Politikk, religion og samfunn Klimaforskerne regnet rett Hva nå?

[OMF]

Nå må du ikke glemme at Kina er en klimaversting og produserer søppel på kull. Vel og bra at Kina satser på fornybart men deres adferd med kull og masseeksport av bruk og kastvarer er alvorlig. Deres satsing på solcelle og vind er for å fjerne smog rundt byene men de har bevist flere ganger at de gir faen i klimaet. Det får de også lov til iht Paris avtalen. Trump reduserer denne svært uheldige eksporten som faktisk er et godt klimatiltak.

Ja, det er tankevekkende at CO2 utslipp pr innbygger i Kina er på samme nivå som i EU - til tross for at levestandarden er langt under - og det er 1,4 MRD kinesere - og bare 510 millioner i EU.

Mvh
OMF

 

[Utgatt24668]

Vi kan ha økonomisk vekst på alt som er fornybart, som er klimanøytralt og som ikke ødelegger kloden. Det er ikke økonomisk vekst som er problemet, tvert imot - hvis det er innen disse områdene man tjener penger så eskalerer dette riktig utvikling. Eksempeler er vindkraft idag og solcelle som virkelig begynner å bli konkurransedyktig. Økonomien innen digitale flater kan i teorien vokse uendelig med liten påvirkning på miljøet som et annet eks (gitt av server parken ikke går på kull).

Flat økonomi = klimaløsning er kun en ny innpakning av venstreradikale ideer.

 

[cruiser]

https://www.forbes.com/sites/domini...ina-renewable-energy-superpower/#92ea3d0745a2

For menneskeheten er det bare å hisle velkommen og ta i mot med åpne armer. Sekterisme og navlebeskuelser a lá Trump er bare kontraproduktivt. I stedet for å forsøke å vinne en slags krig mot Kina, kunne vel USA hatt baller nok til å slå dem ved å være bedre, i stedet for å mene at obstruksjon er beste våpen i et kappløp.

Og i kontekst til det ovenstående, ingen er mer effektive enn Kina når det kommer til å ta avgjørelser og igangsette nye prosjekter. Også min personlige erfaring. Salg av miljøteknologi i hele verden. Bejing brukte 6 mnd på research og påfølgende bestilling av 5 anlegg som alle rangerer blant verdens største i sitt slag. Washington brukte ca. 10 år før de klarte å trykke ut av seg bestilling på ett. San Francisco har hittil benyttet 17 år, fortsatt ikke bestilt.

Dessuten, leveransen til USA er så kompleks og fylt av teknikaliteter, hindringer og byråkratiske springskaller at det koster 50% mer å levere prosessindustri dit. Kina? En tur i parken. Makan til effektivitet!! Inntjeningen var enorm, dessuten.

Nå må du ikke glemme at Kina er en klimaversting og produserer søppel på kull. Vel og bra at Kina satser på fornybart men deres adferd med kull og masseeksport av bruk og kastvarer er alvorlig. Deres satsing på solcelle og vind er for å fjerne smog rundt byene men de har bevist flere ganger at de gir faen i klimaet. Det får de også lov til iht Paris avtalen. Trump reduserer denne svært uheldige eksporten som faktisk er et godt klimatiltak.

Har du noen tall å vise til hvordan Trump reduserer denne eksporten, f.eks i 2018?

https://www.census.gov/foreign-trade/statistics/highlights/annual.html

 

[Utgatt24668]

^Handelskrisen er av dato 2019. Reduksjon i handel er en konsekvens av krisen, der Trump først og fremst tenker på arbeidsmarkedet i USA framfor klima, hvis jeg tolker Twitter-kontoen hans riktig.... Men, effekten reduserer tilgjengeligheten (og dernest også produksjonen) av søppelvarer (som førøvrig også nordmenn elsker å bruke penger på, blant annet hos H&M.). Det vil reduserer også forhåpentligvis all outsoringen i USA som de rikeste tjener på, og alle andre taper på - foruten å få billige søppelvarer som stimulerer shopping-genet.

 

[Hardingfele]

Amerikansk import fra Kina var rekordstor i 2018 ... og det er amerikanere som betaler tariffene, ikke kinesere.
Nå er kineserne begynt å eksportere til andre land, samtidig som de importerer fra andre steder enn USA. Det er årsaken til at Trump ble fly forbannet og innførte nye tariffer nylig -- han hadde forlangt at kineserne skulle begynne å kjøpe amerikansk soya igjen, men det har altså kineserne ikke tenkt å gjøre.

