frykter at ytterpunktene og ”dualismen” i klimadebatten kan føre til at mange gir opp og melder seg av.
Ensidigheten i det som publiseres i seriøse media kan også være et problem:
– <<Alt for mange forskningsnyheter presenteres ukritisk og ensidig. Mediene og journalister må i større grad kunne vise til kilder og gjerne også forskningsmiljøer som har ulike meninger. I ettertid kan det vise seg at minoritetsmiljøene hadde rett>>
- Direktør i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, (17.September 2017) – se referanselenke over.
Den nye og allerede omtalte rapporten fra Nature Geoscience – som argumenterer for at økningen av global gjennomsnittstemperatur per mengde utsluppet CO2 er langt mindre enn tidligere antatt – er et eksempel på en publikasjon som potensielt kan gi implikasjoner til dagens etablerte forståelse av klimasystemene.
https://www.cicero.uio.no/en/posts/news/commentary-did-15c-suddenly-get-easier
(Publikasjonen argumenterer for at det er betydelige usikkerheter i anslaget av karbonbudsjettene – dvs. hvor mye ekstra CO2 verden tåler*om man skal holde seg under en temperaturøkning på 1,5 grader.)
Man skal ikke overdrive betydningen av én publikasjon, og som allerede diskutert tidligere i tråden er det nyanser å ta hensyn til her, men jeg vil argumentere for at slike forskningsrapporter utfordrer den påståtte ensidige dekningen som direktøren i Forskningsrådet, John-Arne Røttingen, viser til.
Det kan være skadelig for troverdigheten i debatten hvis det er etablert én opplevd sannhet hos politikerne og media som senere blir utfordret eller dratt i tvil av nye funn.
Om splittende Retorikk:
Det er også mye splittende retorikk i klimadebatten. Vi alle kjenner Breitbart og Fox News sine påstander om klimahysteri, men vi har også eksempler på overdrivelser og forenklinger her i Norge:
"Etter at Rasmus Hansson beskyldte norsk oljenæring for å medvirke til dødsfall i Karibien, satte Klassekampen-redaktøren skapet på plass… det ble i letteste laget da MDG-talsmann Rasmus Hansson på direktesendt TV beskyldte norsk oljenæring for å skape ekstremvær i Karibien. Mímir Kristjánsson plukket fra hverandre Hanssons argument, og sparte ingen i sin kritikk”
- Gunnar Mathisen, Senior Partner hos Geelmuyden og Kiese (Skandinavias største *kommunikasjonsrådgivningsselskap )
Strak venstre - Geelmuyden Kiese
Jeg refererer her et PR-byrå som potensielt kan ha kunder med interesser i oljenæringen, men de har unektelig et godt poeng når de omtaler denne retorikken. Det samme har redaktøren i Klassekampen, Mímir Kristjánsson.
Et annet eksempel er når enkeltstående politikere i Frp benekter problemet helt:
https://www.abcnyheter.no/nyheter/2...nskelig-tro-klimaendringene-er-menneskeskapte
Når politikere forlater den objektive sannheten og finner på egne godtbefinnende argumenter i forbifarten kan det være vanskelig for den menige mann å vite hvilken informasjon man kan stole på. Det blir for lett å avfeie det hele som politiske særinteresser og melde seg av debatten.
Bruken av klimamodeller for å forutse framtidsscenarioer kan også forenkles og overdrives til tider av media og politikere. I rapporten ”Evalutation of Climate Models” av Gregory Flato og Jochem Marotzke (https://www.ipcc.ch/pdf/assessment-report/ar5/wg1/WG1AR5_Chapter09_FINAL.pdf) nyanseres de fortløpende forbedringene av klimamodellene – og de konkluderer med at det ennå er usikkerheter knyttet til disse. Mye er oppsummert i egen faktaboks på side 824: Are Climate models getting better, and How would we know?
Avstanden mellom retorikken her versus påstander om at norske utslipp fører til dødsfall andre steder på kloden er stor. Kausaliteten, eller årsakssammenhengen, er ikke fastslått og man opererer utenfor vitenskapen.
Troverdigheten i tiltakene for å løse klimautfordringene:
Noen partier taler for å kutte i oljenæringen og erstatte de tapte inntektene med nye og grønne arbeidsplasser i rekordfart. Andre land skal følge etter vårt gode eksempel. Jeg tror dette er en lite troverdig løsning, og kan være skadelig både for vår økonomi og vår innflytelse i klimadebattene utenfor Norges grenser.