Hva Trump ev. har forbedret med sine tariffer er vanskelig å forstå. Det er, for eksempel, blitt dyrere for amerikanere å kjøpe kinesiske solcellepaneler, pga ekstraordinære avgifter på slike.

https://www.marketwatch.com/story/h...thats-causing-a-huge-trade-deficit-2018-03-23

 

[Hardingfele]

Handelskrigen har vart i 397 dager og seneste skudd kom fra Kina:

Day 397: August 6, 2019 – Chinese companies suspend new US agricultural product purchases According to a statement issued by the Ministry of Commerce on August 6, certain Chinese companies have suspended purchasing US agricultural products. The statement also makes clear that the Customs Tariff Commission of the State Council will not rule out import tariffs on newly purchased US agricultural products after August 3. As a result, some Chinese companies have decided to suspend such imports.

https://www.china-briefing.com/news/the-us-china-trade-war-a-timeline/

(Du har påstått at du arbeider som konsulent og rådgiver for virksomheter, RRR, er det riktig?)

 

[Asbjørn]

Eventuell klimaeffekt måtte være om han greier å skyve verden ut i en generell resesjon som følge av idiotiet sitt. Tollene i seg selv er bare en skatt på amerikanske forbrukere, men uroen driver USD opp og RMB ned i valutamarkedet, så handelsbalansen blir ikke noe bedre av det.

Det er erkekomisk at han karakteriserte Kina som en «currency manipulator» når de unnlot å gjøre støttekjøp i markedet for å holde kursen kunstig høy. Kravet USA stiller i handelsforhandlingene er en «stabil RMB», dvs nettopp at Kina manipulerer valutakursen for å holde den på et visst nivå mot USD. So much for the free market...

 

[Utgatt24668]

Ja, det stemmer. Jeg jobber faktisk med det jeg er utdannet innen i tillegg, som noen ganger kan være en fordel Det er mye lettere å fokusere på sak og ikke person på denne måten.

 

[Dr Dong]

Flat økonomi = klimaløsning er kun en ny innpakning av venstreradikale ideer.

Når det naturlige lys kommer til mennesket!

 

[Asbjørn]

Ikke mer venstreradikalt enn at Unge Venstre pratet mye om det på slutten av 1970-tallet og tidlig på 1980-tallet, inntil jappetiden tok dem også. Men kanskje "venstreradikal" i denne sammenhengen egentlig betyr "forlatt Venstre-politikk"?

Her, arbeidsprogrammet for Venstre 1977-81:
http://www.nsd.uib.no/polsys/data/filer/parti/10236.rtf

I. VENSTRE - grunnsyn.
VENSTRE er eit radikalt, sosialliberalt parti som med utgangspunkt i kristne og humanistiske verdiar arbeider for fridom og likeverd for alle menneske, for rettferd, mangfald og toleranse i samfunnslivet ved å sikre alle menneske trygge materielle kår, rett til utdanning og kulturell vekst, likeverd med andre og åndeleg fridom. Dermed kan ein skape eit samfunn som er til gagn for einskildmennesket, og med det for heile samfunnet. VENSTRE set mennesket i sentrum.

VENSTRE er ubunde av klasse- og gruppeinteresser. Derfor kan VENSTRE vere med og jamne ut motsetnadene i samfunnet og vil i alle rettkomne interessekonfliktar stå på dei svake og undertrykte si side.

Gapet mellom rike og fattige i verdssamfunnet, den rike verda si rovdrift på naturressursane og den sterke vekt på materiell vekst, er etter VENSTRE si meining trugsmål mot levekåra til komande generasjonar og eit brot mot dei fridoms- og rettferdsideala VENSTRE står for.

VENSTRE ser det som avgjerande for menneska si framtid at det vert staka ut ein ny kurs, slik at krava til rettferd og til jamvekt mellom tilgang og forbruk av ressursar vert overordna omsynet til sterk økonomisk vekst og materiell framgang for dei rikaste på jorda. VENSTRE vil stå fast på demokratiet, og motverka sentralisering som undergrev einskildmennesket sin innverknad og det kulturelle mangfaldet i landet vårt.

Med kravet sitt om eit samfunn i jamvekt representerer VENSTRE eit alternativ til såvel sosialistisk som kapitalistisk vekstpolitikk. Ein ny kurs vil krevja ei anna styring av hovudlinene i politikken. Styringa må mest mogeleg vere desentralisert og gje den einskilde kvinne og mann høve til å påverke samfunnsutviklinga. VENSTRE meiner at næringslivet i hovudsak framleis må bestå av privateigde verksemder der dei tilsette må ha stor innverknad på sin eigen arbeidsplass.

Nokre hovudpunkt i Venstres politikk.
Dei grunnleggande prinsippa for VENSTRE's politikk er nedfelt i eit eige prinsipprogram. For dei komande fire åra vil VENSTRE setje desse 6 områda fremst:

1.
Arbeide for å fremja eit samfunn i jamvekt - der ein ikkje brukar opp meir av ressursane enn det er høve til utan å skade den økologiske balanse og utan å true livsgrunnlaget for komande generasjonar. Auka materiell velstand er såleis ikkje noko generelt mål for VENSTRE. Spesielt vil VENSTRE legje vekt på dempa takt i oljeutvinninga og energibruken og auka sjølvforsyning av mat og andre naudsynte varer. VENSTRE vil gå mot bygging av atomkraftverk.

2.
VENSTRE ønskjer eit desentralisert næringsliv og sterkt lokalt sjølvstyre. VENSTRE vil bryte med den politikken som prioriterer stordrift og konsentrasjon og utnytte dei føremonene små- og mellomstore verksemder har for trivsel på arbeidsplassen. Desse verksemdene gir og grunnlag for eit allsidig næringsliv og sikker sysselsetting. VENSTRE vil styrka jordbruk og fiske, desentralisere dei offentlege servicetiltaka og leggje stor vekt på kulturell og menneskeleg vekst i lokalsamfunna.

3.
VENSTRE vil prioritere sikring av arbeidsplassane framfor rask auke i den materielle levestandarden. Det må leggjast særleg vekt på å halda oppe dei utsette næringane og dei arbeidsintensive verksemdene. Innan ramma av ein moderat økonomisk vekst i det totale forbruket, vil VENSTRE arbeide for økonomisk og sosial utjamning for dei grupper og distrikt som i dag ligg etter. Skatte- og avgiftspolitikken er her saman med verkemidla i distriktspolitikken viktige reiskapar. VENSTRE vil såleis gå inn for ein vesentleg reduksjon av arbeidsgjevaravgifta.

 

[Hardingfele]

Flat økonomi = klimaløsning er kun en ny innpakning av venstreradikale ideer.

Når det naturlige lys kommer til mennesket!

Intet foranskutt lyn å spore, nei.

Klimaløsning handler om overlevelse ... og ideologisk blinde skrullinger vil innse det, en dag.

På tysk - det kan være nyttig å google "waldsterben".

https://www.sueddeutsche.de/wissen/waldsterben-duerre-baeume-buchen-fichten-1.4550243

 

[Utgatt24668]

^ Jeg tror ikke angrep på person hjelper argumentasjonen eller bidrar til en god debatt. Tastaturkrigere er det nok av på Resett og VG.

- Ingen er uenige om at klimaøsning handler om overlevelse.
- Det er derimot uenighet om hvilke verktøy som er best egnet.
- Å innføre varianter av flat økonomi er både urealistisk med hensyn til de øvrige markedene vi handler med, samt at vi har dårlige erfaringer historisk sett.
- Som tidligere beskrevet så er det mulig å innføre restriksjoner og rammer innenfor dagens økonomiske system, som vi allerede ser tendenser til idag.

 

[Dr Dong]

How the world’s dirtiest industries have learned to pollute our politics

We are told to fear the “extremists” who protest against ecocide and challenge dirty industry and the dirty governments it buys. But the extremists we should fear are those who hold office.

 

[Asbjørn]

- Å innføre varianter av flat økonomi er både urealistisk med hensyn til de øvrige markedene vi handler med, samt at vi har dårlige erfaringer historisk sett.
- Som tidligere beskrevet så er det mulig å innføre restriksjoner og rammer innenfor dagens økonomiske system, som vi allerede ser tendenser til idag.

Forsåvidt enig i det siste punktet, men kunne du konkretisere det første? Hvem har forsøkt på en "nullvekstøkonomi", når og hvor? Husk at hele poenget med den sovjetiske kommandoøkonomien og tilhørende femårsplaner var å "innhente og forbigå" Vesten i økonomisk vekst og velstand. Det fungerte ikke, og systemet viste seg i tillegg ineffektivt og miljøfiendtlig, men det er ihvertfall ikke noe eksempel på det du nevner. Jfr også sitatet fra Venstres gamle program ovenfor:

Med kravet sitt om eit samfunn i jamvekt representerer VENSTRE eit alternativ til såvel sosialistisk som kapitalistisk vekstpolitikk.

 

[Dr Dong]

om ikke lenge slukker det naturlige lys, og mørket trekker seg tilbake for oppladning i resetts kommentarfelt.