Global oppvarming er et globalt problem. En selvfølgelighet vil mange si, men like fullt så er det de lokale tiltakene som diskuteres i det politiske landskapet. De lokale tiltakene er sub-optimale og har en begrenset effekt. Vi sitter igjen med symbolpolitikk, som for eksempel el-biler (fint for oss som liker bil), biodiesel og flyseteavgiften. Å risikere hele velferdssystemet ved å avskaffe oljevirksomheten på rekordtid er riktignok mer enn symbolpolitikk, men løser nok ikke problemet.
I en virkelig økonomisk verden er penger og ressurser en knapphet. Det økonomiske verktøyet skal hjelpe oss å prioritere tiltak som gir mest verdi pr krone. Da vil det være lurt å se på de globale driverne til global oppvarming og begynne å investere pengene der de har mest effekt på tvers av landegrenser.
For eksempel: En stor driver av CO2-utslipp er nedhugging av skog og regnskog. (populærvitenskapelig lenke)
https://www.scientificamerican.com/article/deforestation-and-global-warming/
Measuring the Role of Deforestation in Global Warming | Union of Concerned Scientists
For å spekulere og forenkle for eksemplet skyld kan man argumentere for at hele bistandsbudsjettet vårt og alle andre CO2 tiltak kunne ha blitt brukt til å stoppe nedhugging av skog og regnskog ved å hjelpe de lokale til å leve bedre liv. Oljefondet kan også muligens brukes til å påvirke utviklingen her. Slike tiltak kan ha en reell effekt og er bedre bruk av ressurser og penger.
Jeg mener også at norsk gass vil være en del av overgangen fra kull til fornybart. (populærvitenskapelig lenke)
https://www.scientificamerican.com/...ral-gas-will-reduce-global-warming-pollution/
Jeg sitter åpenbart ikke på fasiten til noe av dette, men å finne lokale løsninger på et globalt problem er verken en troverdig løsning eller et godt politisk budskap. Forslag til lokale klimatiltak hjelper derimot politikere å fremme sine særinteresser og vise politiske skillelinjer og meninger. Det hjelper klimaet i begrenset grad, og er sannsynligvis langt ifra å være en optimal bruk av ressurser for å løse problemet. Jeg tror derfor at den vitenskapelige sannheten i klimadebatten også taper terreng i den politiske drakampen mellom partiene.Sist redigert av en moderator:
Nå (av)retter du baker for smed. Det er ikke hvordan forskningsresultatene ble kommunisert som er problemet. Det var høy aksept av konklusjonene på sent 1970/utover 1980-tall. Så dro oljeindustrien til med sin motpropaganda, som den nå står i rettssaler og generalforsamlinger og forsvarer.
At det er skapt tvil om klimaforskningen har sin helt åpenbare forklaring. Nå er det bare å ta rett skurk.
Her har du en grei oversikt over spesielt ExxonMobils innsats:
https://en.wikipedia.org/wiki/ExxonMobil_climate_change_controversy
Dommeren har ikke lyttet til oljeselskapets bønn vedr søksmålet:
https://insideclimatenews.org/news/...ge-research-ny-attorney-general-investigation
Aksjonærene tvinger nå selskapets ledelse til å legge kortene:
https://www.theguardian.com/business/2017/may/31/exxonmobil-climate-change-cost-shareholders
Det står virkelig dårlig til på oljeselskapets side av saken, men prisen betaler vi alle, ved at "nyttige idioter" er blitt forledet til å motarbeide hva som er i fellesskapets interesse, på vegne av oljeselskapenes kortsiktige profitt:
https://www.nytimes.com/2017/08/22/opinion/exxon-climate-change-.html?mcubz=0
Men ellers beviser du gyldigheten i hva den tyske klimaforskeren jeg møtte på Svalbard sa en del år tilbake. "Snart får klimaforskerne skylden for at fornekterne ikke ble overbevist tidligere, bare vent."
Fra siste link:
Our findings are clear: Exxon Mobil misled the public about the state of climate science and its implications. Available documents show a systematic, quantifiable discrepancy between what Exxon Mobil’s scientists and executives discussed about climate change in private and in academic circles, and what it presented to the general public.