 

[Asbjørn]

For å hjelpe det litt på vei, her er også Høyres partiprogram for perioden 1977-81:
http://www.nsd.uib.no/polsys/data/filer/parti/10105.rtf

Vår tekniske innsikt og vår evne til å beherske livsvilkårene har gitt oss hittil ukjente muligheter, men ikke tilsvarende moralsk og menneskelig vekst.

Hurtige omstillinger har skapt uro og usikkerhet blant mange mennesker. Dette fører til rotløshet, normoppløsning og utrygghet overfor fremtiden .

Dyptgripende og omfattende strukturendringer i næringsliv og bosetting river grunnlaget bort for tilvante livsformer. Reaksjonene mot en sentralisering som svekker livsgrunnlaget i mange små lokalsamfunn, er blitt sterkere. Pressproblemer i byer og tettbygde strøk forsterker inntrykket av manglende balanse i samfunnsutviklingen. Velferdssamfunnet rommer fremdeles skjult nød og svake grupper som har krav på bedre livsvilkår.

Natur og miljø har lidt skade under presset av den tekniske og økonomiske utvikling. Belastninger og problemer som følger med den raske materielle vekst, er blitt stadig mer iøynefallende. Behovet for å bremse det økende forbruk av begrensede naturressurser vil stille oss overfor store omstillingsproblemer.

Olje
Olje- og gass-forekomstene på den norske kontinentalsokkelen er det norske folks felleseie. Brukt på en riktig måte kan inntektene fra oljevirksomheten bidra til å skape et bedre samfunn og gi Norge større muligheter til å hjelpe den fattige del av verden.

Det er viktig å sikre vårt samfunn mot uønskede virkninger av oljevirksomheten. Konsekvenser av oljeproduksjonen må derfor være best mulig klarlagt som utgangspunkt for utvinningsplaner og utvinningstakt.

Høyre mener at oljeutvinningen må skje i et moderat tempo. Dette er nødvendig både for å unngå uheldige omstillingsvirkninger innenlands og for å ta vare på ressurser også for fremtidige generasjoner. Tempoet må vurderes ut fra hensyn til arbeidsmarked og næringsliv, distriktspolitiske forhold, miljø og bosetting og forsyningssituasjonen.

Energi
Målet for vår energipolitikk må være å produsere så mye energi at man trygger arbeidsplassene og sikrer den alminnelige forsyning, samtidig som man bevarer naturressurser og gjør miljøulempene ved energiproduksjonen minst mulig.

For å kombinere disse hensyn må økningen i energiforbruket dempes ved en aktiv politikk. På lengre sikt vil det være riktig å stabilisere energiforbruket.

Det må legges stor vekt på energisparetiltak og effektiv energiutnyttelse. Sløsing med energi må unngås.

Vi diskuterte faktisk på ramme alvor om begrepet "nullvekst" eller tilsvarende burde skrives inn i programmet. Hvilke venstreradikale tanker, for ikke å si venstreekstremistiske. Sosialistfemikommunister, hele røkla.

 

[Terje-A]

Fornuften forsvant med Willoch, nå er det bare kjøpe, kjøpe, dure i vei fullstendig uten hemninger. Vi kunne tatt ut effektivitet og verdiskapning i mer fritid men istedenfor skal vi tjene enda mer og kjøpe enda mer av det vi ikke trenger. Flertallet er fortsatt i hamsterhjulet uten tanke på å leve det korte livet vi har.

 

[Asbjørn]

^ Jeg ville nok ikke sagt det på den måten, for å si det på den måten, men det er nokså klart at det politiske sentrum i 1980 befant seg et annet sted enn det gjør nå. Den økonomiske veksten tok av utover 1980-tallet, og det ble vanskeligere og vanskeligere å argumentere for en annen vei. Sett i etterpåklokskapens lys var ikke det så lurt.

Willoch ble forøvrig ansett som en av de mer markedsliberale i partiet på den tiden. Han ble også klokere med årene.

 

[Terje-A]

https://steadystate.org/casse-norway/
Bl.a.
Altfor lenge har vi hørt mantraet om at økonomisk vekst er en forutsetning for velstand. Levekårsundersøkelser viser imidlertid at det er lenge siden det var en positiv sammenheng mellom den økonomiske veksten og vår livskvalitet. Når våre grunnleggende behov er nådd, kan det tvert imot virke som om den halsende trangen til stadig vekst hindrer vår velferd og tilfredshet.

Dagens vekstøkonomien har så store kostnader at vi snakker om uøkonomisk vekst: vekst som ikke fører til at vi får det bedre. Så store deler av den aktiviteten som idag regnes som økonomisk vekst handler faktisk om å reparere skadevirkningene av vekstspiralen, at vinningen blir mindre enn spinningen. Hvor lenge skal vi fortsette å legge sammen kostnader og nytteverdier og kalle summen “fremskritt”? Hvor lenge skal naturen ha verdi bare når vi omgjør den til “økonomisk aktivitet”?

Alt levende og ikke-levende på jorda er del av ett stort og mange små kretsløp som går rundt med ulik sirkulasjonstid. Vår tids vekstøkonomi og altomsluttende forbruksideologi tar ikke hensyn til disse kretsløpene, og har gitt oss en klode i krise.

 

[Terje-A]

^ Jeg ville nok ikke sagt det på den måten, for å si det på den måten, men det er nokså klart at det politiske sentrum i 1980 befant seg et annet sted enn det gjør nå. Den økonomiske veksten tok av utover 1980-tallet, og det ble vanskeligere og vanskeligere å argumentere for en annen vei. Sett i etterpåklokskapens lys var ikke det så lurt.

Willoch ble forøvrig ansett som en av de mer markedsliberale i partiet på den tiden. Han ble også klokere med årene.

Willoch har blitt mye klokere med årene, det hjalp kanskje å få et barnebarn med funksjonshemning. Man får satt ting i perspektiv når man får sånt inn på livet.

 

[Utgatt24668]

- Å innføre varianter av flat økonomi er både urealistisk med hensyn til de øvrige markedene vi handler med, samt at vi har dårlige erfaringer historisk sett.
- Som tidligere beskrevet så er det mulig å innføre restriksjoner og rammer innenfor dagens økonomiske system, som vi allerede ser tendenser til idag.

Forsåvidt enig i det siste punktet, men kunne du konkretisere det første? Hvem har forsøkt på en "nullvekstøkonomi", når og hvor? Husk at hele poenget med den sovjetiske kommandoøkonomien og tilhørende femårsplaner var å "innhente og forbigå" Vesten i økonomisk vekst og velstand. Det fungerte ikke, og systemet viste seg i tillegg ineffektivt og miljøfiendtlig, men det er ihvertfall ikke noe eksempel på det du nevner. Jfr også sitatet fra Venstres gamle program ovenfor:

Med kravet sitt om eit samfunn i jamvekt representerer VENSTRE eit alternativ til såvel sosialistisk som kapitalistisk vekstpolitikk.

Ingen har så vidt meg bekjent prøvd seg på en nullvekstøkonomi, men diverse implementeringer har ført til stagnasjon i økonomien (blant annet). Økt statlig eierskap, og kontroll over næringslivet viser seg å ha utilsiktede negative konsekvenser. Likevel er det flere partier som låner av dette tankegodset og mener at dette er veien å gå.

Å innføre restriksjoner og stimulere til bærekraftig og fornybar vekst, som jeg opplever blant annet Høyre og Venstre taler for, anser jeg ikke for venstreradikale ideer, hvis det skulle være noen misforståelser der. Vi trenger å stramme inn "spillereglene" for å nettopp å redusere overforbruk på varer og tjenester som ikke er bærekraftige.

 

[lovemusikk]

Merkelig at vi ikke gjør noe med det som er desidert værs:

Hogging av jordens lunger og forebygging.
Rensing av havene og forebygging.

Rart at ikke fokuset ligg her.

Dere ser jo helt bort fra det som er viktigst.

Kopiert fra nettet:
Lungene hjelper kroppen til å kvitte seg med CO2 som er et avfallsstoff. Samtidig tar lungene opp og forsyner kroppen med O2. Skogen fungerer omtrent på samme måte i forhold til jordkloden. Den tar opp CO2 fra omgivelsene, og hjelper dermed jordkloden å bli kvitt noe av denne gassen. Samtidig produserer skogen O2 gjennom fotosyntesen, som er viktig for livet på jorda. På denne måten funger skogen som lunger for jordkloden.

Ved å bevare naturskog og plante ny kan vi binde enorme mengder karbon, faktisk nok til å snu utviklingen mot en stadig mer varm klode. Det må være verdt noe?

https://kunnskapsfilm.no/series/

https://www.aftenposten.no/meninger/sid/i/R9xXd/Jordens-lunger

https://www.wwf.no/dyr-og-natur/skog-og-regnskog/regnskog


Osv..