We applied an empirical method known as content analysis to all relevant, publicly available internal company files that have led to allegations against Exxon Mobil, as well as all peer-reviewed and non-peer-reviewed publications offered by the company in response. We also analyzed 36 of the company’s paid “advertorials” about climate change that appeared as editorial-style advertisements on the Op-Ed pages of The New York Times between 1989 and 2004.
In total, we analyzed 187 documents generated between 1977 and 2014. We coded each document to characterize its positions on climate change as real, human-caused, serious and solvable. (Research has shown that these four factors are key predictors of public support for climate policies. Not coincidentally, they also underpin most narratives of climate skepticism and denial.) We found that, from as early as the 1970s, Exxon Mobil (and its predecessors Exxon and Mobil) not only knew about emerging climate science, but also contributed research to it. Scientific reports and articles written or cowritten by Exxon Mobil employees acknowledged that global warming was a real and serious threat. They also noted it could be addressed by reducing fossil fuel use, meaning that fossil fuel reserves might one day become stranded assets.
For the most part their research was highly technical, hidden behind the walls of Exxon Mobil offices, or reported in academic publications with access only through a paywall.
In contrast, the company’s advertorials in The New York Times discussing climate change were designed to reach and influence the public, and the potential readership was in the millions. Each advertorial cost roughly $31,000. They overwhelmingly emphasized scientific uncertainties about climate change and promoted a narrative that was largely inconsistent with the views of most climate scientists, including Exxon Mobil’s own.Sist redigert:UUtgatt24668
Gjest
^Jeg tror skyldspørsmålet er sammensatt. Oljenæringen har åpenbart lyktes i å spre tvil, men som jeg argumenterer for tror jeg flere må ta et ansvar når undersøkelser i 2017 viser en så liten tillit til forskningen. Kanskje enda viktigere er å prøve å forstå hva man kan forbedre i dialogen.
Kanskje la være å lytte til dem som hevder at "forskerne er bare ute etter forskningsmidler og lyver i en stor, verdensomspennende konspirasjon."
Og heller bruke hodet og innse hva vitenskap er for noe og hvordan den utøves?
Sist redigert:UUtgatt24668
Gjest
^Jeg tror John-Arne Røttingen oppsummerer kompleksiteten i dette - klipt ut fra artikkelen jeg refererte til i innlegget:
Alarmene bør gå. Det er utrolig viktig å ta dette alvorlig. Det handler om at vi ikke greier å formidle kompleksiteten i forskning – at forskningen sjeldent bare har ett, klart svar. Dessuten må vi anerkjenne at forskning på vanskelige politiske områder og prosesser med mye samfunnsdebatt, ofte vil mistenkeliggjøres, sier Røttingen til Aftenposten.
– Men er norske forskere farget av egne meninger?
– Nei, det vurderer jeg slik at de ikke er. Det er ingen tegn til at det er stor skjevhet i forskningen i Norge, mener direktøren.
– Men det er viktig at forskerne skiller tydelig mellom formidling av forskningsfunn og egne ytringer i samfunnsdebatten.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.799
- Antall liker
- 11.951
Ja, det er jo en tragedie at forskeren Hardingfele snakket med får rett...
Dette fordømte sludderet som sprer seg som ild i tørt gress, der det liksom eksisterer et løgnaktig "main stream media", samtidig som ryktebørs og bevisste neanderthaler-publikasjoner samtidig skal være det vi tror på, kan fort komme til å bli sivilisasjonens svøpe.
Og dermed kommer altså innleggene som hevder at det er de som lette, og langsomt avdekket sannheten, ikke sa fra tydelig nok. Det er bare å bøye hodet i fortvilelse over at mennesket er så lett å forlede.
DisqutabelUUtgatt24668
Gjest
Man kan forbanne seg over feilaktige og forledende påstander. Man kan også som Forskningsrådet taler for her - tenke på hvordan man selv som organ kan kommunisere enda bedre med folket. Politikere har p.t. den førende pennen - ikke alltid med godt hell.Ja, det er jo en tragedie at forskeren Hardingfele snakket med får rett...
Dette fordømte sludderet som sprer seg som ild i tørt gress, der det liksom eksisterer et løgnaktig "main stream media", samtidig som ryktebørs og bevisste neanderthaler-publikasjoner samtidig skal være det vi tror på, kan fort komme til å bli sivilisasjonens svøpe.