For å forstå litt om hva som skjer og hvorfor:

https://forskning.no/klima-landbruk-miljoovervakning/regnskogen-i-brasil-hugges-fortsatt-ned-og-gjores-om-til-beitemark-hvorfor-er-det-sa-vanskelig-a-stanse-det/1339231

 

[Terje-A]

Det er som nevnt i en tidligere post, vi stopper ikke før vi har skjært ned det siste treet. Verden må bremse på inntaket av rødt kjøtt og oppdrettsfisken må spise mindre soya. Men det er fånyttes, stadig flere får mer penger mellom hendene og vil spise biff og laks....


Norge har brukt milliarder for å prøve å bevare regnskogen i Amazonas. Men presidenten i Brasil vil ikke ha mer penger fra Norge. Brasil vil hugge ned mest mulig av regnskogen raskest mulig. Både tømmer og ikke minst mer plass til jordbruksproduksjon er attraktivt.
Brasil hugger ned skogen for å gi plass til bl.a. kveg (Verden etterspør stadig mer storfekjøtt) og produksjon av soya.


https://www.businessinsider.com/ama...ecord-breaking-deforestation-2019-7?r=US&IR=T

In the month of July, the Amazon has lost 519 square miles (1,345 square kilometers) of rainforest. That's an area more than twice the size of Tokyo.

It's a record for the most deforestation in the Amazon in a single month, The Guardian reported. Data from Brazilian satellites indicates that about three football fields' worth of Amazonian trees are falling every minute. The total area of deforestation is up 39% from July 2018.


https://www.dagbladet.no/nyheter/frykter-miljokatastrofe-av-uante-dimensjoner/71449950
Bl.a.
Avskogingen av den enorme regnskogen har skutt fart under Brasils president Jair Bolsonaro. Fortsetter utviklingen kan hele regnskogen klappe sammen.

- Det er veldig viktig å gjenta disse bekymringene. Det er en rekke vippepunkter som ikke er langt unna. Det betyr at vi må gjøre ting med en gang. Dessverre er det ikke det som skjer, sier forskeren.

I ytterste konsekvens peker forskeren på at dersom dette vippepunktet nås kan Amazonas innen kort tid bli en eneste stor savanneliknende ørken.

Teorien forskerne peker på er at Amazonasskogen, på grunn av sin enorme størrelse, lagrer nok fuktighet til at den lager sine egne skyer og dermed sitt eget regn.

Dette bidrar både til å opprettholde skogen, men også blant annet til gunstige landbruksforhold i regionen generelt.

Dersom skogen skulle bli så liten at den på et punkt ikke lenger greier å produsere skyer, kan det komme til et vippepunkt der hele systemet kan klappe sammen.

 

[Disqutabel]

^ Disse tingene nevnes ustanselig i denne tråden, lovemusikk.
For noen få sider siden, ble det bl.a. vist til treplantingsdugnad i Etiopia. Noe skjer, tross alt.

https://www.nytimes.com/2019/07/30/world/africa/ethiopia-tree-planting-deforestation.html

 

[Hardingfele]

Anne Jortveit er aktiv i Klimastiftelsen og i redaksjonen til Energi og Klima. Hun har også solcellepanel på taket.

 

[Utgatt24668]

Apropos hogging av jordens lunger og forebygging. Lenker til ny IPCC rapport om hvordan landbruk og annen arealbruk påvirker klimaendringene:

https://www.ipcc.ch/srccl-report-download-page/
https://www.ipcc.ch/site/assets/uploads/2019/08/4.-SPM_Approved_Microsite_FINAL.pdf

Hovedfunn (tatt fra miljødirektoratet):

Menneskers utnyttelse av land- og ferskvannsområder de siste tiårene er uten sidestykke i vår historie. Denne utnyttelsen har ført til økte klimagassutslipp, tap av naturlige økosystemer som skog og våtmark, og mindre naturmangfold


Oppvarming av landoverflaten har økt nesten dobbelt så raskt som den globale gjennomsnittstemperaturen. Klimaendringene forsterker eksisterende belastninger som forørkning, vannmangel og forringelse av landområder. Dette påvirker matsikkerheten og medfører risiko for menneskers helse og livsgrunnlag, infrastruktur og økosystemers tilstand.


Alle scenarioer som begrenser oppvarmingen til 1,5 grader krever bruk av løsninger som på forskjellige måter utnytter landareal. Landarealer kan være et viktig bidrag til utslippsreduksjon, men samtidig kan tiltak som bruk av areal til bioenergivekster og påskoging legge press på landarealene hvis det anvendes i for stort omfang. Dette kan føre til
ytterligere forringelse av landområder, forørkning, og negative konsekvenser for matsikkerhet og bærekraftig utvikling.


Det er mulig å holde oppvarmingen under 1,5 grader med begrenset bruk av landarealer til bioenergi og CO²-opptak. Dette fordrer raske og inngående endringer i bruk av energi- og landsystemer, byplanlegging og infrastruktur, og store atferds- og livsstilsendringer.

 

[ptb]

Men presidenten i Brasil vil ikke ha mer penger fra Norge. Brasil vil hugge ned mest mulig av regnskogen raskest mulig.

Dette er, strengt tatt, noe av det verste som skjer globalt i dag mht miljø og klima. I ytterste konsekvens irreversibelt. Det monner dessverre lite at vi planter ei og annen buske andre steder i verden med den takten avskogingen foregår i.

 

[Pink_Panther]

Men presidenten i Brasil vil ikke ha mer penger fra Norge. Brasil vil hugge ned mest mulig av regnskogen raskest mulig.

Dette er, strengt tatt, noe av det verste som skjer globalt i dag mht miljø og klima. I ytterste konsekvens irreversibelt. Det monner dessverre lite at vi planter ei og annen buske andre steder i verden med den takten avskogingen foregår i.

Jammen, jammen, jammen, på noen av områdene dyrkes det soya, og soya kan brukes til biodrivstoff og biodrivstoff er bra for miljøet. Da kan vi her oppe i nord valse rundt med et selvgodt flir og glorien det i passe høyde over hodet.

 

[Ole_Martin]

Anne Jortveit er aktiv i Klimastiftelsen og i redaksjonen til Energi og Klima. Hun har også solcellepanel på taket.

Vis vedlegget 549608

Solcelle lønner seg ikke

 

[Daniel62]

Solcelle lønner seg ikke

Fordi? Investeringskostnadene er for høye i forhold til potensiell besparelse?
Kvaliteten på produktet er ikke varig nok?
??

 

[weld77]

Fordi? Investeringskostnadene er for høye i forhold til potensiell besparelse?
Kvaliteten på produktet er ikke varig nok?

Jeg har ikke regnet på det selv, men om så er tilfelle så er det åpenbart det første som er grunnen. I Norge er timeprisene på håndtverkere ganske så høye, så om man gjør mesteparten selv ser regnestykket nok en del bedre ut. I tillegg produserer anlegget som mest når man trenger det som minst - på dagtid når det fort er ingen hjemme og når strømprisen man får for overskuddet er som lavest. Med batteribanker blir akkurat den delen bedre, men det er heller ikke gratis. På slike investeringer er det også fort gjort å glemme kapitalkostnaden som også spiser sin del av totalregnestykket selv med de lave rentene om dagen.

Jeg fikk for en tid tilbake beregnet fra Otovo hva greia ville bli av å dekke hele den sørvendte delen av taket på huset (i Oslo). Om jeg husker korrekt så var anlegget estimert å produsere 1800kWh / år i snitt. Det er ikke verdt spesielt mye penger pr år. Det blir ganske lang tilbakebetalignstid om man skal til med noe slikt og kjøpe inn utstyret og leie inn folk til 6-800 kroner timen for å gjøre jobben for en.

Varigheten på selve panelene regnes som svært lang - er vel 25-30 år som er estimert, men det må regnes med å bytte ut divere annet gjennom årene. Et vanlig elanlegg er så godt som helt vedlikeholdsfritt til sammenligning.

Uavhengig av dette er det imidlertid et svært godt alternativ der man ikke er koblet på nettet (f.eks hytte) og det er dyrt å bli koblet til. "elinstallasjonen" av et solcelleanlegg på en hytte kan man også gjøre selv i sin helhet.

Norge har også mindre gunstige forhold og betydelig lavere strømpriser enn mange andre land. Det er en grunn til at dette er mer poppis andre steder enn her på berget.

 

[OMF]

Solcelle lønner seg ikke

Fordi? Investeringskostnadene er for høye i forhold til potensiell besparelse?
Kvaliteten på produktet er ikke varig nok?
??

Jeg skulle gjerne gjort det, men lønner seg ikke nå. Det er ikke uten grunn at det er juli regningen som blir lagt ut.

Hvis vi får effektpris på nettleie vil det også gjøre det mindre lønnsomt.

Mvh
OMF

 

[Slubbert]

Norsk strøm kommer i all hovedsak fra forbybare kilder (vannkraft), så CO2-gevinsten av å installere solcellepanel er vel temmelig liten. Og i tillegg er solcellpanelene fulle av rare earth minerals.