Og dermed kommer altså innleggene som hevder at det er de som lette, og langsomt avdekket sannheten, ikke sa fra tydelig nok. Det er bare å bøye hodet i fortvilelse over at mennesket er så lett å forlede.
DisqutabelCcruiser
Gjest
Man får ikke ei side i aftenposten for å fordype seg i noe som helst lenger, er du heldig får du cikka ett quatte høyt oppe på en nettavis hvis du drar på litt. Så det er hva de gjør.
Hvorfor skal alle(legfolk) nå forstå ekstremt komplisert forskning som sprer seg over mange fagfelt for så å validere det? Hva med å bare å tenke at "han der.. han går i seriøs anorakk, kanskje det er noe i det"
Forskere er ute etter forskningsmidler, og om det ikke lyves og jukses over en lav og konspirert sko, så bedrives det nok en del tendensiøs formidling i den gode klimasaks tjeneste. Funn og sammenhenger som bidrar til oppfatningen om at situasjonen er alvorlig fremheves, det som peker i motsatt retning dras ikke frem i kronikker. Presisjon og usikkerhet diskuteres knapt stemoderlig. Synet at å få formidlet estimatet er viktigere enn å formidle usikkerheten er et politisk valg, og ikke noe som følger av en sunn forståelse av hva vitenskap er og hvordan den utøves.
Oppfatningen om at det er en aksjonistisk holdning blant mange klimaforskere og klimaeffektforskere og at mange er mer opptatt av at kommunikasjonen skal virke politisk enn at den skal representere forskningsfronten er ikke nødvendigvis bare tull. At det er mye forstokka ignoranse blant forskningsskeptikere er åpenbart riktig, men det betyr ikke at betydelig skepsis til det som når den leke leser/seer/lytter er dumt.
Ole Mathismoen i Aftenposten har gjort en kjempejobb med å formidle forskningen, men får dødstrusler og blir skjelt ut i eposter og i kommentarfeltene, samtidig som mange ønsker at han skal sparkes og henvender seg til Schibsted med krav om samme.
Mathismoen for ni år siden. Morsomt (tragisk) å lese, i lys av "dårlig formidlet forskning":
Gud i kamp mot dumhet
(Mathismoen fikk en pris på to millioner i 2016, for sitt formidlingsarbeid, så han har litt kompensasjon for innsatsen og utskjellingen).«Det er vanskelig å forstå motivene for den debatten som raser nå. Skulle det til slutt vise seg at menneskenes bidrag likevel ikke er så stort som forskerne nå mener har ingen skade skjedd. Ingen, absolutt ingen av de tiltak vi må gjennomføre har negative konsekvenser. Økt energieffektivitet, redusert lokal forurensning, renere teknologi, utjevning mellom rike og fattige – kan da bare være positivt.»
Mathismoen avslutter slik: «Men mot dumheten kjemper tydeligvis fortsatt selv gudene forgjeves.»
Man kan håpe at sitatet fra Mathismoen er tatt ut av kontekst, men om han faktisk hevder at "ingen, absolutt ingen" klimatiltak vil ha negative effekter så er han fint frakoblet hvordan verden virker.
- Ble medlem
- 28.09.2016
- Innlegg
- 11.799
- Antall liker
- 11.951
Det er en sta og fastfrosset idé, det der, at det som driver forskerne verden over er jaget etter "forskningsmidler", og ikke et ønske om å finne ut hvordan virkeligheten er. Jeg tror ikke forskerne er enige i den påstanden, såpass må man vel kunne si, uten å overdrive. Jeg anbefaler deg å forske litt på dine egne påstander, det er ikke sikkert du finner akkurat det du tror, men det kan være du lærer noe, i det minste.
Disqutabel
Klimadebatten har vært preget av en forbausende evne til å gå etter mannen i stedet for ballen. Misliker konklusjonen om at menneskeskapte CO2-utslipp driver klimaet i retning av katastrofe, men mangler saklige argumenter? No problem, bare brøl ut at FORSKERNE ER KJØPT OG BETALT!!! ALLE SAMMEN!!!! Den strategien funker som en drøm. Har til og med ført en bavian inn i det Hvite Hus.
Konsekvensene får vi alle leve med etterhvert. -
Laster inn…
Diskusjonstråd Se tråd i gallerivisning
-
Laster inn…