We Might Not Have Enough Materials for All the Solar Panels and Wind Turbines We Need - We'll need to be mining a dozen times as many metals to meet demand for wind turbines and solar panels by 2050.
The dark side of renewable energy.

 

[Daniel62]

Fordi? Investeringskostnadene er for høye i forhold til potensiell besparelse?
Kvaliteten på produktet er ikke varig nok?

Jeg har ikke regnet på det selv, men om så er tilfelle så er det åpenbart det første som er grunnen. I Norge er timeprisene på håndtverkere ganske så høye, så om man gjør mesteparten selv ser regnestykket nok en del bedre ut. I tillegg produserer anlegget som mest når man trenger det som minst - på dagtid når det fort er ingen hjemme og når strømprisen man får for overskuddet er som lavest. Med batteribanker blir akkurat den delen bedre, men det er heller ikke gratis. På slike investeringer er det også fort gjort å glemme kapitalkostnaden som også spiser sin del av totalregnestykket selv med de lave rentene om dagen.

Jeg fikk for en tid tilbake beregnet fra Otovo hva greia ville bli av å dekke hele den sørvendte delen av taket på huset (i Oslo). Om jeg husker korrekt så var anlegget estimert å produsere 1800kWh / år i snitt. Det er ikke verdt spesielt mye penger pr år. Det blir ganske lang tilbakebetalignstid om man skal til med noe slikt og kjøpe inn utstyret og leie inn folk til 6-800 kroner timen for å gjøre jobben for en.

Varigheten på selve panelene regnes som svært lang - er vel 25-30 år som er estimert, men det må regnes med å bytte ut divere annet gjennom årene. Et vanlig elanlegg er så godt som helt vedlikeholdsfritt til sammenligning.

Uavhengig av dette er det imidlertid et svært godt alternativ der man ikke er koblet på nettet (f.eks hytte) og det er dyrt å bli koblet til. "elinstallasjonen" av et solcelleanlegg på en hytte kan man også gjøre selv i sin helhet.

Norge har også mindre gunstige forhold og betydelig lavere strømpriser enn mange andre land. Det er en grunn til at dette er mer poppis andre steder enn her på berget.

Enig i alt unntatt dette.
I el-anlegg ligger også bl.a. varmepumper. De er absolutt ikke vedlikeholdsdfrie.

 

[OMF]

Nei, varmepumpe er ikke el anlegg.

Mvh
OMF

 

[Daniel62]

Nei, varmepumpe er ikke el anlegg.

Mvh
OMF

Men er vell en del av pakka om man ønsker oppvarming?

 

[weld77]

Nei, varmepumpe er ikke el anlegg.

Mvh
OMF

Men er vell en del av pakka om man ønsker oppvarming?

Den er uansett ikke en del av elanlegget. Ei heller varmtvannsberederen, stekevnen eller koketoppen osv. Det er heller ikke nødvendig å ha en varmepumpe for å ha oppvarming. At det kan være ganske smart er en annen sak.

 

[Trondmeg]

Jepp. Men vp hører tradisjonelt til under kjølemontørenes område pga kjølemediet selv om det etterhvert er mange, også elinstallatører, som er kurset og monterer vp. Ofte fordi det også trengs en egen jordet kurs og generelt mulighet for mersalg når man likevel er inne hos kunden. Når det er sagt er det faktisk det lokale everket som har montert vår. Det er forresten rørleggeren som normalt leverer varmtvannsberederen også selv om den bruker strøm. Men ingen av disse inngår sånn slik sett i elanlegget. Tekniske anlegg er ofte tilkoblet flere «fag».

Edit: forrige innlegg dukket opp mens jeg skrev.

 

[Daniel62]

Ah, ok. Takk.

 

[Espen R]

Angående FN’s klimarapport som ble framlagt i dag. Det er ikke nok med reduserte utslipp fra fly og biler og sånt for å komme i mål, landbruket må ta sin del og vi må redusere kjøttforbruket.

Greit nok, vi kan gjøre mye her hjemme. Men USA da...det er jo helt absurd! Var i Florida i mars/april. Ble ganske sjokka da jeg skulle bestille meg en plain 1/2 sub med ost & skinke på Subway. Her hjemme får du litt et par skinkeskiver og et par osteskiver på. Der borte stod hun og la på skinkeskiver med begge hendene til den store gullmedaljen. Tror det var rundt 15-17 skiver med skinke på en 1/2 sub. Det var så mye kjøtt at det var ikke godt i det hele tatt.

Bare ett eksempel på hvor absurd denne verden er. Skulle folk i India ha like my kjøtt på sub’en sin måtte vi ha en ekstra jordklode for å ha plass till alle grisene.